Lage Nøst

1

Kjøtt kan ikke forsvares

Det finnes ingen gode, prinsipielle grunner til å spise kjøtt.

Publisert: 17. sep 2018 / 4877 visninger.

DE FLESTE ARTER dyr, mennesker inkludert, har de grunnleggende egenskapene som er relevante for om det er etisk riktig å holde dem fanget og avlive dem. De relevante egenskapene er: overlevelsesinstinkt og evne til å erfare lidelse. Vi finner ingen andre egenskaper som kan forsvare at bare mennesker tilgodeses med en ukrenkelig rett til liv, og heller ingen egenskaper som kan forsvare at menneskets preferanser skal vektes så mye tyngre enn dyrs preferanser at dagens industrialiserte kjøttproduksjon kan berettiges.

La være å avlive. Uansett hvilke egenskaper vi peker på, finner vi eksempler på mennesker som ikke har dem, men som likevel får flere rettigheter og større respekt enn dyr (som i noen tilfeller kan ha disse egenskapene i større grad). Derfor bør vi, hvis vi vil være konsistente, la være å avlive dyr for våre formål, med mindre vi er i en nødsituasjon hvor vår overlevelse avhenger av det. Nødsituasjoner utgjør legitime unntak, fordi vi også vil kunne godta ekstrem behandling av mennesker i nødsituasjoner. Dermed er vi ikke inkonsistente.    

Dette har jeg også gitt uttrykk for tidligere, senest i en kronikk i Dagbladet 9. september. I et svarinnlegg signert forsker Rune Johansen angripes en karikert versjon av min posisjon. Teksten inneholder likevel noen relevante momenter jeg gjerne går i møte med.

Johansen skriver at jeg «har rett i at det er gode ernæringsmessige grunner til å redusere kjøttforbruket. Det som er helt misforstått er å bruke dette som et argument for å bli vegetarianer.» Men jeg bruker ikke dette som argument i det hele tatt. I den grad hensynet til optimal ernæring inngår som del av menneskers preferanser, så er dette i beste fall ett av mange hensyn som må med i et regnestykke som også inkluderer dyrs preferanser.

Å leve optimalt. Mitt argument er at vi ikke har gode grunner til å vekte menneskers preferanser så mye tyngre enn dyrs preferanser som vi gjør i dag. Når Johansen innrømmer at vi kan overleve på bare planter, men fremholder at dette «ikke er særlig optimalt», vekter han igjen menneskers preferanse for å leve «optimalt» mye tyngre enn dyrs interesser, uten at han gir noen begrunnelse for denne vektingen. Med tanke på hvor mange vegetarianere som har levd lange og gode liv, tror jeg i alle tilfeller vi har grunn til å tvile på premisset om at vi må drepe dyr for å leve «optimalt».

Johansen skriver også at «uten kjøtt i kostholdet ville mennesket som art aldri eksistert». Dette er ment som et argument for at vi har gode grunner til fortsatt å spise kjøtt. En strategi for å besvare dette, kunne være å så tvil om hvorvidt det er sant at mennesker utviklet seg som vi gjorde takket være kjøtt, men her strekker ikke min fagkompetanse til. For alt jeg vet gir Johansen en riktig gjengivelse av det evolusjonære hendelsesforløpet. Det gjør det likevel ikke til et godt grunnlag for et normativt prinsipp. La meg illustrere hva jeg mener:

Ikke rustet. Evolusjonspsykologer har argumentert for at grunnen til at vi forbruker stadig mer, og ikke gjør store livsstilsendringer for å stanse klimakrisa, er at følelseslivet vårt utviklet seg på den afrikanske savannen – hvor ressursknapphet lot seg løse ved å flytte på seg, og hvor alle farer var nære og akutte, ikke abstrakte og i framtiden. Følelsene våre tjente oss godt, og bidro til at vi overlevde som art. Likevel vil (nesten) ingen argumentere for at vi ikke bør lage politikk som kan hjelpe oss å stanse klimakrisa, til tross for at evolusjonen ikke har rustet oss for det emosjonelt.

De negative konsekvensene av vårt overforbruk og vår apati lar seg ikke forsvare med henvisning til de positive konsekvensene følelseslivet vårt hadde for artens utvikling. På samme måte kan ikke det at vi har spist kjøtt historisk brukes som et prinsipielt forsvar av at vi fortsetter med det. Vi må ta høyde for konsekvensene, og for dyras interesser. Altså fungerer hverken evolusjonshistorien eller hensynet til «optimal» ernæring som gode prinsipper.

Ingen normativ lovgiver. Johansen etablerer i det hele tatt det meste av sitt forsvar for kjøttspising på en appell til det «naturlige», og skriver for eksempel at «å spise eller bli spist er det styrende prinsippet for alt liv på jorda.» Men naturen bør ikke ses på som en normativ lovgiver på denne måten, fordi det kan brukes til å forsvare mange praksiser som åpenbart er gale. Menn, som er sterkere enn kvinner fra naturens side, har ingen normativ rett til å banke opp kvinner. «Biologiske kjensgjerninger», som Johansen kaller det, er rett og slett elendige normative prinsipper.

Jeg har brukt mye tid på å diskutere dyrs rettigheter. Etter mitt syn har debatten bare avdekket to mulige konsistente prinsipper som kan rettferdiggjøre kjøttspising. Disse prinsippene har én viktig ting til felles: De henviser ikke til artskategori eller andre irrelevante forskjeller i egenskaper mellom dyr og mennesker som forsvar for forskjellsbehandling:

1. Nyttemaksimeringsprinsippet. Vi kan rettferdiggjøre å spise kjøtt fra dyr som har hatt gode liv, og blitt drept angst- og smertefritt, dersom vi også sier oss villige til å forsvare at mennesker kan brukes på lignende måter for våre formål, forutsatt at de ikke lider og praksisen ikke får uholdbare sosiale konsekvenser – altså, forutsatt at vi maksimerer netto nytte. Dette prinsippet åpner for artsspesifikk forskjellsbehandling på bakgrunn av egenskaper som er relevante for nyttemaksimering, for eksempel at menneskelig fornuft kan gjøre dødsangst verre for oss enn for dyr. Men vi kan se for oss situasjoner hvor slike hensyn ikke gjør seg gjeldende, og mennesker derfor kan avlives for gode formål. Eller, dersom vi ikke vil akseptere dette:

2. Nødvendighetsprinsippet. Vi kan rettferdiggjøre å spise kjøtt fra dyr dersom det kan heves over tvil at dette er strengt nødvendig for at vi skal overleve. Johansen stiller seg nok, som meg, litt nølende til å akseptere det første prinsippet (som er et utilitaristisk prinsipp, hvor det eneste etisk relevante er en handlings konsekvenser). Han skriver også litt om at han mener det er nødvendig å spise industrielt produsert kjøtt for «å dekke proteinbehovet for mer enn sju milliarder mennesker», men underbygger det ikke spesielt godt. Det krever et omfattende empirisk arbeid for å slå fast at dyrehold av dagens omfang, og med dagens metoder, kan forsvares med henvisning til streng nødvendighet. Og vi kan ikke slå fast at en praksis er strengt nødvendig før vi har vurdert alternative handlingsvalg.

Unntak for urfolk. Det virker innlysende at å spise kjøtt ikke er strengt nødvendig per dags dato for oss her i Norge, gitt tilgangen til fullgod plantekost. Mange aspekter ved import av planter er etisk betenkelige, men også kjøttforbruket vårt er avhengig av import – og handelssystemer kan reformeres. Det er derfor ikke hevet over rimelig tvil at det er strengt nødvendig å spise kjøtt for å overleve i Norge – men jeg er åpen for at vi fort kan havne i en situasjon hvor det blir nødvendig. Mye av vår historie her på berget kan sies å ha vært en nødsituasjon, og vi kan ikke utelukke at de globale matsystemene svikter under press, slik at vi må skru tiden litt tilbake (paradoksalt nok vil industriell kjøttproduksjon kunne bidra mye til en slik forverring av situasjonen).

Johansen skriver også at jeg «antyder at man bør gjøre unntak for urfolk» og «tilegner ulike folkegrupper ulike moralske standarder». Men her har han misforstått meg. Jeg skrev at enkelte isolerte urfolksgrupper kanskje kunne forsvare å spise kjøtt, men da med henvisning til nødvendighetskriteriet skissert over, ikke fordi de er urfolk.  

