Lederartikkel Vårt Land

Tjene Gud og mammon

I går ble det nesten streik i Den norske kirke: Arbeidsgiversiden (KA) ville innføre resultatlønn for ledere, mot fagforeningenes vilje.

Publisert: 19. sep 2018 / 4491 visninger.

Resultatlønn ­betyr at arbeidstakernes innsats blir målt, og at de får mer lønn ved høy grad av måloppnåelse. Partene ble til slutt enige om at dette skal behandles videre i en partssammensatt nemnd. Det er med andre ord fortsatt fullt mulig at resultatlønn blir innført i Den norske kirke.

Direktør i KA, Ingrid B. Tenfjord sier i Vårt Land i dag at det er naturlig at en leder blir målt (og ­underforstått belønnet) etter kvalitet, kvantitet og medlemmenes fornøydhet. Men er det nødvendigvis sant, også i en kirke?

LES OGSÅ: Presteforeningen var klare til å streike for å unngå prestasjonslønn for ledere i Den norske kirke. 

Kirka har i årevis ført statistikk over antallet frivillige, barn i trosopplæring og nattverdsgjester. Det vil ikke uten videre være positivt hvis slike tall blir brukt til mer enn å ta temperaturen på kirkelivet i by og bygd. Vi må unngå en situasjon der antallet konfirmanter, og om presten klarer å fylle kirka si, kan bestemme hva hun får i lønn.

Det er i første omgang lederne som er tenkt omfattet av ordningen. Men ­siden proster og ­kirkeverger ikke har konfirmanter og babysang, kan det fort bli førstelinja i ­menighetene som skal oppnå målene.

Der kirkeansatte var drevet av ønsket om å forkynne det gode budskap, er de nå engstelige for at antall fornøyde medlemmer skal være motivasjonsfaktoren. For at tilliten fra lederne skal erstattes av tall som i beste fall kamuflerer viktige sider av virkeligheten.

LES OGSÅ: Tør prestene egentlig å streike?

Hvordan KA har tenkt å velge ut riktige ting å telle, og hvordan de skal måle kvalitet og fornøydhet, er foreløpig usikkert. En annen ting er hvordan de har tenkt å justere for variabler som ligger langt utenfor den kirkeansattes makt – som befolkningstall, sekularisering og om kirka er en pen bryllupskirke.

Vi må unngå en situasjon der målstyring og økonomiske insentiver skal styre kirkelig arbeid. Vi tror ikke sekulariseringa best kan snus ved å gi de ansatte en økonomisk motivasjon.

Hva slags kirke og hva slags prester vil en slik praksis skape? Her er det så mange skjær i sjøen at selv ikke Jesus bør sove i båten.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ingrid Tenfjord

0 innlegg  2 kommentarer

Faktisk helt feil: Kirken innfører ikke prestasjonslønn

Publisert rundt 1 måned siden

Lokal lønnsdannelse for ledere i Den norske kirke er ikke noe nytt. Hvis Presteforeningen er bekymret for at ledere skal bli målt på «oppnådde resultater», er de minst 14 år for sent ute.

Med Presteforeningen som kilde melder Vårt Land at det «nesten (ble) prestestreik» natt til onsdag fordi KA ønsker å innføre «Prestasjonslønn for kirkens ledere». På forsiden står det også: «Nå skal partene sammen bestemme hvilke yrkesgrupper i kirken som skal omfattes av den nye lederlønnsordningen.»

Vinklingen er svært misvisende, og den er basert på to faktafeil.

Har vært enige siden 2004

For det første: Ordet «prestasjonslønn» er det lederen i Presteforeningen, Martin Enstad, som finner på. Vi ble aldri gjort kjent med det før artikkelen var publisert og kunne derfor ikke korrigere.

I utgående hovedtariffavtale står det ingenting om «prestasjon» som vurderingskriterium for ledere i kirken, og det står heller ingenting om dette i den nye avtalen. Ledere i kirken som har lokal lønnsdannelse allerede i dag, vurderes blant annet etter «Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens målrettede aktiviteter» og «Utøvelse av lederskap i forhold til virksomhetens mål».

Formuleringen for de som eventuelt vil omfattes av utvidelsen er blant annet «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål» (punktet som er omtalt i Vårt Lands artikkel) og «utøvelse av lederskap». De tilsvarende kriteriene har altså stått i den tariffavtalen som Presteforeningen og KA har vært enige om siden 2004 og burde ikke sjokkere en fagforeningsleder i Den norske kirke i 2018. I tillegg er det verdt å nevne at disse kriteriene overhodet ikke var et tema i forhandling eller mekling – spørsmålet mellom partene var kun om det skulle åpnes for flere ledere på lokal lønnsdannelse eller ikke.

