Samme etikk for dyr som for mennesker?

I artikkelen «Kjøtt kan ikke forsvares» konkluderer Lage Nøst: «Hvis vi vil være konsistente, uten å ofre menneskers rett til liv, bør vi avstå fra å bidra til at dyr blir drept i annet enn nødsituasjoner».

Aksepterer vi drap av dyr må vi også godta drap av mennesker. Noe annet vil være spesiesisme eller artsrasisme; at vi uten grunn favoriserer noen bare fordi at de er mennesker. En kjent talsmann for antispesiesismen er filosofen Peter Singer.

Jeg har ingen problemer med å gi Nøst og Singer rett i at det meste av kjøttproduksjonen i vår tid gjør stor urett imot dyrene og er bent ut umoralsk. At jeg ikke har blitt vegetarianer selv enda skyldes mer latskap enn uenighet.  Det jeg derimot finner betenkelig i tradisjonen fra Singer &co er ideen om at vi skal ha samme etikk for mennesker og dyr, så lenge de befinner seg på samme kognitive nivå. Uavhengig av art skal skapninger ha rettigheter, gradert ut i fra hvor avansert (selv) bevissthet de måtte ha. Med dette får vi et intelligenshierarki hvor enkelte dyrearter humaniseres, mens enkelte grupper av mennesker tilsvarende animaliseres.

Gitt moderne premisser er det blitt svært vanskelig å begrunne at mennesket qua mennesket skal ha fortrinn, eller at våre behov og preferanser skal veie tyngre enn andre arters. At vi er skapt i Guds bilde er uten betydning hvis du ikke er kristen. Vil du vise til fornuften, slik vestlig tradisjon alltid har gjort, må du kunne svare på hva som er den avgjørende forskjellen på et menneske, en ape, ku eller delfin i de tilfellene de er på samme nivå evnemessig. Så lenge vi ikke kan gi et tilfredsstillende svar på dette virker det både inkonsekvent og umoralsk at mennesker skal ha rettigheter som andre, like intelligente dyr, ikke tilkjennegis. Følgelig kan det se ut som at noen dyr må gis langt flere rettigheter, mens enkelte mennesker tilsvarende bør miste sine.  I tråd med dette forsvares dyrs rettigheter i samme åndedrag som eutanasi og senabort. Det er her jeg tenker at noe må ha gått feil. Om enkelte mennesker og dyr kan være like mht kognitivt nivå, er det dermed gitt at de skal behandles på samme måte ?

Dyret og mennesket har begge sitt være i verden; de trer frem i utallige og differensierte livsformer, hver enkelt med sine særpreg og behov. Om mennesket, apen, delfinen og kua skulle vise seg å være like smarte skapninger er ikke apens liv menneskets liv, og delfinens liv ikke vårt. Det vi skylder kua eller delfinen er derfor ikke nødvendigvis det samme som vi skylder et annet menneske.

At det er rett å la veterinæren avlive en gammel og sliten hund betyr ikke automatisk at en lege bør gjøre det samme med den gamle bestemoren din. Om det er forsvarlig å avlive en dyreunge er det ikke sikkert at vi bør foreta sene aborter og eutanasi på våre egne barn.  Når vi avgjør hvordan våre medskapninger skal behandles, og hvilke forpliktelser vi har ovenfor de, blir det svært snevert å la vurderingen utelukkende baseres på nivå av intelligens og bevissthet; enten vi er mennesker eller andre dyr så handler vårt være i verden om mer enn bare det.