Hvilket gjerde?

Det første som er viktig for svaret, er hvilket politisk prosjekt KrF ønsker at nye velgere skal være med på.  Her har hele partiet det siste året vært med på en prosess, og partilederen har i sin nye bok pekt ut det politiske prosjektet han ønsker å få partiet med på. Det er preget av fellesskapsverdier, solidaritet og fordelingspolitikk, distriktspolitikk og verdier i lokalsamfunnene.  Det er ikke preget av økt individuell frihet, markedskrefter, skattelette og israelspolitikk.
 
Det neste spørsmålet som er viktig for svaret, er hvor det finnes gjerder å komme ned fra. Noen finnes kanskje mellom partiene, men de fleste er i andre partier. Noen mener at de fleste av KrFs velgere har gått til Høyre, Frp og PDK. Er det da sannsynlig, enn si ønskelig, at de kommer tilbake for å være med på  det politiske prosjektet som er besvart ovenfor?  Neppe.
 
Andre mener at om vi ser utviklingen over lengre tid fra KrFs storhetstid på slutten av 90-tallet, så har et flertall av tidligere velgere gått til Sp, Ap og SV.  Av disse nevnes ofte Sp som det partiet som ligger nærmest KrF politisk. Og nettopp dette partiet som tidligere var jevnstort med KrF, har de siste årene økt til en størrelse 3-4 ganger den KrF nå har.  Og hvor ellers bør man lete etter gjerder enn nettopp i Sp?
 
Det er ikke uten grunn at ledelsen i Sp er noe lunkne i sine uttalelser til Hareides tale. De ser selvsagt at de har tjent stort på å være det eneste sentrumspartiet som har klart å samarbeide med venstresiden de siste årene . Får de nå konkurranse fra KrF,  vil velgerovergang til KrF kunne forventes. Likevel vil ikke maktpartiet Sp takke nei til å gå inn i en Ap/Sp/KrF-regjering om det blir mulig.
 
Etableres en slik regjering nå, er det sannsynlig at Sp og KrF frem mot neste stortingsvalg på ny vil bli jevnstore, slik de var før. Det vil bety at de begge kan forvente å få 7-8% oppslutning i 2021. For KrF vil dette være velgere som ønsker å være med på det politiske prosjektet som Hareide peker på i sin bok.
 
Hva så med SV?  De vil selvsagt foretrekke en sentrum-venstre regjering fremfor en liberalistisk høyreregjering og dermed utgjøre et parlamentarisk grunnlag for den. Det er likevel stor forskjell på dette og kravet som Frp på motsatt fløy har om å sitte i regjeringen for å støtte den.  Derfor representerer en Ap/Sp/KrF- regjering en tredje vei som gjør det mulig å regjere uten et fløyparti i regjering.
 
Jeg håper den måneden vi nå er inne i, vil modne frem en forståelse om at vi står ved et historisk skille . Enten fortsetter KrF som et haleheng til høyresiden og fortsetter med det utfor stupet, eller så etablerer partiet nå en ny regjering basert på sitt eget politiske prosjekt, der det i årene som kommer vil hente nye velgere som deler denne politiske visjonen. Godt valg!