Ole Paus

Artist
1    0

Hareides nødvendige veivalg

Mange trodde det bare var et spørsmål om tid før KrF var på plass i den borgerlige folden. De ­glemte å ta høyde for at mennesket er skapt med egen samvittighet og fri vilje.

Publisert: 10. okt 2018 / 75417 visninger.

En gang for lenge siden sa jeg noe glupt. Jeg visste ikke hvor glupt det var da jeg sa det, men jeg slumpet til å si det likevel. Jeg sa: «Vi har alt, men det er også alt vi har.»

Priser og verdier. 

Egentlig spant jeg bare videre på noe som Oscar Wilde hadde sagt ­nesten hundre år tidligere, da han ­snakket om kynikere og sa at en kyniker er en mann «who knows the price of everything and the value of nothing.» ­Makeløst!

Men både Oscar Wilde og jeg blir stående stille i skyggen når Bibelen tar tak i problem­stillingen og spør: «Hva gavner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel?»

Dette sitter jeg og tenker på, og foran meg på skrivebordet ­ligger det en seks uker gammel avis med et stort bilde av fire ­tidligere ­Frp-statsråder som er alt annet enn statsråder nå. Og jeg ser på bildet og tenker: For en gjeng! En kvinne og tre menn som alle sammen og i løpet av kort tid ble beordret til en ­bustete ­
avmarsj fra Kongens bord. Og en ny og skremmende tanke slår meg: Hvis dette var partiets 
førstevalg, hvordan er da andrevalget?

Abrakadabra-ordene. 

Det må ha vært en strevsom tid for statsministeren, dette her, men hun tok alt som kom med ro og verdighet. Etter hvert ble hun kanskje litt lei av å sitte der og si «alle har rett til en ny ­sjanse» og «alle skal ha ­tilgivelse» hele tiden, men ingen skal si at hun ikke sto ­løpet ut og sa ­abrakadabra-ordene med varme og innlevelse til hver og en av dem.

Men ett spørsmål til stats­ministeren har naglet seg fast i meg, kanskje fordi jeg er så glad i – og engasjert i skjebnen til – en vettskremt 13 år gammel ­jente som heter Farida og som sitter i Afghanistan på fjerde året og ­venter på en fremtid. Her ­kommer det:

Mener statsministeren ­virkelig og med hånden på hjertet at alle har rett til en ny sjanse, og at alle kan få tilgivelse her i landet? Alle? Virkelig alle? Også asyl­barna? Også Farida?

Eller er utsikten til en ny ­sjanse og tilgivelse i mitt lille land ­forbeholdt privilegerte Frp-ere?

Følg vår dekning av Hareides veivalg.
Les Vårt Land i 10 uker for 10 kroner. Les mer


I den borgerlige folden. 

Da de fire hadde tørket opp etter seg, vil jeg tro at livet på Stortinget gikk videre omtrent som før. Jeg vil tro at alle mente at det bare var et spørsmål om tid før KrF var på plass i den borgerlige folden, men snart ville de være der de hørte hjemme, og så ville ­himmelen være blå og vel så det i all overskuelig fremtid.

Ingen tok høyde for at et ­menneske er skapt med egen samvittighet og fri vilje.

Knut Arild Hareide har egenhendig og med åpne øyne skapt en situasjon for seg selv og KrF som ingen hadde kunnet fore­stille seg før den var en kjensgjerning. Jeg antar at han har brutt med forventningene fordi han ikke så noen vei utenom.

De immaterielle verdiene. 

Det har ikke manglet på tilbud fra høyresiden, men dette handler ikke lenger om tilbud, dette handler om verdier, «the price of everything, the value of ­nothing». Det handler om alle de immaterielle verdiene som ­former og preger våre liv, de ­verdiene som ­kynikerne ­tråkker på og gjør oss blinde for. Om livssyn. Om ­menneskesyn. Om å nå frem til de svakeste og mest hjelpe­løse blant oss. Om å drive politikk for dem som trenger politikk. Og om ­troverdighet! Ikke minst ­handler det om troverdighet! Selv om ­troverdighet i dag er blitt et fremmedord omtrent på linje med barmhjertighet, ærefrykt, hen­givenhet og solidaritet.

