Verdidebatt

Lav terskel inn – til hva?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Åste Dokka skrev sist fredag om en kirke i fritt fall («En kirke av penger og ansatte»). Kristin Gunleiksrud Raaum har forsvart (Aftenposten) hvor mye som faktisk skjer i kirka. Så hvordan kan det gå sånn nedover med ei kirke der det skjer så mye friskt og spennende? Aldri har vel kirka vært mer åpen og inkluderende, både i fellesskap og medarbeiderskap. Liturgireformen har i seg selv høvlet ned dørtersklene. Men så gjenstår spørsmålet: Lav terskel inn – til hva?

I gamle dager var bensinstasjoner et sted der du alltid fikk tak i det du trengte til 
bilen. Til og med en liten service kunne de ta. Så begynte noen å spørre «Hadde det ikke vært kjekt om vi kunne fått leid film her? Og kjøpt brød og melk? Og gjerne en varm middag?» «God idé!» sa bensinstasjonene. Kunden har alltid rett!

På ferietur med bilen holdt ene hjulet på å løsne, i et øde område. Litt kritisk var det, og heldigvis lå en bensinstasjon innen rekkevidde. «Har dere hjulkryss eller noe annet jeg kan bruke for å skru på plass hjulet?» spurte jeg. «Næ … Vi driver jo ikke med sånt lenger … Men la meg se om vi har noe liggende fra gammelt av», var svaret.

Er det blitt litt slik med kirken og? «Gud sier du?! Nei, vi driver nok med andre ting nå. Beklager.»

For på kort sikt – er det egentlig antallet som betyr alt? Det er vel tross alt viktigere at vi bevarer troen, enn at vi bevarer 
arbeidsplassene? Eller?

Trykket i Vårt Land 1. oktober 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt