Hildegunn Marie Tønnessen Schuff

9

De som reiser alene

Drapene i Trondheim er en påminnelse om hvorfor vi har fått kritikk av FN for hvordan vi behandler enslige flyktningbarn.

Publisert: 2. okt 2018 / 2077 visninger.

Han er mørk i blikket. Sorgen strekker seg over halve jordkloden.Etter at faren døde i Afghanistan er han knust, forteller han meg over bordet. Familien sørger, og han er her i Norge. Alene. Trøsten er at han får sendt hjem penger fra håndverkerjobben. Lange dager, lite fritid, mye mening.Det er dette han vil. 

Han kom hit som enslig mindreårig asylsøker, og jobbet hardt for fagbrevet.Jeg er vant til å se ham le, men nå preger alvoret ham. Likevel: han er en av de heldige.

LES MER: «Tøff kjærlighet» fra Ap

Tragedien. 

Den unge gutten som nylig ble drapsmann i Trondheim var ikke like heldig. 18-åringen som drepte Reza (17)og Nasratullah (19), og skadet en fjerde kamerat og seg selv, hadde ikke fått opphold.Han var på sitt åttende bosted siden han kom fra Afghanistan i 2015. 

Etterpåklokskap bringer ingen tilbake, og en vanskelig fortid unnskylder ikkevold. Men la oss nå bruke det vi vet om god omsorg for utsatte ungdommer til å forebygge mest mulig smerte og farlig uro.For smerten har en historie. 

2015 var året da Europa fikk verden i fanget. I den store tilstrømningen av flyktninger var mange barn. 5.480 enslige mindreårige søkte asyl i Norge, nær en femdobling fra året før.

Kaoset utløste dugnadsånd, men også et kappløp om å stramme inn. Norge ble med. Vi ble best i klassen på å sende barn tilbake til Afghanistan. De som ble, fikk ofte bare midlertidig opphold. Heller ennå kunne glede seg til 18-årsdagen, gruet mange seg syke.

Brudd i livsfortellingen. 

Ankomsttallene sank drastisk – i 2016 kom 320 enslige mindreårige asylsøkere, i fjor bare191. Mottak ble lagt ned igjen. Vellykket, som innstramming betraktet. Var det bare så enkelt som at vedtak iNorge kunne gjort Afghanistan tryggere, eller gitt færre på flukt i verden. Og for ungdommen selv er uvisshet og flyttinger alt annet enn suksessfaktorer.

Grunnlaget for resten av livet legges de første årene, og avhenger av støtte, omsorg, trygghet og læring. Det gjelder alle barn. Vi kjenner det igjen fra vansker ved mange omplasseringer i barnevernet: Mange brudd i livsfortellingen og uklar framtid kan gjøre vondt i unge liv. Barn må bort fra det uutholdelige, men trenger å få lande trygt igjen fortest mulig.

LES MER: Georgier søker asyl - avgjort etter 48 timer

Flykter fra Norge. 

Mange av asylsøkerbarna flykter videre. Man hører norske dialekter under broer i Paris. Ungdommer som til slutt fikk opphold i Tyskland lengter hjem til støttespillere i Norge. Samtidig kommer det her bekymringsmeldinger om selvskading, selvmordsforsøk og utagering blant enslige mindreårige.

Norge har fått gjentatt kritikk av FN for hvordan vi behandler enslige flyktningbarn, seinest fra menneskerettskomitéen i vår. Ansvaret for de under 15 år ble i 2009 overført fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, for å sikre best mulig barnefaglig oppfølging. Når enslige mindreårige mellom 15 og 18 år ikke får samme omsorg, er det av økonomiske og ikke faglige hensyn. Dermed gjøres det forskjell på barn i Norge, i strid medBarnekonvensjonen.

Det er også vilkårlig hva slags omsorgs om gis i ulike mottak og botiltak. Særlig den litt vage kategorien «kommunalebotiltak» mangler gode nok retningslinjer, påpekte nylig Hilde Lidén med forskerkolleger i Klassekampen. De har sett 15-åringer bosatt alene på hybel.

Klemmer og håp. 

Vi kan bedre. Vi har klare faglige råd for hvordan vi kan sette bedre rammer rundt disse utsatte unge.Det handler om tydeligere krav til kommunale botiltak, og det handler om minst mulig midlertidighet.

I stedet for det foreslåtte klemmeforbudet for verger – for å unngå å gi de unge«urealistiske forventninger» – hva om vi heller rigger oss så det er realistisk å bli møtt med menneskelig varme over tid?Ungdommene som kommer alene kan også være de mest motstandsdyktige blant oss. De fleste som får bli er i skole eller jobb etter få år.Min unge venn må på jobb igjen. Han er sliten, men trygg. «Det er tungt å se venner uten opphold ha det kjempevondt og deretter bli sendt ut», sier han.

LES MER: Begrenser asylvergers omsorg

Trykket i Vårt Land 2. oktober 2018 i spalten Overblikk.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Kjensleladd, men med svake argument

Publisert 4 måneder siden
Hildegunn Marie Tønnessen Schuff. Gå til den siterte teksten.
De har sett 15-åringer bosatt alene på hybel.

Eg måtte sjølv bu på hybel frå eg var femten år. Det er ikkje noko stort problem i seg sjølv. Men eg er sjeleglad for at ikkje foreldra mine eller andre føresette sende meg ut på ei usikker reise til eit framandt land på andre sida av kloden.

Ikkje minst av omsyn til EMA skal vi vere glade for at denne trafikken vart drastisk redusert frå 2016 pga grensegjerde i Søraust-Europa, innskjerpa kontroll, EU sin avtale med Tyrkia og innstrammingar i asylpolitikken. Det har spart mange liv, hindra familiar i å setje seg i kjempestor gjeld (10-15 afghanske årsinntekter) og sikra at Afghanistan fekk gjere seg nytte av sine eigne, ressurssterke ungdommar.

Det svenske programmet "Uppdrag granskning" viste at nesten alle returnerte afghanske ungdommar vart møtt av familien på flyplassen i Kabul. Sjølvsagt kan dette vere flautt for den unge og skuffande for familien, når ei så stor investering ikkje kasta noko av seg i form av heimsende pengar. 

Vedtak i Noreg kan sjølvsagt ikkje gjere Afghanistan tryggare. Men kor stor er eigentleg dødsrisikoen i Afghanistan for sivile? Ser ein på tala frå FNs Høgkommisær for flyktningar, kan ein lett rekne ut at risikoen for sivile til å døy av krigshandlingar der er mindre enn risikoen kvar nordmnn hadde for å omkome i ei trafikkulykke i Noreg, ikkje eitt bestemt år, men kvart einaste år frå 1970-80.

Viss drapsmannen frå Trondheim var eit offer, så var det iallfall ikkje for omsorgssvikt i Noreg, men i Afghanistan. Dei to som han drap, vart også offer for det same. Og dei 'ikkje-eksisterande' familiane deira viste seg å vere berre eit (kjent) mobilnummer unna. Alt dagen etter fekk dei den triste bodskapen, og dei ba då om å få dei drepne heim for å gravleggje dei. Eg vil også tru dei angra på det dei hadde gjort. Det ville vore så uendeleg mykje betre å få dei heim i live.

FNs menneskerettskomité består delvis av dei mest brutale diktaturstatane i verda og har difor ingen autoritet for å kritisere Noreg og andre rettsstatar. Einaste kritikken som kunne ha vore rettkomen, var om dei refsa norske styresmakter for at dei, ved å gje opphald til så mange, har halde denne uverdige og for alle partar farlege trafikken i gang gjennom så mange år. 

Sjølv vil eg kritisere Vårt Lands debattredaktør og VD-moderator for å setje eit slikt tanketomt innlegg på topp. Det er likevel heilt i tråd med VL sin politikk, som ikkje er å informere om korleis ting fungerer her i verda, men å propagandere for utopiske ideologiar.



10 liker  
Kommentar #2

Muhammad Yasser Shafeian

7 innlegg  18 kommentarer

"det var en migrering av grimhet i etikk!"

Publisert 4 måneder siden

Hei
Jeg ønsker innvandring, det var en migrering av grimhet i etikk!

Kommentar #3

Hallvard Sandvik

11 innlegg  83 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Det er ikke flyktninger som kommer, de kommer for å finne et bedre økonomisk liv.

4 liker  
Kommentar #4

Hildegunn Marie Tønnessen Schuff

9 innlegg  21 kommentarer

Kjensleladd, javel?

Publisert 3 måneder siden

Følelser og fornuft jobber best sammen, og gjør oss til hele mennesker. Så jeg er i grunnen ikke så bekymret for om det er følelser involvert i det jeg skriver. Jeg undrer meg likevel over hvorfor dette innlegget, med referanser til menneskerettighetene/barnekonvensjonen og forskningsresultater, kalles "kjensleladd, men med svake argument". Jeg argumenterer for bedre omsorg og ivaretakelse av barns rettigheter, med faglig og menneskerettslig belegg. I samme tekst på bloggen min ligger det lenker til flere forskningsrapporter, barnekonvensjonen og FNs kritikk av Norge, som kanskje gjør dette tydeligere, i hvert fall lettere å sette seg videre inn i: https://sommerfuglesang.blogspot.com/2018/10/de-som-reiser-alene.html

Ellers ble det en del stråmannsargumentasjon i Rundes innlegg - det er vel ikke blitt påstått at ungdommenes familier er "ikkje-eksisterande", selv om de kommer alene til Norge; jeg skriver f.eks. om gutten jeg møtte som en som er i kontakt med og gjerne vil ta ansvar for familien sin, nå som han har fått muligheten til det. Det er også klart at enslige mindreårige er sårbare ikke bare på grunn av forholdene i Norge, men også i landene de kommer fra og har reist gjennom, jeg har ikke sagt noe annet. Men jeg oppfordrer til refleksjon rundt hva vi som samfunn kan gjøre.

Kommentar #5

Hildegunn Marie Tønnessen Schuff

9 innlegg  21 kommentarer

Ikke flyktninger?

Publisert 3 måneder siden

Hva bygger du det på?

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 43 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 394 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 361 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 811 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 763 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82141 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44611 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35527 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28863 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22862 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22490 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21974 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20387 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19440 visninger

Lesetips

Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 361 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
2 dager siden / 357 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 3023 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 357 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 158 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 416 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier for barn og unge
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 43 visninger
Hvordan kirken henger sammen
av
Finn Ragnvald Huseby
rundt 4 timer siden / 39 visninger
Nye muligheter innen omsorg
av
Siv Hedvig Bjørnstad
rundt 4 timer siden / 19 visninger
Døpt - hva så?
av
Knut Hallen
rundt 5 timer siden / 73 visninger
Fra menighetsblad til moderne medier
av
Harald Olsen
rundt 6 timer siden / 153 visninger
Exit Kristelig Folkeparti
av
Leif Hovde
rundt 10 timer siden / 394 visninger
Nesten like utopisk
av
Line Alice Ytrehus
rundt 10 timer siden / 361 visninger
Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
1 dag siden / 811 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 763 visninger
Les flere