På siden av naturen. Han slenger også inn et par retoriske spørsmål: «Er det noe mer umoralsk å spise et dyr enn en plante? Hvorfor skal vi sette oss selv på sidelinjen av naturen?» Svaret på det første er antagelig ja, fordi vi har gode grunner til å tro at dyr erfarer sine liv – og sin lidelse – på en rikere måte enn planter gjør. Skulle det mot formodning vise seg at planter kan lide like mye som oss andre, så vil vi befinne oss i en nødsituasjon (vi må jo ha mat). At vi setter oss på siden av naturen ved å ta større hensyn til dyrs relevante interesser, vil jeg ikke akseptere. At mennesker har moralfølelse er ikke mindre naturlig enn at vi har et overlevelsesinstinkt, og det er ikke mer unaturlig å endre dietten sin i tråd med etiske oppfatninger enn det er å forlenge levealderen ved hjelp av medisin.

Dette er åpenbart en følelsesladet debatt. Ved å komme trekkende med prinsipielle betraktninger oppi maten til folk, risikerer man å bli oppfattet som livsfjern og fanatisk. Men det jeg påstår er egentlig ikke så radikalt: Vi kan ikke, med gode, konsistente prinsipper, begrunne at dyr ikke har rett til å leve – med mindre vi slutter å snakke om «retten til liv» i det hele tatt. Hvis vi vil være konsistente, uten å ofre menneskers rett til liv, bør vi avstå fra å bidra til at dyr blir drept i annet enn nødsituasjoner.

Lage Nøst, filosofistudent

3 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Holt

10 innlegg  11104 kommentarer

Mennesker og dyr på lik linje ?

Publisert 3 måneder siden
Lage Nøst. Gå til den siterte teksten.
Men det jeg påstår er egentlig ikke så radikalt: Vi kan ikke, med gode, konsistente prinsipper, begrunne at dyr ikke har rett til å leve – med mindre vi slutter å snakke om «retten til liv» i det hele tatt. Hvis vi vil være konsistente, uten å ofre menneskers rett til liv, bør vi avstå fra å bidra til at dyr blir drept i annet enn nødsituasjoner.

Jo det er defintivt radikalt å hevde at et dyreliv og et menneskeliv kan sammenlignes.
Det er rett ut sagt en helt håpløs påstand.

8 liker  
Kommentar #2

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Utenom pensum

Publisert 3 måneder siden
Lage Nøst. Gå til den siterte teksten.
DE FLESTE ARTER dyr, mennesker inkludert, har de grunnleggende egenskapene som er relevante for om det er etisk riktig å holde dem fanget og avlive dem.

Opprinnelig var ikke dette et tema i det hele.      I Eden, før syndefallet fikk mennesket beskjed om å spise av treets frukter. Og slik hadde det blitt om ikke syndefallets enorme konsekvenser hadde snudd opp ned på det hele. 

Jorden ble fort og sonevis overbefolket, og naturlig voksende planter strakk ikke til både for mennesker og dyr.  Derfor ble kjøttspising en nødvendig løsning både for mennesker og mange dyrearter. 

Gud tillot dette, men selvsagt på en etisk måte, med smertefri behandling for dyret, både fysisk og følelsesmessig. Dette ble det vel så som så med. Det falne menneskets natur er ikke akkurat kjent for sin hensynsfullhet.  Det er fortsatt heller ikke rovdyrene i sine slaktemetoder, som jo også av og til kan innbefatte mennesker.

Så langt hører dette til i vår falne verden. Men heldigvis er dette en overgang til noe bedre. Engang blir det en ny Edensordning, der vi også kan skue at løven og lammet beiter sammen i grønne enger, og mye, mye mer.  

Hilsen en fremtidig vegetarianer (:-)

Men dette hører vel ikke med i filosofistudentenes pensum ? 

3 liker  
Kommentar #3

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Hva med abort

Publisert 3 måneder siden
Lage Nøst. Gå til den siterte teksten.
Derfor bør vi, hvis vi vil være konsistente

Lage Nøst er veldig klar på at det er dyr, fugler og fisk ( og kanskje insekter )sin ukrenkelig rett til liv,  som er avgjørende for hans argumentasjon. 

Han kunne argumentert for et sterkt redusert kjøttforbruk, med andre argumenter , som feks: Rettferdig fordeling av ressurser, kjøttproduksjon slipper ut for mye co2, unngå et for stort kretsløp mm

Nå han nå velger å kun bruke retten til liv som argument, samtidig som han oppfordrer til å være konsistent, er det på sin plass å spør hva han mener om abort.

