Når støvet legger seg

Den verdensvide bevegelsen hadde som mål å sette fokus på seksuell trakassering og seksuelle krenkelser, altså uønsket seksuell oppmerksomhet, og førte til at det ble litt lettere å kunne si: «Me too» eller «Jeg har også opplevd dette.» I media har det vært mye fokus på overgriperne og om disse ble fjernet fra stillinger og verv. Men det har vært vanskeligere å finne artikler som viser hva seksuelle krenkelser fører til for de som utsettes for det. Hva skjer med dem, hvordan påvirkes de, hvordan blir deres liv og helse – etterpå? Derfor stiller jeg spørsmålet: Ka då ittepå?

Uønsket oppmerksomhet. 

Seksuell trakassering er grenseoverskridende adferd i form av uønskede sms-er, klåing, stirring og shaming (skampåføring), seksualisering i situasjoner der det er helt upassende og uønsket, maktmisbruk som ikke nødvendigvis er fysisk – isolert sett. Juridisk, psykologisk og medisinsk er man uenige og usikre på hvordan dette skal klassifiseres; om det kan regnes som overgrep. Noen sier at «Såpass må du tåle», eller hevder at man lager traumer av trivialiteter. Slike påstander viser at vi trenger mer kunnskap om følgene av seksuell trakassering slik at våre holdninger til det kan reflektere virkeligheten. Seksuell trakassering handler om uønsket seksuell oppmerksomhet. Ønsket seksuell oppmerksomhet stiller selvsagt i en helt annen kategori og er både deilig, morsomt og livsbejaende. Seksuell trakassering er noe helt annet.

Legen Anna Luise Kirkengen har skrevet en avhandling om helsefølger av seksuelle overgrep, og hennes forskning og mangeårige arbeid innen dette området viser at seksuell krenkelse er et overgrep og er traumatisk selv om det ikke kan påvises et fysisk overgrep. Også annen forskning viser dette. Alle former for grensekrenkelser forårsaker smerte hos den krenkede. Det ligger i selve krenkelsens vesen å forvolde smerte og ydmykelse, enten det handler om skadet fysisk, psykisk eller seksuell integritet. Et menneske erfarer sitt liv som et kroppslig, sansende og fornemmende jeg, og det finnes et samsvar mellom kropp, erfaring og mening. Menneskets biografi blir på mange måter menneskets biologi.

Manglende respekt. 

Hvordan blir liv og helse påvirket av at andre mennesker overtrer våre grenser uten vårt samtykke eller mot vår vilje? Er det traumatiserende å bli utsatt for seksuell grensekrenkelse? Ja, mennesker tar skade av andres manglende respekt for ens integritet.

Hvilke konsekvenser seksuell trakassering får for den enkelte er blant annet avhengig av bakgrunnshistorie, de begrepene og rammene man tenker og tolker med og evnen til å bearbeide erfaringer. Forskning fra RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og fagmiljøene SMISO (Senter mot incest og seksuelle overgrep) og Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep viser at der er sammenheng mellom det å være utsatt for seksuelle krenkelser og et vidt spekter av lidelser: fysiske, psykiske, relasjonelle, skam og selvforakt som igjen kan lede til selvdestruktive prosesser og avmaktsfølelse. Menneskers identitet formes i stor grad av de to motpolene makt og avmakt, og mennesker som har vært utsatt for grensekrenkende adferd utvikler ofte en tillært hjelpeløshet, en lært avmakt – fordi de har erfart at det nytter jo ikke om man sier fra.

Seksuelle krenkelser som pågår over tid, kombinert med at man må forholde seg til overgriperen i for eksempel arbeidssammenheng, viser at disse utvikler mer alvorlige traumereaksjoner. Personer med traumatiske erfaringer lever med en form for alarmberedskap som kan betinge flukt- og bedøvelsesstrategier i ulike situasjoner. Re-viktimisering innebærer at alt som i en subjektiv forstand ligner de traumatiske sanseinntrykkene, virker som en trigger der man plutselig og uventet kan oppleve å få angst, panikk, pustebesvær og dissosiasjon eller bevissthetstap. Dette kan altså utløses i spesielle situasjoner, som kan føre til reaksjoner som for omverdenen kan virke overdrevne og irrasjonelle.

Grensekrenkelser. 

Seksuell trakassering blir sjelden anmeldt, og det får dermed nesten aldri konsekvenser – bortsett fra for den som blir utsatt for det. Vi trenger derfor kunnskap om grensekrenkelser som kan føre til endringer i holdninger, handlinger og forståelse av konsekvenser fordi leging forutsetter anerkjennelse.

Seksuelle krenkelser skal ikke ties i hjel. De skal snakkes i hjel. Den norske kirke arrangerer hvert år «Messe for verdighet» over hele landet. Gudstjenestene viser solidaritet med mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Som prest har jeg i flere år vært med å forrette disse messene. Der stiller vi med sår og åpenhet om smerten seksuelle krenkelser kan føre til. I håp om at vi alle skal gjenvinne vår verdighet og selvrespekt, vår integritet og livskraft.