Audun Aase

Pensjonert prest, men framleis engasjert i åndeleg vegleiing. Gift. Barn og barneborn.
2    19

Kyrkjeval og vallokale

Publisert: 17. sep 2018 / 210 visninger.

På kyrkjemøtet i vår kom det opp framlegg om å gå bort frå den nære lokaliseringa mellom kyrkjeval og politiske val, sidan kyrkje og stat no skal vere skilde. Dessverre nådde det ikkje fram, og i ettertid har det vore ganske stilt om det, men det må verkeleg haldast varmt med tanke på kyrkjevalet om eit års tid.

For denne knapt ti år gamle ordninga med nærmast samlokalisering tek ikkje på alvor kva ei kyrkje eller ein kyrkjelyd er og dermed korleis eit kyrkjeval må gjennomførast. Det eintydige vitnemålet frå Skrift og vedkjenning er at kyrkjelyden er dei som er samla til gudsteneste og fellesskapet av desse på kvar ein stad.

Når no stat og kyrkje skal vere skilde, så er det derfor tid for også å gjere seg ferdig med det statskyrkjelege påfunnet å gjere ein kyrkjelyd til ei geografisk eining, eit sokn. Det skjedde vel i si tid fordi alle var pålagde å høyre statskyrkja til og kongen lokalt styrde mykje gjennom presteskapet og dermed kyrkja. Men no er då den tida for lengst forbi.

I artikkel 7 i den augsburgske vedkjenninga heiter det: «Kyrkja er samfunnet av dei heilage der evangeliet vert lært reint … (lat. «in qua», altså «i hvilken»). Og Paulus helsar dei kristne i Korint som «Guds forsamling i Korint», ikkje som Korint forsamling, slik Dnk gjer i sine kyrkjelyds- ­eller forsamlingsnamn. I den siste bibelomsetjinga kjem dette også tydelegare fram ved at det greske ordet ekklesia er omsett med forsamling.

Dermed seier det seg sjølv at kyrkje­valet må tilbake til gudstenestefellesskapet, altså skje i samanheng med ei gudsteneste slik det var før endringa. For det er der dei røysteføre er samla. Så får det våge seg om valprosenten igjen går ned, for det er ikkje der den primære utfordringa for kyrkja ligg. Den ligg i det å vere eit levande fellesskap, skapt og verksamt ved evangeliet, slik at truande får trong til å samlast og nye får lyst å bli med. Så kan frukta av det også bli auka valprosent med tid og stund.

Trykket i Vårt Land 17. september 2018.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Komedien er så god at ingen ler

Publisert rundt 1 måned siden
Audun Aase. Gå til den siterte teksten.
der den primære utfordringa for kyrkja ligg. Den ligg i det å vere eit levande fellesskap, skapt og verksamt ved evangeliet, slik at truande får trong til å samlast og nye får lyst å bli med.

Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel. Og resultatet av hestehandelen er et skinndemokrati som skal ligne på et statsdemokrati, men der bare et sted mellom niendedelen og sjettedelen av de stemmeberettigede deltar. 

Spaltisten Joel Halldorf var inne på temaet i innlegget "Når lidenskapen forsvinner"

"Kom på kjøpet. 

Kirker og trossamfunn gjør masse gode ting, men disse tingene er bivirkninger av det kirken anser som sitt virkelige ærend. Kirken [...] ble ikke dannet for å være en demokratiskole, men for å romme det de anså som et sant kristent liv. Demokratitreningen var ikke poenget, men kom på kjøpet.

På tilsvarende vis kan ikke Staten ­handle demokrati for bidragspenger. Idealisme er ikke noe som er til salgs, og kirkens bidrag til samfunnet bygger til syvende og sist på engasjerte medlemmer. Om regjeringen blander seg inn – med sine gode intensjoner, krav og skjemaer – risikerer de å tappe menighetene for energi. På et eller annet sted går lufta ut av ballongen."

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Audun Aase

2 innlegg  19 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Takk, Asgeir, for veldig nyttig og sakssvarande kommentar. Tok det ikkje med, men eg òg tenkte på samanhengen mellom kyrkjeforliket på Stortinget i 2008 og ordninga av valet året etter.

Svar
Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  860 kommentarer

Takk.

Publisert rundt 1 måned siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel. Og resultatet av hestehandelen er et skinndemokrati som skal ligne på et statsdemokrati, men der bare et sted mellom niendedelen og sjettedelen av de stemmeberettigede deltar. 

Godt observert og klart formidlet. 

Svar
Kommentar #4

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Kirkevalgets sekulariseringsprosess

Publisert rundt 1 måned siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel.

Det siterte kan underbygges med utviklingen fra innstillingen til Kirkerådets kirke/stat-utvalg i 2002 (Bakkevig I) til utredningen for Kultur- og kirkedepartementet kalt Styrket demokrati Den norske kirke, i 2008 (Bakkevig II). I innstillingen fra 2002 skriver utvalget slik på s. 136:

"... Det er viktig at vala blir lett tilgjengelege og godt kunngjorde, og at dei framstår tydeleg som kyrkjelege val. Av religionspolitiske og kyrkjelege grunnar er det viktig å skilje dei frå offentlege val.
Utvalet meiner desse vala må ha tydeleg karakter som kyrkjelege val. Dette bør markerast ved at valtinget vert opna i samband med ei gudsteneste og vert halde i kyrkja og/eller i eit anna lokale som vert nytta til gudstenester, eller som på anna vis er knytt til kyrkjeleg verksemd i soknet. ..."

I 2008 foreslo departementets arbeidsgruppe bl.a. følgende (s. 10):

"- at valgene på den felles valgdagen av praktiske grunner finner sted i lokaler i
umiddelbar nærhet til stedet for de politiske valg
.
- at det kirkelige valglokalet holder samme åpningstid som det offentlige
valglokalet."

Uthevingene er lagt til av undertegnede. Utviklingen viser en snuoperasjon fra en bevissthet om valgene som en kirkelig aktivitet knyttet til gudstjenesten og holdt på kirkens grunn, til en valgavvikling tett knyttet opp mot politiske valg og som programmatisk skulle holdes unna kirkens egne lokaler. Et kuriosa er at tre av utvalgsmedlemmene i 2002 satt i arbeidsutvalget i 2008, - inklusiv lederen for begge utvalgene som var Trond Bakkevig. Begge utvalgene hadde tung kirkelig representasjon, men det var kun i 2002-utvalget det satt en biskop.

Denne snuoperasjonen skjedde i samvirke med en politisk prosess. ”Da stortingsforliket om forholdet mellom stat og kirke kom, kunne vi konstatere at vårt arbeid hadde bidratt med premisser for dette.” (Innlegg av Trond Bakkevig, Vårt Land 06.06.08)

Dersom en trekker inn at det offentlige hvert fjerde år bruker rundt 80 millioner kroner for å motivere de stemmeberettigede og minst fem sjettedeler ikke bruker stemmeretten, får hele arrangementet et komikkens skjær. Tankene går i retning av H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær når jeg ser valget omtalt som en suksess, fordi 16 prosent stemte i 2015.

Ved kirkevalget i 2019 vil det kun omfatte 2/3 av befolkningen. Hvor lenge kan en slik pengebruk og en slik sammenblanding av indrekirkelige og statsrettslige valgordninger stå seg?

Svar
Kommentar #5

Audun Aase

2 innlegg  19 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Så sant, så sant. Håper både kyrkjelege og politiske leiarar får med seg det du skriv.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Prestekrisen krever tiltak
4 minutter siden / 197 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
7 minutter siden / 4023 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
23 minutter siden / 305 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
31 minutter siden / 4023 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
35 minutter siden / 4023 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
36 minutter siden / 4023 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
37 minutter siden / 324 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 1 time siden / 324 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 1 time siden / 3748 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 4023 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
rundt 1 time siden / 1289 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
rundt 1 time siden / 487 visninger
Les flere