Verdidebatt

Åpent brev til Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkeparti må ta ansvar for ytringsfriheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg prøver å komme i kontakt med Kristelig Folkeparti sine medlemmer og ledelse ved å skrive dette brevet. Jeg meldte meg ikke inn i Krf for å være med på å sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Jeg føler meg lurt av partiledelsen, som ikke har sagt klart ifra om dette linjeskiftet for lenge siden. Noen få uker er ikke nok til å ta stilling i en så viktig sak. Dette er ting som må avklares i forkant av Stortingsvalg, ikke et stykke ut i Stortingsperioden. Kristelig Folkeparti setter sin troverdighet på spill, ved å gå frem på denne måten. Kan noen i Krf sin ledelse forklare meg hva Arbeiderpartiet gjorde sist de var i regjering, som var så mye bedre enn det den nåværende regjeringen gjør?

Etter min mening så har Arbeiderpartiet et uavklart forhold til ytringsfrihet. I forbindelse med markeringen av 30 års dagen for utgivelsen av Sataniske vers, siterer Andreas C Halse i et innlegg i Aftenposten, Frank Rossavik sin oppfordring til Jonas Gahr Støre om å komme med et utvetydig forsvar for ytringsfriheten. Nå er dessverre ikke Arbeiderpartiet det eneste store partiet som svikter i det å stå opp for menneskerettigheter og demokrati. Men Arbeiderpartiets nåværende leder gjorde en grunnleggende feilvurdering i 2006, i forbindelse med karikaturstriden. Ved sin bruk av ordet ytringsansvar var han med på å legge lokk på det som kunne vært starten på en nødvendig debatt. Det går ikke an å snakke om ytringsansvar på samme måte som ytringsfrihet. Det er ingen som kommer til å bli arrestert for å ta ansvar for sitt eget språkbruk. Derfor er det ytringsfriheten som trenger et eget vern i lovverket.

Det er ikke bare det som skjer på Stortinget som er viktig. Også det sivile samfunnet bidrar med verdiskapning for samfunnet. Da må ikke politiske partier bidra til å så tvil om at de vil forsvare ytringsfriheten og retten til å komme med kritikk. På en blogg i fra gruppen Ex-muslims of Norway (EX-MN) fant jeg følgende foruroligende beretning skrevet 5. april 2018 av blogger Jeanette, med tittelen: Fryktens tvangstanker. Under denne overskriften refereres en diskusjon mellom leder av Ex-Muslims Norge Cemal Knudsen Yucel og Shakeel Rehman fra Senter for sekulær integrering, som fant sted etter et møte tirsdag 13. mars hvor blant andre EX-MN, Human-Etisk forbund og Senter for sekulær integrering deltok. Der siteres Rehman på å ha sagt: «Hvordan kan folk fortsette å kritisere Arbeiderpartiet etter 22.juli? Forstår dere ikke at islamkritikk er AP-kritikk og neste angrep fra høyreekstreme kan ramme skoler med muslimsk mangfold? Tenk om neste angrep blir på skolen til mine egne barn. Hvordan kan islamkritikere være så idiotiske?». Det har vært mange terror handlinger og meningsløse kriger, helt siden «nineeleven». Derfor er det forståelig at folk blir redde. Det er viktig å bidra til at en debatt blir saklig, slik at frykten kan dempes. Men hvordan har det gått til at Arbeiderpartiet blir brukt på denne måten? Det er vanskelig å si hva som er verst, at noen mener det er galt å kritisere islam, eller at det skulle være galt å kritisere Arbeiderpartiet. Dette står selvsagt for debattantens egen regning, men det er urovekkende at det finnes miljøer i Oslo, hvor dette brukes til å forsøke å kvele en debatt om islam. Det er dessverre ikke urimelig at Arbeiderpartiets egen utydelige holdning i spørsmålet om ytringsfrihet, har bidratt til fremveksten av en slik tanke.

Derfor oppfordrer jeg Kristelig Folkeparti til å ikke sette Arbeiderpartiet inn i regjering. Det er bedre å fortsette som sentrumsparti. Forsvar ytringsfriheten!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt