Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Er åpen for samarbeid med venstresiden

I sin ferske bok tegner Knut Arild Hareide et kart som legger veien åpen for et samarbeid med venstresiden. Avstanden til Frp framstår som uoverkommelig.

Publisert: 24. sep 2018

I Knut Arild Hareides ferske bok, som Vårt Land har fått tilgang til i sin helhet, skriver han ikke rett ut hvilket regjerings-alternativ han anbefaler partiet sitt. Likevel peker hele grunntonen i boka, Det som betyr noe, på en annen vei enn et samarbeid som inkluderer Frp.

Gode erfaringer med Ap

Gjennom å beskrive hva som er viktigst for KrF, legger han en grunnmur som gjør det mulig å bygge et samarbeid med partier på venstresiden.

Et mulig samarbeid med Ap beskriver han slik: «Ingen skal imidlertid tro at et eventuelt samarbeid med Arbeiderpartiet ville være uten utfordringer. Men det betyr ikke at det at det ikke ville fungere. I Bergen har KrF gode erfaringer med å delta i et byrådssamarbeid med Arbeiderpartiet». Denne beskrivelsen av Ap er langt mer åpen enn tidligere.

Dessuten står Ap-omtalen i tydelig kontrast til måten han beskriver Høyre: «Beklageligvis ser det ut til at det er den liberalistiske fløyen i Høyre som styrker seg», skriver han og konkluderer med at utviklingen gjør det ledende regjeringspartiet mindre attraktivt for KrF enn for få år siden.

Selv om Hareide forteller i positive ordelag om at Erna Solberg besøkte hans egne foreldre på Bømlo, og beskriver henne med respekt, er det vanskelig å lese boka som en invitasjon til et tettere samarbeid med Høyre eller Solberg selv.

I forbindelse med Listhaug-saken skriver Hareide derimot at han var skuffet over Solbergs håndtering av saken: Han mener hun lot det gå for lang tid uten å beklage Listhaugs polariserende uttalelse om terrorisme og Ap. En uttalelse Hareide tar et tydelig oppgjør med og beskriver som «uakseptabel».

SV – «KrFs humanetiske fetter»

For mange vil det være en overraskelse at Hareide mener SV har beveget seg mot sentrum. Han viser til de mange likhetene mellom SV og KrF i verdispørsmål som fattigdoms- og miljøpolitikken. Han mener begge partiene er bygget på idealisme og «vektlegger omsorg for sårbare og ansvar for miljøet. Han viser sågar til at SV blir omtalt som «KrFs humanetiske fetter», og skriver blant annet: «SVs posisjon i norsk politikk har endret seg noe de siste årene. Fra å være et klart fløyparti på venstresiden, har partiet flyttet seg mer mot sentrum». Derimot mener Hareide at Rødt har overtatt SVs gamle posisjon som «det soleklare fløypartiet på venstresiden».

Dette kan ikke leses som noe annet enn en åpning mot en eller annen form for samarbeid med SV.

Gamle vennskap i sentrum

Når det kommer til sentrum er det absolutt ingen tvil om hvilken makker Hareide foretrekker å samarbeide med i årene som kommer.

Han beskriver forholdet til Sp som nært og godt, og han slår fast at Sp ligger betydelig nærmere KrF enn tidligere sentrumsmakker Venstre. Til tross for at han skryter av sitt mangeårige samarbeid med Venstre-leder Trine Skei Grande, omtaler han partiet slik: «Jeg skal (likevel) ikke legge skjul på at avstanden mellom KrF og Venstre har blitt større. Venstre preges stadig mer av liberalister som står langt fra KrF i viktige verdispørsmål».

Klar grense mot Frp

Selv om Hareide antyder svært mye i boka si, er lite overlatt til fantasien når det gjelder hans holdning til Frp. Til tross for at Hareide skriver at han stoler på Jensen personlig, er han svært kritisk til Frp. Så kritisk at det er vanskelig å se for seg at Hareide vil lede sitt eget parti inn i en regjering sammen Jensen og co. Særlig er han kritisk til partiets nyvalgte nestleder Sylvi Listhaug, og den fløyen hun representerer.

Han bruker Sylvis Listhaugs avgang for å forklare hva som gjør det så krevende for KrF å samarbeide med dem: «Det var nødvendig å sette en grense i Listhaug-saken. Justisministeren hadde over lengre tid bidratt til å polarisere norsk politisk debatt. Det siste Facebook-innlegget var dråpen som fikk begeret til å flyte over». Han konkluderer blant annet med at «vi kan ikke ha en justisminister som bidrar til ytterligere polarisering». Dermed tar Hareide oppgjør med en hel fløy i Frp.

