Marit Vikan Sævareid

11

Samme etikk for dyr som for mennesker?

Publisert: 20. sep 2018

I artikkelen «Kjøtt kan ikke forsvares» konkluderer Lage Nøst: «Hvis vi vil være konsistente, uten å ofre menneskers rett til liv, bør vi avstå fra å bidra til at dyr blir drept i annet enn nødsituasjoner».

 Aksepterer vi drap av dyr må vi også godta drap av mennesker. Noe annet vil være spesiesisme eller artsrasisme; at vi uten grunn favoriserer noen bare fordi at de er mennesker. En kjent talsmann for antispesiesismen er filosofen Peter Singer.  

 Jeg har ingen problemer med å gi Nøst og Singer rett i at det meste av kjøttproduksjonen i vår tid gjør stor urett imot dyrene og er bent ut umoralsk. At jeg ikke har blitt vegetarianer selv enda skyldes mer latskap enn uenighet.  Det jeg derimot finner betenkelig i tradisjonen fra Singer &co er ideen om at vi skal ha samme etikk for mennesker og dyr, så lenge de befinner seg på samme kognitive nivå. Uavhengig av art skal skapninger ha rettigheter, gradert ut i fra hvor avansert (selv) bevissthet de måtte ha. Med dette får vi et intelligenshierarki hvor enkelte dyrearter humaniseres, mens enkelte grupper av mennesker tilsvarende animaliseres.  

Gitt moderne premisser er det blitt svært vanskelig å begrunne at mennesket qua mennesket skal ha fortrinn, eller at våre behov og preferanser skal veie tyngre enn andre arters. At vi er skapt i Guds bilde er uten betydning hvis du ikke er kristen. Vil du vise til fornuften, slik vestlig tradisjon alltid har gjort, må du kunne svare på hva som er den avgjørende forskjellen på et menneske, en ape, ku eller delfin i de tilfellene de er på samme nivå evnemessig. Så lenge vi ikke kan gi et tilfredsstillende svar på dette virker det både inkonsekvent og umoralsk at mennesker skal ha rettigheter som andre, like intelligente dyr, ikke tilkjennegis. Følgelig kan det se ut som at noen dyr må gis langt flere rettigheter, mens enkelte mennesker tilsvarende bør miste sine.  I tråd med dette forsvares dyrs rettigheter i samme åndedrag som eutanasi og senabort. Det er her jeg tenker at noe må ha gått feil. Om enkelte mennesker og dyr kan være like mht kognitivt nivå, er det dermed gitt at de skal behandles på samme måte ?  

Dyret og mennesket har begge sitt være i verden; de trer frem i utallige og differensierte livsformer, hver enkelt med sine særpreg og behov. Om mennesket, apen, delfinen og kua skulle vise seg å være like smarte skapninger er ikke apens liv menneskets liv, og delfinens liv ikke vårt. Det vi skylder kua eller delfinen er derfor ikke nødvendigvis det samme som vi skylder et annet menneske.

At det er rett å la veterinæren avlive en gammel og sliten hund betyr ikke automatisk at en lege bør gjøre det samme med den gamle bestemoren din. Om det er forsvarlig å avlive en dyreunge er det ikke sikkert at vi bør foreta sene aborter og eutanasi på våre egne barn.  Når vi avgjør hvordan våre medskapninger skal behandles, og hvilke forpliktelser vi har ovenfor de, blir det svært snevert å la vurderingen utelukkende baseres på nivå av intelligens og bevissthet; enten vi er mennesker eller andre dyr så handler vårt være i verden om mer enn bare det.

 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

63 innlegg  597 kommentarer

Menneskets gudløse ansvarlighet

Publisert nesten 2 år siden
Marit Vikan Sævareid. Gå til den siterte teksten.
Gitt moderne premisser er det blitt svært vanskelig å begrunne at mennesket qua mennesket skal ha fortrinn, eller at våre behov og preferanser skal veie tyngre enn andre arters. At vi er skapt i Guds bilde er uten betydning hvis du ikke er kristen.

Det vil til syvende og sist bety kaotiske premisser for menneskehetens hensikt. Den har ikke lenger en hellig hensikt.

I det tidligere årtusen så befolkningen på seg selv som fylt av ansvarlighet. Det var en delegasjon som de hadde fått overgitt av Gud. Å vite det var også en redningsplanke i et slitsomt liv. Alle mennesker hadde i Guds øyne verdi. Og slik var det for de fleste i alle fall til ut på 1900-tallet.

Gudløse samfunn der dyrs og menneskers sidestilte intelligens er tolkningsnøkkel på hvem som skal få leve og ha "styringen", vil skape et kaos i opplevelse av hva som er verdifullt og hva et menneske er.

Hvordan kan da demokratisk politikk holdes vedlike? Kan eneherskere unngås i samfunn som roper etter sterke? Klimaspørsmål vil tas opp først hvis det virkelig er fare på ferde. Vegetarens matvaner - i fremgang - tror jeg derimot bare interesserer demokratiets lyttende ører. 

Idag har få i egne øyne hellig ansvarlighet. Kan menneskeheten se sin ansvarlighet uten å ha noen hellig verdi - hundreårene som kommer? Det gjelder også i sin opptreden og omsorg med andre animale skapninger.

Kommentar #2

Marit Vikan Sævareid

11 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Takk for innspill! 

Jeg tror ikke at vi er særlig uenige. Begge innleggene mine er bla inspirert av en filosof som heter Hans Jonas. Menneskets ansvar ovenfor alle andre skapninger, ja biosfæren som hele, er en grunntanke i hans etikk. Jonas er opprinnelig jødisk og med god kjennskap til både kristen og jødisk tradisjon. Han er enig med deg om at tanken om et hellig ansvar for det skapte er tilstede i denne tradisjonen. Noe av Jonas sitt prosjekt er å utlegge dette som en allmenn, og ikke spesifikk religiøs etikk.

 Et alternativ til dette ville selvsagt være å drive kristen forkynning for å nå flere med evangeliet, og tillegg gjøre oss som alt er kristne mer oppmerksomme, både på den verdigheten mennesket har som skapt i Guds bilde og det ansvaret vi har for hele Guds skaperverk. 

Så håper jeg det ikke er sant som du sier at  Klimaspørsmål vil tas opp først hvis det virkelig er fare på ferde. Uansett så er vel den situasjonen allerede til stede nå ?

Beste hilsen Marit Vikan Sævareid

1 liker  
Kommentar #3

Arild Tornes

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Jeg tror det må være en felles etikk for behandlingen av andre mennesker og dyr, for at man skal kunne si at det er etikk med i bildet i det hele tatt. Det betyr ikke nødvendigvis at man skal behandle dem på akkurat samme måte. Forsvarerne av denne likhetsetikken er opptatt av å definere og avgrense hva som kan være moralsk relevante grunner til forskjellsbehandlingen og hva som ikke er det. Man må renske vekk lag av egoistiske og sjåvinistiske motiver og inngrodde fordommer som favoriserer en selv og ens nærmeste for å handle rettferdig, for å inkludere fremmed og avvikende andre. Ofte karikeres posisjonen som om alle skal behandles helt likt og det er feil. Antispesiesistisk etikk insisterer ikke så mye på likebehandling som den insisterer på at man skal måtte begrunne ens valg og handlinger. Man gjør ikke det når man kun operere med en herre/slave, menneske/dyr, overlegen/mindreverdig dikotomi som moralsk kompass.

Strengt talt er ikke Peter Singers dyreetikk en dyrerettighetsetikk, hvis man ikke bruker «rettigheter» i en veldig løs forstand, noe som er ganske vanlig. En rettighetsetikk fokuserer ikke på kollektiv maksimering av nytte eller gleder, men på vern av individer/rettighetsbesittere. Der Singer og utilitarister av hans slag kan forsvare skadevoldende dyreforsøk eller avliving av sterkt mentalt handikappede individer i visse situasjoner ut i fra fellesskapets beste, åpner ikke en dyrerettighetsetikk for dette. Da tenker jeg først og fremst på Tom Regan og andre Kant-inspirerte dyrerettighetsforsvarere som Christine Korsgaard.

