Petter Olsen

47

Synd og nåde

Kanskje Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og jeg ikke er så uenige om Pauli ord likevel?

Publisert: 4. okt 2018  /  108 visninger.

De to MF-ansatte svarer 26. september på min respons (19.09.) til deres kronikk (11.09.). Mitt anliggende var først og fremst å tilkjennegi uenighet med et syn hos professor John Barclay om at Paulus ikke argumenterte imot rettferdiggjørelse basert på gjerninger.

Syndens makt. 

Filtvedt og Sandnes er ikke helt ferdig med dette. De søker å skape en konflikt mellom Jesus og Paulus ved å vise til Matt 25,31–46. Ut fra tekstens egen ordlyd handler det imidlertid her om dom over folkeslagene (v. 32) etter at Kristus er kommet igjen for å regjere som konge (v. 31,34a). Hovedutfordringen fra postdoktoren og professoren er Pauli beskrivelse av syndens makt. De påpeker at det er omstridt hvorvidt Paulus i Rom 7,14–25 beskriver situasjonen til «en som er ‘kristen’ og som har ånden».

For å ta det siste først adresserer Paulus brevet til «alle Guds elskede, kalte og hellige som er i Roma» (1,7). Romerbrevet blir etter dette et lærebrev for troende. Dernest framstiller Paulus i kap. 7 en mann som har to naturer (v. 22–23), noe bare et gjenfødt menneske har.

Det er nødvendig å se på hvilke problemstillinger Paulus behandler i
Romerbrevet. En inndeling av den læremessige delen (kap. 1–8) som jeg har tillit til, kan i kortform beskrives slik: I 1,18–3,21 redegjør Paulus for menneskets tilstand og stilling som synder. Alle mennesker har syndet og fortjener straff. Jeg er enig med de MF-ansatte i at Paulus her «tenker kosmisk og universelt om syndens makt». Fra 3,21–4,25 besvarer den inspirerte apostelen spørsmålet om hvordan mennesket på en slik bakgrunn kan bli rettferdig for Gud. Dette skjer gjennom rettferdiggjørelse ved tro uten lovgjerninger. I kap. 4 imøtegås forventede innvendinger fra lovbundne jøder.

Rettferdiggjort. 

I Rom 5,1–11 viser Paulus oss følgene av at vi er rettferdiggjort. Fra 5,12 til 8,39 tar så apostelen opp spørsmål som gjelder dem som er rettferdiggjort, ikke minst striden i den troende mellom den gamle og den nye natur. Betydningen av forholdet mellom stamfedrene Adam og Kristus (5,12–21) er her sentralt. Den troende er en ny skapning i Kristus, og denne skapningen i Kristus er rettslig sett død for synden og satt fri fra dom og straff.

I kap. 6,1–23 hører vi om Guds verk i oss til befrielse fra syndens makt
(helliggjørelse). Dette skjer gjennom nåden. I Titus 2,11–12 skriver Paulus at «Guds nåde (…) opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er».

Kap. 7 er en fortsettelse av samme tema og handler om frihet fra lovens herredømme og det å bære frukt for Gud. Filtvedt og Sandnes viser til at det er uenighet om hvorvidt avsnittet 7,14–25 omtaler en enkeltperson. Jeg vil påpeke at ord som «jeg», «meg» og «mitt» brukes flere titall ganger i disse
versene. Her er det lovens krav som driver personen, men befrielsen finnes utenfor ham selv – i Jesus. Jesu død og oppstandelse er svaret på syndens skyld og syndens makt. I kap. 8 oppsummerer Paulus det han har utlagt (jf. 8,1).

Ole Jakob Filtvedt og Karl Olav Sandnes avslutter med en oppsummering av forholdet i Romerbrevet mellom synd og nåde som jeg egentlig ikke kan se skiller seg vesentlig fra det jeg har skissert ovenfor. Ser man bort fra visse sider i John Barclays forståelse av forholdet mellom tro og gjerninger, er det altså ikke sikkert at vi er så uenige. Det er i så fall oppmuntrende.

Trykket i Vårt Land 4. oktober 2018. 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

1. "Jeg taler til slike som kjenner loven"...2. "Den gifte kvinnen er løst fra loven når mannen dør."

Publisert 7 måneder siden
Petter Olsen. Gå til den siterte teksten.
Ole Jakob Filtvedt og Karl Olav Sandnes avslutter med en oppsummering av forholdet i Romerbrevet mellom synd og nåde som jeg egentlig ikke kan se skiller seg vesentlig fra det jeg har skissert ovenfor. Ser man bort fra visse sider i John Barclays forståelse av forholdet mellom tro og gjerninger, er det altså ikke sikkert at vi er så uenige. Det er i så fall oppmuntrende.

jeg forstår det slik at utklippet er ditt tema, i så fall har jeg ikke kjennskap til det ut over det du beskriver i ditt innlegg, derfor vil jeg ikke kommentere det. 

Likevel tillater jeg meg med å komme med en kommentar til den læremessige delen av Rom. 1-8.

 

1. (Se punkt 1 overskrift): For jødene var loven helt sentral. Etter mitt syn er det jødene i Rom Paulus her taler til når det gjelder loven, det ser vi i kap. 7, 1: "-jeg taler til slike som kjenner loven." 

I kap. 2 sier han: "14 For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse som ikke har loven, i seg selv en lov. (15 De viser at den gjerning (ikke lovens bokstav) loven krever, er skrevet i deres hjerter." Det er altså ikke loven som er skrevet i deres hjerter, slik jeg forstår mange kristne mener).

Bare "Israels barn" fikk loven, den er ikke gitt til oss hedninger, slik jeg forstår Guds ord. Se 2. Mos. 19, 3 og kap. 20, og ikke minst Salme 147, 19-20, hvor David utbryter er "hallelujah!" for at bare de, og ikke hedningene har fått loven."

 

2. (Se overskriften) Etter at Paulus i kap. 7, 1 presiserer at "-jeg taler til slike som kjenner loven" ( det gjorde jo bare jødene, som hadde hatt den svært lenge), så fortsetter han:

" at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever. 2 For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom som mannen dør, er hun løst fra loven som bandet henne til mannen."

I GT omtales "Israels barn" som "bruden" og "ektefelle", og i de to pakter til jødene beskrives de som "trellkvinnens sønn født etter kjødet" (Hagar, "Sinai-pakten", altså loven, "i trelldom med sine barn" …og "den frie kvinnens sønn født etter på grunn av løftet"...se Gal. 5, 21-31.

I Rom. 7, 2 om "den gifte kvinnen" som blir løst fra loven når mannen dør, er altså Israel. "Hun" ble løst fra loven når mannen (Kristus) døde. Hedningene hadde aldri fått loven. De var på den tid "uten Gud, uten Kristus og uten paktene", Ef. 2, 12. I tillegg sier Paulus i vers 15 at "loven med bud og forskrifter er AVSKAFFET", og i Kol. 2, 14 at "skyldbrevet, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, er naglet til er kors." Disse to bibelversene må da være til jødene i disse to menighetene.

Det var jødene som hadde 2 naturer, den ene i Guds lov, den andre i syndens lov. det var disse to naturer som stred mot hverandre i Rom. 7, 14 ff...og svaret på hvem som kunne fri dem fra denne striden, får vi i de to siste versene, nemlig "Jesus Kristus, vår (jødenes) Herre."

 

3. Først i kap. 11, 13 sier Paulus: "Til dere hedninger vil jeg si:..."

 

4. I Rom. 4, 13 står det også at Abrahams ætt skal arve verden. Dette samsvarer jo også med Jesu ord i Matt. 5, 5 til jødene, at "de saktmodige skal arve jorden." Til oss troende hedninger sier jo Paulus at vi er "ER (allerede, i troen på Kristus) satt i himmelen." Ef. 2, 6.

 

Når det gjelder synd og nåde, er vi vel ganske enige, også at vår helliggjørelse, eller "vandring" er sikret av Guds nåde (som opptukter oss), for bare en hellig Gud kan helliggjøre oss, det kan vi ikke selv, da hadde vi vært lik Gud. Derfor mener jeg at denne helliggjørelsen ikke er betinget av loven heller (at loven driver oss til lydighet), er den det, er den etter mitt syn ikke av nåde.

 

Men din forståelse av Rombrevets første del, er jeg ikke enig i, som jeg har prøvd å vise i 4 punkter. Derfor blir heller ikke ditt tema (se utklipp) aktuelt for meg, annet enn forståelsen av Rom. brevet første del, som de du nevner kanskje også deler ditt syn i hovedsak.

 

1 liker  
Kommentar #2

Petter Mohn

13 innlegg  11 kommentarer

Det glemte bibelverset - Paulus og Luther

Publisert 7 måneder siden

I noen uker nå har Barclays ny-tolking av Luthers forståelse av nåde og gode gjerninger vakt debatt i avisen. På verdidebattten er det rundt 40 kommentarer med et utall bibelvers som skal belyse saken. Foruten dette har jeg hørt andakter og radiopreken over Ef. 2,8-9 som har tatt opp spørsmålet om frelsen og de gode gjerninger. Derfor furundrer det meg storlig at i alle disse sammenhengene har verken leg eller lærd fått med seg det ene verset som følger "Av nåde er dere frelst, ved tro..." V. 10 lyder: "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem." Dermed er vel sammenhengen klarlagt, og Paulus skriver også at Gud virker i oss både det å ville og å virke til hans behag. Det forkynnes mye i dag om at Gud elsker oss som vi er, men det er ikke ofte å høre at Gud kan bruke oss som vi er. Han ønsker at vi skal få leve et meningsfullt liv i Hans tjeneste, både i sivilt yrke og vitnesbyrd.


1 liker  
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

12 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Petter Mohn. Gå til den siterte teksten.
men det er ikke ofte å høre at Gud kan bruke oss som vi er. Han ønsker at vi skal få leve et meningsfullt liv i Hans tjeneste, både i sivilt yrke og vitnesbyrd.

Helt enig i din kommentar. 

Men mitt inntrykk er at det du nevner blir da kalt "billig nåde", men nåden er etter mitt syn sannelig billig, det er helt gratis! Hvis ikke var det ikke nåde, men lønn. 

Etter mitt syn er både Ef. 2,5, og vers 8 og 10 helt sentrale og det som gir oss frelsesvisshet...ikke noe snakk om at vi kanskje en gang skal bli frelst, bare vi er bra nok. Nei, "Av nåde ER dere frelst, ved tro." 

1 liker  

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2752 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2340 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2241 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2120 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2071 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1544 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1447 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere