Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Komplisert søskenforhold

Å være søsken kan være vanskelig. Særlig om vi blir uenige om arven. Slik er det med kristne og muslimer.

Publisert: 21. sep 2018 / 2823 visninger.


Den første muslim jeg traff, trodde på Jesus. Det er tretti år siden i år, og det skjedde i Colorado. Vi slappet av i svømmebassenget etter dagens ridetur, solnedgangen farget landskapet rødlig. Han sto i vann til livet og resiterte muezzinens kall til kveldsbønn.
«Den hellige ånd har vist meg det», svarte han da jeg spurte hvordan han kunne tro at Jesus hadde frelst ham. Likevel ville han ikke kalle seg kristen. For ham var en kristen kultur det samme som misbruk av alkohol, løssluppen sex og uhemmet kapitalisme. Det ville han ikke forbindes med. Derfor var han en muslim som fulgte Jesus.

Mange utgaver. Jeg har ikke møtt flere som ham, men jeg har møtt mange muslimer, siden. Jeg har lært at det finnes mange utgaver av dem, både «kulturmuslimer» og troende med ulike praksiser.
Den muslimen jeg har kommet nærmest innpå, er min faste guide i Palestina, Nedal Sawalmeh. Han er praktiserende muslim og fast i troen. Når jeg hører minareten kalle til bønn klokka fire om morgenen, kan jeg legge meg til å sove igjen med vissheten om at han er stått opp for å be.
Han er en varmhjertet og omsorgsfull mann, som alltid vinner hjertene til de menneskene jeg har med meg. Han er sterkt opptatt av gode relasjoner mellom kristne og muslimer og for bruk av fredelige midler i konflikt.
Vi snakker ofte om bibeltekster, tradisjoner og trospraksis. Ofte blir jeg slått over hvor likt mye er, og hvor mange verdier vi deler. Samtidig har dialogen gjort meg mer bevisst på hva jeg tror på, og hvorfor.

Tar feil. For det er også avgjørende forskjeller. Min autoritet er Bibelen, hans er Koranen. Jesus som åpenbaringen av Gud, døden på korset og oppstandelsen - selve kjernen i min tro - er helt uakseptabel for ham.
Islam og kristendommen har begge det samme utgangspunktet. Vi forholder oss til arven fra Abraham og fra de jødiske profetene helt fram til Jesus. Men islam hevder at evangeliene (Injil) har misforstått og forvansket denne tradisjonen, og at Muhammed fikk åpenbart fra Gud den rette forståelsen.
Islam er den eneste religionen som har sitt dogmatiske utgangspunkt at kristendommen tar feil. Når Muhammed sier det, kan ikke jeg godta at han er en sann profet.

Kulturforskjell. Men jeg opplever ikke at det er dette uoverstigelige dogmatiske skillet som skaper vansker mellom oss. Det er kulturforskjellene som kan gjøre meg irritert, noen ganger også forarget. Som da han besøkte meg i Oslo, og jeg måtte sørge for at hunden var borte, fordi han mener hunder er urene. Eller at kona hans ikke ville ta sønnen min hånden.
Men slike ting har det vist seg at vi kan snakke om. Han har vist seg villig til å endre seg - for eksempel får jeg nå snakke med kona og døtrene.
Også i det norske samfunnet opplever jeg at konfliktene knyttet til muslimer oftest handler om kultur, ikke om religionen islam. Problemet er å skjelne. Ofte får kulturelle praksiser religiøs begrunnelse, og da blir de vanskeligere å endre. Av og til minner muslimer meg om bedehuslederen som fortalte meg at Bibelen sier dans er synd.

Streng tolkning. Derfor var det så bra med de to imamene som i Dagsrevyen viste at de kunne hilse på en kvinne. Begrunnelsen var at likeverd og høvisk oppførsel er en viktigere religiøs plikt enn streng tolkning av koranvers om kroppsberøring.
Når slike strenge tolkninger synes å være på frammarsj, særlig i noen muslimske ungdomsmiljøer, virker det som det handler om et behov for å markere sin identitet, vise at de står for noe. Opplevelsen av at muslimer ikke egentlig hører til eller er ønsket i det norske samfunnet, bidrar utvilsomt til det.
Derfor trenger vi en rolig samtale om hva slags verdier som er viktige og hvilke praksiser som er til hinder for et godt fellesskap - og hvor grensen går for hva som kan aksepteres. Samtalen fungerer best dersom utgangspunktet er åpenhet og tillit, ikke mistenksomhet og frykt.

Bli kjent. Fordi jeg har blitt kjent med muslimer, kan jeg ikke dele den utbredte frykten for dem og for islam. Visst finnes det muslimer det er all grunn til å frykte. Men jeg kjenner mange som oppriktig mener at det viktigste ved islam er å være et godt menneske.
Vi trenger å bli kjent. Og det går begge veier. Jeg vet at det hos muslimer kan være en arroganse over å kjenne den endelige sannheten og en forakt for de vantro, som særlig blir merkbar der de har lite kontakt med andre. Slikt kan også utvikle seg i norske skolegårder og bymiljøer der miljøet blir for ensidig.
Det er derfor det er så viktig at vi møtes som mennesker på like vilkår og ikke bare kaster debattartikler og facebook-kommentarer mot hverandre.

Frelser. Jeg mistet kontakten med min venn fra Colorado. Men han lærte meg noe viktig om at Jesus er større enn alle kulturer. Han inspirerer meg også til å fortsette å tro at Jesus verdens frelser - og til å ønske at også muslimer erfarer det. Om jeg skal bidra til det, må jeg ikke frykte andre, men møte dem.

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Greta Aune Jotun

147 innlegg  1106 kommentarer

Publisert 24 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Fordi jeg har blitt kjent med muslimer, kan jeg ikke dele den utbredte frykten for dem og for islam.

Hvor finner man dem i dag, disse som frykter muslimer? I hvilke miljøer? Kristne? Jeg har aldri møtt noen, og jeg har verken sosial angst eller avskyr mørkhudete, men liker å omgi meg med mennesker fra alle kontinenter. Jeg tror det er et fåtall nordmenn som sitter hjemme og biter negler pga. muslimene i Norge. Eller tar jeg feil?

Å frykte islam er noe annet. Likevel, jeg opplever helst at folk ikke frykter, men er skeptiske til islam og utbredelsen av islam i Norge. Når folk får lest seg opp på hvordan islam utøves i muslimske land i Asia og Afrika - (og da holder jeg IS utenfor i denne sammenhengen), er det ikke så rart, synes jeg, at man ikke ønsker at denne religionen skal vokse i Norge. Og ettersom det er muslimer som  ønsker å utbre denne religionen, og utøver den, forstår jeg meget godt at folk blir skeptiske også overfor muslimer.

Ang. søskenforhold: Jesus Kristus sa: For den som gjør Min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor. Abrahams etterkommere som tror at Jesus Kristus er Guds Sønn, er søsken. Ikke de som  tror at Jesus bare var en profet. Derfor blir det feil å kalle kristne og muslimer åndelige søsken. 

 

8 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

206 innlegg  2429 kommentarer

Står i fare for ikkje å sjå skogen for berre tre

Publisert 24 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Når slike strenge tolkninger synes å være på frammarsj, særlig i noen muslimske ungdomsmiljøer, virker det som det handler om et behov for å markere sin identitet, vise at de står for noe. Opplevelsen av at muslimer ikke egentlig hører til eller er ønsket i det norske samfunnet, bidrar utvilsomt til det.

Viser til sitatet ovanfor og til dette:

"Jeg vet at det hos muslimer kan være en arroganse over å kjenne den  endelige sannheten og en forakt for de vantro, som særlig blir merkbar  der de har lite kontakt med andre. Slikt kan også utvikle seg i norske  skolegårder og bymiljøer der miljøet blir for ensidig."

I det første sitatet meiner eg Rimehaug snur årsak og verknad på hovudet. Viss muslimane i Noreg hadde vore like få og fare like stille fram som hinduar og buddhistar, hadde knapt nokon reagert. Men med sitt markeringsbehov, si klesdrakt og sine halalføresegner som krev to skilde tenester for matlaging og -servering på alle sjukehus, har dei blitt eit 'hår i suppa' for mange av oss. Dette gjeld sjølvsagt ikkje einkvar innvandrar frå muslimske land; langt derifrå, men mange nok til at det er eit problem. 

Og dette er berre første bokstaven. Kva med trygdejuks en masse, drosjesvinkel i megaklasse, og serveringsstader, sjapper, bilforhandlarar og andre føretak som brukar illegal arbeidskraft, opererer ulovleg og bidrar til svart økonomi. Kva med kriminalstatisikken, der innvandrarar frå muslimske land ligg på topp, 3-4 gonger meir kriminelle enn folk frå dei fleste andre land, særleg når det gjeld valdsbruk. Kva med terror, som har råka dei fleste vesteuropeiske land, men heldigvis ikkje oss enno? Kom berre ikkje med eksemplet Breivik, som er ein like sjeldan fugl som ei svart svane, intellektuell oppegåande, men sosialt og psykologisk øydelagd frå barnsbein av. 

Sjølvsagt skal muslimar få tru på det dei vil, lik alle andre, men det er ingen grunn til å ønskje endå fleire hit. Vi har teke i mot fleire hundre tusen, som no får ti tusen barn i året og hentar like mange hit som familieinnvandrarar per år. Med dét blir vi stadig meir lik muslimske land, som stort sett ligg nederst på alle statistikkar over religionsfridom, likestilling for kvinner, fridom og folkestyre. Dessutan ligg muslimar i strid med seg sjølve, internt mellom sunni og sjia, medan dei gjer felles sak mot ahmadiyya-muslimar, jesidiar og andre minoritetsgrupper. 

Ein MÅ sjå på slike gruppeeffektar og ikkje berre på den einskilde muslim. Viss ikkje, ser ein ikkje skogen for berre tre. Sjølvsagt skal vi verken døme eller fordøme kvar einskild muslim på slikt grunnlag, men når det gjeld politiske vedtak og innvandringspolitikk, er det det store bildet ein må ha for auga.

16 liker  
Svar
Kommentar #3

Greta Aune Jotun

147 innlegg  1106 kommentarer

Publisert 23 dager siden

Kloke ord fra Runde.

6 liker  
Svar
Kommentar #4

Trond Bollerud

5 innlegg  138 kommentarer

Publisert 23 dager siden

Jeg synes det er Erling Rimehaug som har gitt oss de kloke ord.

5 liker  
Svar
Kommentar #5

Bjørn Rasmussen

1 innlegg  24 kommentarer

Islam kan bare forstås utifra hvordan de framstår i land hvor de er i flertall

Publisert 23 dager siden

Islam kan bare forstås utifra hvordan de framstår i land hvor de er i flertall. Og det er ikke noe lystelig. 

11 liker  
Svar
Kommentar #6

Magne Kongshaug

16 innlegg  143 kommentarer

Publisert 23 dager siden

Vi bør lytte til Rimehaugs anliggende  - en vennlig utstrakt hånd til muslimer. Som mennesker er de faktisk våre søstre og brødre, vår neste, selv om kristne og islam-troende har uforenlige oppfatninger om Jesus. 

Når det gjelder innvandring bør Nasjonen  se mennesket i nød, ikke primært hva slags tro vedkommende har.   

Noen muslimer lar seg omvende til tro på at Jesus Kristus er Herre.  Slik vi "vantroende"er en misjonsmark for dem, er de en misjonsmark for  evangelisering.  Men selv om noen ikke tar imot evangeliet er de allikevel vår neste. 

Sant nok islam- troende  i et flertall, kan bli helt annerledes enn holdningene til muslimske minoriteter.  

Men vår oppgave av idag er å se vår neste i dem som allerede er i vårt land - og i dem, ofte i stor nød, som banker på nasjonens dør. 

At kriminalitet er mer utbredt blant folk med en vanskelig bakgrunn, og som føler seg fremmedgjort i blant oss, er å forvente. 

Vi må bygge vårt land på medmenneskkelig kjærlighet og toleranse for - fremmede, ikke på frykt for dem.  "Bekymre eder ikke....."!

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6730 kommentarer

Om å forstå sannheten

Publisert 23 dager siden
Bjørn Rasmussen. Gå til den siterte teksten.
Islam kan bare forstås utifra hvordan de framstår i land hvor de er i flertall. Og det er ikke noe lystelig. 

Islam er å forstå som et uttrykk for Sannheten.

Dette er ambisjonen for de monoteistiske religionene.

De er søsken, ja, og hver og én av dem skal ha 100% av arven.

Og de andre skal stå utenfor med gråt og tenners gnissel.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Magne Kongshaug

16 innlegg  143 kommentarer

Publisert 23 dager siden

Du har dessverre  trolig rett i at noen skal stå utenfor med gråt og tenners gnissel.

Blant dem vil finnes folk som har hørt evangeliet uten å ta imot det. Den som fornekter Jesu ord, skal Herren Jesus fornekte, ifølge kristen tro.

Ingen bør ironisere over at noen  ikke blir inkludert i Guds rike. For det er dypt tragisk at noen bevisst velger å utelukke seg selv fra Guds rike.

I stedet for å bruke eventuell fortapelse som angrep på kristen tro/kristendom, er det langt visere å la seg omvende, Frøland! 


Svar
Kommentar #9

Gjermund Frøland

10 innlegg  6730 kommentarer

Først meg selv og så meg selv

Publisert 23 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
I stedet for å bruke eventuell fortapelse som angrep på kristen tro/kristendom, er det langt visere å la seg omvende, Frøland! 

Hvis jeg lar meg omvende, forsvinner problemet ... for meg.

Problemet vil bare gjenstå for 5.437.698.312 eller 6.241.619.534 eller 7.632.897.172 mennesker (avhengig av hvilken tro som er rett).

Men hvis jeg tror rett, kan jeg glede meg, for da er jeg inkludert i den eksklusive klubben for de rettferdige.

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Roger Christensen

4 innlegg  649 kommentarer

Publisert 23 dager siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Og dette er berre første bokstaven. Kva med trygdejuks en masse, drosjesvinkel i megaklasse, og serveringsstader, sjapper, bilforhandlarar og andre føretak som brukar illegal arbeidskraft, opererer ulovleg og bidrar til svart økonomi

Er arbeidslivskriminalitet et eksklusivt islamsk fenomen? Eller har det med samfunnsutviklingen å gjøre? 

3 liker  
Svar
Kommentar #11

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  863 kommentarer

"Kristen " naivisme og ansvarsfraskriving

Publisert 23 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Vi må bygge vårt land på medmenneskkelig kjærlighet og toleranse for - fremmede, ikke på frykt for dem.  "Bekymre eder ikke....."!

Fritt frem for islam? Til tross for at du og vi som kristne vet hva islam og dens ideologi står for? Rimehaug snakker om møte med enkeltmuslimer. Så skal vi altså vende det andre kinn til og lukke øynene og akseptere  alt det vonde islam og islamisme gjør med mennesker og samfunnet ? Og det er samfunnets egen skyld?" Fordi Jesus vil det? Koble ut hjernen?Så Jesus vil ikke at vi skal "bekymre oss "for vondskap og kriminalitet og den ufrihet islam og islamisme skaper overalt i verden, enten den er en minoritet eller i flertall? Jesus har ingen forståelse for de som er drept og lemlestet i Allahs navn de siste år i Europa ? Hva skal du si til dine barn/barnebarn dersom islam får dominere enda mer i fremtiden og du snakket om at" vi måtte ikke frykte" ?

Det kan kanskje se kristent og pent ut det du sier, men det er ingen av delene. 

 


5 liker  
Svar
Kommentar #12

Per Steinar Runde

206 innlegg  2429 kommentarer

Nei

Publisert 23 dager siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Er arbeidslivskriminalitet et eksklusivt islamsk fenomen?

Sjølvsagt ikkje, men det har eg heller ikkje skrive.

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Roger Christensen

4 innlegg  649 kommentarer

Publisert 23 dager siden

Jeg skjønner ikke hvorfor du overhodet tar opp bruk av ulovlig arbeidskraft og svart økonomi i forbindelse med islamsk innvandring. Det er jo utbredte samfunnsproblemer og de de useriøse arbeidsgivere finnes det nok av. Om det er store bedrifter er sjansen stor for at det ikke er innvandrere i ledelsen.

https://frifagbevegelse.no/lokongressen/nesten-all-innleie-av-arbeidskraft-pa-oslos-byggeplasser-er-ulovlig-6.158.464673.46697d8fd8

 

2 liker  
Svar
Kommentar #14

Rune Holt

9 innlegg  11051 kommentarer

En umulig sammenblanding.

Publisert 22 dager siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
For ham var en kristen kultur det samme som misbruk av alkohol, løssluppen sex og uhemmet kapitalisme. Det ville han ikke forbindes med. Derfor var han en muslim som fulgte Jesus.

Det ser ut til at mange tror at det går an å være muslim og samtidig tro på Jesus.
Rimehaug skriver et innlegg med dette utgangspunktet.
Misbruk av alkohol,løssluppen sex og uhemmet kapitalisme er INGEN kristen dyd og frukt.
Det blir som Runde skriver å ikke se skogen for bare trær.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Magne Kongshaug

16 innlegg  143 kommentarer

Publisert 22 dager siden

Kåre Kvangarsnes : Fritt frem for islam? Til tross for at du og vi som kristne vet hva islam og dens ideologi står for? Rimehaug snakker om møte med enkeltmuslimer. Så skal vi altså vende det andre kinn til og lukke øynene og akseptere  alt det vonde islam og islamisme gjør med mennesker og samfunnet ? 

Mitt råd til Kvangersnes er at han slutter å lese slike og andre ting inn i min kommentar ovenfor.  Hans utgydelser er rene spekulasjoner ut fra det jeg skriver. Prøv å ta ting i beste mening, Kvangarsnes! 


Svar
Kommentar #16

Rune Holt

9 innlegg  11051 kommentarer

Naivt og tankeløst.

Publisert 21 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.

Vi bør lytte til Rimehaugs anliggende  - en vennlig utstrakt hånd til muslimer. Som mennesker er de faktisk våre søstre og brødre, vår neste, selv om kristne og islam-troende har uforenlige oppfatninger om Jesus. 

Når det gjelder innvandring bør Nasjonen  se mennesket i nød, ikke primært hva slags tro vedkommende har.   

Noen muslimer lar seg omvende til tro på at Jesus Kristus er Herre.  Slik vi "vantroende"er en misjonsmark for dem, er de en misjonsmark for  evangelisering.  Men selv om noen ikke tar imot evangeliet er de allikevel vår neste. 

Sant nok islam- troende  i et flertall, kan bli helt annerledes enn holdningene til muslimske minoriteter.  

Men vår oppgave av idag er å se vår neste i dem som allerede er i vårt land - og i dem, ofte i stor nød, som banker på nasjonens dør. 

At kriminalitet er mer utbredt blant folk med en vanskelig bakgrunn, og som føler seg fremmedgjort i blant oss, er å forvente. 

Vi må bygge vårt land på medmenneskkelig kjærlighet og toleranse for - fremmede, ikke på frykt for dem.  "Bekymre eder ikke....."!

Det er nettopp denne misforståtte snillismen som kan bli Norges ulykke.
Det kan se ut som om mange ikke begriper hva islam er bygget på.

Det er underkastelse og ren og skjær religiøsitet av verste sort.
De som står for denne naive holdninger vet ikke hvilket ansvar de tar på seg.

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Magne Kongshaug

16 innlegg  143 kommentarer

Publisert 21 dager siden

Tenk jeg tillater meg å tro og å mene at også muslimer er min neste, selv om jeg er imot islam som religion! 

Det er ikke snillisme og hjelpe folk i nød, det er medmenneskelighet på sitt beste,og i særdeleshet en sentral kristen dyd.

Dere som frykter troende muslimer i Norge, kanskje også ateister og hinduer for alt jeg vet,  har  dere også glemt kraften i evangeliet? 

Hvorfor frykte andre, hvis en tilhører Herren  Jesus Kristus? Vi går inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Menneskefrykt er avguderi. 

En gruppe/parti/nasjon som  vil hjelpe nødstilte bare så mye/lite  at det ikke går merkbart ut over egen velferd - i en av verdens aller materielt rikeste nasjoner, har glemt fortellingen om den barmhjetige samaritan, glemt å anvende den på seg selv.   

 

 

Svar
Kommentar #18

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  863 kommentarer

Publisert 21 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.

Tenk jeg tillater meg å tro og å mene at også muslimer er min neste, selv om jeg er imot islam som religion! 

Det er ikke snillisme og hjelpe folk i nød, det er medmenneskelighet på sitt beste,og i særdeleshet en sentral kristen dyd.

Dere som frykter troende muslimer i Norge, kanskje også ateister og hinduer for alt jeg vet,  har  dere også glemt kraften i evangeliet? 

Hvorfor frykte andre, hvis en tilhører Herren  Jesus Kristus? Vi går inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Menneskefrykt er avguderi. 

En gruppe/parti/nasjon som  vil hjelpe nødstilte bare så mye/lite  at det ikke går merkbart ut over egen velferd - i en av verdens aller materielt rikeste nasjoner, har glemt fortellingen om den barmhjetige samaritan, glemt å anvende den på seg selv.   

Jeg tar selvkritikk når du opplevde min kommentar til deg  personlig og usaklig..

Jeg vil hevde at du ikke uten videre ikke ta noe i Bibelen til inntekt for det du skriver i mitt sitat ovenfor. 

Derimot kan vi ta Bibelen til inntekt for at myndighetenes fremste oppgave er å sørge for at befolkningen skal kunne leve fredelig sammen(Paulus) Islams inntog og migrasjonen bidrar sterkt til å  gjør dette vanskelig . Det vet og ser alle hvis vi skal være ærlige. Det har med islamsk totalitære  ideologi å gjøre, først og fremst  

GT forteller oss også at  fremmede  skulle innrette seg etter landets lover, både religiøse og andre lover, og at innbyggerne hadde plikt til å ta seg  av landets fattige.

 Å hjelpe andre er en kristen dyd, men ikke for enhver pris. En kristen (og alle andre, særlig politikere)) har også plikt til å tenke konsekvens. Skal vi hjelpe alle som banker på vår dør og slippe dem inn? Selvsagt ikke. Men vi skal bidra med vår overflod og det beste vil som regel alltid være å hjelpe andre i sine nærområder. Da kan vi hjelpe 10 ganger flere med samme sum. Tar vi inn for mange, går det utover de svakest stilte i vårt eget land -og etter hvert vår evne til å hjelpe oss selv og mennesker i andre land. 

Kristne frykter ikke individuelle muslimer, men mange frykter deres religion og ideologi  når de opererer i flokk under sin religions lojalitet og underkastelse. Da er den en meget sterk kraft, -både åndelig og på andre måter -til å få sin vilje gjennom til å påvirke og  forandre samfunnet  med  sine totalitære ideer og menneskesyn., også når de foreløpig befinner seg   i  minoritet. Denne frykten er rasjonell og bygd på empiri og historiske fakta. 

Kristne frykter ikke islam og muslimer fordi vi er redd for vår egen frelse eller fordi vi underkjenner evangeliets kraft. Som kristne burde vi vite at evangeliet vil få stadig trangere kår, også uten islam og muslimer. Som kristen og borger i et demokrati, frykter jeg først og fremst islam fordi den vil berøve oss de friheter som Vesten og vårt demokrati  er tuftet på, og som vi har plikt til å ta vare på, slik at våre barn og barnebarn kan ha best mulig vilkår å velge selv hvordan de vil leve og tro i nær og lengre fremtid. 

Hvis ikke jeg mente det, men tolket Jesu ord om min neste og barmhjertighet slik at jeg (og myndihetene)  nærmest på autopilot var forpliktet til å hjelpe ethvert menneske som ba om min hjelp, nært og fjernt, og helst bringe dem inn i vårt land for å hjelpe dem her- som noe forkastelig  å hevde og etterleve. Da ville Jesu ord om barmhjertighet mot min neste bli en religiøs tvangstrøye  og en lovreligion a la islam hvor en må koble ut fornuft og konsekvenstenkning for å oppnå egen frelse. For meg ser det ut til at noen elle flere  kristne også dessverre tenker i  slike baner  om dette. Dette impliserer at en kristen som tenker og handler slik og mener at myndigheter også bør gjøre det, ikke kan tillate seg  å beskjeftige seg med noen som helst negative konsekvenser for samfunnet eller innbyggerne- for deres "ubegrensede" barmhjertighet "trumfer" alt annet  

For de som mener at Bibelen gir kristne noen viktige signaler om hvordan samfunn bør innrette seg for lettere å beskytte oss  selv mot menneskets falne natur og hang til å skape motsetninger og interessekonflikter, gir vel fortellingen om Babels tårn oss kanskje noen pekepinner i så måte: At Gud spredte folkene og forvillet deres språk og satte grenser for dem. At nasjonalstaten  er et villet prinsipp, i motsetning til de" multikulturelle"  storrikene og  det globale. På samme måte som Paulus beretter om at Gud satte gjerdestolper(grenser) mellom folkene for at de lettere  skulle kunne søke Gud, i sin tale til de athenske vismenn på Areopagos. 

FN har nå presentert en intensjonsavtale i Marokko hvor de fastslår at 250 mill. mennesker, hovedsakelig fra Afrika ,lovlig skal kunne innvandre til Vesten, hovedsakelig Europa. Noen få land har foreløpig nektet å signere, bl.a. USA og noen østeuropeiske land. 

Representanter fra Dnk og kirkene ellers i Europa med Pavekirken i spissen har nylig  hatt et møte i Kirkenes Verdensråd i   hvor de  går EU og FN en høy gang i fordømmelsen av Europa for fremmedhat, ubarmhjertighet og rasisme. 

Generalsekretæren i Kirkenes Verdensråd, teologen  Olav Fykse Tveit ,holdt åpningsalen på møtet hvor han i euforiske ordelag moraliserte over befolkningen i Europa og hyllet migrasjonen som et prosjekt Gud hadde satt i gang:

(Her et lite utdrag fra  Resett.no's   omtale og kommentar av  hans tale for et par dager siden:)

"Olav Fykse Tveit er norsk teolog og generalsekretær i Kirkenes Verdensråd. I går åpnet han rådets verdenskonferanse mot «fremmedfrykt, rasisme og populistisk nasjonalisme». I åpningstalen hyller han masseinnvandring uten begrensninger, og forsøker nærmest å gjøre åpne grenser til guds eget prosjekt.

– Vi er samlet her av en meget betydelig årsak, en krevende oppgave, et bud fra Gud som kommer til oss gjennom mange migranter. Mange av dem finner at de er utestengt fra en trygg og håpefull framtid. Vi er her fordi kirkene er kallet til sammen å konfrontere frykten, uttrykk for den frykten og politisk misbruk av frykt, sa Fykse Tveit.

Dette er en klokkeklar politisk krigserklæring mot de store og raskt voksende deler av Europas folk, deres politiske partier og talerør som motsetter seg masseinvandringen. Og aktivisten Fykse Tveit mener kirkene bør «konfrontere» sine politiske motstandere.

– Vi har begynt å samarbeide for klimarettferdighet (sic!) og beskyttelse av skaperverket. Vi har tatt opp global urettferdighet. Nå tar vi et avgjørende steg for å utvikle samarbeidet for å hjelpe migranter og flyktninger, framholdt han, og sa videre:

– Vi må hjelpe millioner av migranter og flyktninger til å finne trygghet og til å integrere dem i nye hjem. Vi må lege samfunn som er dypt splittet av fremmedfrykt, rasisme og hat....."

 

Kristne ledere og prelater som gir blanke blaffen i sine egne innbyggere og attpåtil mener at vi skal lytte til dem. De legger opp til bråk, og det vet det godt. De driver med religiøs ekstremisme og forventer at vi kristne og andre skal høre på dem fordi de  er i besittelse av en prestekrave. De har beveget seg  fra kristendom til globalistisk sekterisme, helt uten kontakt med bibelske sannheter om mennesket. Evangeliet har de trolig ikke opplevd personlig- eller essensen i det er ukjent for dem-, men gjerningstrelldomen er de godt kjent med og vil at kristne og folket ellers  skal gjøre, tenke og være som dem selv.  

Norge gir over 30 milliarder i bistand hvert år. Vi er ett av de landene i <Europa som har tatt i mot flest flyktninger og migranter i Europa i forhold til folketallet. Få land har samlet inn så mye penger til nødhjelp og hjelpearbeid som Norge. I Norge er det ganske vanlig at familier gir faste årlige beløp til hjelpearbeid. Integreringstiltak koster ca. 17mrd. kroner på siste budsjett hvis jeg ikke husker feil.  Vel er vi et rikt land, men  vår humane innstilling er en del av vår kulturarv, slik som fortellingen om den barmhjertige samaritan også er det.

Norge som resten av Europa er humane samfunn som ikke lider av fremmedfrykt eller rasisme selv om altså vår kirke og andre i våre eliter ynder å fremstille det slik.  Disse kirkelige ledere vi ser eksempel på ovenfor må passe seg så ikkestore deler av  folket vender seg mot dem når de opptrer som fordømmende moralister uten kontakt med virkeligheten. Slikt fremmer verken barmhjertighet i samfunnet, elller kristen tro i befolkningen.   

 

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Magne Kongshaug

16 innlegg  143 kommentarer

Publisert 20 dager siden

Gjermind Frøland skriver : Hvis jeg lar meg omvende, forsvinner problemet ... for meg.Problemet vil bare gjenstå for 5.437.698.312 eller 6.241.619.534 eller 7.632.897.172 mennesker (avhengig av hvilken tro som er rett).

Nei du tar feil, for kristne er det tragisk om eller at noen  selv velger seg ut av Guds rike.  

Du tror ikke på fortapelsens mulighet, og er , om fortapelsens mulighet er reell, , med på å føre både deg selv og andre vill.  Åndelig blindhet er ingen  unnskyldning!

Og forøvrig så døde og oppstod Jesus for alle menensker. Jeg er mer betenkt over  personer som har fått seg evangeliet forkynt, men forkaster det, enn alle de som aldri fikk seg evangeliet forkynt/lest på forståelig vis. Gud er en rettferdig dommer! 

Svar
Kommentar #20

Gjermund Frøland

10 innlegg  6730 kommentarer

Tragisk er ordet.

Publisert 20 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Nei du tar feil, for kristne er det tragisk om eller at noen  selv velger seg ut av Guds rike.  

Ja, jeg tror du har rett. Det er ikke mulig å glede seg i evigheten for de rettroende når de vet at de feiltroende ikke lenger er blant dem.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 5 timer siden / 928 visninger
Torbjørn Greipsland kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 5 timer siden / 928 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 928 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 6 timer siden / 1203 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk
rundt 6 timer siden / 492 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 928 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 928 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 928 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 6 timer siden / 9987 visninger
Les flere