Rangering av individers verdi ut i fra intelligens eller selvbevissthet er heller ingen nødvendig følge av en etikk som forkaster troen på menneskets overlegenhet. Men man har et forklaringsproblem hvis man mener det er en gyldig grunn til ta mindre hensyn til ikke-menneskelige dyr, samtidig som man finner det forkastelig å rangere menneskers verdi ut i fra samme målestokk.

1 liker  
Kommentar #4

Arild Tornes

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det var forresten tema på Verdibørsen: https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKRV17013218/19-09-2018#t=26m22.4s 

1 liker  
Kommentar #5

Marit Vikan Sævareid

11 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Takk for innspill !

Jeg skal være enig med deg i at det ville være  fantastisk om vi bare kunne bestemme oss for at Kants formål i seg selv formulering også skulle utvides til å gjelde dyrene. 

I praksis ville det innebære at hele menneskeheten måtte bli veganere. Å fiske ville bli like ille som å drepe mennesker for å spise de, å regulere bestander av ville dyr måtte vi bare glemme og livsformene til urbefolkninger som lever av fangst og fiske ville måtte fordømmes som moralsk forkastelige. 

Det kan godt være at vi med Guds eller teknologiens hjelp en dag kommer dit at løven skal beite med lammet men det er så vidt jeg kan se langt frem.

Enten vi liker det eller ikke, mennesket er et dyr som spiser og lever av andre dyr. I visse epoker, steder og situasjoner er vi så heldige at vi kan unngå det og bli veganere men den typen moralsk renhet er luksus for oss ressurssterke mennesker i vesten, å omvende befolkningen som hele til dette er et enormt prosjekt.

Dyr og mennesker har levd sammen i tusenvis av år. Først i vår tid har dette samværet tatt form av ekstrem mishandling og utnytting hvor dyr kun er vare det skal tjenes på. Jeg håper og tror at det ikke  trenger å være sånn.

Jeg tror også at det skal være mulig å utarbeide en konsekvent og forsvarlig dyreetikk uten at tanken om menneskets verdighet (som er noe annet enn overlegenhet) må forkastes, men der kan det jo hende at vi er uenige. 

Beste hilsen Marit 



Kommentar #6

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Vi kan tenke oss to ulike ståsted, gitt en felles etikk: 

A)  Det er etisk uforsvarlig å ta livet av dyr, gitt at vi anser det for etisk uforsvarlig å ta livet av mennesker. 

B)  Det er etisk forsvarlig å ta livet av mennesker, gitt at vi anser det som etisk forsvarlig å ta livet av dyr. 

B synes å være utelukket, da dette vil med all sannsynlighet ha fatale samfunnsmessige konsekvenser. 

A fremstår som et godt alternativ, men bare så lenge man forutsetter at husdyrene vi skaper til matproduksjon lever liv som ikke er verdt å leve. Altså, at de blir påført unødig lidelse, i så stor grad, at det er bedre å ikke eksistere. 

Vi kan kan imidlertid tenke seg et dyrehold der en skaper netto gode liv med minimalt unødig lidelse, til tross for at de blir avlivet og konsumert. Vil det da være galt å drive dyrehold til matproduksjon? For det er vel bedre at gode liv eksisterer, enn ingen liv? 

Følgelig kan vi slutte en felles etikk har uønskede konsekvenser. I hvert fall rent teoretisk, gitt visse forutsetninger.  

1 liker  
Kommentar #7

Arild Tornes

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Det er mye å tak i her hvis det først skal diskuteres :) Er litt usikker på hva jeg skal skrive. Det er så mye forskjellig som kommer opp, ting jeg kunne svart på eller spurt om, men så må jeg begrense meg. Vi har ganske forskjellige synspunkter.

Det kantianske kriteriet for å respektere andre som mål i seg selv blir da et kriterium for hva det vil si å ta tilstrekkelig etisk hensyn og å behandle andre med respekt overhodet. Så i den grad det ikke er mulig for oss å etterleve det går det ikke an å konstruere en alternativ etikk (gitt denne teorien), vi må bare akseptere at vi kommer til korte, at vi er i en situasjon hvor vi ikke kan eller vil handle etisk. Kant mente jo at vi ikke har noen plikter mot dyr og at de ikke har rettigheter. Dyrerettighetsetikerne som trekker på Kant er uenig i hans kriterium for å avgjøre hvem vi har plikter til. Jeg kan ikke si at jeg er overbevist kantianer i den forstand, har hverken lest eller tenkt nok over det, selv om seg støtter dyrerettigheter og veganisme og ikke deler Singers etikk.  

Det må være en konsistens mellom det vi kaller «etisk» i behandlingen av mennesker og det vi kaller «etisk» i behandlingen av dyr. Hvis ikke blir det meningsløst, man bare endrer betydningen av ord. Overgrep mot dyr forsvares alltid med at det er etisk akseptabelt. Det kan være etisk gode begrunnelser til forskjellsbehandling av individer og grupper, men det betyr ikke at det er forskjellige etikker for hver enkelt. Forskjellsbehandlingen i seg selv må gis en etisk begrunnelse. Da er det èn underliggende etikk, selv om man kan komme frem til forskjellige normer i forskjellige situasjoner for forskjellige individer med forskjellige typer interesser o.l.

Noe av problemet er at vi både vil fremstå som etisk gode og vi har egeninteresser investert i å utnytte og skade andre som vi ikke kan eller vil gi slipp på, som vi da konstruerer moralske begrunnelser for. Vi må være åpen for vår manglende evne til handle etisk. Moralpsykologiske studier avslører mye om uoverensstemmelsen mellom det vi sier og det vi gjør. Å samle på unnskyldninger og etterrasjonaliseringer for det man gjør er ikke det samme som en seriøs etisk vurdering av forholdene. Jeg tenker at etikk handler om åpenheten og vilje til å revurdere og begrunne verdier, normer, handlinger og politikk. Så enhver person med en gitt moral vil være uetisk i den grad hen lukker seg for en slik etisk utforskning og i stedet låser seg til en fastsatt moral. 

Jeg reagerer på din beskrivelse av veganisme som moralsk renhet og luksus. Det virker som at du ser på vår etikk som et utslag av en slags moralsk dekadens. Det er ganske vanlig at vi blir kritisert for både å være sentimentale (bryr seg for mye om dyr) OG kyniske (bryr seg for lite om mennesker/likestiller mennesker og dyr). Det er en litt nedlatende holdning.

Kommentar #8

Marit Vikan Sævareid

11 innlegg  18 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden

Beklager hvis jeg uttalte meg nedlatende om veganisme.  Så vidt jeg kan se er veganisme  en  streng og krevende etikk å etterleve så dekadent er den i alle fall ikke.

Jeg håper du ikke forstår meg dit hen at jeg skulle være av den oppfatningen at dyr ikke skal ha noen rettigheter. Jeg har sett nok av industriell svin og kyllingoppdrett til å se at dette er fullstendig uforsvarlig. Jeg ser likevel ikke at alt dyrehold i landbruksformål nødvendigvis må fungere sånn. 

Jeg hørte på det aktuelle verdibørsen programmet du anbefalte, jeg har stor sans for Morten Tønne sin tilnærming til dette. 

Jeg tror vi er enige om at dyr må ivaretas på en langt bedre måte enn det som gjøres i dag. Spørsmålet er vel hva som er bra nok. Er det  nødvendig å totalforby husdyrhold, jakt og fiske eller holder det å regulere disse virksomhetene på en slik måte at de kan være forenlige med å vise respekt og omsorg for dyr. 



2 liker  

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 2000 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
13 dager siden / 1110 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 623 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
7 dager siden / 589 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 579 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
4 dager siden / 386 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere