Maria Victoria Kjølstad Aanje

5

Vi må ta vare på mennesker i livets siste fase

Når vi i dag ser konkrete svar på reelle utfordringer som vil ivareta pasientens fysiske og psykiske situasjon, hvorfor skal vi da åpne opp for aktiv dødshjelp?

Publisert: 20. sep 2018.

Ole Peder Kjeldstadli, leder i Foreningen Retten til en verdig død, skriver i et innlegg i Dagbladet 18. september at jeg overser at dagens ordning påfører mange store smerter og lidelser. Jeg har aldri skrevet eller hevdet at ingen opplever lidelse knyttet til livets siste fase. Menneskeverd erkjenner at omsorgen for alvorlig syke og døende i dag ikke er optimal, og derfor må vi hele tiden strebe etter å bli bedre på lindrende behandling og helhetlig omsorg for de menneskene som er nærstående døden. Vi forventer at våre politikere setter i verk offensive tiltak for å motvirke dette. Noen tiltak for å bedre livets siste fase – er allerede lansert.

Nylig ble de Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase offentliggjort. De har til hensikt å bistå ansatte i helse- og omsorgstjenestene i å gjenkjenne når pasienten nærmer seg livets slutt, ivareta pasientmedvirkning, gjøre vurderinger med tanke på ernæring de siste dagene, og gi omsorg og lindrende behandling som er forsvarlig og kunnskapsbasert slik at pasienten har det best mulig på tross av symptomer og plager som kan oppstå i livets sluttfase.

Vi kjenner godt til studien fra 2016 (som Kjeldstadli refererer til) som viser at 46 prosent av de som dør på norske sykehjem har plager og lidelser knyttet til siste del av livet. Det er tall som vekker bekymring og som vi må gjøre noe med. Våre eldre skal oppleve å ha en verdig og god alderdom – også på sykehjem.

Omsorg ved livets slutt er komplisert. Personalet trenger mer undervisning for å kjenne symptomene og tilpasse behandlingen deretter. Enkel behandling som kunne ha forbedret livskvaliteten til pasientene, for eksempel beroligende medikamenter mot angst, må godkjennes av lege. De enkelte kommuner bør derfor ha større stillingshjemler og sykehjemsleger som jobber mer integrert med de andre på sykehjemmet. Med andre ord: Vi har kunnskap, men trenger mer kompetanse der hvor behandlingen skjer. Det er altså god grunn til å tro at ved høyere tilstedeværelse av leger sammen med tiltakene ovenfor, vil bildet som ble tegnet for et par år siden se annerledes ut i fremtiden.

Når vi i dag ser konkrete svar på reelle utfordringer som vil ivareta pasientens fysiske og psykiske situasjon, hvorfor skal vi da åpne opp for aktiv dødshjelp? Hvorfor skal vårt helsepersonell gi opp kampen mot lidelse og smerte hos de svakeste blant oss når alternativer finnes?

Det kreves i årene fremover en sterk og bred allianse som sikrer en verdig død – ikke gjennom dødshjelp, men å ta i bruk hele samfunnets innsats for å lindre smerte og gi pleiende omsorg. Det er grunn til å minne om Hospicefilosofiens grunnholdning: «Vi kan alltid gjøre mer!»

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere