Karl Johan Hallaråker

40    51

KrF vegval i ein lagnadstime

Kristeleg folkeparti er inne i ein lagnadstime. Dårlege meiningsmålingar og usemje om politisk retning er ikkje akkurat medisin for oppdrift. Knut Arild Hareide sin landsstyretale har naturleg nok fått stor merksemd. Min første kommentar var KAH langt på veg held ein ærleg og tydeleg tale. Konklusjonen var eg derimot ikkje einig i ut frå premissene han la.

Publisert: 5. okt 2018 / 895 visninger.

Eg tek til etterretning at partiet nå måtte koma til ein regjeringskonklusjon. Argumentet om at eit linjeskifte vil gje meir sentrumspolitikk, høyrest fint ut. Men spørsmålet er om kva KrF saker i sentrum som får forkjørsrett? At eg med tungt hjarta ikkje kan følgja han i hans sideval, bygger eg på fleire fakta: Grunnleggande ideologisk refleksjon om velferdssamfunnet i staden for velferdsstaten med menneskeverdet i sentrum, familien og foreldremandatet i botn, verdiforankra oppseding og skulepolitikk (med KRLE m.m) framføre mange enkeltsaker. Ideologi om reservasjonsretten, bioteknologi, sorteringssamfunnet, valfridom, kontantstøtte, frivillighet m.m. er ofte raud klut på venstresida. At dei tre andre i leiinga, nestleiarane og nestleiaren i stortingsgruppa (og gruppa sitt store fleirtal), ikkje støtta konklusjonen, likeså minst halve sentralstyret og fleirtalet av fylkesleiarar tel òg mykje. At eit lite mindretal i stortingsgruppa skal bestemma eit historisk linjeskifte, er for meg ei ny form for parlamentarisme. Eg meiner faktisk at ein leiar ikkje bør stå for ein annan konklusjon om han personleg skulle ønskja det. KrFU sitt råd tel også med. Denne sida har også Hans Olav Syversen med på laget. Få kjenner situasjonen som han som var med i forhandlingane i starten av første periode med Solberg, og som leiar av finanskomiteen. Det bør ellers vera klart at det er den sitjande stortingsgruppa, og ikkje den gamle garde i forrige generasjon som må ha siste ordet - slik dei også hadde det i 2013! Slik eg kjenner grasrota ut over landet, - og ikkje minst i dei delane av landet der partiet har størst oppslutning og størst potensiale - er eg lite i tvil om kva retning fleirtalet vil. Å overtyda veljarane om ny kurs, kan visa seg langt vanskelegare enn kanskje å få med seg knapt fleirtal i organisasjonen, om det (usannsynleg) skulle skje. Eit radikalt linjeskifte er det siste eit djupt splitta parti bør føreta.

Hareide sitt råd må ikkje overdramatiserast. KrF er i sentrum uansett kva side partiet samarbeidar med. Ingen bør la seg lura av andre som nå vil fiska i opprørt vatn. Dersom vi tek KrF sine kristendemokratiske verditema på alvor, er avstanden til Frp, og ikkje minst Venstre, i visse saker stor. Det må eg konstatera, sjølv om eg altså vil konkludera først samtale med nåverande regjering. Ap og Frp er for meg dei to mest sentralistiske partia på Stortinget. I mange verdispørsmål og ønskje om å flytta makt nærast folket (subsidaritetsprinsippet), er det ikkje eit utrygt Senterparti, men Høgre som står oss nærast. Difor må også dei to partia halda saman. At eit sentrumsparti kan samarbeida til begge sider, fører ikkje automatisk til mulig regjeringsdeltaking begge vegar. Det blir for lettvint argumentasjon. KrF er eit ikkje-sosialistisk parti og har difor naturleg søkt regjeringsmakt på ikkje-sosialistisk side! Med all mi forankring i sentrum langt frå Frp, må eg erkjenna at slagordet eg ser nokon prøver på - val mellom Siv og Jonas, - er ei tilslørande falsk problemstilling. (Ei heller mellom Torbjørn Jagland og Karl Ivar!) Les i media at ein frå mindretalet i stortingsgruppa skryt av at det er KrF som har fått Erna til å skinna. Sikkert eit godt KrF poeng, men hald då fram med det! La Erna skinna - med KrF!

Sett frå mitt synspunkt var det beste i talen langt på veg at Hareide ikkje stilte ultimatum.
Eg har alltid hatt stort tillit til Hareide som partileiar heilt sidan Dagfinn Høybråten gav seg. Det står eg framleis ved. Ser at ein del kommentatorar forkynner at om Hareide ikkje får viljen, går han - Sjølv om han ikkje har sagt dette sjølv. Så brukar ein del personar i partiorganisasjonen det som argument for å få folk til å støtta han, sjølv om ein ikkje er samd. Eg tek han på ordet. Den prosessen som nå er starta, må konkluderast ut frå eiga overtyding, og ikkje ut frå kameraderi. Landsmøtet den 2 nov. dreier seg seg altså ikkje om for eller imot Knut Arild Hareide som partileiar, men om partiet KrF sitt retningsval. Med det håpar eg at landsmøtet ikkje følgjer dette rådet frå Hareide, om eg er aldri så glad i min sambygsing.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Christiansen

11 innlegg  47 kommentarer

Publisert 19 dager siden

Halleråker peker på en rekke saker som er vanskelige i et mulig samarbeid med venstresiden - og noen få av de mange som er vanskelige med høyresiden. La meg ikke bestride noen av disse, men heller stille spørsmål ved analysen knyttet til noen av punktene som visstnok taler for samarbeid md høyresiden.

Velferdsstat eller velferdssamfunn?

Dette brukes av mange som argument for samarbeid med høyresiden. Men det er ikke grunnlag i KrFs program for å slå fast at vi står nærmere høyresiden enn vestresiden i velferdspolitikken. Heller tvert imot. Om en godtar en litt karikert og forenklet beskrivelse av venstresiden som tilhengere av at alt skal drives i regi av det offentlige - må en også godta en litt forenklet beskrivelse av høyresiden om at alt kan drives av kommersielle. For der venstresiden av og til er en trussel mot de idelle rolle innen helse- og omsorg og med de kristne skolene, er høyresiden åpne for at tilbudet like gjerne kan gis av kommersielle aktører. Og det er like fjernt fra KrFs program at sykehjem og sykehus skal kommersialiseres gjennom anbud som det er å stenge ute de idelle KrF har stått på barrikadene for. Det er nok av eksempler på idelle institusjoner som nå har større utfordringer knyttet til anbudskonkurranse med kommersielle aktører, min vurdering er at det pr i dag er en større utfordring enn venstresidens ønske om å drive mest mulig i offentlig regi.

Bioteknologi og sorteringssamfunnet

KrF sto alene i kampen mot eggdonasjon. FrP og Ap er de som går lengst innen bioteknologi. Da forstår jeg ikke en analyse til sier dette taler for høyresiden. Tvert imot burde FrPs åpning for aktiv dødshjelp være et signal om at her er avstanden uoverkommelig. Det er Sp som står KrF nærmest, og sammen kunne en ha tyngde i forhandlinger med Ap. 

Skolepolitikk

Jeg hører gjelder KrF-ere som jubler over dagens skolepolitikk. Det er stor tilfredshet med lærernormen KrF forhandlet fram, men det kom først når H og FrP innså at det var flertall for dette i Stortinget uansett. Høyres testskole er ikke den skolen KrF ønsker med tilpasset undervisning, der alle skal oppleve å bli sett og oppleve å lykkes. Der dannelse og utdannelse er like viktig. Så er vi uenig med venstresiden i spørsmålet om KRLE. KrF var før valget i 2013 eneste parti som lover å kjempe for å få tilbake K-en. Vi har jo ikke forhandlet ennå, det er jo ikke umulig at KRLE kan overleve også om det blir en regjering av AP, Sp og KrF.

Knut Arild har sagt hva han mener etter at veldig mange har etterlyst ledelsen syn over lang tid. Han sa modig og ærlig hva han mente. Uten noen strategiske vurderinger av velgermassen, medlemsmassen eller tilslutning i sentralstyre og stortingsgruppa. Han la fram sin politiske vurdering. Eller som Harald Stanghelle sa det på NrK: "Jeg er overrasket over klarheten og imponert over motet til Hareide. Her er ikke mye taktikkeri, det er som om han gjør dette utifra et samvittighets anliggende, sier Harald Stanghelle."

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Otto Strand

13 innlegg  139 kommentarer

Hvor får KrF mest gjennomslag?

Publisert 18 dager siden

Det er et anerkjent prinsipp for samarbeid, at der man har flere valg, velger man det alternativet som gir størst gjennomslag for egen politikk. Interessant er det da å lese NRKs sammenligning av KrFs ferske landsstyrevedtak "Sammen for et varmere samfunn" med de andre partienes programmer. Konklusjonen er "Dersom ein legg partiprogramma til grunn, ser det ut til at KrF vil få meir støtte for deira nye hjartesaker på raudgrøn side, framfor den blågrøne." https://www.nrk.no/norge/her-far-krf-mest-stotte-sine-nye-hjartesaker-1.14228982  Analysen i Hareides bok "Det som betyr noe" peker i samme retning. 

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Karl Johan Hallaråker

40 innlegg  51 kommentarer

Nokre refleksjonar

Publisert 18 dager siden

Innlegga frå våre partivenner i nord bekrefter at KrF som parti i sentrum har utfordringar til begge sider. Det har eg aldri løynd. På høgresida har vi utfordring med dei to "politiske halvsøskena" FrP og V. Det er etter mi meining ikkje enklare at V går under namnet sentrumsparti. Men det blir ofte i slike debattar "at som ein ropar i skogen, får ein svar".

Mitt resonnement nå er kort sagt dette:

KrF er eit ikkje-sosialistisk parti, og har i all si historie søkt regjeringsmakt på den sida. Ei tid med djup splitting og inne i ein stortingsperiode er ikkje tida for drastisk linjeskifte.

KrF gjekk til valg på Erna Solberg som statsminister - i alle fall var det signaleffekten også 2017. Usikkerheten som kom i valkampen om at ein kanskje kunne gå til Ap, var ingen røystesankar, tvert i mot. Det burde også telja nå.

Då meiner eg det er logisk at ein startar regjeringssonderingar på høgresida først. Skulle det stranda, har vi første avklaring som kan samla langt betre for vidare prosess.

Eg har stor respekt for at KrF på fleire sosialpolitiske område kan finna løysing til venstre. Men når det gjeld sentrumspolitikk generelt, treng partiet betre klargjera kva sentrumssaker som er viktigast. Her spriker det nå for mykje. Her er eg lite sikker på at venstresida hjelper oss best ut frå mitt verdikonservative utgangspunkt. Så trur eg også at KrF si fargelegging av ei regjeringserklæring og spor i kvardagen blir enno tydelegare på høgresida. Partiet si fargelegging kan bli mindre synleg på den andre sida, noko som ikkje akkurat vil gje bensin til oppdrift.

Så gjentek eg det for meg litt underlege at eit lite mindretal i stortingsgruppa kan få gjennomført ein dyr prosess som førearbeid og gjennomføring av ekstra landsmøte medfører for eit ikkje altfor rikt parti. Det hadde vore enklare - og billigare - om stortingsgruppa som i 2013 hadde siste ordet - etter råd frå landsstyret, starta regjeringsforhandlingar med Erna først - om det er regjeringsmakt som står øvst på dagsordenent.

 

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Tore Christiansen

11 innlegg  47 kommentarer

Hva er det største linjeskiftet?

Publisert 18 dager siden

KrF er ikke-sosialistisk, men først og fremst kristendemokratisk og sentrumsparti. Hvis en er i sentrum er det største linjeskiftet å gå i regjering med partiene på ytterfløyene. Der avstanden er størst. Om den er størst til høyresiden eller venstresidens ytterpartier avhenger av hvilke saksfelt en undersøker. Det tydeligste vi sa før valget om regjeringsdeltakelse var at vi ikke skulle i regjering med FrP. Jeg undres også over at vi skal forsøke med høyresiden først. Vi forsøkte med høyresiden i 2013, og partiets organer konkluderte med at den politiske avstanden var for stor. Dette sto partiet fast på i slutten av forrige stortingsperiode da landsstyret konkluderte med at regjering med FrP ikke var et alternativ ved valget 2017. Er det noe som helst som er skjedd etter valget 2017 som har vært en invitasjon til samarbeid, har det ikke heller vært rikelig med eksempler på at KrF og FrP ikke er naturlig å ha i samme regjering. Vi har jo vært klare til å kaste en statsråd. Dessuten har vi altså samarbeidet om 5 budsjetter og en rekke viktige saker med partiene på høyresiden - uten at regjeringspartiene gjennom dette har klart å overbevise om at vi bør inn i regjering. Kanskje er det nå tid for å snakke med de vi ikke har forholdt oss så mye til de siste 5 årene for å se om der er noe å hente?

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Karl Johan Hallaråker

40 innlegg  51 kommentarer

respons

Publisert 18 dager siden

Forstår godt innvendingane mot Frp, berre underleg at ein ikkje tek med V i same slengen.

Eg har vel understreka slikt i mange år. Difor har eg også lenge hatt som primærstandpunkt å bli i Stortinget. Synest ikkje sentrumsprioriteringane våre er heilt klargjorde enno med verdikonservativ profil. Men når partiet og stortingsgruppa ser ut til å ha landa på å søkja regjeringsmakt, meiner eg det er mest logisk å starta med Solberg. Med all skilnad frå Frp gjennom åra, er det nå aktuelt å testa ut det som er sagt i Stortinget, at vi nå møter eit meir moderat parti enn det som deira ideologikapittel og historie frå Hagen viser. For meg er det for risikabelt prosejkt å gjera radikalt linjeskifte i den situasjonen partiet er i nå - og som er støtta av eit så lite mindretal i stortingsgruppa. Men igjen - å starta med Solberg er ikkje sjølvsagt konklusjon om det ikkje tener KrF.

Svar
Kommentar #6

Tore Christiansen

11 innlegg  47 kommentarer

Venstre

Publisert 18 dager siden

Må bare slutte meg til din påpekninger av at utviklingen i Venstre går under radaren hos mange.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Arnt Thyve

17 innlegg  1380 kommentarer

NRK på tur

Publisert 18 dager siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.
NRKs sammenligning av KrFs ferske landsstyrevedtak "Sammen for et varmere samfunn" med de andre partienes programmer. Konklusjonen er "Dersom ein legg partiprogramma til grunn, ser det ut til at KrF vil få meir støtte for deira nye hjartesaker på raudgrøn side, framfor den blågrøne."

Jeg ble ikke så veldig imponert av NRK sin analyse. De har utelatt viktige saker som kontantstøtten og friskoler, og de ser helt vekk fra de dype forskjellene som ligger i grunnleggende ideologi. Derfor kunne det se ut som om SV lå nærmere KrF politisk enn Høyre, noe som er skivebom. For meg er det veldig kunstig om KrF skulle slå seg sammen med partier som i hele min levetid har kjempet mot kristen innflytelse i samfunnet.


Forøvrig synes jeg Hallaråker kommer med mange gode og fornuftige tanker omkring dette.

3 liker  
Svar
Kommentar #8

Bjørn Blokhus

0 innlegg  907 kommentarer

KrFs opportunisme

Publisert 13 dager siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.
Hvor får KrF mest gjennomslag?

Opportunisme for egen vinning har aldri gagnet noen på lang sikt.  

Dette at KrF skal vinne 'seire' langt ut over det partiets størrelse tilsier gagner hverken partiet eller folket. Det strider mot demokratiets grunnlag.  Politikere skal være 'av folket' og 'for folket'

Hareides kuppmentalitet hører ikke hjemme i norsk demokratisk tradisjon

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Otto Strand

13 innlegg  139 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Om du ikke har tiltro til NRKs analyse, anbefaler jeg at du leser Hareides bok. Så er jeg uenig i at dette er snakk om kuppmentalitet. Det er da helt legitimt for ethvert parti å søke størst mulig gjennomslag for egen politikk, så lenge det skjer innenfor vedtatte spilleregler. Noe av grunnen til at KrF har fått større gjennomslag enn partistørrelsen tilsier, skyldes at vi er i sentrum, der det er lettest å finne omforente forslag, det er lettere å finne gode løsninger der enn ute på fløyene.

Svar

Siste innlegg

Trykk på knappen "oppdatér"
av
Gunnar Kartveit
rundt 7 timer siden / 27 visninger
0 kommentarer
Vår nye jord
av
Erling Rimehaug
rundt 8 timer siden / 150 visninger
0 kommentarer
Ropstads bløff
av
Simen Bondevik
rundt 8 timer siden / 45 visninger
1 kommentarer
Rettferdighetens mange sider
av
Marianne Munz
rundt 13 timer siden / 368 visninger
3 kommentarer
Ivar Braut`s etterfølger som biskop.
av
Dan Lyngmyr
rundt 14 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Ny biskop i Stavanger
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 17 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
En skjebnetid
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 22 timer siden / 1404 visninger
18 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trykk på knappen "oppdatér"
av
Gunnar Kartveit
rundt 7 timer siden / 27 visninger
0 kommentarer
Vår nye jord
av
Erling Rimehaug
rundt 8 timer siden / 150 visninger
0 kommentarer
Ropstads bløff
av
Simen Bondevik
rundt 8 timer siden / 45 visninger
1 kommentarer
Rettferdighetens mange sider
av
Marianne Munz
rundt 13 timer siden / 368 visninger
3 kommentarer
Ivar Braut`s etterfølger som biskop.
av
Dan Lyngmyr
rundt 14 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Ny biskop i Stavanger
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 17 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
En skjebnetid
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 22 timer siden / 1404 visninger
18 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 3 timer siden / 5185 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Ropstads bløff
rundt 4 timer siden / 45 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Kirka og det hele mennesket
rundt 6 timer siden / 899 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 6 timer siden / 593 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 6 timer siden / 388 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 6 timer siden / 388 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
En skjebnetid
rundt 7 timer siden / 1404 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 7 timer siden / 21837 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Vårt Land på ville veger
rundt 8 timer siden / 2126 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 8 timer siden / 593 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Rettferdighetens mange sider
rundt 8 timer siden / 368 visninger
Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 8 timer siden / 3944 visninger
Les flere