Nå er Knut Arild Hareide på reise langs kysten for å ­diskutere veien videre med lokallagene langs bibelbeltet. Jeg håper at han når frem med tankene sine, og at lokallagene vil gjenkjenne den verdikampen som pågår og gjøre den til sin egen. Veien til høyre er midlertidig stengt på grunn av nytenkning.

Men veien til venstre er åpen og uprøvd, og den fører i hvert fall til et sted der solidaritet er et æresbegrep. Og det er slett ­ingen dårlig begynnelse på et fortsatt liv.

LES OGSÅ: Fedrene var med på å starte KrF. Nå gir de Hareide ros. 

18 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  906 kommentarer

Hareide og KrF ut av tåka ?

Publisert 11 dager siden

Lett blir ikke den videre seilasen når mytteriet truer.  En seilas i konvoi med SV, Rødt, MDG og Senterpartiet setter stor krav til Tåkefyrsten som konvoileder.

Med både SV og KrF  i regjering må Lysebakken finne tilbake til barnetroen.  Det blir ikke lett etter mange ungdomsår med Stalin som forbilde.

8 liker  
Svar
Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Stalin

Publisert 11 dager siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Med både SV og KrF  i regjering må Lysebakken finne tilbake til barnetroen.  Det blir ikke lett etter mange ungdomsår med Stalin som forbilde.

Stalin er et godt eksempel på at avstanden mellom marxisme og religion er liten, både i form og innhold.

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  870 kommentarer

En uansvarlig vei

Publisert 11 dager siden
Ole Paus. Gå til den siterte teksten.

Men veien til venstre er åpen og uprøvd, og den fører i hvert fall til et sted der solidaritet er et æresbegrep. Og det er slett ­ingen dårlig begynnelse på et fortsatt liv.

Veien til venstre handler først og fremst om feel-good. Den er velprøvd i Sverige og andre steder. Nå må de si stopp p.g.a. konsekvensene. Den handler om globalisme og multikultur med islam i hovedrollen. Den trenger diktaturet for å gjennomføres fullt ut. Den er steinkald ,for den har ikke øyne for konsekvenser for samfunnet, og den legger stadig nye bører på det folk som må betale for den.  

8 liker  
Svar
Kommentar #4

Trond Bollerud

5 innlegg  138 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Flott, Ole Paus! Takk for et godt innlegg!

5 liker  
Svar
Kommentar #5

Trond Bollerud

5 innlegg  138 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Du og dine likesinnede bør lese Jarle Hauglands artikkel "Kjære sinte kristne, besinn dere!" i dagens Vårt Land!

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

174 innlegg  1765 kommentarer

Harde tider

Publisert 11 dager siden

"Hvis dette var partiets 
førstevalg, hvordan er da andrevalget?», spør Ole Paus megetsigende om fire mennesker han ser avbildet. Her blir både disse fire og et parti som helhet pådyttet manglende menneskelige kvaliteter samt implisitt også motiver av mistenksom og smålig psykologisk art hva gjelder deres politiske integritet og posisjoner.  Når man desto mer begrunner sine standpunkter ut fra menneskelige og moralske verdier, så må det jo med matematisk nødvendighet være noe suspekt med de man beskriver: Slike mennesker kan umulig mene det de hevder, fordi de på visse områder altså muligens har avslørt lurvete motiver i visse valg. 

Her ser vi enda et eksempel på hvordan denne viktige debatten om innvandring og asyl har blitt kjørt i grøften og slik nærmest bærer preg av stammekrig og stenkasting. Man kritiserer (fordømmer) motparten og de andre for at de mangler moralsk troverdighet, eller motsatt vei at de første er naive og mangler realisme og fornuft. Og dermed er debatten ødelagt. Havariet har for øvrig skjedd for lenge siden. Hva kommer så dét av? Er det noen som helst ikke vil HA denne debatten, og dermed øke mulighetene for kontroll og styring på de arenaer en slik reell og fornuftig debatt i beste fall kunne oppstå?

