Vi som spar møkka

Det er ingen annen avis - kristen eller sekulær - som har påvist og «spadd» mere møkk i Kristen-Norge enn Vårt Land. Det har vært en viktig innsats som ikke bør opphøre, og jeg (og andre?) som fortsatt av etiske og empatiske grunner griper til spaden når giftig søle spres der troskyldig godtfolk ferdes, blir bekymret når Vårt Land skriver i dagens leder:

«Men dersom kristne ledere ­hadde fulgt Fragells oppfordring og brukt tiden på å spa møkk, ville de ikke fått gjort noe annet. Møkka­haugen forsvinner nemlig aldri.»

Det er nok riktig at usunne forhold lett spres der popularitet og makt kan oppnås ved suggesjon, falske trosbevis, fiktive lokkemidler og skremsler. Men gi ikke opp, kristne venner, dere kan bære lyset i den ene hånden og spaden i den andre!

Det alvorlige faktum er nemlig at de fleste av deres nøkterne og «skikkelige» trosfeller for lengst har overlatt renoveringen til et fåtall og ofte skadede varslere, spontane og hedenske demonstranter og stigmatiserte ekskristne - gjerne kalt kristendomshatere. Dette er en pragmatisk ansvarsfraskrivelse fra ansvarlige kristenlederes side. Møkkahaugene blir endel av det legitimerte kristne fellesskapet. Og de vokser.

Ny statistikk og forskning, blant annet dokumentert i den nylanserte boken Global kristendom, viser at den karismatiske pinsekirken overtar det protestantiske lederskapet i land etter land. Og der trengs det i ekstreme tilfeller mer enn spader for å rense terrenget. Både i Afrika, Sør-Amerika og deler  av Øst-Asia ville effektive gravemaskiner vært påkrevd. Mine egne besøk i Nigeria som internasjonal humanistleder  skremte meg, og bidro til en vedvarende motivasjon til oppgjør. Men det er likevel først og fremst  kirkens eget ansvar å rydde opp. Å sitte på plattformen med selverklærte  dødeoppvekkere, profeter og helbredere, bidrar ikke til å spre lyset. Det senker mørket og sprer «møkka».