Flere ansvarsfulle lederjobber

For det andre: Det er ikke innført noen ny lederlønnsordning i Den norske kirke, slik Vårt Land hevder på forsiden. Det som ble diskutert i årets tarifforhandlinger og i meklingen, var muligheten for å utvide den for lengst etablerte ordningen til å omfatte noen flere ledere enn i dag. Som det står i pressemeldingen som ble sendt Vårt Land natt til onsdag: «Den nye hovedtariffavtalen åpner for større lokal fleksibilitet i lederlønnsdannelsen, noe som igjen legger til rette for en mer aktiv lederutviklingspolitikk i den enkelte virksomhet.»

Bakgrunnen er at det blir flere større enheter og dermed flere ansvarsfulle lederjobber i Den norske kirke, for eksempel når fellesråd slås sammen. Det er uansett snakk om ledere personal-, økonomi- eller budsjettansvar, og det har aldri vært aktuelt for KA å innføre denne ordningen for prester eller andre kirkelig tilsatte.

KA er en arbeidsgiverorganisasjon. Å eksemplifisere hvilke mål en leder kan bli vurdert etter, slik jeg forsøkte å gjøre i samtalen med Vårt Lands journalist, var lite gjennomtenkt og egnet til å spore av hva dette handler om. Det er opp til hver enkelt medlemsvirksomhet å sette sine mål. KAs oppgave er å legge til rette for best mulig utøvelse av arbeidsgiveransvar i den enkelte virksomhet.

Ingrid B. Tenfjord
direktør, arbeidsgiveravdelingen
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

Svar
Kommentar #2

Per Erik Karlsson Brodal

5 innlegg  3 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

For egen del har jeg aldri brukt ordet «prestasjonslønn», men resultatlønn.

For det andre bør kanskje KAs direktør tenke litt grundigere gjennom hvilke formuleringer som brukes i møte med media (det forventer jeg faktisk at en leder gjør).

Og til sist: direktørens uttalelser understreker en tenkning om kirka som «bedrift» som jeg synes å ha møtt i flere andre saker KA har vært inne i.

Så uttalelsen som nå KA har lagt ut rydder først og fremst opp i begrepsbruken i VLs heading, men lite mer enn det.

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Anders Møller-Stray

14 innlegg  72 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Å hevde, slik Tenfjord gjør her, at en slik lederlønnsordning ikke vil kunne brukes på prester, er direkte villedende. Sokneprester har lederansvar som kan oppfylle flere av kriteriene i systemet det snakkes om. Det samme gjelder for øvrig også ledere i fellesrådslinjen, helt ned på menighetsnivå. Dersom lederlønnsordningen overhodet ikke er tenkt brukt på slike stillinger, burde det være en enkel sak å spisse definisjonen før man trekker opprettelsen inn som krav i tarifforhandlingene. Kirken vår er sterkt desentralisert, og med mye makt på menighetsnivå får også en stor andel av de tilsatte lederansvar.

For øvrig er det alminnelige lønnssystemet i KA-sektoren allerede et minstelønnssystem. Det betyr at det er godt mulig å sikre en konkurransedyktig lønn innenfor det systemet ved bruk av personlige tillegg. Når dette ikke vurderes som tilstrekkelig, er det lett å få inntrykk av at det nye utvidede lederlønnssystemet søkes opprettet for å ha anledning til å tilby lønn under det minstelønnssystemet vi har i tariffavtalen. Dette i kombinasjon med den svært åpne lederdefinisjonen i KAs opprinnelige krav er egnet til å skape bekymring blant arbeidstakerne. Dersom hensikten aldri var å gjøre det denne bekymringen til en realitet, burde kravet vært utformet annerledes.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Martin Enstad

27 innlegg  31 kommentarer

Hva er «oppnådde resultater» i kirken?

Publisert rundt 1 måned siden

Presteforeningen står for gjeldende avtaler. Vi er enige i at det  ikke er urimelig at øverste leder(e) i en virksomhet får sin lønn  gjennom individuelle forhandlinger, blant annet ut fra en evaluering av  hvordan de utfører sitt arbeid. Vi er godt kjent med at dette er en del  av tariffavtalen og har i en årrekke gjennomført forhandlinger på vegne  av våre medlemmer i slike stillinger. Tilsvarende bestemmelser hadde  biskopene, stiftsdirektører og direktør i Kirkerådet også den gangen de  var omfattet av statens tariffavtale.