Enhver kan selvsagt, som Paus her gjør, fokusere megetsigende på skyggesider og snusk ang. visse representanter i andre partier; politikere som har blitt tatt med buksene nede, for å si det slik. Men det spørs om det er en god idé om det da er en rasjonell debatt man ønsker. Svarer man med samme mynt, så har man som kjent både frasagt seg retten til å være forurettet selv og det å være moralsk forarget. 

Noen generelle betraktinger hva gjelder innvandrerdebatten eller mangelen på den: 

Nå er det slik at n´te forsøk på å kjøre god moral og humanisme opp mot kynisme og dumskap i politikken ikke bidrar nevneverdig i noen som helst debatt. Dikotomier duger ikke til annet enn det å gi egne sympatisører nok en sjokoladebit: Enten er det ene sant, eller så er det andre det. Man postulerer her hendig at elementer på begge sider av debatten ikke kan være sant samtidig; dvs at en tredje eller fjerde faktor heller ikke kan tenkes. Men de fleste som har levet bare litt lenger enn en konfirmant har jo for lengst erfart at det ikke forholder seg så enkelt i livet. Oftest kan det være noe av det ene, noe av det andre, og altså noe av det tredje, fjerde og femte osv, samtidig. Derfor blir det juks å forutsette at vi igjen er ute for en dikotomi.

Fremfor å argumentere for at motparten tar feil og vise hvorfor, så mobiliseres ikke sjeldent emosjonelt pregede tekster. Man tillegger ikke sjeldent også den andre parten grove og nesten groteske meninger de ikke har. Logikken her ser ut til å være at om man ikke liker enkelte sider av en persons holdninger i en sak, så kan man også legge flere andre suspekte holdninger i den andres innerlommer - påstander som man synes ligner det første som man i hvertfall ikke liker. Problemet i denne debatten, eller manglende på den, er at begge sider har tatt skylappene på og kun ser motpartens sådanne hva gjelder det som finnes av legitim argumentasjon på motsatt side. Argumenter som man burde ha troverdige og gode svar på. At begge sider ser skylapper hos de på den andre siden, er for så vidt utslag av situasjonsbetinget godt syn. Men problemet er at de ikke ser sine egne. Men denne forbigåelse kan man lett få til gjennom å fokusere ensidig på de elementer i den andres retorikk som er klart urimelige. Her spilles det lokkende på sym- og antipatiens strenger. Det er virkelig påfallende hvor ofte ad hominem-argumenter ser ut til å være legitime når det gjelder det som måtte oppstå av debatt hva gjelder innvandring. Der man er moralsk oppbragt  der har man visst også legitim rett til å hente de groveste virkemidler; og her skal få av dem ligge ubrukt. Man må jo få kalle en spade for en spade? 

Apropos: Ser man nøye etter, så legger man merke til en merkbar og fornøyelig binding til lutherske røtter her; et enten/eller-aspekt mellom de gode, moralske og rettroende på den ene siden versus de frafalne umoralske vranglærere på den annen. Her har man all rett til demonisere motparten, i det sannes og godes navn. Man har altså forstått verden på en slik måte at man har all rett til å opptre krenkende mot de som man er uenige med. Denne dikotomien var kjernen i den lutherske revolusjon og teologi, og er det i all annen fundamentalisme. Enten er man god, moralsk og hellig... eller, så er man absolutt ikke dét. Her legges ikke bare fornuften til side ad hoc, men de vesentlige poenger og sider av sakene kastes ut som barnet med badevannet når man kategorisk etablerer det bildet at det igjen handler om det enkle oversiktlige enten/eller og gode vs onde: Debatten blir atter en gang i praksis lagt død og polariseringen og fordommene forsterkes ytterligere.  

Altså går det som konsekvens faktisk ut over den og de vi foregir å skulle hjelpe.

Dette stadige fokuset på den andre partens motiver og menneskelige kvaliteter kan i beste fall og muligens ses på som en sinnelagsetisk vinkling. Men dette blir uansett feil; absolutt ingen kjenner den andres indre og har bedre innsikt i de faktisk forekommende motiver og tanker enn det vedkommende selv har. Dog er det de konsekvenser som de politiske forslagene og vedtakene fører til som er det sentrale; en god politikk er den som har flere gode konsekvenser enn dårlige. Så ser vi jo samtidig også det problematiske i å gjennomføre analysen av det som skjer objektivt. Man enes ikke alltid om hva som faktisk faller inn under kategorien «objektivt»; man vektlegger elementer og sider i saksforholdene forskjellig. Men slik er det jo i et fungerende demokrati.

I denne debatten, som altså for lengst er ødelagt og polarisert, så vil man ha oss til å velge mellom to selvsagt helt kunstige sider, men begge sider er faktisk temmelig dumme:  Ergo er vi like vel tilbake til start i den enkle dikotomien: Man kan enten være kritisk til innvandring eller forsvare den. Enten er man moralsk oppegående, eller så er man kynisk, enten er man realist og klartenkende eller så er man naiv og godtroende, etc. Det finnes intet tredje alternativ. Dermed blir alle på den ene siden, av de andre, plassert i samme bås som de mest ekstreme, primitive og dumme deltagerne som finnes der. Den samme stigmatiserende forenklingen skjer på andre siden. Vi ser altså at det hele slik blir en selvoppfyllende profeti: Begge parter lokker hverandre inn i stadig verre forenklinger og et forsterket tunnelsyn, altså det som ligner en stammekrig. Og her dør enhver sårt tiltrengt debatt om landets utfordringer.

Å slik bli lokket og manipulert inn på den ene siden, avhengig av hva man selv legger vekt på, er som å bli fratatt selvstendighet og evne til å tenke fritt, men med den gevinst at man får nødvendig bekreftelse og verdimessig aksept. Men begge sider har altså like så mye både sannsynligheten som virkeligheten med seg. Eller mot seg. De som betrakter og dessverre blir revet med i denne dikotomiens enten/eller-debatt risikerer faktisk å bli dummere av det som foregår, ikke klokere av en høyst nødvendig og sårt tiltrengt debatt.

Hvilken nytte har så innlegg som så tydelig bærer preg av å ha sine røtter i den ene grøften i denne polariserte debatten? Det er sannsynligvisingen av de som nærer standpunkter som her mer eller mindre blir hånet som inspireres til sunn ettertanke. Det fungerer heller som ideologisk sutteklut for dem som allerede deler de holdninger, sym- og antipatier som innlegget tydelig nok bærer preg av. Teksten oppildner desto mer impulser som allerede på forhånd ligger latente hos den enkelte som så liker det; man får bekreftet og tilfredsstilt de politiske og moralske instinkter man allerede identifiserer seg med.  M.a.o. er det en feel-good-tekst som skaper en bedreverdifølelse som samtidig legitimerer egne negative emosjonelle følelser hva gjelder motparten. 

Tilbake til Ole Paus sitt innlegg, og for god ordens skyld: 

Et parti kan ha både dyktige representanter og opptre på linje med god moral. Det den godeste Paus overser her er at viktigere enn Hareides personlige standpunkter og valg er hele KrFs prosess videre. Det handler altså om et parti og dets politiske kurs. Og samtidig hvordan partiets identitet i de politiske veikryss gis uttrykk som identitesbærerne i partiet gjenkjenner. 

Altså er strengt tatt KrFs prosess og Hareides personlige standpunkter to forskjellige ting? Det handler altså der om en prosess hvor alle etablerte og legitime sider i et politisk parti skal få gi sitt besyv og ta sine valg. Ingen av disse sidene har noen legitim rett til å frata de andre deres moralske integritet eller mistenkeliggjøre dem som medmennesker eller som troende. Ei heller handler det om dårlig løste enkeltsaker og triste enkeltskjebner som kan gis et ansikt i mediene; hendelser som før øvrig dessverre forekommer uansett farve på regjeringene. Kjører man den nå så omtalte dikototomien og polariseringen tungt frem, så er det en stor risiko for partisplittelse. Og det tjener ingen i KrF og deres velgere på. 


Mat ska´rem ha?! Klær ska´rem ha?! Fred og frihet ska´rem ha?!

