Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Ansvarlig-Siv

Det er ikke den ansvarlige finansminister Siv Jensen som er KrFs problem.

Publisert: 8. okt 2018 / 1829 visninger.


Siv Jensens finanstale var akkurat slik vi har vendt oss til at de skal være: Ansvarlig, nøktern og uten store overraskelser. Stortinget lyttet høflig. Men interessen ble først vakt da Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad gikk på talerstolen. Alle visste at Siv Jensens ønske om å få legge fram også neste statsbudsjett avhenger av hans parti.
Men Ropstad ga ingen pekepinn om hva partiet kommer til å bestemme seg for. Siv Jensens statsbudsjett kan KrF leve med - i alle fall dersom de får gjennom økt barnetrygd og noen andre profilsaker. Men om KrF kommer til å forhandle budsjett med Erna Solbergs regjering, er fortsatt et åpent spørsmål.

Sola skinner. At samtalene i Stortingets vandrehall og kantine i går fort dreide seg over fra statsbudsjettet til KrF, skyldtes selvsagt at mange er spent på hva KrF vil gjøre. Men det handlet også om et budsjett med usedvanlig lav nyhetsverdi.
«Solen skinner igjen over hele Norge», sa Siv Jensen. Meteorologisk sett holdt det ikke for en faktasjekk. Og det er jo heller ikke alle her i landet som opplever økonomisk solskinn. Men i de makroøkonomiske sirkler Finansdepartementet beveger seg, er det gode tider for landet. Arbeidsledigheten er på vei ned, investeringene på vei opp, og Donald Trumps Iranpolitikk bidrar til å holde oljeprisen oppe.
Da vet økonomene i Finansdepartementet at tiden er inne til å holde igjen på pengebruken. Og Siv Jensen har lyttet til dem. «Nå må vi ikke ødelegge ved å gi for mye gass i den økonomiske politikken», var hennes avsluttende formaning til Stortinget.

Forvandling. For oss som husker Fremskrittspartiet for noen år tilbake, er det å være vitne til en forvandling. Partiet til sterk nedsettelse av skatter og avgifter under slagordet «la Nordsjøens skatter betale folkets skatter», forsyner seg nå forsiktig av oljepengene og lar heller folket betale avgifter.
Skatteletten på 1200 kroner til de aller rikeste og noen hundrelapper til resten framkaller obligatoriske motforestillinger på venstresiden, men knapt noen begeistring i de tusen hjem. Og partiet som ville få slutt på alle bompenger, fjerner nå muligheten for å trekke fra bompenger på skatten.
Når Høyre lenge vegret seg for å samarbeide med Frp, skyldtes det frykten for uansvarlighet og manglende budsjettdisiplin. Nå kan Erna Solberg smile fornøyd over et budsjett som er «godt tilpasset til den økonomiske situasjonen».

Innflytelse. Regjeringsmakt gjør noe med et parti. Fremskrittspartiet har nå fått mange tillitsvalgte som synes innflytelse og ansvar er bra. Siv Jensen kan annonsere 3000 kvoteflyktninger neste år uten at det skaper ramaskrik i partiet. Hun legger fram et rekordstort bistandsbudsjett. Og hun kan bekjenne seg til frihandel og ytre indirekte bekymring over den politikken Donald Trump fører.
Men ute blant partiets velgere og de ytre deler av partiapparatet er det folk som forventer seg noe helt annet. De synes Trump er på rett kurs, at Sverigedemokratene og ungarske nasjonalister er inne på noe viktig - og de venter på at Sylvi Listhaug skal overta.
Så lenge Frp har regjeringsmakt, er det pragmatikerne som seirer. Om Solberg-regjeringen ryker, kan det bli tyngre for Siv Jensen å holde partiet på den ansvarlige linjen.

Bekymring. For Erna Solberg er derfor utsiktene til at KrF velger henne bort en alvorlig bekymring. Riktig nok tror Høyrefolk at tre år med Jonas Gahr Støre i samarbeid med Senterpartiet og KrF og med SV på vippen vil legge alt til rette for en skikkelig revansj. Men den borgerlige koalisjonen Solberg møysommelig har bygget opp, kan bli vanskelig å holde sammen.
Fremskrittspartiet i opposisjon til Arbeiderpartiet kan spille seg ut på en fløy hvor det blir vanskelig for Høyre å forholde seg til dem. Venstre vil stå ribbet tilbake etter å ha gått i regjering med Frp og deretter miste makten.
Men det nytter henne lite å appellere til KrF om å ta hensyn til slikt. Erna Solberg må bare vente og håpe det beste.

Pinebenken. «Jeg håper jeg kan stå her i årene fremover også. Og fortelle at det gikk bra igjen. At vi håndterte de skyene som kom og skygget for solen: Utfordringene», var Siv Jensens avsluttende appell.
Men for mange i KrF er det viktig å gjøre slutt på Fremskrittspartiets maktposisjon. Ikke fordi Siv Jensen har for ansvarlige budsjetter, men fordi partiet har drevet både Høyre og norsk politikk i det KrF oppfatter som feil retning.
Om det er nok til at flertallet vil felle regjeringen, vet ingen. Siv Jensen og Erna Solberg sitter på pinebenken noen uker til.

