Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Skinne klart

Anklagen om at kirka har tilpasset seg tida og dermed mistet sin sjel glemmer at Kristus også var i tida.

Publisert: 18. sep 2018 / 1208 visninger.

Forskningen på den historiske Jesus – hvem han egentlig var, bak alle tekstene – har gått gjennom flere epoker.

Enkelte forskere mente at de mest autentiske Jesus-ordene var dem som stod i størst kontrast til samtida. Hans originalitet, at han stod motstrøms, uttrykte hans sanne Jesus-het. Alt som også kunne gjenfinnes hos andre måtte være fortellergrep som skulle trekke Jesus inn i eksisterende mytologiske rammer.

Men så var det andre forskere som mente det var omvendt. Jesus stod tvert imot i harmoni med sin samtid. Han var på alle vis et barn av sin tid, og intet annet.

Problemet med begge disse tilnærmingene er at de spikker fram en Jesus i sitt eget bilde, en Jesus som er redusert. I tillegg skapes kontrasterende beskrivelser av samtida: For hvis Jesus skal skinne klart, må han skille seg ut. Hvis ikke er det ikke noe spesielt ved ham? Tida kan ikke ha farget av på Jesus.

Tilpasning. Impulsen til å søke en klarest mulig kristendom har alltid vært sterk. Ingen påvirkning eller tilpasning skal få slå kiler mellom oss og sannheten. Derfor er anklagen om at kirka har tilpasset seg tida, makten og behaget og dermed mistet sin sjel, en av de mest klassiske formene for kirkekritikk.

Å grave etter kristendommen ved å hive historie og samtid vekk, forutsetter at man tror at verden og gudsriket er grunnleggende atskilt, at kristendommens renhet avhenger av å ta mest mulig avstand fra det som til enhver tid er rådende tankegods.

Men i iveren etter å komme til kjernen, skrelles også deler av det viktige bort. For var det ikke noe i tradisjonen å ta vare på? Kan ikke noe ved Jesu samtid ha vært evangelisk? Kanskje til og med noe ved vår egen tid?

En kristelig kultur. Et motsatt standpunkt finnes også. Da kulturprotestantismen stod på sitt høyeste anså man kulturen og kristendommen som sammenfallende. Verden beveget seg framover mot fullkommenhet, og til sist ville mennesket utvikle seg inn i Paradis. Og så kom første verdenskrig og en halv generasjon europeere slaktet hverandre i skyttergravene. Alle illusjoner om menneskets godhet og kulturens kristelighet brast.

Men kulturprotestantismen er likevel ikke helt død. Hver gang noen sier «vi lever tross alt i 2018» i en kirkelig debatt, er det antakelsen om at samtidas verdier er normative som skinner gjennom.

Konkurrerende sannheter. Hvordan skal kristen tro forholde seg til samtid og til andre, ofte konkurrerende, sannheter og kunnskapssystemer? Hva skal vi ta til oss og hva skal vi tydelig avvise? Det er vanskelig å svare, og først og fremst på grunn av hvordan spørsmålet er stilt.

For spørsmålet tar ikke høyde for at forholdet mellom kristendom og andre tanker, mellom Kristus og verden, aldri har vært atskilt. Alle som er kirkemedlemmer er også samfunnsmedlemmer. Alle som tenker en kristen tanke tenker også en samtidstanke. Alle som er kristelige er også verdslige.

Men ikke minst: Kristus ble født til verden, som menneske, i en tid og på et sted. Han var allerede besudlet, påvirket, avhengig, lenge før teologene forsøkte å rense ham fra rusket.

Sammensatt samtid. Anklagen om at kirka tilpasser seg samtida ukritisk overser enda et poeng: Nemlig at samtida ikke er en enhetlig størrelse. Samtida er ikke bare åpenhet og raushet og toleranse for alle grupper. Samtida er også rasisme, kvinnehat og klimafornektelse.

Så når kirka engasjerer seg i sosial-etiske saker, tar den stilling ikke for samtida eller tidsånden, men i den: Kirka tar stilling som kulturkritisk. Etter beste evne velger den til det som er bra og bort det som er dårlig i kulturen. Og hva annet kan den egentlig gjøre hvis den ikke skal forstumme?

Å halte til begge sider. Det finnes en alarmistisk tradisjon som først og fremst pleier egoene til de selvutnevnte profetene, og det finnes en dvask kristendom som har kamuflert seg så godt mellom samtidas byggverk at det er vanskelig å se den selv når man står rett foran den.

Men behovet for å protestere er akkurat like menneskelig som behovet for å si seg enig. Det er to høyst menneskelige impulser. Derfor bør vi også være selvkritiske til begge. Hvorfor sier jeg ja til dette og nei til hint?

Svaret bør alltid være: Ikke fordi det stemmer med eller bryter med samtida. Ikke fordi Jesus er helt generell eller helt spesiell. Men fordi jeg tror det er kristelig.


På trykk i Vårt Land 19.09.18

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Helge Erik Solberg

37 innlegg  61 kommentarer

Kristent og kirkelig engasjement i og for verden

Publisert 3 måneder siden

Jeg likte din kommentar i dag. Du argumenterer klart og har godt språk. Som katolikk er jeg glad for at vi har en pave som tar samfunnsproblemene på alvor, ikke bare de kirkelige (som det er nok av ... ). Jeg tror han ville ha vært enig i ditt syn på kirkens rolle i samfunnet. Når han skriver og snakker om klimaproblemet, for flyktningene, mot fattigdommen o.s.v., så er det nettopp eksempler på kristent og kirkelig engasjement i og for verden.

1 liker  
Kommentar #2

Muhammad Yasser Shafeian

7 innlegg  18 kommentarer

Hvor ble Jesus født?

Publisert 3 måneder siden

https://www.academia.edu/37442300/Hvor_ble_Jesus_f%C3%B8dt_Karbala_P%C3%A5_stedet_hvor_var_neste_helligdom_av_Imam_Hussein_Venter_p%C3%A5_godkjenning

Kommentar #3

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Norge et kristent land?

Publisert 3 måneder siden

Er det 4 millioner kristne i Norge eller er det 400 000? Om det er det nok forskjellige tanker.

1 liker  
Kommentar #4

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

På vikende front.

Publisert 3 måneder siden

Det mest vanlige er at man ikke tror på Gud. Det nest vanligste er at man ikke vil snakke om det.

1 liker  
Kommentar #5

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Åste Dokka og virkeligheten.

Åste Dokka er ofte utfordrende, som i kommentaren «Skinne klart» (VL 19. september), der hun i tillegg virker virkelighetsfjern og dels provoserende ufin, etter min oppfatning.

Utfordrende. Hun påstår at «anklagen om at kirka har tilpasset seg tida og dermed mistet sin sjel glemmer at Kristus også var i tida». Påstanden er altfor generaliserende og upresis. Alle som kritiserer kirken mener neppe at den fullstendig har mistet sin sjel. Enn videre, at Jesus også «var i tida» tror jeg knapt noen kristne tviler på. Han kjente sin tid gjennomtrengende presist og «åpnet» jødefolkets Bibel med genuin innsikt og autoritet; og korrigerte den delvis med utsagnene : Dere har hørt det er sagt … men jeg sier dere … .

For å forstå dybden i Jesu ord og gjerninger gjenfortalt i evangeliene og brevene i Den nye paktens tekster (Nytestamente), er det selvsagt bra og nødvendig med kunnskap både om Det gamle testamentes tekster og om kulturelle, økonomiske og politiske strømninger i Galilea , Samaria og Judea før, under og etter Jesu liv der (mange historikere har bidratt med relevant info, for eksempel teologen Tom Wright). Men først og fremst lærer vi Jesus og kjenne gjennom lydighet mot Jesus ord i nytestamentlige tekster, og nota bene, når ordene levendegjøres av Guds Hellige Ånd.

Det å sammenligne kirkens, inkludert Dnks, tilpasning til skiftende tider med Jesu liv i tida, blir nokså besynderlig når en tenker på kirken historie og dens mange overtramp. Like virkelighetsfjern oppfatter jeg Dokka når hun skriver at «når kirka engasjerer seg i sosial-etiske saker, tar den stilling ikke for samtiden, men i den. Kirka tar stilling som kulturkritisk. Etter beste evne velger den til det som er bra og bort det som er dårlig i kulturen. Og hva annet kan den egentlig gjøre hvis den ikke skal forstumme?»

Mange av oss mener derimot at Dnk ofte har tatt stilling for samtiden på vis som står Jesus ord imot! Hadde dagens kirke vært mindre av denne verden så hadde dem maktet å kalle folket til omvendelse med autoritet, mens den nå i stor grad synes meg å være tilskuer til at folket velger bort Kristus og kristendom og underkaster seg den «sunne fornuft og alskens avguder.

Provoserende ufin er meg Dokka når hun skriver: Men ikke minst Kristus ble født til verden, som menneske, i en tid og på et sted. Han var allerede besudlet, påvirket, avhengig, lenge før teologene forsøkte å rense av ham rusket». Her reagerer jeg først og fremst ordene :» Besudlet» og «forsøkte å rense av ham rusket». Slik bør ingen kristen snakke om Det Guds Lam som bar verdens synder og selv var uten synd, sant menneske og sann Gud (som Guds Sønn fra evighet av).

Magne Kongshaug, Risør.  

4 liker  
Kommentar #6

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Forgangen tid?

Publisert 3 måneder siden

Tidligere fikk man nok autoritet, i åndelige spørsmål i samfunnet, på grunn av akademisk grad i teologi. Det er nok slik i mindre grad i disse dager. Interessen for slike ting er sterkt dalende.

Men det er mulig at prestene i DNK må stå klare i tilfelle vi får vekkelse i landet. 

1 liker  
Kommentar #7

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Hva har vi?

Publisert 3 måneder siden

Uten Den Hellige Ånd har vi ingenting å gi.

Kommentar #8

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

21 tanker for det 21. århundre

Publisert 3 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Å halte til begge sider. Det finnes en alarmistisk tradisjon som først og fremst pleier egoene til de selvutnevnte profetene, og det finnes en dvask kristendom som har kamuflert seg så godt mellom samtidas byggverk at det er vanskelig å se den selv når man står rett foran den.

Jeg vil anbefale en bok av Yuval Noah Harari, som meget klart peker på utfordringene de tradisjonelle religionene har i vår tid: 

"21 tanker for det 21. århundre"

Han peker på de store forandringene som har skjedd, der tradisjonelle religioner har mistet sin makt innenfor stadig flere områder. - Uansett tro, vil en hindu, kristen, muslim eller andre, søke medisinske svar hos legestanden, økonomiske svar hos økonomene, vitenskapelige svar hos vitenskapen selv etc.

Samtidig er det viktig å forstå at reliigioner, riter og ritualer har vært meget viktig for å skape samhold i stadig større grupper, slik våre nasjoner har blitt samlet til ett rike. Massesamarbeid har alltid vært  avhengig av tro på delte historier!  Med dette forstår vi at alle verdens  religioner har vært viktig for nasjonsbyggingen! - 

 Problemet oppstår, når vår tid egentlig trenger globale løsninger på globale problem. Alle de store religioner er  i seg selv egentlig globale,men ser idag ofte på hverandre med mistro.  De søker sin egen makt, og mange  ser bare at religioner er i konflikt, og motarbeider alle troende. For de troende er ofte blitt nasjonalister som hindrer utviklingen. 

Det blir min tanke, at vi  reagerer på liberalistiske politiske partier som er blitt "religiøse globalister" som avviser tradisjonell tro!, (her ligger også dillemaet til Krf tenker jeg) Det jeg mener vi ikke ser, er at det  er verdens store religioner som selv må finne verdigrunnlaget sammen, peke på en felles vei inn i en ny framtid! De tradisjonelle teologiske fortolkinger har ikke lenger makt. Utfordringen er, at verdens religioner trenger et nytt fellesskap rundt ALLE sine gamle historier, slik jeg forstår det.

Som Harari skriver på side 134; "Hvis ikke menneskeheten klarer å tenke ut og administrere globalt aksepterte etiske retninglinjer, vil det være fritt fram for dr. Frankenstein."

 

 

Kommentar #9

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  184 kommentarer

Kunnskap.

Publisert 3 måneder siden

Den historiske Jesus er nok interessant å forske på. Men dagens Jesus er mye mer interessant. Jesus sin samtid, det er nå. Han lever i dag, og er den samme i dag som han alltid har vært.

1 liker  

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
28 minutter siden / 39 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
29 minutter siden / 19 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 1 time siden / 20 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 41 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 77 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 11 timer siden / 81 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 11 timer siden / 284 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 11 timer siden / 103 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 11 timer siden / 182 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77073 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43332 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34755 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22393 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22114 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20003 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19019 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 41 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 183 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 121 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 112 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 139 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 173 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 356 visninger
Les flere

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
28 minutter siden / 39 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
29 minutter siden / 19 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 1 time siden / 20 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 41 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 49 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 77 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 11 timer siden / 81 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 11 timer siden / 284 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 11 timer siden / 103 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 11 timer siden / 182 visninger
Les flere