For all del: Det er naturligvis mange av oss som har sympati med 13 år gamle Farida og andre. Mitt innlegg her handler verken om henne, innvandring og asylpolitikk som sådan. Vi er absolutt alle ønsket og skapt av Gud selv og i Hans bilde: Der menneskeverdet trues, der rammer man så derfor også alltid Gud. Så enkelt er det. Men min tekst handler om språk og metoder i diskursen. Det er nemlig ikke slik at dårlig språk og uakseptable metoder er greit så lenge man anser at moralen bak og hensikten er god. (Eller: De man rammer er jo dårlige mennesker like vel og fortjener ikke bedre?) Min tekst påpeker også at verdier ikke alltid med matematisk konsekvens gis en, og kun én, politisk formulert løsning. Å kritisere språk og metoder er altså ikke å angripe den ene eller andre parten her. 

11 liker  
Svar
Kommentar #7

Johannes Taranger

2 innlegg  550 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Ja, det spørs jo hvilke reaksjoner Hareides reise langs kysten vil føre til når det gjelder lokallagene. Og til syvende og sist, om Hareide skal nå fram med sitt nye valg 2. november, er det velgerne som i 2021 skal avgjøre Krf´s framtid i norsk politikk. Det kommer lite fram i debattene at Hareide er på kollisjonskurs med sine to nestledere, Robstad og Bollestad, samt en majoritet i Krfu.  Vil da disse la seg disiplinere og lydig følge sin leders nye kurs, selv om det går på deres samvittighet løs ? Hvor sterk er partipisken i Krf ? Kommer det da også fram i debattene at om Krf velger i felle Solberg på 2019 budsjettet, vil dette føre til en Ap ledet regjering som utenom Sp og Krf vil trenge støtte fra SV ? Er dette da uproblematisk for ledelsen i Krf når vi vet hva SV står for ,  som et av Norges mest kristendoms fiendtlige og Israels fiendtlige partier, som er imot at private aktører deltar i norsk helse/skole/barnehage/eldreomsorg, som forespeiler en sosialistisk stat et Staten nærmest skal ha all makt ? SV vil komme med sine krav til en eventuell ny regjering, forsiktig til å begynne med, for ikke å provosere Krf, men etter hvert vil disse kravene blir hardere. Hva vil da Krf forholde seg til i en slik situasjon. Er det på tide at Krf fjerner Kr og kaller seg Folkepartiet, eller eventuelt Kristelig Sosialist parti. Ja, valgene er der. Om Hareide vinner 2. november kommer han til å miste majoriteten av sine kjernevelgere ved neste valg, men kan få nye velgere som kaller seg kristen sosialister. Det er ikke mye igjen av de Bibelske verdier partiet i sin tid ble grunnlagt på. Mange som tidligere har støttet Krf vil mene det er uansvarlig av partiet å binde seg til en regjering med SV og kanskje Rødt på vippen. Jeg kommer selv fra en slekt som har stemt Krf i generasjoner, men som ikke ville kjenne seg igjen i dett Nye Krf

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Martin Alfsen

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Takk til Ole Paus for et interessant innspill. Ellers undrer jeg meg over de unyanserte og forholdsvis ekstreme synspunktene i flere av kommentarene.


3 liker  
Svar
Kommentar #9

Jørn Maurstad

11 innlegg  8 kommentarer

Fra Bibelbeltet

Publisert 10 dager siden

Til Ole Paus.

Jeg er en av dem som bor i det du med et lite pent ord kaller for bibelbeltet. Det er trist å se at du tillegger oss som har et annet syn på solidaritet en deg, så mange dårlige egenskaper. Problemet er at Arbeiderpartiet står ikke får solidaritet. Har du glemt den rød-grønne regjeringen? Fortell meg hva Arbeiderpartiet gjorde den gang, som viser at de står for solidaritet.

Vennlig hilsen Jørn 

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Bjørn Blokhus

0 innlegg  906 kommentarer

Fundamentalismen lever

Publisert 10 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Stalin er et godt eksempel på at avstanden mellom marxisme og religion er liten, både i form og innhold.

