Høyres velferdsstopp

I Vårt Land 25. september kan vi lese at ­næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil tette hull i velferdsstaten fremfor å gi nye generelle velferdsløft til middelklassen. Røe Isaksen sier at vi går trangere tider i møte og mener fremtidig velferd må ­begrenes til målrettede, behovsprøvde tiltak mot fattige barnefamilier, inn­vandrere som ikke kommer inn i arbeidslivet, rusmisbrukere og de som sliter psykisk.

Gratis frukt og grønt i skolen og gratis fastlege er eksempler på to nye velferdsordninger fra Arbeiderpartiets program. Om disse kun skal gjelde barn og ungdom av foreldre som tjener minst, er det et brudd med velferdsstaten slik vi kjenner den. I Norge er velferden felles for alle, uavhengig av hvor man kommer fra, hvor mye man tjener og hvilken livssituasjon man er i. Vi er et land der vi alle bidrar til fellesskapet og der vi alle får fra fellesskapet. Det bør vi fortsette med.

Når Høyre ikke lenger har råd til store, offentlige velferdsløft for alle og heller vil behovsprøve fremtidig velferd, kan det over tid få store konsekvenser. For det ­første vil behovsprøving dele ­befolkningen inn i to grupper: de som mottar og de som ­betaler. Dersom det bare er de med ­lavest inntekt som skal ha tilgang til nye velferds­ordninger, og alle andre bare skal bidra til velferden, vil velferdsstaten raskt ­miste oppslutning. Det kan igjen føre til at folk som har mest ikke velger offentlige ­tjenester, men heller søker seg til ­private ­alternativer. For det andre er det godt ­dokumentert i forskningen at ­behovsprøvde ordninger ikke bare er dyre å ­administrere, men at de ofte ender opp som fattigdomsfeller.

Høyres tenkning om velferd vil svekke fellesskapet og øke forskjellene.

Trykket i Vårt Land 28. september 2018.