Verdidebatt

Dialog er ikke et middel

Innlegget til Øystein Skauge gir inntrykk av at dialogens egentlige siktemål er misjon. En slik begrunnelse for kirkens dialogarbeid er problematisk, ikke bare for dem vi er i dialog med, men også for kirken selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Veien til en gjensidig forståelse er lang og kronglete, men dialog kan rydde vei til et sted der vi kan «by inn til kyrkjeleg fellesskap … og vitne om vår tru … at Jesus er … den einaste vegen. Den einaste sanninga. Det einaste livet», skriver Øystein Skauge, prost i Åsane (Vårt Land, 21. september).

Innlegget konkluderer med å utfordre «dei mest sentrale leiarane innen dialogarbeidet i kyrkja vår» til å være enda tydeligere på at «bak dialogen opnar misjonen seg.»

For meg som direktør i Areopagos, en dialogorganisasjon med tette bånd til Den norske kirke, er slike utfordringer svært velkomne. Vi ser nemlig på dialog som del av kirkens misjon, men ikke på den måten Skauge beskriver det. Det kommer jeg straks til, men først: Areopagos er medeier i alle de fem kirkelige dialogsentrene i Norge, jeg er selv styreleder i dialogsentret i Oslo, og i Bergen sitter jeg i det samme styret som Skauge leder. På tross av et nært og godt samarbeid med styrelederen, legger Areopagos en annen dialogforståelse til grunn for vårt arbeid gjennom disse sentrene.

Ansikt til ansikt. 

Vi bruker dialogbegrepet som ble utarbeidet ved dialogsenteret Emmaus på slutten av 1990-tallet, med Anne Hege Grung i spissen: «Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter, uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandringen som kan skje gjennom et møte.»

Når dialog ikke er et middel for å oppnå noe annet, kan den i kraft av seg selv skape ny forståelse, respekt og felleskap. Å drive med dialog er å utføre et kirkelig oppdrag som har grunnlag i evangeliet: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn», sier Jesus ifølge Matteusevangeliet (5,9). Kirkens dialogarbeid er altså en kirkelig tjeneste som skjer på Jesu oppdrag. Dette oppdraget har sin egenverdi. Vi er som kirke kalt til å bidra til at vår verden er et godt sted å være. Jeg er overbevist om at dialog bidrar til dette.

Denne forståelsen av dialog ligger tett opp til hvordan kirken forstår sitt arbeid med diakoni og bistandsarbeid. Det er stor enighet blant kirkelige diakonale aktører om at man ikke hjelper mennesker i nød fordi de skal omvende seg. Vi hjelper for at de skal gjenreises til det verdige livet Gud vil at de skal ha. Jesu ord om nestekjærlighet, ikke minst slik den er illustrert i lignelsen om den barmhjertige samaritan, er en tilstrekkelig begrunnelse for at kirken trygt kan stå i dette arbeidet – uten skjulte agendaer.

Utvidet misjonsforståelse. 

Et sentralt poeng i denne tenkningen omkring forholdet mellom dialog og misjon er den fornyingen av misjonsbegrepet som har skjedd de siste tiårene. I en utvidet misjonsforståelse inngår både evangelisering, diakoni og dialog i kirkens misjon (jfr. eng. mission), altså oppdrag. Kirkens misjon er i en slik forståelse det å være kirke i verden gjennom forskjellige tjenester. I respekt for de mennesker man møter vil det da være avgjørende å være helt tydelig på hvilken tjeneste man står i.

Areopagos’ grunnlegger Karl Ludvig Reichelt var en misjonsprest som introduserte et nytt ideal for kristen misjon, nemlig en mottakelighet for Guds åpenbaring i vår verden: Den treenige Gud er større enn den forestillingen om Gud jeg har i mitt hode. Gud har satt og setter sitt fotavtrykk i andre mennesker, kulturer og religioner. Ved å forvente mer av Gud enn min egen forestilling, åpner jeg for en Gud som alltid er større. I en religions- og misjonsteologi som inspireres av en slik tilnærming går jeg i møte med den andre, ikke for å prege og gjenfinne mine egne forestillinger i den andres tro, men for å møte en større Gud. Dette synes, ikke minst i lys av vestlig kolonial historie, å være et godt utgangspunkt for en god samtale – en sunn dialog.

Trykket i Vårt Land 27. september 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt