Religiøse og etniske årsaker til konflikten i Nigeria

Atta Barkindo skriver i en artikkel publisert av World Watch Monitor 25. juni 2018 om fem kristne menn som ble dømt til døden ved henging etter å ha drept en nomade av fulanifolket. Han skriver at drapet må ses i konteksten av den voldsomme forfølgelsen de kristne er utsatt for både fra islamistgruppen Boko Haram og fra de muslimske fulaninomadene og den manglende beskyttelsen kristne får fra myndighetene. Fulaneren som ble drept, hadde selv drept 48 mennesker.

Dommen mot fem men må forstås i lyset av den forfølgelsen som skjer mot kristne i Nigerias midtbelte og andre områder, sier dr. Atta Barkindo. 

De fem kristne mennene kommer fra delstaten Adamawa nordøst i Nigeria. Det er et av områdene der Boko Haram har skap mest nød. Mange som har flyktet fra Boko Haram, er blitt angrepet på nytt i områdene de har kommet til, nå av muslimske fulaninomader. Fulaninomadene har stått for mer vold de tre siste årene enn Boko Haram, og det sier ikke lite. Men mens Boko Harams grusomme gjerninger skapte store overskrifter, er det mye mer stille rundt fulanernes agenda og handlinger. Mange hevder at det skyldes at myndighetene og mediene i Nigeria er på de muslimske fulaninomadenes parti.

Dr. Atta Barkindo har gjort grundige undersøkelser. I det følgende analyserer han bakgrunnen for de etniske og religiøse konfliktene. Dr. Barkindo er direktør ved Kuhah-senteret. Han har skrevet store rapporter om volden i det nordøstlige og sentrale Nigeria. I 2016 publiserte World Watch Monitor hans detaljerte rapport om volden fulanerne står bak i Nigerias midtbelte. I 2014, på den tiden da kidnappingen av Chibok-jentene fant sted, skrev han en rapport om Boko Harams vold mot kvinner og jenter fra og med 1999.

Her følger hans analyse:

1.       Sammenbruddet av lov og orden

Når Nigerias sikkerhetstjeneste ikke klarer å beskytte familier og samfunn mot fulaninomadenes angrep, blir de svært sårbare. Dette skaper en kultur der en mister tillit til dem som er satt til å styre og beskytte. Den tilliten samfunnet skulle ha til regjeringen og sikkerhetstjenesten, undergraves fullstendig. Faktisk oppleves både regjeringen og sikkerhetstjenesten som delaktige i de kriminelle handlingene som utføres mot de kristne samfunnene.

Da fulaninomader for eksempel angrep landsbyen Dong i Adamawa i desember 2017, bombet et helikopter fra Det nigerianske flyvåpenet hele landsbyen. Ifølge lokale kilder ble 86 mennesker drept, og de som gravla dem fortalte at de drepte hadde merker etter geværskudd og macheter. I tillegg var det mange som flyktet inn i skogen.

Unge mennesker opplevde at regjeringen ikke ville beskytte dem, men heller bidro til at situasjonen forverret seg. Som et resultat skjønte de at de måtte forsvare seg selv og samfunnene sine. De fem unge mennene som er dømt til døden, er med i en slik militsgruppe.

2.       Mangel på tillit til sikkerhetsstyrkene leder til fremveksten militser som vil forsvare sine områder og grupper

Mennesker opplever at det ikke er loven som gjelder. Mangelen på tillit til politi og militærvesen har ført til at det vokser fram etniske militsgrupper som har som mål å forsvare familiene og samfunnene sine. Dommen mot de fem unge mennene viser på den annen side at regjeringen ønsker å demonstrere at mennesker skal holdes ansvarlig for sine kriminelle handlinger. Intensjonen er, ved denne dommen, å advare fremtidige drapsmenn og fremfor alt å fortelle at regjeringen ikke vil tillate at lokale militsgrupper får underminere den rollen sikkerhetstjenesten har. Dens konstitusjonelle rolle er å beskytte liv og eiendom.

Historisk kontekst for volden

Den historiske konteksten for konflikten mellom fastboende bønder og nomader er at den ene religiøse gruppen har hatt herredømme over andre. Etter at det islamske Sokoto-kalifatet ble etablert i 1904 og innførte islamsk herrredømme i Adamawa-provinsen, har Numan-føderasjonen ca. 5 mil fra delstatshovedstaden Yola vært det eneste området som ikke har vært under islamsk herredømme. Befolkningen der er i hovedsak kristen, men gjennom flere år har mange hausa-fulanske nomader bosatt seg der, og de dominerer etter hvert politiske og økonomiske sektorer. Nå agiteres det for at det skal dannes et islamsk emirat.

Drapene som har skjedd i det siste, samt dommen mot de fem unge kristne mennene, er et fremstøt for å ydmyke den kristne befolkningen, som til tross for å være i flertall skal tvinges til å underordne seg. Det betyr at saken må ses i et annet perspektiv enn en klassisk konflikt mellom bønder og nomader om tilgang til naturressurser. Noen områder, særlig områder under lokale myndigheter, som Ganye, Toungo og grenseområdene som strekker seg inn i Kamerun, har enorme ressurser som kan gi føde til millioner av fulaninomadenes kveg.  Likevel har fulaninomadene, med noen unntak, nektet å dra til disse områdene.

Hvorfor er Numan av så stor interesse for de muslimske hausa-fulanerne?

Numan er det største kristne området i Adamawa. Her finner en også den sterkeste politiske og religiøse motstanden mot den muslimske hausa-fulani dominansen i delstaten. Advokater fra Numan er for eksempel de ledende motstanderne av at delstatens navn skal være Adamawa. Det navnet betyr «sønner og døtre av Adamawa» - en fulansk hersker som bekjempet og hersket over de opprinnelige stammene. De har bedt om at delstaten må få tilbake sitt opprinnelige navn Gongola (som har navn etter Gongola-elven). Hausafulanernes agenda er at truslene, ydmykelsene og forsøkene på å marginalisere Numan skal tvinge den eneste opposisjonen til å tie stille.

I tillegg må dommen mot de fem mennene forstås innen rammen av forfølgelsen av kristne i Nigerias midtbelte og områdene rundt. Dette forteller ganske mye om det juridiske nivået og systemet i Nigeria. Det domineres av én spesifikk religiøs gruppe, nemlig ikke-kristne som allerede har støtte til å implementere en spesiell religiøs agenda. Hele systemet er designet for å straffe, ekskludere og marginalisere de kristne, slik at de kan undertrykkes.

Vi ser at de tradisjonelle militære og sikkerhetshierarkiene er kontrollert av ikke-kristne. I delstaten Adamawa er for eksempel alle tradisjonelle institusjoner, med unntak av Numan-føderasjonen, kontrollert av muslimer, og det er en uskreven lov at de de øverste lederne i noen områder skal være muslimer, men det er ikke nedfelt i Nigerias konstitusjon.

Konflikten bare øker gjennom de muslimske hausafulanernes migrasjon, politiske dominans og undertrykkelse av de opprinnelige stammene som i hovedsak er kristne. Det fører til nye nivåer av spenning og konflikt. Elitens intensjon er å sende sterke budskap til alle andre samfunn om at islam er kommet for å bli, og det har liten hensikt å gjøre motstand.

Ingenting nytt

Den muslimske elitens anstrengelser for å bruke politisk makt til å dominere, kontrollere og undertrykke kristne også i områder der kristne er i majoritet, er ikke noe nytt i det nordlige Nigeria. I delstaten Benue ble det før implementeringen av en lov i 2017 som regulerte beiteområdene, annonsert i aviser, på TV og i alle medier at alle mennesker hadde rett til å delta i høringen om loven. Representanter for fulanerne nektet imidlertid. Men etter at loven var vedtatt erklærte fulanernes organisasjon Miyette Allah Cattle Breeders i Nigeria (MACBAN) offentlig at delstaten ikke ville ha noen myndighet hvis loven ble implementert.

Den samme strategien for å ta over herredømmet

De muslimske hausa-fulanernes strategi følger alltid det samme mønsteret: migrasjon, bosetting, okkupasjon og kontroll gjennom tvungne omvendelser til islam, bortføringer, bedrag, tvangsekteskap og til sist kravet om at det er fulanerne som har rett til å herske.

Ganske nylig annonserte guvernøren i delstaten Kaduna, Nasir E-Rufai, at tre områder i det sørlige Kaduna der det i hovedsak bor kristne, vil bli emirater og få nye navn. Områdene skal styres etter islamsk lov. Muslimske hausafulanere har også krevd at de skal herske i hovedstaden Jos i delstaten Plateau. I den nordlige delen av byen er muslimer i flertall, i den sørlige delen er kristne i flertall. I løpet av en uke i juni ble 100 mennesker drept der i etniske og religiøse voldshendelser. Til og med i noen av Nigerias sørlige stater, som Ekiti, Ondo og Enugu, har fulani-nomader gått til angrep på de opprinnelige innbyggerne.

Det er valg i Nigeria i 2019. Mange frykter at president Muhammadu Buhari vil bruke den pågående volden som en unnskyldning for å kansellere valget og bli sittende med makten. Buhari er selv muslim og fulaner.

(https://www.worldwatchmonitor.org/2018/06/what-does-conviction-of-five-christian-youths-to-hang-for-death-of-one-fulani-herder-show-about-the-farmer-herdsmen-conflict-in-n-nigeria/)