Under trusselen om utslettelse

Skrevet av Bent Natvig, leder av den norske Pugwash-komiteen og rådsmedlem i ICAN Norge, Helge Hagelund, tidligere styremedlem i Nei til atomvåpen, og Kirsten Osen, rådsmedlem i Norske leger mot atomvåpen og medlem av Pugwash

I juli 2017 stemte 122 land for en FN-avtale som forbyr atomvåpen. Avtalen trer i kraft som en del av folkeretten når den er ratifisert av 50 land. Hittil har 67 signert og 19 ratifisert avtalen. Enhver støtte gir momentum for avskaffelse av atomvåpen, men Norges regjering har sagt fra at den ikke støtter avtalen fordi det angivelig ville være i strid med NATO-medlemskapet.

Legge frem utredning. 

Regjeringen vil likevel i løpet av høsten, etter pålegg fra Stortinget, legge frem en utredning om konsekvensene for Norge av en eventuell tilslutning til forbudsavtalen, spesielt med henblikk på NATO-medlemskapet.

Allerede 26. september, på Den internasjonale dagen for total avskaffelse av atomvåpen, la tre uavhengige norske forskere frem en rapport som vurderer de samme spørsmålene. Rapporten konkluderer med at NATO-medlemskapet juridisk sett ikke hindrer Norge i å signere avtalen, men at dette politisk sett vil kunne innebære visse utfordringer. Vi mener at disse utfordringene veier lite sammenlignet med de positive konsekvensene av norsk tilslutning som vil være et bidrag til å hindre kjernefysisk utslettelse av livet og livsgrunnlaget på jorden.

Det kan nok dessverre ta lang tid før atomvåpenstatene eventuelt tar til fornuft og blir med på å iverksette atomvåpenforbudet. I mellomtiden fortsetter menneskeheten å leve under trusselen om utslettelse. To viktige strakstiltak, som vil kunne bidra til å redusere risikoen for bruk av atomvåpen ved misforståelse eller uhell, er at atomvåpenstatene blir enige om å ta atomvåpnene ut av høy beredskap (de-alert) og ikke bruke atomvåpen først (ikke-førstebruk). De to tiltakene henger nøye sammen.

De-alert. 

NATOs strategiske konsept bygger på atomavskrekking som forutsetter utplasserte atomvåpen i høy beredskap. NATOs tre atomvåpenstater og Russland har til sammen nær 2.000 atomvåpen i høy beredskap ferdig til å utskytes, fra ubåter eller underjordiske siloer, på minutters varsel. Dette er kritisk både fordi avgjørelser må tas på strak arm, og fordi våpen i høy beredskap kan bli avfyrt som følge av uhell eller misforståelser. Det er mange eksempler på at falske varsler har vært nær ved å utløse en atomkrig.

Ikke-førstebruk. 

NATOs strategiske konsept holder muligheten åpen for at atomvåpen kan brukes først, selv om dette ifølge NATO er svært lite sannsynlig. Førstebruk av atomvåpen er mest aktuelt overfor andre atomvåpenstater og vil raskt kunne utløse en atomkrig. NATO gir heller ingen garanti for ikke å bruke atomvåpen mot stater som selv ikke har atomvåpen (negative sikkerhetsgarantier).

Norges muligheter i NATO. 

I tillegg til og uavhengig av å signere FNs atomvåpenforbud og å arbeide for forbudet i NATO, bør Norge bruke de muligheter som medlemskapet i NATO gir til, sammen med andre allierte, å bidra til at NATO tar opp de-alert og ikke-førstebruk. Målet må være at NATOs atomvåpenstater samarbeider med Russland og de øvrige atomvåpenstatene om å ta atomvåpen ut av høy beredskap, og at de ni atomvåpenstatene gjør det klart at ingen av dem vil bruke atomvåpen først, det vil si at atomvåpen ikke skal brukes til noe annet enn å avskrekke andre fra å bruke atomvåpen. Det vil være et viktig bidrag til å redusere faren for atomkrig mens det arbeides med å avskaffe atomvåpen én gang for alle. Det vil dessuten kunne gjøre det lettere for atomvåpenstatene i neste omgang å gi avkall på å besitte atomvåpen.

I Norge tror fortsatt enkelte politikere at atomvåpenavskrekking sikrer stabilitet og hindrer krig. Majoriteten av opinionen og en stor overvekt av verdens land deler ikke dette synet. Vi mener at den tilsynelatende tryggheten ved atomvåpenavskrekking i virkeligheten utgjør en alvorlig risiko for livet på jorden.