Vi er ikke forpliktet til å gi bort det vi ikke har.

De som ivrer for noen tusen kvoteflyktninger hvert år,må få vite om den lave selvforsyningsgraden i Norge.Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matforbrukt som kommer fra norsk produksjon av jordbruksvarer og fisk.

De siste årene har selvforsyningsgraden ligget på rundt 50 %.Store deler av fiskeproduksjonen i Norge eksporteres og inngår dermed ikke i selvforsyningsgraden.

Landbruksdirektoratet stipulerer selvforsyningsgraden i 2017 til å være 49.9 %.Halvparten av det vi spiste var altså importert og kostet 63,7 milliarder kroner.                                                       Selvforsyningsgraden var 41 % når importen av soya fra Brasil som ingrediens i kraftfor regnes med. Oppdrettsnæringen,husdyr og fjærkrehold er avhengig av dette kraftforet.Blir det omfattende internasjonal tørke,så eksportlandene får nok med å brødfø militæret og egen befolkning forøvrig,så må vi belage oss på fisk og poteter.

Vi lever under en boble av falsk trygghet når vi er avhengig av matvarer og ingredienser i kraftfor fra utlandet.75% av fiskeforet i mærene er soya,så matsikkerheten fra mærene er ikke en stabil ressurs.                                                                                                    Kan vi stole på at  kyst-og havflåten kan skaffe nok fisk som nødproviant om det blir krisetider?

Mange storgårder har større besetning,enn gården har grasareal for.

Vi husker foringsnød i år etter tørken.