Jeg vil anta at han her skriver som privatperson, og ikke som talsmann for MDG.

4 liker  
Kommentar #4

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk for den klare og gode argumentasjonen din ! Jeg er helt enig med deg, den retten vi har gitt oss selv til å behandle dyr som rene midler for våre behov er svært betenkelig. I nyere filosofi, var det, som du helt sikkert er klar over, utilitaristene, Bentaham og i vår tid Singer som har satt dette problemet på dagsorden og bidratt til at behandling av dyr er blitt en integrert del av filosofisk etikk, noe ikke minst denne diskusjonen viser.

 Et problem med den utilitaristiske tilnærmingen som imidlertid bekymret meg er at i det øyeblikket vi oppgraderer dyrets verdighet dras menneskeverdet samtidig ned og som jeg har skrevet i min artikkel her inne på forumet, humaniseringen av dyret skjer paralellt med en tilsvarende dehumanisering av mennesket,  noe som også er mye av grunnen til den massive kritikken som rettes mot Peter Singer og hans likesinnede. Jeg syns mye av denne kritikken er svært urettmessig. Jeg lurer likevel på om vi er nødt til å gi opp tanken om menneskeverd og menneskets verdghet fullstendig  for å kunne lage en konsekvent dyreetikk. 

 Tanken om menneskets verdighet, slik den kommer til uttrykk både i den filosofiske og kristne tradisjonen,  har virket humaniserende på sivilisasjonen vår. Uten denne ideen ville vi neppe hadt menneskerettigheter, demokratiske konstitusjoner, velferdsstater mm.  jeg tror derfor det er en dårlig ide å nivellere alle skapinger til den samme, i tillegg anser jeg det som ontologisk  feil. 

Selv om vi ikke lengre kan utlegge den som en forskjell i grad av fornuft og bevissthet eller begrunne menneskets verdighet i en gudelikhet trenger ikke det å bety at alle skapninger er like og at det ikke fins grunnlag for distinksjoner mellom mennesker og dyr, eller for den saks skyld, mellom ulike typer dyr. Jeg tenker at basert på den fenomenologiske tradisjonen burde det være mulig å tenke differenser i form av ulike skapningers ulike måte å være i verden på. I denne tradisjonen fins det også ansatser til en etikk som vektlegger menneskets ansvar, snarere enn våre rettigheter og at det er dette eksistensielle ansvaret vi er gitt å bære som skiller oss i fra våre medskapninger i dyreriket. Dette ansvaret blir vi  mest av alt minnet på hver gang vi  konfronteres med en skapning som er hjelpesløs og avhengig av oss, slik f. eks et nyfødt barn er.  Å skade eller ta livet av en slik skapning kan ut fra dette premisset aldri være uproblematisk, noe som selvsagt har implikasjoner både for vår behandling av dyr og andre mennesker, uansett livsfase og evnenivå. 

Jeg er derfor ikke sikkert på om den eneste løsningen er å ha  samme etikk for mennesker og dyr men at vi skylder dyrene og har plikt til å sikre at deres væren i verden respekteres, at de får leve, utfolde seg og få dekket sine behov og ikke bare de rent fysiske. Jeg tror personlig ikke dette utelukker alt dyrehold i landbruket men det utelukker utvilsomt den hensynsløse utnyttingen vi ser i mye fremstilling av animalske produkter i dag.  

4 liker  
Kommentar #5

Geir Wigdel

16 innlegg  2088 kommentarer

Det er faktisk

Publisert 3 måneder siden

ikke mennesket som har gitt seg selv retten til å bruke dyr som mat. Det følger som en naturlig konsekvens av menneskets plassering i naturens stoff- og energiomsetning. Vi har samme "rett" som ethvert rovdyr til å utnytte animalsk føde. Det som kan diskuteres er etikken knyttet til industrielt husdyrhold.

2 liker  
Kommentar #6

Lage Nøst

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hei, Rune :-) Kronikken publisert i Vårt Land er en forkortet versjon av denne teksten. Redaksjonen har ikke funnet plass til de to siste setningene mine, som kan kaste lys over hva jeg mener med at det jeg sier ikke er så radikalt: 

"Hvis vi ikke vil (eller orker) være konsistente, kan vi gjøre akkurat som vi vil. Men det har konsekvenser for noen. Det har det." 

Altså: Det som ikke er radikalt, er kravet om konsistens, og anerkjennelsen av at vi av og til er inkonsistente i hvordan vi handler.

Men at dyreliv og menneskelig sidestilles på den måten jeg åpner for, er absolutt en uvant tanke for mange. Men at påstanden er håpløs, vil jeg ikke gå med på. Det jeg påstår, er ikke at dyr og mennesker er like i ALLE henseende. Bare at dyr og mennesker er like i alle de henseende som er relevante for diskusjonen om rett til liv. Ett av mine premisser, er at artskategori alene ikke kan forsvare forskjellsbehandlingen i så måte. Jeg skriver mer om dette her: https://www.dagbladet.no/kultur/uten-kjott-i-kostholdet-ville-mennesket-som-art-aldri-eksistert/70200270 

Kommentar #7

Lage Nøst

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hei, Magnus :-) Det finnes nok dem som leser religiøse tekster også på filosofistudiet, men jeg er ikke en av dem (enda). At det finnes religiøse forsvar for kjøttspising er jeg klar over, og disse har jeg for ordens skyld utelatt å imøtegå (selv om din beskrivelse her minner litt om nødvendighetskriteriet jeg skisserer). 

1 liker  
Kommentar #8

Lage Nøst

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hei, Bjørn! Du har helt rett i at jeg skriver som privatperson (og som aspirerende filosof). Abortspørsmålet har jeg ikke jobbet så mye med, men hvis en knytter den debatten opp mot de to prinsippene jeg behandler i teksten min, kunne en kanskje si følgende: 

En som forsvarer utilitarismen, vil ikke tilskrive noen en ukrenkelig rett til liv, men bare vurdere konsekvensene av handlinger (for bevisste, sansende skapninger). Noen kategorisk motstand mot abort vil være vanskelig å forsvare for en utilitarist.

I min tekst, sier jeg at jeg nøler med å avvikle snakk om rettigheter, og derfor heller mot bare å kunne forsvare kjøttspising i nødsituasjoner. Men dette kriteriet hviler også på en idé om at det er bevisste, sansende skapninger som er de relevante bærerne av rettigheter. Personlig vil jeg nøle med å tilskrive de fostre som vanligvis er kandidater for å bli abortert statusen som bevisste og sansende. Nøyaktig NÅR de får en slik status, er et spørsmål jeg må se nærmere på, men dette vil da være det avgjørende tidspunktet hvor rettighetene kommer i spill. Men det er et interessant spørsmål, og noe en teori om rettigheter må ta høyde for! 

Kommentar #9

Lage Nøst

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hei, Marit :-) Dette er interessante betraktninger som jeg i stor grad er enig i. Min posisjon innebærer heller ikke at vi setter likhetstegn mellom alle levende skapninger, bare at vi kun forskjellsbehandler med henblikk på relevante kriterier. Ulike måter å være i verden på, og ulik grad av ansvar for andre, er ikke nødvendigvis relevante kriterier med henblikk på retten til liv. De kan være det, men mitt poeng er at vi ikke kan gjøre et kategorisk skille mellom arter basert på det, fordi det er så stor individuell variasjon innad i en art. Per i dag tilskriver vi ikke dyr (eller mennesker) rettigheter i tråd med en slik fenomenologisk tilnærning, men typisk basert på grove kategorier. Singer kalte det "speciesism", og det er dette jeg argumenterer mot. 

Jeg kan ikke se at det er noe ontologisk galt med å kreve at retten til liv (for både dyr og mennesker) begrunnes med relevante kriterier, og så vidt jeg kan skjønne så finnes det ingen andre relevante kriterier enn at man kan sies å ha sitt liv (Regan) på en måte som innebærer at livet kan forbedres eller forverres. Hvis andre, mer avanserte måter å være i verden på (væremåter som ansvarliggjør en overfor andre) skulle være relevante, så ville det bety at mennesker (og dyr) som ikke er i verden på denne måten ville ha svakere moralsk rettighetsvern (tenk for eksempel på personer med alvorlige kognitive begrensninger som følge av alderdom eller skader).

At dyr og mennesker bør likestilles med tanke på retten til liv - også med utgangspunkt i ontologiske kjensgjerninger, så vidt jeg kan se - kan, som du påpeker, bety at vi begynner å behandle hverandre mer bestialsk. Men det må ikke bli sånn. Dersom vi velger utveien som innebærer å faktisk tilskrive dyr flere rettigheter, unngår vi å måtte fire på våre egne. 

Kommentar #10

Lage Nøst

1 innlegg  5 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Hei, Geir :-) Jeg skriver utfyllende om hvorfor jeg mener slike argumenter som appellerer til naturen ikke er gode grunnlag for etiske prinsipper, og står fortsatt ved dette. Hvis din posisjon innebærer at bare mennesker tilskrives retten til liv, så er den inkonsistent. Hvis din posisjon innebærer en form for "den sterkestes rett"-lov, hvor ingen har andre rettigheter enn de greier å karre til seg i alles krig mot alle, så er jeg simpelthen uenig i at vi bør godta en slik lov. 

Kommentar #11

Egil Andre Gjerde

3 innlegg  210 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk for en interessant artikkel. 

Nå forskes det på såkallt "kunstig kjøtt", der det tas biopsi fra dyr og dyrkes frem i laboratoriet, om noen år kommer det kanskje i butikkhyllene, synes du dette er et godt alternativ?  Jeg tenker at hvis forskerne lykkes med å dyrke fram kjøtt som er like billig og smaker like bra som konvensjonell kjøtt, vil det være vanskelig å argumentere for at konvensjonellt kjøtt gir bedre kosthold. Hvis man kommer dit vil det bli en ny debatt. 

Så lurer jeg også på om det finnes en sammenheng mellom kristen religion og det kostholdet de fleste nordmenn har idag. Så er spørsmålet om en avkristning av Norge på sikt vil lede til et annet type kosthold, og et annet forhold til dyr. 

Kommentar #12

Geir Wigdel

16 innlegg  2088 kommentarer

Jeg forutsetter ikke

Publisert 3 måneder siden

at kun mennesket har rett til liv. Utnyttelse av kjøtt til mat innebærer ikke utryddelse av visse dyr, like lite som rovdyrs beskatning gjør det. Tvert imot er rovdyrs beskatning en forutsetning for sunne stammer av byttedyr. Det er derfor vanskelig på moralsk grunnlag å argumentere for at det alltid er galt å drepe dyr for å spise dem.

1 liker  
Kommentar #13

Marit Vikan Sævareid

10 innlegg  18 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Takk :) Jeg er klar over at det er specisisme du argumenterer imot. Jeg er helt enig, gitt moderne premisser er enhver favorisering av mennesker nå ensbetydende med ubegrunnet spesicisme og dermed uakseptabelt, i alle fall hvis vi vil være filosofer og argumentere konsistent for etikken vår ;) Jeg er derimot ikke sikker på om vi bør gi opp enhver tanke om menneskeverd, det er derfor jeg prøver å bruke fenomenologi og ulike skapningers ulike være i verden som et mulig grunnlag for distinksjoner, både mellom mennesker og dyr og ulike typer dyr. Dette har så langt ikke vært den mest vanlige tilnærmingen til etikk, tradisjonen bygger på Heideggers filosofi og hans elever, kanskje spesielt Hans Jonas og Hanna Arendt. Fordelen jeg ser med det er at det åpner opp for en mindre rigid tilnærming og det blir mulig å tenke differenser som forsvinner dersom grad av rasjonalitet og bevissthet objektivt målt skal være eneste kriterium for hvilke forpliktelser vi skal ha ovenfor en annen skapning. Et 10 uker gammelt embryo har en  annen være i verden enn et 20 uker gammelt foster, en mygg har en annen være i verden enn en sau eller en høne etc. Jeg tror at en etikk som vil være menneskelig må ta høyde for slike differenser i hvordan det værende fremtrer for oss.

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 95 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 25 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 1 time siden / 22 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 3 timer siden / 42 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 3 timer siden / 56 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 3 timer siden / 102 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 12 timer siden / 82 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 12 timer siden / 305 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 12 timer siden / 106 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 12 timer siden / 189 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77073 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43332 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34755 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22395 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22114 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20004 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19019 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 3 timer siden / 42 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 3 timer siden / 56 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 183 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 121 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 112 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 145 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 174 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 356 visninger
Les flere

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 1 time siden / 95 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 1 time siden / 25 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 1 time siden / 22 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 3 timer siden / 42 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 3 timer siden / 56 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 3 timer siden / 102 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 12 timer siden / 82 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 12 timer siden / 305 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 12 timer siden / 106 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 12 timer siden / 189 visninger
Les flere