Lars Gule

95

Blasfemi, karikaturer og ytringsfrihet

Et nytt forslag om å innføre en blasfemi-paragraf for å hindre «krenkende» karikaturer har blitt presentert. Det er et dårlig forslag som bør forkastes umiddelbart.

Publisert: 27. sep 2018

Den konservative muslimen og samfunnsdebattanten Muhammed Qasim Ali i tar i Klassekampen i dag (27.09.18) til ordet for å gjeninnføre et forbud mot blasfemi i norsk straffelov. Hensikten er primært å hindre publisering av krenkende karikaturer av profeten Muhammed.

Alis begrunnelse er at slike karikaturer ofte virker provoserende på mange muslimer og derfor også «radikaliserende». Han mener et slik forbud «vil bidra til å skape ro, hindre radikalisering og øke anstendigheten i den norske debatten.»

Blasfemi

Blasfemi har i stor grad, i alle fall i den vestlige verden, utviklet seg fra å være en forbrytelse mot staten til å bli en krenkelse av den troende. Dette ble ikke minst poengtert av Ytringsfrihetskommisjonen i sin tid, som anførte at den da gjeldene blasfemiparagrafen måtte anses kun å beskytte den enkeltes religiøse følelser. Denne forskyvningen i hva blasfemiparagrafen var ment å dekke, medførte at den hadde fått et mer subjektivt preg enn i tidligere tider. Dette har gjort det vanskeligere å avgjøre hva som skal anses som blasfemi. For det noen kan oppleve som saklig kritikk eller uskyldig spøk, kan andre anse som forhånelse eller blasfemi.

Selv om ytringsfriheten må avveies mot andre hensyn, og religiøs tro og overbevisning ofte vil være forankret dypt i personligheten og oppfattes som en avgjørende del av den enkeltes identitet, snakker vi fortsatt om subjektive opplevelser av «krenkelse».

Krenkelse vs. sårede følelser

Men en subjektivt opplevd krenkelse behøver ikke representere en faktisk krenkelse av menneskeverd og menneskerettigheter. Derfor er det viktig å skille mellom sårde følelser og krenkelser av menneskeverdet. Utvilsomt kan karikerte framstillinger av troen eller sentrale – såkalte hellige – personer i tros-sammenhenger (som Jesus, Moses, Muhammed, Buddha osv.), oppleves sterkt provoserende, støtende, fornærmende og sårende. Dette er likevel noe annet enn karikeringer og/eller andre ytringer som krenker menneskeverdet – som rasisme, antisemittisme, homofobi …

Derfor skal det ikke være et offentlig anliggende å beskytte subjektive religiøse følelser. Ei heller skal det offentlige gjennom lovverket legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer. Eksemplene på dette fra andre land – ikke minst Pakistan – er legio.

Det er karikaturens vesen å provosere, støte og fornærme. Karikaturen – og dermed latteren – har alltid vært en del av maktkritikken, også kritikken av religion. Derfor kan en (gjen)innføring av en blasfemibestemmelse bidra til å forhindre nødvendig religionskritikk. En ny blasfemiparagraf innebærer også en styrking av religiøse dogmer (inkludert religionsgrunnleggeres «hellighet») på bekostning av annerledes-troendes/ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.

Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.

Nei til rasisme, hets og hat

Det er også fullt mulig å presentere karikaturer, ironi og satire uten at det formidles hat mot individer og grupper på grunn av deres etniske, nasjonale opprinnelse/tilhørighet, religion/livssyn, seksuelle legning, kjønn og/eller funksjonsevne. Men dessverre kan karikaturer også inngå i rasistiske, antisemittiske, islamofobe hatkampanjer. Da finnes det muligheter til å reagere ved hjelp av lovverket. Det viser en avgjørelse i Høyesterett fra 1981, en avgjørelse som også trekker opp visse grenser mellom rasisme og blasfemi. «Organisasjonen mot skadelig innvandring i Norge» hadde distribuert et stort antall løpesedler med kraftige angrep på islam og på muslimske fremmedarbeidere. Ifølge løpesedlene var blant annet islam og andre barbariske religioner selve årsaken til kaos og nød, narkotika og sultedød. Det ble videre hevdet at «terror og tortur utøves etter Koranens bud», og at det ikke er synd etter Koranen å stjele fra den hvite rase. I tillegg kom en rekke andre beskyldninger, blant annet om at innvandrere var kriminelle. Selv om Høyesteretts flertall mente at ytringene hver for seg måtte tåles, og at angrepet på islam heller skulle vurderes i lys av den daværende blasfemibestemmelsen, kom flertallet allikevel til at (daværende) § 135 a («rasismeparagrafen») var overtrådt. Dette fordi utsagnene samlet og på bakgrunn av løpesedlenes innhold forøvrig inneholdt et så massivt og ensidig fordømmende angrep at det ikke kunne aksepteres. Ytringene framsto som en organisert hetskampanje.

I et slikt lys kan også karikaturer ses, dvs. de kan vurderes i en kontekst som del av en hat- og hetskampanje. Og dermed vil det finnes grunnlag i dagens videreførte «rasismeparagraf», § 185 om hatefulle ytringer, for å straffeforfølge ytringer som også har det noen oppfatter som et blasfemisk innhold, men – heldigvis – bare dersom de inngår i en videre og straffverdig hatkampanje rettet mot en personer fordi de tilhører en religiøs gruppe, som for eksempel muslimer.

Et dårlig forslag

I sum, Alis forslag er ikke bare unødvendig, det er også et dårlig forslag som ikke bør få ytterligere oppmerksomhet. Det representerer en fullstendig uakseptabel innskrenking av ytringsfriheten. Forrige gang et slikt forslag ble lansert, var i 2009, av den daværende regjering. Da ble det slått tilbake. Denne typen forslag burde derfor vært begravd for godt.

Lars Gule

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere