Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
97

Taktfast marsj mot høyre

– Kan du sangen «Wind of change», spør journalisten fra Dresden.

Publisert: 29. sep 2018


På toppen av avishuset til Sächsische Zeitung i Dresden har du utsikt over hele byen.
– Det beste stedet å tenke, sier journalisten Ulrich Wolf.
Det er september i fjor, og et par uker til det tyske valget. Fra taket ser vi Frauenkirche midt i byen, som et symbol på ødeleggelse og gjenoppbyggelse. Kirka og byen ble lagt i ruiner i februar 1945, da allierte slapp 850 bomber over Dresden på tre døgn. Kirka ble bygget opp igjen, stein for stein, slik den en gang var, men arbeidet startet ikke før Tyskland ble gjenforent i 1990.
Dresden er også byen hvor den sterkt anti-islamske bevegelsen Pegida startet. 14. oktober er det fire år siden de demonstrerte for første gang. Ulrich Wolf glemmer verken lyden eller følelsen av tusenvis av svarte støvler marsjere på brolagte, vakre gater hver mandag. Siden har han fulgt bevegelsen tett, det gjør han fremdeles.
Wolf mener den hatefulle retorikken til Pegida forgiftet Dresden, den var aggressiv, mørk og uten empati.

«Mørke engler».

– I begynnelsen ropte de ikke, bare lyttet til talene. Det var skremmende. Som en protest av mørke engler, sa han da vi møtte ham i september i fjor. 
Da lå Alternativ for Tyskland (AfD), det høyrepopulistiske, innvandringskritiske partiet godt an på meningsmålingene, særlig i det tidligere Øst-Tyskland. Det endte med et brakvalg, hvor de fikk 12 prosent av stemmene, og ble Tysklands tredje største parti. For første gang siden krigen var et høyrepopulistisk parti representert i den tyske Forbundsdagen. AfD ble stiftet for bare fem år siden, opprinnelig som et eurokritisk parti. Men det utviklet seg raskt til å bli et parti som stilte seg svært kritisk til innvandring og islam.
For journalisten Ulrich Wolf var framveksten av Pegida et eksempel på det han mener er mangelen på en normal, demokratisk diskusjon i det tidligere Øst-Tyskland. I dag, etter et år som har vært mildt sagt kronglete for forbundskansler Angela Merkel, er han ikke mer optimistisk. Selv om Pegida har mistet oppslutning, demonstrerer de som er igjen fremdeles hver mandag i Dresdens gater. 2-3.000, anslår Ulrich Wolf. Han mener det øker igjen nå. Byen er delstatshovedstaden i Sachsen, hvor AfD ble det største partiet, med hele 27 prosent av stemmene.

LES OGSÅ: Høyspent om tysk asyl

Nazi-hilsen.

Samtidig som Angela Merkel sliter, øker AfDs oppslutning. Den seneste målingen bekrefter trenden: AfD går mest fram og er nå det nest største partiet med 18 prosent. Merkels koalisjon mellom Kristeligdemokratene (CDU) og søsterpartiet CSU i Bayern, får 27 prosent. Det er to prosentpoeng ned fra forrige måling.
Dette skjer bare en liten måned etter at tyskere flest fikk gysninger av de voldsomme demonstrasjonene i Chemnitz. De ble utløst av drapet på en 35 år gammel tysk mann i slutten av august. Tre asylsøkere ble siktet i saken. Folk har blitt banka opp, vitner sier det var regelrett jakt på utlendinger. Nazi-hilsener og slagord som «for hver døde tysker - en død utlending» sjokkerte og skremte ikke bare Tyskland. Ytre høyre-grupper og tusenvis av lokale innbyggere deltok.
Chemnitz, tidligere Karl-Marx-stadt ligger også i Sachsen. AfDs høye oppslutning her kan forklares med er at østtyskerne føler de tilsidesatt og at lite har skjedd økonomisk 30 år etter­ murens fall. Øst-Tyskland sliter fortsatt med store økonomiske problemer etter gjenforeningen.

LES OGSÅ: Verdens mest gudløse sted

Dreier mot høyre.

Er Chemnitz-opptøyene et vendepunkt og en ytterligere dreining mot høyre for partiet? Mye tyder på det. AfDs Björn Höcke gikk nemlig side ved side med lederskikkelser fra Pegida i demonstrasjonen. Det skal være første gang Pegida og AfD offisielt gikk sammen. Avisa Der Spiegel kommenterte det slik: «AfD har alltid hatt et problem med å skille seg fra de høyreekstreme. Etter Chemnitz kan de likevel ikke gjemme seg lengre, partiet stiller seg bak nynazister.»
Problemet er ikke et høyrepopulistisk parti, men alt det fører med seg. For når AfD er i flytsonen, påvirker det andre partier, på ulike måter. Holdninger som tidligere ble sett på som høyreradikale, blir mainstream-høyre. Debatten og debattklimaet endres, fordi andre partier enn AfD på et vis adopterer narrativet til høyrepopulistene, og er med det med på å helle bensin på fryktbålet.

LES MER: Nasjonalistenes kvinnekort

Vinden blåser.

– Kan du sangen «Wind of change» med The Scorpions, sier journalisten Ulrich Wolf når vi spør hva han tenker, ett år etter valget.
Alle østtyskere kan den, forteller han.
Sangen er fra 1990. Den ble et symbol på murens fall og nye tider. Men nå har vinden snudd, og det stormer igjen. Men denne gangen blåser det mot høyre.

Illustrasjon: Øyvind Hovland

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Churchill eller Hitler?

Publisert 8 måneder siden
Une Bratberg. Gå til den siterte teksten.
Dette skjer bare en liten måned etter at tyskere flest fikk gysninger av de voldsomme demonstrasjonene i Chemnitz. De ble utløst av drapet på en 35 år gammel tysk mann i slutten av august. Tre asylsøkere ble siktet i saken. Folk har blitt banka opp, vitner sier det var regelrett jakt på utlendinger. Nazi-hilsener og slagord som «for hver døde tysker - en død utlending» sjokkerte og skremte ikke bare Tyskland. Ytre høyre-grupper og tusenvis av lokale innbyggere deltok.

Ved avsnittet ovanfor og formuleringar som "tusenvis av svarte støvler marsjerer på brolagte, vakre gater" maner Bratberg fram SA eller SS, dvs det nazistiske spøkelset. Die Welt dementerer langt på veg påstandane til Bratberg (og Merkel), sjå https://www.welt.de/politik/deutschland/article181429830/Kanzlerin-zu-Chemnitz-Merkel-spricht-von-Verfolgung-unschuldiger-Menschen.html?wtmc=socialmedia.facebook.shared.web

Bratberg ser oppslutninga om Pegida og AfD som teikn på ein renessanse for farlege høgrekrefter. Men er 2-3000 Pegida-demonstrantar i Dresden ein fare for demokratiet? Ein Pegida-stand eg såg på Marienplatz i München i 2016 viste til at talet på islamistar i Tyskland hadde auka til over 40000, i følgje tal frå politiet der. I åtvaringa mot islamismen minner dei om historieprofessor Øystein Sørensen, som set denne i bås med kommunisme, fascisme og nazisme, fordi alle desse ideologiane er totalitære. Sjå https://bokelskere.no/bok/droemmen-om-det-fullkomne-samfunn-fire-totalitaere-ideologier-en-totalitaer-ment/249428/

Endå sterkare skepsis mot muslimar er målt i 8 av 10 europeiske land, der godt over 50% av dei spurde ville ha full stans i muslimsk innvandring; sjå https://www.chathamhouse.org/expert/comment/what-do-europeans-think-about-muslim-immigration

AfD har som politisk parti eit program som ein kan måle dei på. Ei norsk omsetjing av programmet kan folk lese her: https://www.document.no/2016/06/01/vag-tyske-frie-borgere-undersatter/  Så kan lesarane sjølve vurdere om Bratberg har rett.

Pegida og AfD liknar meir på Churchill enn på Hitler. Churchill åtvara mot nazismen, men vart lenge kalla ein krigshissar. Det var likevel han som fekk rett. Og det var innvandrarar frå muslimske land som var drapsmennene i Chemnitz. Bratberg rettar i staden skytset mot dei som demonstrerte mot dette og mange andre liknande drap.

 

6 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere