Fra hat til fellesskap

Aftenposten skrev i går om politiker Tonje Brenna (Ap). Hun skrev i forrige uke kritisk om retusjering av barnehagebilder på Facebook, og ble møtt av en brottsjø av hat, der skjellsord og trusler haglet.

Amnesty lanserer i disse dager en kampanje mot netthets, særlig slik den rammer kvinner. Organisasjonen krever at kjønn må inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer, og at bekjempelse av hatkriminalitet fortsatt skal være høyt prioritert for politiet.

LES OGSÅ: Skriver sikhkvinnenes historie

Hvorfor er dette så viktig? Amnesty kan fortelle at en av ti kvinner har opplevd netthets, og at halvparten av disse har redusert eller helt sluttet å bruke sosiale medier og nett. Også blant kvinner som ikke blir utsatt for hets, sier 28 prosent at de begrenser seg mye for å unngå trakassering. 70 prosent av våre kvinnelige rikspolitikere sier hets har gjort dem mer forsiktige.

Vi står altså overfor et stort demokratisk problem. Folk, og spesielt kvinner, som ønsker å delta i debatt blir begrenset av andres hetsende atferd. Ikke bare avstår de fra å ytre seg, de rapporterer også til Amnesty om lavere selvtillit og dårlig nattesøvn. Både velferd og praktisk ytringsfrihet står altså på spill.

Ytringsfriheten er menneskerettighetenes dronning. Når den begrenses av infam og umoden bølling, er det samfunnets fellesansvar å få bukt med problemet. Derfor støtter Vårt Land Amnestys krav om at vi trenger å integrere kjønn som faktor i lovverket mot hatefulle ytringer.

Imidlertid er ikke rettsapparatet det eneste stedet kampen mot netthets bør stå. Vi må også gå dypere, og spørre: Hvor kommer hatet fra?

LES OGSÅ: Samhald og fellesskap

Den tidligere nynazisten Arno Michaelis fortalte til gårsdagens Dagsavisen at han i mange år var så sint, at han hatet så sterkt, men at det som gjorde at han vendte om fra et liv med vold og aggresjon, var vennlighet og varme fra dem han foraktet. Jøder og ikke-hvite i nærmiljøet behandlet ham som et menneske – og dermed tok han etter dem, ble menneskelig og medmenneskelig selv.

Det er altså fellesskapet som er nøkkelen til et liv uten hat. Det er å se andre i øynene, bli sett og ­respektert. Slik skapes det samfunnet vi trenger.

Trykket i Vårt Land 25. september 2018.