Usman Rana

Lege og forfatter
28

En fot i bakken

Vi vet lite om transseksualisme og kjønnsdysfori. Likevel er vi påfallende raske til å sette i gang «kjønnskorrigerende kirurgi».

Publisert: 24. sep 2018  /  850 visninger.

I mars i år advarte professor Kim Tønseth og Anne Wæhre om den ­eksplosive økningen i antallet ­tenåringsjenter som vil skifte kjønn. Tønseth og Wæhre er lederne ved ­Nasjonal ­behandingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet og de fremste fagpersonene i Norge på området. Videre har de det faglige, nasjonale ansvaret for nordmenn som har diagnosen transseksualisme.

Advarselen inneholdt tall som viser at hvert år siden 2012 har antallet barn og unge under 18 år som har søkt hjelp hos NBTS økt med 100 prosent, og at to av tre er biologisk fødte jenter. Samme trend ser vi også i andre vestlige land.

Økt fokus på kjønn. 

På grunn av ­disse tallene, og fordi Tønseth og Wæhre har det overordnede ansvaret for at ­norske barn og unge gjennomgår alvorlig ­medisinsk behandling og omveltende ­kirurgi som ledd i kjønnsskiftet, reiste de to ­faglig ­betingede spørsmål: 1) Om ­denne ­økningen skyldes økt fokus på kjønn i samfunnet; og 2) om kjønnsdysforien bare er en midlertidig tilstand.

LES OGSÅ: «Flytende kjønnsidentitet oftere tema i skolen»

For det er lite kunnskap om årsaker til transseksualisme, spesielt om oppstarten er etter puberteten.

Det vi derimot vet er at mange av dem som opplever kjønnsdysfori har psykiske lidelser, som depresjon og autisme. Om det er disse psykiske lidelsene som har resultert i dysforien eller dysforien har resultert i de psykiske lidelsene, finnes det ikke entydige svar på.

Du skaper deg selv. 

På tross av den manglende kunnskapen om transseksualisme, og usikre årsaker til den ekstreme økningen i henvisninger til NBTS, lever vi i en tid der barn og unge får innprentet at de selv må velge hvem de vil være, og mektige lobbygrupper har fremstilt det slik at løsningen på psykologisk usikkerhet om eget kjønn er å skifte kjønn ­medisinsk og kirurgisk.

Det er også blitt politisk populært på tvers av politiske skillelinjer å støtte oppunder fortellingen om at transseksuelles følelser om kjønnsidentitet automatisk medfører riktighet, og da blir veien kort til hormonell og kirurgisk behandling. Det glemmes at kjønnsidentitet kan flyte og endre seg, samt at sosiologiske faktorer kan påvirke unges syn på sin egen kjønnsidentitet.

LES OGSÅ: Det juridiske kjønnsskiftet 

Sosial påvirkning. Det sistnevnte har Lisa Littman ved Brown University sett nærmere på. Hun ville studere hvorfor man ser denne kraftige økningen blant jenter i pubertetsalder som vil bytte kjønn. Littman fant at kjønnsdysfori i denne gruppen var koblet til sosial påvirkning, blant annet gjennom sosiale medier og påvirkning fra andre i vennegruppen. Hun trakk paralleller til anoreksi, som spres på likens vis.

Forskeren fant også at mange av ­jentene hadde psykiske sykdommer, men at ­behandlerne de møtte ofte ikke stilte noen spørsmål om psykisk helse. Til gjengjeld var de raske med å igangsatte behandling til permanent kjønnsbytte. Forskningen til Littman ble møtt med kraftige protester fra lobbygrupper som kjemper for transseksuelles rettigheter, og Brown University gikk ifølge The Globe and Mail fra å lage en pressemelding om studien på sine nettsider til å fjerne den.

Akademisk frihet. 

Universitetet la til at de var redde for at studien kunne brukes til å sette spørsmålstegn ved transseksuelles perspektiver. Samtidig har akademikere fra andre universiteter, som Harvard og University of Toronto, kritisert Brown University for å angripe den akademiske friheten.

Det virker dessverre som Brown University måtte bøye av for et enormt ­politisk press, der transseksuelles lobby­grupper og deres politiske allierte har større makt enn forskere som fra et faglig ståsted ­studerer kjønnsutvikling hos barn og unge.

Littmans funn er på ingen måter unike i medisinsk forskning, og bør anspore også oss i Norge til å se på hvordan vi snakker om kjønn til barn og unge, i barnehager og skoler.

LES OGSÅ: Flere i «feil kropp» forsøker selvmord

Trykket i Vårt Land 24. september 2018 i spalten Fra sidelinjen. 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Elin Stillingen

2 innlegg  115 kommentarer

Transpersoner er ikke psykisk syke

Publisert rundt 2 år siden

Verdens helseorganisasjon WHO, kom i våres med ny diagnosemanual. I den er alle transdiagnoser flyttet ut av kapitlet for psykiske lidelser, og over i kapitlet for seksuell helse. Diagnosemanualen skal også implementeres i Norge. Fordi vi ikke er psykisk syke, beskriver heller manualen hva slags behandling som vil gjøre våre liv bedre og letter å leve. Vi er med andre ord blitt helt friskmeldt av alle verdens leger.
Trådstarter forholder seg ikke til realitetene når det gjelder transpersoners rett og behov for helsehjelp. 80 % av alle som oppsøker nettopp de nevnte behandlerene ved behandlingsmonopolet ved Rikshospitalet, vil bli avvist. Tallet er reelt sett lang høyere, fordi mange vil søke behandling i utlandet da de vet at Nasjonal behandlingstjeneste for transseksuelle er fordomsfulle, avvisende og sitter fast i kjønnsstereotypier fra 50-tallet. I den nevnte kronikken kaller de transmenn og transgutter for "nasjonen døtre".
At langt flere transpersoner nå oppsøker helsevesenet, er heldigvis et symptom på et mer åpent samfunn, der norske ungdommer ikke lenger frykter negative sanksjoner fra f.eks. sine foreldre, ikke fordi det er "mote". 
Jeg gleder meg til den dagen NBTS ved Rikshospitalet mister monopololet sitt, og at helsehjelp til transpersoner blir gitt på det nivå som den enkelte ønsker. Slik det er nå, tilbyr kun helsevesent "full pakke" for den som som slipper gjennom nåløyet. For andre vil kun hormonbehandling være nok, eller for min egen, del, brystpoteser og parykk. For min egen del: Dette har jeg betalt for selv. 

 

1 liker  
Kommentar #2

Greta Aune Jotun

186 innlegg  1181 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

Takk til Usman Rana for et meget viktig innlegg i debatten. 

3 liker  
Kommentar #3

Sigurd Eikaas

31 innlegg  5707 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

En viktig og modig betenkning i debatten fra Rana. Takk til ham.

2 liker  
Kommentar #4

Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen

2 innlegg  1 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Spennende, med tanke på alle de som får avslag og får store problemer med dette på grunn av avslag. Situasjonen for transpersoner er for mange uhåndterlig, for mange på grunn av omgivelsenes holdninger. Det mangler kunnskap, langt inn i psykiatrien og blant mpenighetsansatte. At transpersoner er de personene som også sliter mest i forhold til ønske om å ta sitt eget liv, er også en konsekvens. Jeg er den jeg er, det er tanken min, holdningene mine og erfaringene mine og kunnskapen jeg har som bestemmer hvem jeg er. Jeg lever med meg selv fra den dagen jeg er født, til den dagen jeg dør. Å definere andre mennesker, uten å ha blitt presentert for dem, gjør at man går glipp av mye nyttig kunnskap og informasjon. 

Så jeg må innrømme at jeg takker Gud for Erik Elin som har egen erfaring. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3523 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1231 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 922 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 565 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 439 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere