Sylo Taraku

9

En bedre flyktningpolitikk

Knut Arild Hareides tale til landsstyret i KrF har åpnet et vitalt politisk rom i sentrum. Et rom som kan fylles av folk som vil diskutere de vanskelige sakene med innestemme.

Publisert: 8. okt 2018

En av de mest interessante møtene vi ser fremover kan bli mellom kirkefolkets og arbeiderbevegelsens verdigrunnlag i flyktningpolitikken.

Ute av syne. 

EU jobber nå iherdig for å kontrollere grensene og stoppe irregulær migrasjon. Alt tyder på at tiltakene har den ønskede effekten: Fra over én million asylankomster i 2015, er det hittil kun noe over 100.000 i 2018. Som alle vet er det migrasjonspolitikken på europeisk nivå som har størst betydning for hvor mange som kommer til Norge. Faren er at så fort flyktningene er ute av syne, så blir de også ute av sinn.

Da Arbeiderpartiet satte ned sitt migrasjonsutvalg, var det ut fra bevisstheten om at migrasjon er en av vår tids store utfordringer, og man trenger helhetlige svar. Og et høyproduktivt velferdssamfunn trenger en regulert innvandring for å sikre god integrering.

Det som kanskje har vært mindre synlig i den offentlige debatten er hvordan innstillingen fra utvalget kan være et godt utgangspunkt for en bedre flyktningpolitikk fra sentrum-venstre. Den bygger nemlig på et premiss som Knut Arild Hareide selv nevnte i sin tale til landsstyret: «Vi kan ikke være oss selv nok.» En fornyet flyktningpolitikk kan ikke bare fokusere på våre egne interesser. Den må også sikre grunnleggende menneskeverd for flyktninger. Vår medmenneskelighet kan ikke stoppe ved svenskegrensa, eller ved Schengens yttergrenser.

Lokalt engasjement. 

Avskrekkende retorikk ødelegger både Norges omdømme og undergraver integreringen. Norge bør ha som mål å ønske et bærekraftig antall flyktninger velkomne som bidragsytere til et felles samfunn. Rundt om i norske lokalsamfunn finnes det et fantastisk og stort engasjement for flyktninger. Vi så det rundt Balkan-flyktningene på 1990-tallet, og med Syria-flyktningene i 2015. Det er et engasjement vi bør hylle, og dyrke frem. Det er utgangpunkt for frivillig innsats, og mange gode møter mellom mennesker.

Vi kan altså gjøre mye her hjemme. Samtidig foregår den viktigste innsatsen for verdens flyktninger der flyktningene befinner seg, og der behovet for hjelp er størst. Mens det dessverre er slik at regjeringspartiet Frp bruker «hjelp dem der de er» som et vikarierende argument for å legitimere innstramminger, vil en politikk basert på å hjelpe mottakerlandene styrke vår innsats for flyktninger.

En solidaritetspott som Migrasjonsutvalget har foreslått på minst fem milliarder kroner årlig er en viktig garanti for at flyktningene ikke glemmes når nabolandet har åpnet dørene. Nasjonale interesser bør ikke styre slik bistand, den bør heller ha som mål å hjelpe mottakerlandene til å bli bedre i stand til å ta hånd om flyktningene, og å gi dem rettigheter til helse, skole og arbeid og slik få muligheter til å være selvhjulpne og leve verdige liv.

Flere kvoteflyktninger. 

I noen situasjoner kan det være nødvendig å avlaste mottakerlandene også gjennom bosetting av flyktningene til tredjeland som Norge. Prinsippet om at færre asylankomster skal gi flere kvoteflyktninger, bør veie tungt. En fordel med kvotebasert beskyttelse via FN er at flyktningene kan inkluderes i Norge fra dag én. De bør slippe en nedbrytende tilværelse på asylmottak, og heller bli bosatt raskt rundt om i kommunene.

Heller ikke asylsøkere som kommer på egen hånd bør plasseres på institusjoner. Desentraliserte mottak er en bedre løsning slik at tilværelsen blir mest mulig normal i påvente av et svar fra utlendingsmyndighetene.

På veien mot en mer anstendig flyktningpolitikk er to ting helt sentrale: Det ene er respekten for enkeltmennesket, det andre er bedre internasjonalt samarbeid.

Felles problemer krever felles løsninger, men løsningene må ikke gå utover enkeltindividers grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å søke asyl er en slik grunnleggende rett. For å gjøre tilgangen til beskyttelse lettere tilgjengelig er vi nødt til å styrke arbeidet til FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) i kriseområder, og til å styrke kvoteordningen.

Forfulgte aktivister. 

De mest sårbare og de mest utsatte skal prioriteres, som barnefamilier og menneskerettsforkjempere. Forfulgte aktivister er ofte ikke trygge i sine nærområder og bør kunne få asyl i Europa og Norge uten å måtte betale menneskesmuglere og risikere liv og helse på vei hit.

Vi må erkjenne at migrasjonsutfordringene er svært komplekse. Det finnes ingen enkle eller perfekte løsninger. Men måten vi snakker om asylsøkere og flyktninger på, betyr noe for hvilke løsninger vi kommer frem til.

Viktigst av alt: Det er grunnverdier som solidaritet og nestekjærlighet som har noe å si for hvor god norsk flyktningpolitikk kan bli. Det er et godt utgangspunkt for en ny og bedre flyktningpolitikk for Norge.


1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sylo Taraku. Gå til den siterte teksten.
Viktigst av alt: Det er grunnverdier som solidaritet og nestekjærlighet som har noe å si for hvor god norsk flyktningpolitikk kan bli. Det er et godt utgangspunkt for en ny og bedre flyktningpolitikk for Norge.

Ja, da får vi vel se frem til at KrF kan bidra til at migrantpolitikken kan bli like nestekjærlig som i Sverige. Problemene er du likevel ikke i  stand til å adressere på en ærlig måte ser det ut til. Kristen nestekjærlighet og etikk forutsetter at vi kan snakke sant om problemene  eller "utfordringene" som det nå heter.  "En  ny og bedre flyktningepolitikk" i Hareides hode har den pris at den påfører samfunnet og folket nye byrder og økende polarisering og splittelse. Dess flere han kan bringe hit til landet til enorme kostnader, og dess flere milliarder kroner han får lov å bruke ute, dess bedre kommer han til å få sove om natten. Slik er det med godhetsposører. Det er ingenting "kristelig" i dette. Ikke har det noe med kristen nestekjærlighet å gjøre heller. Bibelen karakteriserer det som gjerningstrelldom og det som verre er. Etter hvert er det vi alle, men mest de fattigste av oss som må betale for denne godhetsposeringen.

Hard tale, men sik er det.      

4 liker  
Kommentar #2

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

Svar til Sylo Taraku.

Publisert 10 måneder siden

Ingen nevner at selvforsyningsgraden i Norge er 41%,når import av råvarer som soya fra Brasil til dyre/fjærkre/fiskeforing regnes med.Forøvrig har den ligget rundt 49 -50%  i de siste årene,i følge Landbruksdirektoratet. Rundt halvparten av maten vi spiste i fjor var altså importert. Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matforbruket som kommer fra norsk produksjon av kjøtt og fisk. Fisken som selges til utlandet,regnes derfor ikke med.

Så lenge det er fred kan vi skaffe fisk nok til egen befolkning,og det går greit å leve på fisk og poteter,vet vi som var småbarn da 1940-45krigen brøt ut. I år er Ukraina landet som forsyner oss med matkorn.

Vi kjenner ikke til klimaet videre.Om det blir en årviss tørke,og landene Norge importerer matvarer fra får nok med å brødfø eget militæret og befolkningen forøvrig.

Er det ikke like så greit å ta inn 100 000 innvandrere,så er vi ferdig med for og i mot . Litt ekkelt er det jo å tenke på personer som kommer fra det øvre sjikt,som kan betale smuglere, og å tenke på etniske nordmenn som neglisjeres. Nylig handlet det om de som ikke er skoleflinke,men arbeidsflinke.De får det ikke lettere når innvandrere skal integreres.Ellers kjenner dere til,like godt som jeg,verdig trengende i dette landet.

 

3 liker  
Kommentar #3

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Sylo Taraku. Gå til den siterte teksten.
Den bygger nemlig på et premiss som Knut Arild Hareide selv nevnte i sin tale til landsstyret: «Vi kan ikke være oss selv nok.» En fornyet flyktningpolitikk kan ikke bare fokusere på våre egne interesser. Den må også sikre grunnleggende menneskeverd for flyktninger. Vår medmenneskelighet kan ikke stoppe ved svenskegrensa, eller ved Schengens yttergrenser.

Migrasjonspolitikken er ett av punktene jeg er enig med Hareide og Krf. Vi burde ikke lagt ned asylplasser i Norge da grensene ble stengt. I stedet burde vi avlastet andre europeiske land som ikke har de samme mulighetene som oss. I Hellas lever flyktninger under umenneskelige forhold, og Italia produserer papirløse som lever under jorden borte for av samfunnets øye. Når vi først hadde organisert mottak og skapt mulighetene burde vi i humanitetens navn tatt folk imot for å hjelpe dem og våre samarbeidsland ut av sine kritiske forhold. 

Mange kommuner, ikke minst Trondheim, har sett seg tjent med å ta imot flyktninger, både fordi det har fulgt statlige kroner med på kjøpet, og det har gitt sårt tiltrengt arbeidskraft. Dette er veien fremover for mange lokalsamfunn. De vil bli stillet overfor valget om å ekspandere eller legge ned. Nøkkelen er verdiskapning over tid, og det bør ikke by på et problem når vi vet at den norske befolkning ellers vil kunne desimeres over tid. Resten av Europa har også dette problemet, og det er derfor vanskelig å helt forstå motstanden mot å være med å løse krisen. 

I et lengre perspektiv har vi miljøkonsekvensene som kan komme til å slå inn stadig flere steder. Om det viser seg at 39 land faktisk kan komme til å forsvinne under havoverflaten har det konsekvenser vi bør starte å planlegge for. Naturligvis er migrasjon til naboland det mest logiske, men vi kan ikke se bort fra at det vil dryppe på klokkeren også. Da bør klokkeren være villig til å ta sine drypp. Vi kan ikke regne med internasjonal støtte for å være pripne mht bosetning når 15% av verdens nasjoner - jeg vet ikke hvor mange mennesker det er snakk om - rett og slett blir borte. Det kaller på en ansvarlighet vi ikke ser noe sted akkurat  dag, men vi er nødt til å forberede oss på at dette kan bli konsekvensene av klimaendringene. 

Inntrer ikke konsekvensene er det lite å bekymre seg om, men hvis de gjør det må vi være forberedt på hva vi skal gjøre. Å legge seg ned å nekte er ikke løsningen. Selv om det ser ut til at nasjonalistene er i ferd med å overta den liberale verden, kan vi ikke gi opp å forsvare de liberale holdninger. De er goder for oss som ikke er flyktninger også, og vi bør vite at vi også selv kan bli nødt til å søke bistand i ekstreme sammenhenger. Da må vi også selv ha vært på den bistandsvillige siden for å få troverdighet i egne bestrebelser på konfliktløsning. 

Kommentar #4

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Takk for dine sobre og realistiske kommentarer på det som er er stort, ogn kanskje det aller viktigste område. Hva skal vi med "boots on the ground" og våpen når folk likegodt kan komme  til å sulte ihjel? 

Og et område vi ikke kommer unna, selv om det er tøffere å diskutere såkalt "realpolitikk"


Kommentar #5

Kjellrun Marie Sonefeldt

225 innlegg  1504 kommentarer

svar til Kersti Zweidorff.

Publisert 10 måneder siden

Media har meldt at Russland ,grunnet sanksjoner, ruster opp jordbruket til å bli selvforsynt og satser på økologisk produkter.

Russland vet selvfølgelig hvor dårlig det står til hos oss.Forsvaret frykter matsvikt,var en artikkel i Klassekampen den 8.desember,2016.Blir det krig må forsvaret få av matlagrene først.

Blir det krig kan vi ikke stole på fisk nok heller,for fiskeflåten trenger drivstoff,og matjorda uten kunstgjødsel vil ikke bære stort.

Programleder Sigrid Sollund,nevnte FNs siste om klimaet I Dagsnytt atten i kveld,at vi ikke har mange årene å snu på.Hun nevnte for politikerne,at de har visst om den negative utviklingen for klimaet imange år og spurte om hvorfor de ikke gjorde mere mens det enda var tid.

Norge har så lite å by på nå. Hvis potensielle flyktninger visste hvordan det står til,så kanskje de betakket seg og fant ut at det er bedre i flyktningeleirene,nå når det tegner til å bli en løsning i Syria etter hvert.


2 liker  

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere