Et borgerlig verdifellesskap

Slik jeg kjenner Kristelig Folkepartis velgere og tillitsmenn har de hentet mye inspirasjon og lærdom fra Hans Nielsen Hauge. Samfunnet bygges nedenfra og opp. Det er anti-autoritært i sin kjerne. Staten og myndighetene skal ikke tråkke over de naturlige grensene som er for den enkeltes frihet, familienes og de nære samfunns rett til å bestemme over seg selv og sine liv.

Hjelp til selvhjelp. 

Her finner en klare fellestrekk og verdisyn med de verdikonservative i Høyre, og Edmund Burkes imperativ – frihet under ansvar. Staten bør stimulere den enkelte, familiene og samfunnene gjennom hjelp til selvhjelp. Det har gitt seg utslag i politikk med skattefradrag for bidrag til frivillige organisasjoner, krav om å flytte større deler av bistandsmidlene til private hjelpeorganisasjoner og tro på større valgfrihet for familiene gjennom bruk av kontantstøtte.

På disse områdene har det vært lite støtte å få i Arbeiderpartiet. SV, deres regjeringspartner og mulige fremtidige støttespillere for Hareides alternativ, er de som høyest og oftest vil bekjempe et slikt samfunnssyn og praktiske politikk.

Den tidligere KrF-lederen, advokaten og næringslivsmannen Erling Wikborg, var sammen med John Lyng blant arkitektene for det borgerlige samarbeid. I tidlige år fikk jeg lære mye av industrimannen, gründeren og KrF-politikeren, Toralf Westermoen. Per Sævik, ordfører, skipsreder, industribygger og stortingspolitiker for KrF fikk jeg glede av å arbeide sammen med i Kommunalkomiteen i Stortinget.

Små samfunn. 

Disse KrF-politikerne var, og er gode eksempler på sammenhengen mellom aktiv næringspolitikk og ansvar i familie, samfunn og menighet. De har gjennom KrF-historien kjempet for næringsfrihet, og kraft til de frivillige organisasjoner og små samfunn. I denne tiden har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt villet nasjonalisere, statsdirigere og sette stadig strammere rammer om så vel næringsliv, som kultur, skole og tro.

Vi har stått sammen om å dempe formuesskatten, og få fjernet skatt på arbeidende kapital for å stimulere til eierskap og investeringer i næringslivet her hjemme. Det bør vi fortsette med, og med KrF i regjeringssamarbeid med Høyre har jeg forventninger om politikk for å stimulere aktivt eierskap, privat kapital og grundervirksomhet i Hauges ånd. Dette var lite fremme i Hareides tale til Landstyret sitt.

Det har alltid vært et verdiforankret fellesskap på borgerlig side. Like før påsken i 2016 fremmet AUF-lederen Mani Hussaini og Anniken Huitfeldt forslaget om å fjerne K-en fra KRLE faget. Er det slik at kristendommen og vår kristenhumanistiske historie provoserer? Forslaget ble vedtatt til jubel i Arbeiderpartiets landsmøte. Den gang var Hareide skuffet. Det er disse han nå vil søke regjeringsmakt sammen. Skal det bli noe av må han også ha støtte fra SV. Det er ikke lett å forstå at KrF skulle føle større felleskap her, enn i den borgerlige verdisfære.

Ebba Busch Thors. 

Det svenske valget ble en thriller. Men en ting er klart. Den borgerlige Alliansen gikk frem, og Krist­demokratenes karismatiske leder Ebba Busch Thor ledet med sitt tydelige valg av borgerlig side partiet til et suksessvalg. Hun sier klart at det er samarbeidet med de ikke-sosialistiske partiene i Alliansen som best sikrer de verdier og samfunnssystem som Kristdemokraterna bygger sin politikk på.

I regjering med Høyre, Venstre og Frp vil KrF også bidra med å flytte tyngdepunktet i det politiske samarbeidet mer mot sentrum. Innenfor følsomme politikkområder som bioteknologi, respekt for liv, innsats i skole- og utdanningsspørsmål og familiepolitikken vil KrF gi styrke til trygge verdikonservative løsninger. Både her, og i en politikk som sikrer arbeidsplasser, næringsliv og verdiskaping håper jeg Landsmøtet klart vil bekrefte partiets plass på ikke-sosialistisk side.

Trykket i Vårt Land 5. oktober 2018.