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Siv Jensen og Erna Solberg sitter på pinebenken noen uker til.

Jeg regner med at de har kalkulert inn smerten fra pinebenken ganske nøyaktig. De vet at de må sitte der men ikke hvor lang tid det tar. Det ekstraordinære landsmøtet og budsjettforhandlingene sammenfaller sånn passelig. Akkurat nå ser det ut til at regjeringen har gode muligheter til å komme godt ut av det med Krf. 

Jeg vil fremme et hjertesukk. Vi reformerer hele tiden. Slik må det gjerne være. Samtidig er det mange salderingsposter i budsjettet. I denne sammenheng betyr salderingsposter at det er langt fra alt som blir dekket så bra som det skulle vært gjort. 

Før 22. juli var Forsvaret og Politiet salderingsposter. De fikk aldri nok målt opp mot behovene. Nå jamrer opposisjonen over at det ikke er nok til beredskap og politi. Antagelig må vi lage enda mer langsiktig politikk hvor viljen til å opprettholde et aktivitetsnivå vedvarer over lengre tid. Politiet er ingen engangssatsning. Vi trenger å bringe politireformen i mål, og Politiet må få prioritere selv hva som skal etterforskes, og ikke være forpliktet til å løpe etter hva ivrige journalister burde vært dagens prioritet. Jeg bare undrer hvorfor dette ikke er opplagt. 

Forsvaret var ikke så nødvendig på 1990tallet. Men så kom år 2000 med Putin og den kalde krigen kom igang igjen. Nå atten år senere er det vanskelig å holde koken slik at vi kan være trygge nok i egne evner inntil hjelpen kommer. I disse dager pågår den største militærøvelse i fredstid. Dette har noen problemer med å fordøye. Forståelsen for at Forsvaret trengs har forvitret. Dette er av våre kjerneverdier. Uten øvelser, uten Forsvar trenger vi knapt tenke på sentrale verdier på flere betydningsfulle områder. 

Kulturarven forvitrer mens vi ser på. Det er samme sak. Kanskje bør vi bestemme oss for hva vi skal ta vare på og la resten enten gå over til private eller til grunne. Forklaringene er gjerne at "dette var vi ikke klar over" men det finnes mennesker som år for år dokumenterer forfallet i bevaringsverdige objekter og bygninger, slik som vikingskipene. Samtidig hentes polarskuten Maud hjem. Hvem har et forhold til Maud i dag? 

Over alt forvitrer noen detaljer mens andre utvikles. Det er viktig å utvikle. Samtidig savner jeg den aktive stillingtagen til å gjøre det vi allerede gjør bedre, eller en klarere utskillelse av det vi ikke skal gjøre. Kanskje er det bare meg, men jeg har et inntrykk av at den flyten vi skal ha i samfunnet ikke er en bevisst flyt, men at vi bare lar sider av samfunnet forfalle. En skikkelig prosess hvor man reformerer for å bevare betyr ikke forvitring, men at man gjør det man skal mer gjennomført ordentlig og ikke lar alt halte. Da vil man skape inntrykk av et samfunn som ikke funker, som ikke tar vare på sine oppgaver, noe som vil skape grobunn for misnøye som kan ende i ekstreme tanker og handlinger. Ikke pga mangel på kulturvern, men fordi samfunnet tilsynelatende ikke løser sine oppgaver, og slik mister verdi i velgernes øyne. 

1 liker  
Kommentar #2

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Når Høyre lenge vegret seg for å samarbeide med Frp, skyldtes det frykten for uansvarlighet og manglende budsjettdisiplin.

Uansvarligheten og den manglende budsjettdisiplinen har tatt midlertidig opphold i eksil. Det har åpnet for et helt annet Frp enn vi så for fx 10 år siden. Tidligere var det en manipulerende kraft som ville ha all makt alene vhja sleipe triks. Nå har vi et Frp som er villig til å dele makt og samarbeide om fordelingen med andre. For samarbeidet i regjeringen er det en fordel at det er blitt slik for politikken skal være grundig, veloverveid og langsiktig. Så lenge Siv Jensen klarer å holde partiet samlet om dette går dette fint. Det betyr også at andre partier må følge den samme mal for sitt arbeide. 

Kommentar #3

Per Steinar Runde

208 innlegg  2476 kommentarer

Meir enn halve folket ønskjer lågare innvandring

Publisert 2 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men ute blant partiets velgere og de ytre deler av partiapparatet er det folk som forventer seg noe helt annet. De synes Trump er på rett kurs, at Sverigedemokratene og ungarske nasjonalister er inne på noe viktig - og de venter på at Sylvi Listhaug skal overta.

Faktisk ikkje berre blant Frp-veljarane. Nesten 3 av 4 som er kritiske til meir innvandring, røystar på andre parti enn Frp eller røystar ikkje i det heile.

I ei meiningsmåling sist sommar svara 52% av dei spurde at dei var motstandarar av meir innvandring til Noreg, medan berre 38% var for. Både i Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike var motstanden endå høgre. Sjå https://www.rights.no/2018/09/massiv-motstand-mot-flere-innvandrere-politikerne-vil-ikke-lytte/

Forklaringa kan vere at Noreg har hatt flust med oljepengar i fleire tiår og at media, akademia og dels forvaltninga har drive intens propaganda for multikultur og mot innvandringskritikk, særleg etter 22. juli 2011. Prosenten på 38 som stiller seg positivt til meir innvandring er derfor høgre enn i nokon av våre naboland.

12 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Faktisk ikkje berre blant Frp-veljarane. Nesten 3 av 4 som er kritiske til meir innvandring, røystar på andre parti enn Frp eller røystar ikkje i det heile.

I ei meiningsmåling sist sommar svara 52% av dei spurde at dei var motstandarar av meir innvandring til Noreg, medan berre 38% var for. Både i Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike var motstanden endå høgre. Sjå https://www.rights.no/2018/09/massiv-motstand-mot-flere-innvandrere-politikerne-vil-ikke-lytte/

Forklaringa kan vere at Noreg har hatt flust med oljepengar i fleire tiår og at media, akademia og dels forvaltninga har drive intens propaganda for multikultur og mot innvandringskritikk, særleg etter 22. juli 2011. Prosenten på 38 som stiller seg positivt til meir innvandring er derfor høgre enn i nokon av våre naboland.

For det første, Runde, alt er ikke innvandring. I forrige uke ble vi enige om at innvandring var nødvendig fordi vi som bor her allerede er på vei til å bli færre. Dette må vi ta konsekvensene av ved å tillate andre mennesker å komme til landet. Om folket er aldri så mye imot det i dag, vil de bli mindre imot det om de ser konsekvensene av å nekte innvandring. Hvem skal begrave oss? Hvem skal forvalte Statens pensjonsfond - Utland? Det sier seg selv. 

Hvis ikke nordmenn begynner å føde barn på overtid må vi pent takke og ta med enhver som vil komme hit og gjøre en innsats for oss. I forrige uke var vi også enige om at det var lite sannsynlige at nordmenn legger seg slik til at det blir tilstrekkelig barn av det med det første. Regjeringen foreslår riktignok heving av barnetrygden. Et meget bra tiltak, men det vil gå et år før fødselstallene snur fra den negative kurven til en mer positiv. 

Som sagt, vi trenger flere folk her i landet og noen må gjøre det. La den som ser det som sin oppgave få rom til å gjøre det. Innvandrerne som allerede er her er det ikke mer vits i enn vanlige nordmenn for de er også nede på samme lave tall. Flere folk inn i landet er svaret enten du vil eller ikke, enten du får mange likes eller SSB viser at det ikke alltid er populært. 

1 liker  
Kommentar #5

Per Steinar Runde

208 innlegg  2476 kommentarer

Feil

Publisert 2 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
I forrige uke ble vi enige om at innvandring var nødvendig fordi vi som bor her allerede er på vei til å bli færre.

Det heiter at "den som teier, samtykkjer", men du må ikkje ta det for gitt. Eg kan ikkje avsanne alt du misforstår.

3 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det heiter at "den som teier, samtykkjer", men du må ikkje ta det for gitt. Eg kan ikkje avsanne alt du misforstår.

Du har forsåvidt rett i at du ikke sa at "dette har du rett i" men slik det var formulert var det klart at argumentasjonen din hadde brutt sammen og at du satt igjen med gleden av kjennskapen til flere av utenlandsk opprinnelse i din krets. Slik det ble sagt var det en grei sak, men nå gjør du en heller ynkelig sorti. 

Siste innlegg

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 1 time siden / 21 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 1 time siden / 29 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 1 time siden / 47 visninger
Vårt Land og kommentarmuligheten
av
Terje Tønnessen
rundt 10 timer siden / 157 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 10 timer siden / 75 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 10 timer siden / 240 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 10 timer siden / 90 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 10 timer siden / 164 visninger
En beklagelig avgjørelse.
av
Christian Jebsen
rundt 10 timer siden / 129 visninger
Uenighetskultur
av
Erling Rimehaug
rundt 11 timer siden / 184 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77065 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43329 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34753 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27724 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22392 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22113 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20003 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19017 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 1 time siden / 21 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 1 time siden / 29 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 181 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 117 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 109 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 130 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 173 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 355 visninger
Les flere

Siste innlegg

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 1 time siden / 21 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 1 time siden / 29 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 1 time siden / 47 visninger
Vårt Land og kommentarmuligheten
av
Terje Tønnessen
rundt 10 timer siden / 157 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 10 timer siden / 75 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 10 timer siden / 240 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 10 timer siden / 90 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 10 timer siden / 164 visninger
En beklagelig avgjørelse.
av
Christian Jebsen
rundt 10 timer siden / 129 visninger
Uenighetskultur
av
Erling Rimehaug
rundt 11 timer siden / 184 visninger
Les flere