Det vi reagerte på i  forhandlingene var at KA ønsket at denne måten å tenke lønn på skulle  gjelde for en langt større gruppe av kirkens ansatte, uten at de kunne  gi oss tydelige svar på hvem eller hvor mange dette på sikt kunne  omfatte. Vi ba også om en forklaring på hvorfor KA syntes dette var  viktig og hvilke problemer det skulle løse, som ikke allerede lot seg  løse gjennom gjeldende tariffavtale. Heller ikke dette fikk vi svar på.  Da arbeidstakerorganisasjonene valgte å bryte forhandlingene før  sommeren hadde KA fått flere invitasjoner til å gå i dialog med oss om  dette. I stedet valgte de å forsøke å presse det igjennom, og vi kunne  derfor ikke si et uforbeholdent ja til avtalen som lå på bordet.

Ingrid  B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA, skriver i sitt  svar til VLs artikkel (20.9.18) at «det er uansett snakk om ledere med  personal-, økonomi- eller budsjettansvar, og det har aldri har vært  aktuelt for KA å innføre denne ordningen for prester eller andre  kirkelige tilsatte». Dette stiller vi oss undrende til, all den tid KA  hadde lagt inn både proster og daglige leder i menighet i denne  ordningen i sitt første tilbud (s. 18, lenke nederst). Dessuten foreslo de en  stillingskode «leder» hvor det ikke var nærmere definert hva slags  stillinger som kunne havne denne koden.

Det tilbudet som lå på  bordet fra KA da det ble brudd i forhandlingene, ga i realiteten lokal  arbeidsgiver mulighet til ensidig å bestemme hvilke ansatte som skulle  omfattes av denne lønnsordningen. Vi står foran potensielt store  endringer i kirkeordningen. Det er helt uklart hvilke yrkesgrupper og  hvor mange ansatte som vil ha budsjett-, økonomi- eller personalansvar  om noen år. Allerede i dag er det svært mange ansatte i kirken som har  en form for lederstilling med slikt ansvar. Vi fryktet at man her åpnet  en bakdør i tariffavtalen, vekk fra felles forhandlinger til et system  der resultater skulle være avgjørende for hva du får i lønn.

Vi  anerkjenner samtidig at arbeidsgiver kan ha behov for å vurdere  alternativ lederavlønning, men vi har hele tiden ment at utviklingen av  en slik ordning må skje gjennom dialog mellom avtalepartene (KA og  arbeidstakerorganisasjonene). Derfor foreslo vi et partssammensatt  arbeid før man eventuelt skulle innføre dette i tariffavtalen. Det ville  ikke KA. Den løsningen vi nå har fått gjennom meklingen, har likevel  gitt arbeidstakerorganisasjonene den nødvendige innflytelsen på hvordan  den nye bestemmelsen skal brukes. Vi ser fram til god dialog om dette  viktige temaet framover. Å være leder i kirken er ikke uten videre  sammenlignbart med å være leder i en hvilken som helst annen virksomhet.  Vi registrerer derfor med glede at Ingrid B. Tenfjord, ser at  eksemplene hun løfter fram i VLs artikkel (20.9.18) var dårlig egnet.  Samtidig er det slik at det Tenfjord er sitert på nettopp bekrefter vår  frykt om en målstyring som ikke passer i kirken.

Tenfjord mener  jeg har funnet på ordet «prestasjonslønn» i denne sammenhengen. Det jeg  er direkte sitert på i artikkelen er ordet «resultatlønn». Jeg har ikke  behov for å distansere meg verken fra det ene eller andre uttrykket.   En lokalt forhandlet lønn, der forhandlingene blant annet kan ta  utgangspunkt i «oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål» og  «utøvelse av lederskap», kan vel beskrives med begge uttrykk.  Utfordringen er og forblir den samme: kriteriene er uklare i en kirkelig  sammenheng. Vi er satt til å møte mennesker med evangeliet, uavhengig  av hvor mange som møter opp.

https://www.ka.no/_service/300851/download/id/392364/name/Tilbud+1+Dnk+110618.pdf


3 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
8 minutter siden / 3983 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
10 minutter siden / 1282 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
23 minutter siden / 478 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
31 minutter siden / 629 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3983 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3983 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 289 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 289 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 629 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3983 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hvorfor KrF bør følge Hareides råd
rundt 1 time siden / 732 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 1 time siden / 247 visninger
Les flere