Islamistene har tatt over etter  kristne fundamentalister.   Marxister har fortrengt drømmen om Himmelen og erstattet den med Utopia

3 liker  
Svar
Kommentar #11

Gjermund Frøland

10 innlegg  6756 kommentarer

Menneskets lengsler og drømmer

Publisert 10 dager siden
Bjørn Blokhus. Gå til den siterte teksten.
Marxister har fortrengt drømmen om Himmelen og erstattet den med Utopia

Marxistisk paradis. Religiøst paradis. Milliongevinsten. Rus. You name it. Markedet er stort når tilbyderen appellerer til menneskets utilfredshet med status quo.

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  870 kommentarer

Publisert 10 dager siden
Ole Paus. Gå til den siterte teksten.
Det handler om alle de immaterielle verdiene som ­former og preger våre liv, de ­verdiene som ­kynikerne ­tråkker på og gjør oss blinde for. Om livssyn. Om ­menneskesyn. Om å nå frem til de svakeste og mest hjelpe­løse blant oss. Om å drive politikk for dem som trenger politikk. Og om ­troverdighet! Ikke minst ­handler det om troverdighet! Selv om ­troverdighet i dag er blitt et fremmedord omtrent på linje med barmhjertighet, ærefrykt, hen­givenhet og solidaritet.

Selvskryt skal en lytte til. Alle disse verdiene finnes altså bare på den ene siden i politikken? Norge og de fleste andre land i Europa er samfunn som er preget nettopp av disse verdiene, og slik har det vært når det gjelder innvandringspolitikken også. Men Ole Paus og Hareide kan aldri bli gode nok. Og de snakker aldri om de negative konsekvenser for landet ved å ville bringe flest mulig hit. De snakker ikke om islamsk kultur og ideologi, om paralellsamfunn og utstrakt kriminalitet og voldsoverfall for også dette er vår skyld og skam. De gjør kristen nestekjærlighet og solidaritet  om til en søtsuppe som landets politikk skal styres etter. De snakker ikke om kvinnediskrimineringen og den sosial-religiøse kontrollen. De snakker ikke om ytringsfrihet som må tilpasses. De snakker ikke om at det er 10 ganger dyrere å hjelpe flyktninger i vårt land, i forhold til å hjelpe dem i nærområdene. De vil bevare den kristne kulturen, men legger seg på rygg for islamsk innflytelse med dens intoleranse og frihetsberøvelse når de har anledning til det. Slik kan de fremstå som nestekjærlige og solidariske i motsetning til de som er så kalde at de  bruker fornuften som en del av det  landets politikk også  må grunnes på. Det er  kun plass til de brennende moralister under lovreligionens domene. De kan ikke frelses annet enn av seg  selv og sine egne meritter. 


3 liker  
Svar
Kommentar #13

Roald Øye

212 innlegg  2132 kommentarer

På forhånd takk!

Publisert 10 dager siden
Martin Alfsen. Gå til den siterte teksten.
Takk til Ole Paus for et interessant innspill. Ellers undrer jeg meg over de unyanserte og forholdsvis ekstreme synspunktene i flere av kommentarene.

Ole Paus har sikkert et interessant innspill for spesielt interesserte, men kan du, Martin Alfsen,  gi et par eksempler på at noen av de 5 kommentatorene, som hadde innvendinger mot Ole Paus sin trådstarter, benyttet seg av "unyanserte og forholdsvis ekstreme synspunkter i flere av kommentarene". 

Vil du ikke heller si at Taranger, Kvangarsnes, Nyhagen og Blokhus i sine  fyldige kommentarer var eksemplariske i både form og innhold i sine vurderinger av trådstarteren. Noen av de  over 40.000 som i løpet av to dager har fulgt tråden er interessert i at du identifiserer "de stygge  overtrampene", som mange av oss må ha  oversett. På forhånd takk!

6 liker  
Svar
Kommentar #14

Bjørn Blokhus

0 innlegg  906 kommentarer

Selvskryt skal en høre på

Publisert 9 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Selvskryt skal en lytte til. Alle disse verdiene finnes altså bare på den ene siden i politikken? Norge og de fleste andre land i Europa er samfunn som er preget nettopp av disse verdiene, og slik har det vært når det gjelder innvandringspolitikken også. Men Ole Paus og Hareide kan aldri bli gode nok.

Selvskryt skal en høre på for den kommer fra hjertet !

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Bjørn Blokhus

0 innlegg  906 kommentarer

Opplevd krenkelse er alvorlig

Publisert 9 dager siden
Martin Alfsen. Gå til den siterte teksten.
Takk til Ole Paus for et interessant innspill. Ellers undrer jeg meg over de unyanserte og forholdsvis ekstreme synspunktene i flere av kommentarene.

Et av tidens 'nyord' er 'opplevd krenkelse'.

Slik krenkelse har ført og fører mange sarte sinn ut i depresjon og avmakt.  Noen må sette en stopper for slik ukultur

Svar
Kommentar #16

Thor Dag Halvorsen

8 innlegg  313 kommentarer

Jesus og det å være "nyansert"

Publisert 9 dager siden

Ja, Jesus var veldig nyansert iblant, spesielt da han kalte datidens selvgode godhetsposører for ormeyngel og kalkede graver. Dette er en side ved jesus som aldri nevnes av sinnelagsetikere som Paus og andre som forsøker å innbille oss at de er så "gode", mens hatet formelig oser mellom linjene.
Jeg ser ingen godhet  i det Paus skriver, men en sært påtrengende selvtilfredshet.


5 liker  
Svar
Kommentar #17

Børre St. Børresen

0 innlegg  6 kommentarer

KrF unngår splittelsen ved å stå fast ved løftet før siste valg

Publisert 9 dager siden

KrF er et maktpolitisk meget interessant parti. Jeg har skrevet en blogg hvor jeg vurderer hva som mest sannsynlig blir veien videre etter landsmøtet.
Og jeg antyder at det kan ende med KrFs valgløfte; en regjering av H, V og KrF..!

krf-hareides-leting-kan-ende-med-en-sentrum-hoyre-regjering/

Svar
Kommentar #18

Johannes Taranger

2 innlegg  550 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Du må gjerne mene det. Men det er en utopi. Frp har på inn og utpust i flere år sagt at de ikke vil støtte en borgerlig regjering der de ikke får delta. Krf/H/V har ikke flertall og kan dermed ikke styre uten Frp. Slik er da stoa, og Frp har meg bekjent ikke ombestemt seg

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Børre St. Børresen

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Jeg skriver om det i bloggen. Frp kommer til å si det igjen, men vil de da aktivt velge Støre framfor Solberg? Det tviler jeg sterkt på.

Svar
Kommentar #20

Johannes Taranger

2 innlegg  550 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Det ville jo da være svært underlig om Solberg skulle velge et 4 % parti som støttespiller istedet for et 15 % parti. Der ville ikke være demokratisk, og Solberg vil selvsagt ikke gjøre det. Hun er nok for klok til det

1 liker  
Svar
Kommentar #21

Børre St. Børresen

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Erna må skaffe et flertall dersom kongen spør henne først.

Hvis hun kun får Frp og V har hun ikke flertall, og kaster kortene.

Alternativt kan hun få løfte fra Frp om at de ikke vil felle henne,V og KrF  ved inntredelsen, og samarbeide fra sak til sak.
Da er hun statsminister slik både KrF og V - OG Frp - ønsker.

Hvis ikke kommer Støre inn som naturlig statsminister fordi KrF vil uansett sørge for at landet får en statsminister.

Svar
Kommentar #22

Roald Øye

212 innlegg  2132 kommentarer

Tilbakemelding er ønsket.

Publisert 9 dager siden
Ole Paus. Gå til den siterte teksten.
Nå er Knut Arild Hareide på reise langs kysten for å ­diskutere veien videre med lokallagene langs bibelbeltet. Jeg håper at han når frem med tankene sine, og at lokallagene vil gjenkjenne den verdikampen som pågår og gjøre den til sin egen. Veien til høyre er midlertidig stengt på grunn av nytenkning.

Ole Paus og en av hans våpendragere, Martin Alfsen,  har blitt utfordret i kommentarer på denne tråden til å forsvare sine "unyanserte og forholdsvis ytterliggående"  synspunkter "i den verdikampen som pågår". Etter nesten 55000 visninger burde tiden væte  moden for tilbakemeldinger fra dem.  

2 liker  
Svar
Kommentar #23

Johannes Taranger

2 innlegg  550 kommentarer

Publisert 9 dager siden

Det blir i så fall en uoversiktig konstellasjon, om Erna skal regjere med et usikkert flertall, med støtte fra sak til sak. Det blir i så fall en svak regjering. Krf sitter med nøkkelen og kan forårsake regjeringskrise og politisk kaos i landet. Det virker da ikke som årets statsbudsjett skulle provosere Krf, og har egentlig fått lovord fra nestleder Robstad. Om Krf ikke vil felle regjeringen på stasbudsjettet, hva har de da tenkt å gjøre for å felle Erna ? For utenforstående virker dette helt merkelig, og setter Hareide i et dårlig lys. Han må da ha noe konkret å fare med for ¨å felle sittende regjering. Vårt land fortjener bedre enn hans krumsprang, med to nestledere som ikke ønsker dette.Det er vanskelig å ha sympati for en som Hareide som etter et år inn i en ny regjeringsperiode risikerer å skape politisk kaos

2 liker  
Svar
Kommentar #24

Børre St. Børresen

0 innlegg  6 kommentarer

Løsningen

Publisert 8 dager siden

https://rektorsryggmarg.com/2018/10/11/krf-hareides-leting-kan-ende-med-en-sentrum-hoyre-regjering/

Svar
Kommentar #25

Børre St. Børresen

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Som jeg skriver i bloggen min vil saken om sikkerhet og beredskap kunne utløse regjeringskrise. Objektsikring er dårlig ivaretatt, og det ansvaret har regjeringen.

Om Stortingsflertallet støtter et mistillitsforslag, må dagens Solbergregjering tre av.

Den kan erstattes av en Støre-regjering med Hareide på lag, eller av ny Solbergregjering med KrF på lag - og Frp utenfor

Svar
Kommentar #26

Bjørn Blokhus

0 innlegg  906 kommentarer

Alle har sitt å bidra med, stort eller lite

Publisert 8 dager siden
Trond Bollerud. Gå til den siterte teksten.

Du og dine likesinnede bør lese Jarle Hauglands artikkel "Kjære sinte kristne, besinn dere!" i dagens Vårt Land!

Jeg har aldri forsøkt å profilere meg som 'kristen' selv ikke i de indremisjons-kretsene jeg en gang  vanket. Der var porten høy og vid og noen gikk og andre kom uten større oppstuss.

Hvilken sinnsstilstand jeg og mine likesinnede befinner oss i kan være  så forskjellig, Men jeg må for egen del tilstå at jeg har utviklet en manisk tilbøyelighet,-en karaktersvakhet,  til å ville ergre gode og fromme tilbedere av Tidsånden

2 liker  
Svar
Kommentar #27

Vidar Gander Skrindo

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 8 dager siden

KrF dopes nå med femtekolonister før det ekstraordinære landsmøtet. https://no.wikipedia.org/wiki/Femtekolonnist

Dette blir som ordtaket «Veien til Helvet er brolagt med gode hensikter».
Først skal det stemmes for regjeringsmakt, så stemmes det imot en borgerlig regjering.

1 liker  
Svar
Kommentar #28

Johannes Taranger

2 innlegg  550 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Ja, om det blir krise på den saken vil det da bety en Ap/Sp/Krf regjering med SV på vippen. Altså her må da Krf samarbeide med SV, deres tidligere "erkefiende". Hvordan vil det fungere, mon tro ?

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
1 minutt siden / 262 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
9 minutter siden / 3739 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
24 minutter siden / 3992 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
26 minutter siden / 1284 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
39 minutter siden / 480 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 632 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3992 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3992 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 293 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 293 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 632 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3992 visninger
Les flere