Tydelig eller utydelig 

De siste månedene har flere ment at Knut Arild Hareide har vært for lite tydelig, og at han ikke har staket ut en klar kurs for KrF. Flere av dem som har hevdet dette, har trolig lett etter tegn på at han forsøker å bygge bro til Frp. Når de ikke har funnet disse tegnene, har dette blitt forstått som «vingling» og «retningsløshet».

Men de som leser boken vil se at Hareides kurs ikke handler om å bygge bro til Frp, men derimot å skaffe seg et handlingsrom begge veier. Et handlingsrom der et samarbeid mot venstre i praksis er mer aktuelt, fordi Høyre har bundet seg nettopp til Frp.

Boka går dermed i en annen retning enn det mange hadde forventet. Men tegnene på Hareides løsrivelse fra Frp og dermed hele det borgerlige prosjektet har lenge vært tydelig. En av dem som har påpekt det er Aftenpostens Trine Eilertsen. Hun skrev dette om KrFs veivalg i slutten av mai: «Offisielt skal ikke det tydeliggjøres før partiet har unnagjort en intern prosess. Men tegnene på at stortingsgruppen til KrF allerede sklir mot venstre, er tydelige».

Smertefull prosess

Det som nå gjenstår å se er om Hareide får partiet sitt med seg på å klippe båndene til Frp og dermed også Høyre. Det er langt fra sikkert. Men etter denne boka er det nesten umulig å se for seg at Hareide selv kommer til å være den KrF-lederen som eventuelt tar partiet inn i et intimt regjeringssamarbeid med Frp. Et parti med Listhaug som nestleder og sentral premissleverandør.

Bokas retning gjør dermed at høstens mest spennende politiske sidevalg har fått ennå høyere puls. For KrF kan valgene bli smertefulle på mer enn en måte.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Rasmussen

1 innlegg  24 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Nei til de liberale høyrepartier, men ja til de kulturliberale venstrepartier.  Hvorfor i all verden skal man da stemme på Krf?

6 liker  
Kommentar #2

Roald Øye

292 innlegg  2311 kommentarer

Det blinker gult lys for KRF. Trist.

Publisert rundt 1 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Det som nå gjenstår å se er om Hareide får partiet sitt med seg på å klippe båndene til Frp og dermed også Høyre. Det er langt fra sikkert. Men etter denne boka er det nesten umulig å se for seg at Hareide selv kommer til å være den KrF-lederen som eventuelt tar partiet inn i et intimt regjeringssamarbeid med Frp. Et parti med Listhaug som nestleder og sentral premissleverandør.

Hvis Berit Aalborgs vurdering av Knut Aril Hareides ennå upubliserte bok  ikke  er et partsinnlegg på Vårt Lands vegne, men en riktig forståelse av hans politiske  preferanser, tror jeg  mange KrF-ere  er ferdig med partiet med ham som leder. 

Å gå i spann med Arbeiderpartiet burde være en utenkelig konstellasjon for et kristent sosialdemokratisk folkeparti. Det blir spennende å se hvordan Kr.Fs  landsmøte  vil ta imot partilederens politiske  kuvending når det samles om noen få dager. Jeg håper partiets lederskap kommer med en klok politisk  strategi som samler partiet og gjør det mulig å holde seg over sperregrensen  på 4 % i Stortingsvalget om ett år.

6 liker  
Kommentar #3

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

?

Publisert rundt 1 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

Hvis Berit Aalborgs vurdering av Knut Aril Hareides ennå upubliserte bok  ikke  er et partsinnlegg på Vårt Lands vegne, men en riktig forståelse av hans politiske  preferanser, tror jeg  mange KrF-ere  er ferdig med partiet med ham som leder. 

Å gå i spann med Arbeiderpartiet burde være en utenkelig konstellasjon for et kristent sosialdemokratisk folkeparti. Det blir spennende å se hvordan Kr.Fs  landsmøte  vil ta imot partilederens politiske  kuvending når det samles om noen få dager. Jeg håper partiets lederskap kommer med en klok politisk  strategi som samler partiet og gjør det mulig å holde seg over sperregrensen  på 4 % i Stortingsvalget om ett år.

Det er nesten tre år til neste Stortingsvalg. Dessuten er det KrFs landsstyre som samles om få dager, ikke partiets landsmøte. Landsmøtene holdes bare annen hver vår, i valgår. 

Kanskje du burde sette deg litt bedre inn i landets og KrFs politikk før du bruker uttrykk som "politisk kuvending" om det KrFs partileder nå har levert, og spår om hva mange KrF-ere vil gjøre?

4 liker  
Kommentar #4

Johannes Bondhus

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Krf  har nok ein del gode kvalitetar, men eg kunne aldri finne på å stemme på eit parti som vinglar verre enn venstre i si tid. Ein må vite kven ein støttar. Dessutan ser det ut som dei arbeider for meir innvandring og muslimsk religion enn   for våre eigne.
Eit land må først og fremst verge sine eigne grenser med mykje strengare kontroll av kven som kjem inn her. Sjå til den enorme kriminaliteten som legg politiet ned for telling snart.

7 liker  
Kommentar #5

Per Steinar Runde

219 innlegg  2476 kommentarer

Sjølvskadinga held fram

Publisert rundt 1 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
For KrF kan valgene bli smertefulle på mer enn en måte.

Det har nok Aalborg rett i. Misser KrF mykje av si støtte blant kulturkonservative, kan partiet kome under sperregrensa og i tilleg tape direkte mandat i sine tidlegare sterke valdistrikt. Kva blir då att av KrF som stortingsparti?

Sjølvsagt finst det element av kulturkonservatisme i mest alle parti, jamvel i Raudt. Partia Høgre og Framstegspartiet er dessutan på mange område ikkje konservative, men gjennomgåande liberale, til liks med dei andre. 

Viktigaste skiljet går i dag mellom dei som vil bevare mest mogleg av Fedrelandet vårt, og dei som hyller det multikulturelle og globale i ord og gjerning. Til dei siste høyrer fleirtalet i alle stortingsgrupper og partileiingar, kanskje med eitt unntak. I tillegg kjem ei samla presse, NRK og TV2. Så lenge folkefleirtalet let seg forføre av alle desse, vil vi ha stø kurs mot fragmentering og aukande konfliktar i samfunnet. Det er ikkje berre KrF, men heile landet som går vonde tider i møte.

9 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Sjølvskadinga held fram

.........og det gjer dei same gamle dystopiane, :-)

4 liker  
Kommentar #7

Per Steinar Runde

219 innlegg  2476 kommentarer

Nok av varsel

Publisert rundt 1 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
og det gjer dei same gamle dystopiane, :-)

Du må følgje med i nyheitene, Kristiansen; både frå Trondheim og Oslo.

5 liker  
Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Du må følgje med i nyheitene, Kristiansen; både frå Trondheim og Oslo.

Jeg gjør det. Jeg abonnerer til og med på lokalavisen min. 

2 liker  
Kommentar #9

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Det er naturlig

Publisert rundt 1 år siden

Jan Arild Snoen oppsummerer det godt i Minerva:

"Og på mange måter er dette naturlig: KrF er tilhenger av økte offentlige utgifter over hele fjøla, fullstendig allergisk mot ethvert lite kutt, og imot skattelettelser. De har ingen problemer med omfattende offentlig styring på nær sagt alle områder – de er kort sagt ikke borgerlige."

https://www.minervanett.no/hoyresving-eller-forvitring/

3 liker  
Kommentar #10

Roald Øye

292 innlegg  2311 kommentarer

Noe har du rett i, Torry Unsgaard.

Publisert rundt 1 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

Det er nesten tre år til neste Stortingsvalg. Dessuten er det KrFs landsstyre som samles om få dager, ikke partiets landsmøte. Landsmøtene holdes bare annen hver vår, i valgår. 

Kanskje du burde sette deg litt bedre inn i landets og KrFs politikk før du bruker uttrykk som "politisk kuvending" om det KrFs partileder nå har levert, og spår om hva mange KrF-ere vil gjøre?

Jeg er enig med deg, Torry Unsgaard, i at jeg burde ha satt meg bedre inn i landets og KrFs politikk, som har undervist i samfunnsfag i noen ti-år, og som med sorg  har sett glidningen i partiet fra blått til rødt. Takk for at du ryddet opp i mine formelle feiltrinn. Jeg er flau.

Den politiske kuvendingen siden Bondevik d.e. og Korvalds  tid er likevel en reell  iakttakelse, som  du ikke kan snakke deg bort fra. På Sørlandet er det mange som har lagt merke til den. 

Om følgene av den påståtte kuvendingen  bare er løst snakk, vil vise seg i Stortingsvalget om nesten 3 år. 

For partiets skyld håper jeg min forutsigelse om følgene av kuvendingen, er feil. Det er ikke så alvorlig om jeg tar feil. Det er verre om Unsgaard og Hareide gjør det -  og vi på Sørlandet  får rett.  Hvis sistnevnte får partiet til å marsjere i takt mot venstre, kan situasjonen bli dramatisk for partiet. Det bør KrFs landsstyre  ta med i sine beregninger. Ingen skam å snu før valget om noen år!

1 liker  
Kommentar #11

Torry Unsgaard

6 innlegg  496 kommentarer

Nei!

Publisert rundt 1 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Og på mange måter er dette naturlig: KrF er tilhenger av økte offentlige utgifter over hele fjøla, fullstendig allergisk mot ethvert lite kutt, og imot skattelettelser. De har ingen problemer med omfattende offentlig styring på nær sagt alle områder – de er kort sagt ikke borgerlige.

KrF er i fokus for tiden. Med sin vippeposisjon i Stortinget kan partiet avgjøre viktige saker. Dette fører til at politiske motstandere prøver å knuse partiet. Midlene de bruker er ikke alltid korrekte, slik som i sitatet ovenfor.

Når det skrives at ”KrF er tilhenger av økte offentlige utgifter over hele fjøla, fullstendig allergisk mot ethvert lite kutt” så er ikke dette sant. Helsesektoren og ikke minst sykehussektoren, er ett av våre største utgiftssluk. Stadig utvides området som samfunnet skal bekoste. Jeg nevner; avbrutt liv allerede fra unnfangelsen. Gjennom ultralyd bekostet av staten, vil man sjekke om fosteret er ønsket eller om det skal sorteres bort. Er det tvillinger og kvinnen ønsker det ene fjernet, bekoster samfunnet det, selv om det innebærer stor helserisiko. De som av ulike grunner ikke kan få barn, skal hjelpes av samfunnet til å ordne dette, enten det skal skje med prøverør eller ved sæd- eller eggdonasjon. Nå bruker man også store ressurser til forskning på genredigering, et felt som kan gi store utgifter og med etisk betenkelige sider. Skal man ikke bruke penger på disse interessante områdene for utvikling? KrF er det partiet på Stortinget som har vært mest restriktiv til disse store utgiftspostene. Det er bra av mange grunner. At man kan spare penger er kanskje ikke det viktigste? Lege- og helseressursene trengs til blant annet fastlegetjenesten, en viktig sektor som sliter med rekrutteringen.

Lokalt her i Trondheim har KrF vært ett av de mest markante partiene for å stoppe et nytt alpinanlegg i verneområdene i Bymarka, et anlegg som vi ikke trenger, siden vi allerede har et godt anlegg i Vassfjellet, og disse anleggene er kostbare å drive. Det finnes en rekke lignende eksempler i andre sektorer, både lokalt og nasjonalt.

At KrF er imot skattelettelser er også fullstendig feilaktig. I partiets program vil KrF ”trappe ned, og på sikt fase ut formueskatten på arbeidende kapital.” Partiet har også, i samarbeid med ikke-sosialistiske regjeringer, bidratt til betydelige skattelettelser. Jeg viser til de skattelettelser som ble gjennomført av Bondevik 2-regjeringen og de som ble gjennomført av dagens regjering i budsjettforlik med KrF. Særlig gjelder dette bedriftsbeskatning og skatt på arv.

Noen ganger har kanskje partiet gått for langt når det gjelder skattelettelser. Når Bondevik2-regjeringen gikk på et så stort valgnederlag i 2005, var hovedargumentet fra Stoltenberg følgende; Regjeringen gir store skattelettelser til de rike, mens offentlig sektor mangler midler.

Ett punkt i Jan Arild Snoens sitat, er nok riktig. KrF har ikke ønsket å bli kalt borgerlig. Denne betegnelsen har gjerne blitt knyttet til bedre stilte grupper i samfunnet, mens KrF heller ønsker å solidarisere seg med de svakest stilte gruppene, økonomisk sett. Dessuten er partiet ikke så redd for offentlig styring. Et eksempel på det er røykeloven som KrF fikk igjennom, tross sterk motstand fra flere hold. Den har nå bidratt til at ungdommen har sluttet å røyke, hvilket betyr betydelige besparelser i helsesektoren og for den enkelte.

1 liker  
Kommentar #12

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Dette fører til at politiske motstandere prøver å knuse partiet.

Ingen trenger å løfte en finger for å knuse Krf. Et historisk svak lederskap gjør den jobben selv. Dere bør heller spørre internt om dere har en ledelse som kan ta egne beslutninger som samler flokken. Fra den ene dag til den andre ser det ut som at fraksjonene skifter på å trekke Hareide rundt i lendet etter pungen. Skal han berge seg selv må han sette føttene ned for denne virksomheten og gi alle et rungende tilsvar hvor han setter seg i respekt. 

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere