Anders Tyvand

54

KrF er uansett KrF

Publisert: 28. sep 2018

KrF skal verken bli et borgerlig parti eller selge sjela til sosialistene. Enten partiet går i regjering med Erna eller åpner døra for ­Jonas, vil KrF fortsatt være sentrumspartiet som løfter menneskeverd, nestekjærlighet og ­forvalteransvar.

Jeg håper KrF våger å ta et tydelig valg ­denne høsten, og at partiet tar sikte på å bli del av et realistisk regjerings­alternativ etter ­valget i 2021. Det handler ikke om at partiet skal ­endre karakter eller forlate sentrums­profilen; det handler om å innse at det ­politiske landskapet har endret seg.

Sentrumsidentiteten står sterkt i KrF, men sentrum utgjør for tiden ikke noe selv­stendig kraftsenter i norsk politikk. Begge sentrumspartnerne våre har valgt side, og KrF står tilsynelatende alene igjen med drømmen om et blokkuavhengig sentrum.

Denne erkjennelsen har etter hvert ­presset fram en annen erkjennelse; Både høyre- og venstresiden kan i dag stille opp med ­tro­verdige regjeringsalternativer, og for at KrF skal komme i posisjon og få økt inn­flytelse, 
må partiet bli en del av ett av disse ­alterna­tivene.

Denne erkjennelsen har i sin tur bidratt til tydeligere fløydannelser internt i ­partiet. Mens noen er overbevist om at det ­eneste ­saliggjørende er et fortsatt samarbeid med høyresiden, mener andre at KrF nå må ­sette foten ned for Frp og åpne for et ­samarbeid til venstre. For noen har valget mellom en ­
Høyre- eller Ap-styrt regjering blitt et så ­avgjørende premiss for sitt politiske ­engasjement, at de valgt å forlate KrF til fordel for andre partier.

Jeg er like spent som alle andre på ­partiets beslutning i samarbeidsspørsmålet. Selv har jeg uttalt at KrF kunne fått til fruktbare ­politiske prosjekter i samarbeid med både høyre- og venstresiden, men jeg har heller ikke lagt skjul på at mine ­personlige ­preferanser er et borgerlig samarbeid. ­Likevel vil jeg heller at KrF går til valg med 
en ­ambisjon om regjeringsmakt sammen med Ap og Sp, enn at vi fortsetter å stå ­alene i ­skyggen av alle troverdige regjerings­alternativer.

Knut Arild Hareide har uttalt at ­prosessen med å velge samarbeidsstrategi vil ­gjøre vondt, og at vi antakeligvis vil miste ­medlemmer. Han har nok rett. Men som ­KrF-er gjør det enda mer vondt at partiet 
oppleves som lite relevant og lekker ­velgere og medlemmer til alle kanter. Og ­uansett ­hvilket valg partiet tar, har man nå en ­mulighet til både å demme opp for lekkasjen til én av sidene, og samtidig vinne nye velgere. ­Derfor ønsker jeg KrF lykke til, og håper partiet ­våger å ta et modig valg. Det trengs.

For meg var fattigdomsbekjempelse, de kristne grunnverdiene og kampen mot ­sorteringssamfunnet grunnen til at jeg valgte KrF som mitt parti. Det er også grunnen til at KrF fremdeles er mitt parti, enten det nå orienterer seg mot høyre eller venstre.

Trykket i Vårt Land 28. september 2018.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Splittet sentrum - avhengighet av ytterpartier

Publisert over 1 år siden

Partiet ønsker seg et sterkt sentrum som kan danne regjering begge veier, enten med Høyre (som man tidligere har gjort) eller Arbeiderpartiet.  Utfordringene er:

1. Sentrum er svekket og splittet:

De tre sentrumspartiene har i dag 35 stortingsrepresentanter, med Senterpartiet som det klart største.  De tre partiene må faktisk gå tilbake til Bondevik-regjeringens tid på slutten av 90-tallet for å finne sist de hadde så mange representanter (den gang 42).  Men sentrum er ikke noen samlet størrelse.  Arbeiderpartiet klarte å få Senterpartiet med på laget før 2005-valget, og Sp virker til å være mer fornøyd med å være nestkommanderende på venstresiden enn å ha en lederrolle i sentrum.  Og Venstre har gått til motsatt side.  

2. De to store er ikke så store som før:

Det gjelder særlig for Arbeiderpartiet.  Selv et samlet sentrum vil ikke få flertall sammen med Arbeiderpartiet, det mangler et mandat.  En regjering vil derfor være avhengig av enten FRP eller SV.  De to partiene er partier KrF har mindre til felles med.

I skrivende stund har Hareide anbefalt partiet å gå mot Arbeiderpartiet og Senterpartiet.  Dette er mye på grunn av avstanden til FRP.  Men han holder SV utenfor.  Hvor realistisk er det ?


1 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

23 innlegg  2002 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Alt er rent for den rene står det skrevet. Balanserte mennesker som er trygge på seg selv, tar ansvar for seg selv og lar andre gjøre det samme.

Når KrF ikke vil ha med FrP å gjøre, avslører de sin største svakhet, selvgodhet og formyndermentalitet.

Man kan ikke få innfridd alle sine hjertesaker.

Globalisering og EU er nok de største farene i dag, derfor kan jeg tenke meg SP politikk.  Om da AP og SV vil stoppe EU direktiver i norsk jernbane er KrF velkommen inn i venstre-varmen.

Var det tydelig nok?

1 liker  
Kommentar #3

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Saken er da helt klar. Sentrum i norsk politikk er dødt for lenge siden, og lar seg nok ikke gjenopplive. Venstre er i regjering med Frp, og Sp er låst til Ap. Igjen sitter da et Krf rundt 3%, som sentrum. Enhver med politisk teft vil jo da forstå at det er helt utelukket med en sentrumsregjering, som eventuelt da vill trenge støtte av Ap, Sp og SV. Om Krf aksepterer SV som samarbeidspartner, er løpet kjørt for dette partiet. Dette partiet som i sin tid ble tuftet på Bibelske verdier, er idag bare skyggen det det tidligere var, og har mistet sin identitet. Det forplikter seg å kalle seg Kristelig. Slik dette partiet har utviklet seg kan bare kalles en ting, hyklerisk. Fjern heller K,en i Krf og kall partiet Folkepartiet. Da ville nok flere kunne identifisere seg med partiet, etter å ha kastet alle sine konservative kjernevelgere på Sør og Vestlandet over bord

1 liker  
Kommentar #4

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

Men valget må uansett tas.

Publisert over 1 år siden

Uansett så er KrF avhengig av samvær med H (/FrP) eller AP om de ønsker seg i regjering. Dette er pr i dag udiskutabelt. Og da må de FØR valg fortelle velgerne hva de vil foretrekke av disse to make Fordi for velgerne er dette viktig. Og skal de kalle seg "Kristelig" så må de holde på også kristelige verdier. "Solidaritet" og "fattigdomsbekjempelse" etc etc er i vår politiske kontekst sekulære og ikke spesifikt kristelige verdier. Det vil si at det ikke er nok å kjempe for solidaritet og fattigdomsbekjempelse om man fortsatt skal kunne kalle seg "kristelig".

1 liker  
Kommentar #5

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

KrF er uansett et mikroparti

Publisert over 1 år siden

Et 3% parti med ambisjoner. En mygg som tror den er en elefant, -så langt.

Et 3% parti i fare for ytterligere avskalling har ingen andre muligheter enn å 'kuppe' makt og taburetter uansett hvor de kan erobres. I en tåke av gode hensikter.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere