Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Generalsekretær i KrF

Ord er handling

Det er ikke noe som heter «bare retorikk». Ord skaper virkelighet.

Publisert: 25. sep 2018

Krigen i Sør-Sudan brøt ut på min vakt, som leder for FNs fredsbevarende operasjon, UNMISS. Vi klarte ikke å bevare freden. Det var mange og komplekse årsaker.

En av de viktigste var den uløselige personlige maktkampen mellom Salva Kiir og Riek Machar. Den siste fredsavtalen de to nettopp undertegnet vil nok kollapse av samme grunn. En annen årsak var bruken av det etniske kortet i den politiske og militære mobiliseringen - på begge sider. Etnisk retorikk ble brukt som våpen, gjennom hets og løgner.

LES OGSÅ: Tenåringsjenter de største taperne

Denne dehumaniseringen muliggjorde bestialske overgrep uten sidestykke i Sør-Sudans historie. En voldsspiral utenfor kontroll. Og det begynte med ord. Deretter gjennom vold.

Får frykten næring. 

Jeg har tenkt mye på det siden. Hvordan enkeltmennesket tilsynelatende kan miste sitt verd som del av gruppen. Og det skjer ikke bare i krig. Det skjer dessverre også i fred. Og det viktigste virkemiddelet er ordene. Når vi stempler, får det konsekvenser. Da slutter menneskene å være personer, med navn, med en mor, en bestefar og et barnebarn, med en fortid og en framtid. Da blir de del av et kollektiv, en gruppe, en masse. Og hvis de også er fremmede, blir vi fort redde. Da føler vi oss truet. Og da får frykten næring.

Retorikk er ikke bare ord. Retorikk er handling.

Her har president Donald Trump satt en ny standard. Han stempler innvandrere, meksikanere, muslimer og andre minoritetsgrupper. Retorikken preges av negative karakteristikker og forakt. Trump gir næring til frykten for de andre. Ikke overraskende har også høyreekstreme gruppers aktiviteter i USA økt.

Et raust vi. 

Tilsvarende utviklingstrekk har vi sett i Europa, der høyrepopulistiske bevegelser mobiliserer på samme type retorikk. Lederne i Ungarn og Polen gjør innvandrere til syndebukker, selv om tallene på migranter og flyktninger er forsvinnende lave. Det gir velgergevinst. Høyrepopulistene Nasjonal Front i Frankrike, Afd i Tyskland og Sverigedemokratene vokser også. De snakker konsekvent om muslimer og innvandrere som en gruppe, uten nyanser.

I innlegget «Vi er et ord med himmel i» (VL 7. september) setter redaktør Alf Kjetil Walgermo ord på dette. Han viser til at det er stor forskjell på «eit raust vi og eit fryktande vi». I det rause vi-et finnes enkeltmennesket. I det fryktende vi-et forsvinner enkeltmennesket av syne, sier han. Nettopp.

LES OGSÅ: Vi er et ord med himmel

Ikke akkurat de ordene. 

En tilsvarende grupperetorikk finnes også her. Hos Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug og andre i den mer populistiske delen av partiet, er den fremtredende. De har satt en ny standard for det politiske ordskiftet.

Derfor har statsminister Erna Solbergs håndtering overrasket meg. Når retorikk og ordbruk fra regjeringspartnere har skapt debatt, har statsministeren som regel bagatellisert den. Når kritikken har økt i styrke, har svaret gjerne vært at hun ikke ville brukt akkurat de ordene.

Men ord er ikke bare ord. Ord er handling. For ord gjør noe med oss. Med de som hører dem. Ord skaper forandring. Ord kan splitte og forene. Ord kan ekskludere og inkludere. Ord kan styrke integreringen, og ord kan hindre den. Ord kan såre og tråkke på. Og ord kan bygge opp og omfavne. De endrer oss. Og de endrer Norge.

Forandret Norge. 

Det er stor forskjell på å ta folks frykt på alvor, og det å gi næring til frykten, piske den opp, og slå politisk mynt på den. Det å gi et regjeringsparti fripass til det siste, har allerede forandret Norge.

Ingen har større innflytelse på den offentlige samtalen enn landets statsminister. Jeg håper hun bidrar til en annen samtale, preget av enkeltmenneskets verd, i beste liberale tradisjon. Og i beste kristne tradisjon. For mennesker er ikke grupper. Alle mennesker har et navn og alle er nevnt ved navn.

LES OGSÅ: Ser mørkt på Europas demokratiske utvikling

Trykket i Vårt Land 25. september i spalten Overblikk

9 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Øyvind Neeraas

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Deltar ikke ofte med debattinnlegg. Men denne måtte jeg bare dele. Et meget godt innlegg. Betydningen av ord i det politiske ordskiftet skaper holdninger.

Jeg ser med stor uro på utviklingen Hilde peker på. KRF bør fronte hennes holdninger til den høyrepopulistiske utviklingen i langt sterkere grad enn de gjør i dag. 

3 liker  
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

321 innlegg  5691 kommentarer

Retorikk

Publisert 6 måneder siden

Er enig med Frafjord Johnson i at "Ord er handling. For ord gjør noe med oss. Med de som hører dem. Ord skaper forandring. Ord kan splitte og forene. Ord kan ekskludere og inkludere."

I hver ende av et ord er det, som kjent, en sender og en mottaker. Senderen kan gi uttrykk for noe som mottakeren oppfatter presist, slik senderen mente. Da kan mottakeren ta stilling til dette og være enig eller uenig.

Andre ganger oppfatter mottakeren ordene på en annen måte enn det som var hensikten – enten fordi senderen uttrykte seg uklart eller fordi mottakeren feiltolker det senderen mente.

Slike misforståelser er, som vi vet, høyst vanlige – mellom ektefeller, i familier, blant venner, i foreningslivet, på arbeidsplasser – og ikke minst i politikken. Som oftest går dette greit. Misforståelsen oppklares, og stemningen gjenopprettes i den grad den har vært i ulage.

Men her er det ett unntak. Politikken. Der er det andre regler for kommunikasjon enn ellers blant oss. Bevisst mistenkeliggjøring og også nedrakking av politiske motstandere – for oss her ute oppfattes det ofte som ren ondsinnethet – er ikke bare vanlig, men det er en naturlig og åpenbart også en viktig del av "gamet". Det er slik det skal være.

En variant av dette er bevisst feiltolkning. Dette er et vesentlig element i den politiske retorikken. Å tolke en politisk motstander i verste mening framstår som ren refleks. Og, noen ganger, selv om senderen har uttrykt seg rimelig klart, tillegger motstanderen, det som er blitt sagt, noe annet. Det omformes i mottakerens hode, slik at verken senderen eller vi andre kjenner oss igjen den nye versjonen. Men det er ikke så farlig. Ingen steder er reglen om at hensikten helliger middelet mer rendyrket enn i poltikken.

I f.eks. innvandringsdebatten er det et yndet grep å kritisere andre for å generalisere grupper. Frafjord Johnson skriver: «De snakker konsekvent om muslimer og innvandrere som en gruppe, uten nyanser,» og om «hvordan enkeltmennesket tilsynelatende kan miste sitt verd som del av gruppen» ... «Når vi stempler, får det konsekvenser. Da slutter menneskene å være personer, med navn, med en mor, en bestefar og et barnebarn, med en fortid og en framtid. Da blir de del av et kollektiv, en gruppe, en masse.»

Men så er det slik at poltikk er å se de store linjene og å ta overordnende grep for eller på vegne av regioner, grupper, næringer osv. Det er problemfritt å snakke om grupper på et overordnet nivå, slik som når politikere snakker om funksjonshemmede, rusmisbrukere, bønder og alle andre grupper i samfunnet. Tvert imot, det er helt naturlig. Ingen stiller spørsmål ved dette. Slik må det være – også når det gjelder innvandringen som fenomen og gruppe, og som er noe som ansvarlig politikere naturligvis må forholde seg til.

På innvandringsliberal side oppheves imidlertid denne naturloven. Når det kommer til innvandringsspørsmålet lanseres en tilsnikelse. De, som snakker om innvandringen som et fenomen, er fremmedfiendtlige og eventuelt også rasister. De ser ikke enkeltmennesket.

Nå har det seg slik at det ikke er særlig langt fra Capitol og til Den tarpeiske klippe – heller ikke for de innvandringsliberale. Populisme finnes i alle deler av poltikken – dog kanskje mest tydelige på fløyene, på venstre- og høyrefløyene. Men ingen, absolutt ingen går helt fri. Heller ikke de innvandringsliberale.

De innvandringsliberale avviser kritikk av innvandringspolitikken ved å karakterisere den med begreper som populisme og fremmedfrykt. Altså som noe avstumpet og fobisk. Ettersom innvandring for tiden er en av Europas største utfordringer, er dette en merkelig tilnærming. Den minner om strutsens problemløsningsmetode.

Og, hvor ble det av den nyanserte beskrivelsen av grupper? Også blant de innvandringskritsike er individene naturligvis forskjellige. Men ettersom de innvandringsliberale konsekvent snakker om de innvandringskritsike som én gruppe, uten nyanser, blir Frafjord Jonson sin konklusjon at «(da) slutter menneskene å være personer, med navn, med en mor, en bestefar og et barnebarn, med en fortid og en framtid.»

For egen del er jeg mildt sagt svært kritisk til Trump og Putin, og til Polens og Ungarns nye autokratier, og bejubler heller ikke partiene på ytterfløyene i flere europeiske land. Her til lands har vi (heldigvis) Frp som gjør at den rabiate ytterfløyen i poltikken ikke har fått nevneverdig fotfeste. Men jeg er likevel ingen frp-velger. Dette er et relevant utgangspunkt for det følende:

Frafjord Johnson skriver bekymret om retorikken. Men hun bedriver selv en retorikk – og som det absolutt kan stilles spørsmål ved. Hun skriver bl.a. at: «Lederne i Ungarn og Polen gjør innvandrere til syndebukker, selv om tallene på migranter og flyktninger er forsvinnende lave». Gjør de det? Gjør de innvandrere til syndebukker? Hvordan kan de gjøre det når det knapt finnes innvandrere i de to landene?

Det jeg oppfatter at de gjør, er å påberope seg retten til å ikke ta imot innvandrere. De ønsker å ta vare på det de har. De anser den islamske kulturen i stor grad i motstrid til den europeisk kristne kulturen. De er opptatt av økonomisk, kulturell, sosial og demografisk bærekraft. Som nasjon er de prinsipielt i sin fulle rett. Det er faktisk alle regjeringers primære oppgave å ivareta sin egen befolknings trygghet og bærekraft. At dette ikke er et sympatisk trekk, sett med innvandringsliberale øyne, får så være. Det fInnes imidlertid helt andre og langt mer bekymringsfulle trekk ved autokratiene i Polen og Ungarn enn på innvandringsfeltet.

Selv om jeg, som mange andre, er kritiske til fløypartiene, er mange av oss likevel verken sjokkerte eller forbauset over at sterkt innvandringskritsike partier svinger seg opp ved valg i flere europeiske valg. Ikke fordi vi ønsker at de får makt og tar over styringen, men som et viktig korrektiv til det som oppfattes som de ofte selvgode og moralsk selvhevdende etablerte partiene – og som blant annet på innvandringsfeltet plent nekter å forholde seg til en virkelighet som blir stadig blir mer åpenbar for stadig flere – velgere. Bare spør de sosialdemokratiske partiene i Europa eller gjerne også Angela Merkel.

Til slutt. Noen ord om Sylvi Listhaug. Hva har hun egentlig sagt som rettferdiggjør den voldsomme og ensidige demoniseringen av henne?

Ja, hun har en «uvøren» stil, og hun kan definitivt dømmes på stilen. Om dette kan Frafjord Johnson og jeg være helt enige. Men rent konkret? Hva har hun sagt som gjør at andre blir så indignert – på vegne av innvandrerne? Den ufine «imamsleiking»-karakteristikken var ikke rettet mot innvandrere, men mot Knut Arild Hareide. Gullstolmetaforen er heller ikke en karakteristikk av innvandrere, men er en kritikk av innvandringspolitikken.

Dette siste var lenge et eksempel som ble trukket fram av hennes motstandere som bevisst eller eventuelt ubevisst feiltolket henne. Man tilla senderen noe annet enn det hun sa og mente. Men i poltikken er, som vi vet, dette en del av den rådende praksisen.

Og så mener Listhaug at det i større grad må stilles krav til de som kommer hit. Heller ikke dette er en nedvurdering av individer. Tvert imot. Det er en betimelig påminnelse, vil trolig de fleste her til lands mene.

Kan Frafjord Johnson vise til noen konkrete eksempler på Listhaugs utilbørlig uttalelser, og som altså rettferdiggjør den massive kritikken av henne fra hennes politiske motstandere?

Når Frafjord Johnson skriver at Listhaug og andre «i den mer populistiske delen av partiet», med sin «grupperetorikk» har satt en ny standard for det politiske ordskiftet, blir spørsmålet: Har de det? Har de satt en nye standard? I så fall, på hvilken måte skiller denne «grupperetorikken» seg fra annen grupperetorikk blant politikerne?

12 liker  
Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

9 innlegg  932 kommentarer

Ord , handling og grupperetorikk.

Publisert 6 måneder siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.

En tilsvarende grupperetorikk finnes også her. Hos Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug og andre i den mer populistiske delen av partiet, er den fremtredende. De har satt en ny standard for det politiske ordskiftet.

Derfor har statsminister Erna Solbergs håndtering overrasket meg. Når retorikk og ordbruk fra regjeringspartnere har skapt debatt, har statsministeren som regel bagatellisert den. Når kritikken har økt i styrke, har svaret gjerne vært at hun ikke ville brukt akkurat de ordene.

Statsminister Erna Solberg har sannsynligvis bagatellisert det som en ny oppblåst bagatell hvor det er bare media, gråtekonene  og deres utropere som har økt styrken i volumet hver gang Sylvia Listhaug sier noe.

Kritikken økte i styrke i NRK og anstaltens rikssynsere er vel mer korrekt?

Men hva med den lyse siden ved "populistene"?

Om vi ser på rapporten fra Norges bombing i Libya , som ødela landet og skapte flyktningkaos , så var det ikke "populistene" som fant på dette: en brite sier at det holder ikke lenger å skylde på "populistene" - årsaken er de som ble litt for varm i trøya politisk.

Ifølge media var det noe med ord på SMS som førte til handling osv.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/09/25/195435983/libya-bombingen-var-et-svik

"Populistene" har heller ikke forsøkt å presse folk i Finnmark til å utradere fylket de bor i, "Populistene" har ikke benyttet politisk makt til å dele ut kremjobber til venner :

https://www.nrk.no/norge/naeringsminister-monica-maeland-gav-topp-styreverv-til-venninne-1.13050937

Og toppen av kransekaka er når bistandsbudsjettet brukes til å sjonglere med toppstillinger i FN - alt mens vi "populister " fores med tonnevis av brosjyrer om sultne barn i Afrika. Denne gangen ble det en liten justering på NOK 20 millioner, tillitvekkende forvaltning , De?

 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e1LBga/norge-kutter-stoette-til-unesco-etter-strid-om-toppjobb

Det er ikke "populistene" som har prakket på folk "smartmålere" for å justere strømregningene en gang i timen - og avkrevd  folk NOK 2000 for å lese av strømmåleren manuelt. Pluss et mylder av avgifts-gimmicks.

 https://www.pengenytt.no/stromkunder-ma-betale-opptil-2000-kroner-per-ar-for-manuell-avlesing/

Har ikke tid til flere - men det er ikke "populistene" som ser ut til å ha blitt et problem - de vil jo bare bli kvitt de maktsyke typene som har dillet litt for lenge i politikken. Og det ser ut til å være stor forståelse for den tanken.

Og det fortoner seg ikke som noe mysterium å forstå - ta dagens oppslag- 25.sep 2018 ?

 https://www.abcnyheter.no/motor/bil/2018/09/25/195435720/ny-bompengeaksjon-i-bergen-det-blir-den-storste-noen-gang

Og går vi tilbake til årsaken til Irak-krigen , så var vel historien om masseødeleggelsesvåpen en konspirasjonsteori som ble iherdig spredd av "fake news", så der er "populistene" heller ikke ansvarlig.

"Populistene" er ikke det problemet man forsøker å gi inntrykk av.

Stå på!

 

  

 

4 liker  
Kommentar #4

Morten Gabrielsen

11 innlegg  171 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.

Retorikk er ikke bare ord. Retorikk er handling.

Her har president Donald Trump satt en ny standard. Han stempler innvandrere, meksikanere, muslimer og andre minoritetsgrupper. Retorikken preges av negative karakteristikker og forakt. Trump gir næring til frykten for de andre. Ikke overraskende har også høyreekstreme gruppers aktiviteter i USA økt.

Siden det er Donald Trumps politikk jeg kjenner best av de du nevner vil jeg kommentere dette.

Det Trump snakker om er ulovlige innvandrere, en distinksjon du ikke nevner. Siden USA ikke tidligere har tatt mye grep om ulovlig innvandring (eks. har de såkalte sanctuary cities), så har han nevnt at dette er på hans agenda. Når han har snakket negativt om meksikanere, har det vært om kriminelle ulovlige innvandrere fra Mexico. For eksempel har han snakket negativt om den kriminelle gjengen MS-13. Så ved å belyse dette ønsker han oppnå støtte til forsterkning av grensene.

Det samme gjelder muslimer. Her har du en generalisering som jeg ikke kan se Trump har gjort. Han har fordømt radikal islamsk terrorisme. Hvor har du det fra at han har stemplet muslimer? Og hvilke andre minoritetsgrupper har han stemplet?

6 liker  
Kommentar #5

Johannes Bondhus

0 innlegg  3 kommentarer

Verdas største land i eigne augo

Publisert 6 måneder siden

Masse fine ord og bla-bla. Lat oss heller få historia om fiaskoen i Sør- Sudan der ho var litt for snar til å ta æra for "freden". Rart at det alltid vert verre etter at norske "spesialistar" har tulla vekk nokre milliardar i ymse konfliktar, sjå m.a Erik Solheim sine reiser for å ordne opp i div. land. Er det ikkje på tide å parkere han for godt?
Men det er klart, i ei ideell verd skulle det ikkje funnest våpen, men til denne tid er det berre overmakt og våpen som har skapa fred. Og som vanleg frå den sida er det Listhaug og Frp som får skulda for det meste som går gale.

7 liker  
Kommentar #6

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Hva med Frafjord Johnsons ord ?

Publisert 6 måneder siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.

Her har president Donald Trump satt en ny standard. Han stempler innvandrere, meksikanere, muslimer og andre minoritetsgrupper. Retorikken preges av negative karakteristikker og forakt. Trump gir næring til frykten for de andre. Ikke overraskende har også høyreekstreme gruppers aktiviteter i USA økt.

Et raust vi. 

Tilsvarende utviklingstrekk har vi sett i Europa, der høyrepopulistiske bevegelser mobiliserer på samme type retorikk. Lederne i Ungarn og Polen gjør innvandrere til syndebukker, selv om tallene på migranter og flyktninger er forsvinnende lave. Det gir velgergevinst. Høyrepopulistene Nasjonal Front i Frankrike, Afd i Tyskland og Sverigedemokratene vokser også. De snakker konsekvent om muslimer og innvandrere som en gruppe, uten nyanser.

De som blir omtalt mest i dagens media i negativ mening er nettopp de F.Johnson drar frem som de verste populistene.
Hun har nok ikke tenkt på at hun selv er med på å spre frykt og avsky mot de som mener noe annet enn henne selv.
Hun snakker mot bedre vitende om Polen og Ungarn der innvandringen er så og si NULL og dermed har lederne i disse landene tenkt føre var i ren lærdom fra andre land i Europa.
Om F.Johnson har tenkt at leserne skal ta henne alvorlig bør hun snarest realitetsorientere seg før hun skriver mer om noe hun bør vite mer om.

8 liker  
Kommentar #7

Svein Rognaldsen

3 innlegg  1 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

En god, modig og nødvendig kommentar til det som foregår  både  i vårt land. og globalt!

Det er åpenbart at dagens debattklima har bidradd til å øke kløften og motsetningene mellom ulike grupper i vårt samfunn.  Det har også bidradd til ødelegge noe av det som kjennetegnet vårt demokrati: toleranse, respekt for andres meninger og et sivilisert debattklima.  Etter at debatten om Krf sitt veivalg og politiske prosjekt for alvor skjøt fart, har dette blitt spesielt ille. Dette kommer bl.a. tydelig fram på  debattsidene til de såkalte kristne avisene, men spesielt i kommentarfeltet til nettstedet Reset.  Her får de ulike partene i "debatten"  sitt pass påskrevet, ofte ledsaget av og begrunnet med sitater fra Bibelen. Spesielt ille har dette gått utover Hareide som ikke har gjort noe annet enn å forsøke å legge grunnlaget for en sivilisert debatt om partiets framtid. Det er ikke rart velgerne vender Krf ryggen! 

Jeg er enig i at ord skaper handling, og her har politikerne et særskilt ansvar.  Altfor lenge har de unnlatt å ta til motmele overfor politikere som åpenbart går for langt når de omtaler og kategoriserer bestemte befolkningsgrupper. Her har Hareide vært et hederlig unntak, med det resultatet at han er blitt æreskjelt og det som verre er både av Krf sine medlemmer og ikke minst av de kristne som har plassert seg ytterst ute på den politiske høyresiden. 

 Vi som har levet en stund, husker godt hvordan en av partilederne i sin tid omtale enslige mødre, finnmarkinger, samer, trygdemottakere og etter hvert innvandrerne, åpenbart med den hensikt å sette  grupper opp mot hverandre. Jeg er overbevist om at det politiske debattklimaet  som dette bidrog til, var en medvirkende årsak til det fryktelige som skjedde på Utøya. At toneangivende politikere, med den nåværende statsministeren i spissen, forsøkte og fremdeles forsøker å snakke seg bort fra dette, har ikke bidradd til å dempe det giftige politiske klimaet som truer det demokratiet  vi er så glad i. Derfor igjen: takk for en  god kronikk! Så blir de spennende så se hvordan kristenfolket og ikke minst de som nå skal bestemme hva Krf sitt framtidige politiske prosjekt skal være,  forholder seg til budskapet i kronikken til Hilde.


2 liker  
Kommentar #8

Per Steinar Runde

210 innlegg  2476 kommentarer

Logisk brist, lygn eller kunnskapsløyse?

Publisert 6 måneder siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.
Lederne i Ungarn og Polen gjør innvandrere til syndebukker, selv om tallene på migranter og flyktninger er forsvinnende lave.

Frafjord Johnson skriv som om statsleiarane i Ungarn og Polen gjev innvandrarar skulda for evt problem i desse to landa, sjølv om dei har teke i mot svært få. Var dette sant, kunne ein med god grunn snakke om å gjere folk til syndebukkar.

Men det er tvert i mot problema som innvandrarar/asylantar har skapt i vesteuropeiske land dei viser til, slik som terroråtak, 'koranklossar' langs gatene, auka kriminalitet, eksplosjon i valdtekter osv. Det vil dei forståeleg nok unngå. Sjølvsagt er langt dei færraste innvandrarar skuld i dette, men let ein store skarer få busetje seg, vil nissen alltid følgje med på lasset.

I tillegg har Ungarn historisk erfaring med muslimsk okkupasjon og difor eit meir realistisk syn på islam enn iallfall statsleiarane i Vest-Europa gjev uttrykk for. Blant folk flest er det mykje større skepsis også her; sjå https://www.chathamhouse.org/expert/comment/what-do-europeans-think-about-muslim-immigration

8 liker  
Kommentar #9

Per Steinar Runde

210 innlegg  2476 kommentarer

Ord versus handling

Publisert 5 måneder siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.
Men ord er ikke bare ord. Ord er handling.

Det er ikkje likegyldig kva vi seier, men å setje likskapsteikn mellom ord og handling er å trekkje det altfor langt. 

I boka "Terrorens rike" seier tidlegare ambassadør i Saudi-Arabia, Carl Schiøtz Wibye, det slik:

"En av de viktigste faktorene som skiller et demokrati fra en totalitær stat, er nettopp at man i et diktatur kriminaliserer ytringer som om de var handlinger.. Et samfunn som ikke tør uttrykke seg fritt, er ikke et menneskelig samfunn."

8 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere