Verdidebatt

Med altfor bred pensel

Om religion forårsaker krig? Virkeligheten kan ikke oppsummeres i slike sjablonger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De siste årene har oppfatningen om at religion forårsaker krig spredt seg gjennom den vestlige verden. Det er vanskelig å diskutere emnet, for selv kloke og forstandige mennesker gjør feilslutninger når temaet kommer opp.

Syv prosent. 

Men hva sier vitenskapen? Det korte svaret er at det ikke er riktig. Leksikonet Encyclopedia of Wars har gjennomgått 1763 kriger gjennom historien og finner at bare om lag 100 - eller 7 prosent av dem - kan kalles religiøse konflikter.

I virkeligheten er det enda mer komplisert. En konflikt som gjerne beskrives som en religiøs krig er trettiårskrigen. Her har vi lært at protestanter sto mot katolikker. Men om vi titter nærmere, ser vi at det ikke er fullt så enkelt. Protestantene som kjempet mot de katolske tysk-romerske keiserne ble støttet av katolske Frankrike. Og Frankrike muliggjorde det lutherske Sveriges involvering i krigen gjennom å gi økonomisk støtte - noe som selv paven oppmuntret til.

Hvis dette hadde vært en rent religiøs krig, ville slike allianser ikke vært mulig. Så handlet da også krigen mest av alt om maktbalansen i Europa

LES OGSÅ: - Fremmedkrigere er dypt religiøse

Kan ikke skille ut. 

Mønsteret gjenkjennes når vi studerer moderne konflikter. Det er ikke mulig å skille ut religion som en særegen faktor; den er alltid del av en komplisert blanding. Forestillingen om at religion forårsaker vold er en generalisering som gjør det vanskeligere for oss å se denne kompleksiteten.

Ta for eksempel den mest åpenbare religiøse konflikten i vår tid: IS-terrorismen. Ingen kan nekte for at deres vold motiveres av religiøs tro. Men betyr det at det bare handler om religion, eller at IS oppsto på grunn av moskébesøk og Koranstudier?

Nei, bak volden er det en rekke faktorer: politiske, økonomiske og sosiale. Religion er en del av blandingen, men ikke nødvendigvis den viktigste. Den franske journalisten Didier François, som var IS-fange, forteller at diskusjonene med vaktene aldri handlet om Koranen, men alltid om politikk.

LES OGSÅ: Pris mot krigens nedrigste våpen 

Ikke religion som sådan. 

Det er sant at religiøse mennesker har gjort forferdelige ting, noen ganger motivert av deres religiøse overbevisning. Men selv når religiøs tro er involvert, er det ikke religion som sådan som er problemet, men den spesifikke troen til de som er voldelige.

Dette er viktig: Den som påstår at religion som sådan er skurken, anklager i det samme alle kristne, muslimer og jazidere som har blitt tvunget til å rømme fra IS-terroren gjennom årene. For de er også religiøse - like mye som gjerningspersonene. IS er ikke drevet av «religion», men av sin egen Salafist-tolkning av islam - en tolkning som fordømmes av de fleste muslimer.

Religion er som været, skriver den amerikanske forfatteren Karen Armstrong: Det kan forårsake en rekke ting. Én person tar til våpen på grunn av sin religion, mens andre troende motiveres til å etablere barnehjem.

LES OGSÅ: Kunne jeg blitt radikalisert? 

Gud vil tilgi dem. 

I en rapport i den arabiske kanalen SAT-7 møter vi den ti år gamle Myriam fra Qaraqoush i Irak. Hun har blitt tvunget til å forlate sitt hjem for å unnslippe IS’ terrorisme. Reporteren spør hva hun vet om disse gjerningsmennene, og Myriam svarer: «Gud elsker dem. Jeg vil ikke gjøre noe mot dem. Jeg bare ber om at Gud vil tilgi dem. Jeg tilgir dem.»

Myriams svar springer ut av hennes religiøse tro - en ganske annen enn den som motiverer volden i Midtøsten. Den som hevder at det er religion i alminnelighet som ligger bak volden, greier ikke å skille ofre fra gjerningsmenn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt