Audun Aase

Pensjonert prest, men framleis engasjert i åndeleg vegleiing. Gift. Barn og barneborn.
2    19

Kyrkjeval og vallokale

Publisert: 17. sep 2018 / 210 visninger.

På kyrkjemøtet i vår kom det opp framlegg om å gå bort frå den nære lokaliseringa mellom kyrkjeval og politiske val, sidan kyrkje og stat no skal vere skilde. Dessverre nådde det ikkje fram, og i ettertid har det vore ganske stilt om det, men det må verkeleg haldast varmt med tanke på kyrkjevalet om eit års tid.

For denne knapt ti år gamle ordninga med nærmast samlokalisering tek ikkje på alvor kva ei kyrkje eller ein kyrkjelyd er og dermed korleis eit kyrkjeval må gjennomførast. Det eintydige vitnemålet frå Skrift og vedkjenning er at kyrkjelyden er dei som er samla til gudsteneste og fellesskapet av desse på kvar ein stad.

Når no stat og kyrkje skal vere skilde, så er det derfor tid for også å gjere seg ferdig med det statskyrkjelege påfunnet å gjere ein kyrkjelyd til ei geografisk eining, eit sokn. Det skjedde vel i si tid fordi alle var pålagde å høyre statskyrkja til og kongen lokalt styrde mykje gjennom presteskapet og dermed kyrkja. Men no er då den tida for lengst forbi.

I artikkel 7 i den augsburgske vedkjenninga heiter det: «Kyrkja er samfunnet av dei heilage der evangeliet vert lært reint … (lat. «in qua», altså «i hvilken»). Og Paulus helsar dei kristne i Korint som «Guds forsamling i Korint», ikkje som Korint forsamling, slik Dnk gjer i sine kyrkjelyds- ­eller forsamlingsnamn. I den siste bibelomsetjinga kjem dette også tydelegare fram ved at det greske ordet ekklesia er omsett med forsamling.

Dermed seier det seg sjølv at kyrkje­valet må tilbake til gudstenestefellesskapet, altså skje i samanheng med ei gudsteneste slik det var før endringa. For det er der dei røysteføre er samla. Så får det våge seg om valprosenten igjen går ned, for det er ikkje der den primære utfordringa for kyrkja ligg. Den ligg i det å vere eit levande fellesskap, skapt og verksamt ved evangeliet, slik at truande får trong til å samlast og nye får lyst å bli med. Så kan frukta av det også bli auka valprosent med tid og stund.

Trykket i Vårt Land 17. september 2018.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Komedien er så god at ingen ler

Publisert rundt 1 måned siden
Audun Aase. Gå til den siterte teksten.
der den primære utfordringa for kyrkja ligg. Den ligg i det å vere eit levande fellesskap, skapt og verksamt ved evangeliet, slik at truande får trong til å samlast og nye får lyst å bli med.

Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel. Og resultatet av hestehandelen er et skinndemokrati som skal ligne på et statsdemokrati, men der bare et sted mellom niendedelen og sjettedelen av de stemmeberettigede deltar. 

Spaltisten Joel Halldorf var inne på temaet i innlegget "Når lidenskapen forsvinner"

"Kom på kjøpet. 

Kirker og trossamfunn gjør masse gode ting, men disse tingene er bivirkninger av det kirken anser som sitt virkelige ærend. Kirken [...] ble ikke dannet for å være en demokratiskole, men for å romme det de anså som et sant kristent liv. Demokratitreningen var ikke poenget, men kom på kjøpet.

På tilsvarende vis kan ikke Staten ­handle demokrati for bidragspenger. Idealisme er ikke noe som er til salgs, og kirkens bidrag til samfunnet bygger til syvende og sist på engasjerte medlemmer. Om regjeringen blander seg inn – med sine gode intensjoner, krav og skjemaer – risikerer de å tappe menighetene for energi. På et eller annet sted går lufta ut av ballongen."

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Audun Aase

2 innlegg  19 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Takk, Asgeir, for veldig nyttig og sakssvarande kommentar. Tok det ikkje med, men eg òg tenkte på samanhengen mellom kyrkjeforliket på Stortinget i 2008 og ordninga av valet året etter.

Svar
Kommentar #3

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  864 kommentarer

Takk.

Publisert rundt 1 måned siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel. Og resultatet av hestehandelen er et skinndemokrati som skal ligne på et statsdemokrati, men der bare et sted mellom niendedelen og sjettedelen av de stemmeberettigede deltar. 

Godt observert og klart formidlet. 

Svar
Kommentar #4

Asgeir Remø

10 innlegg  325 kommentarer

Kirkevalgets sekulariseringsprosess

Publisert rundt 1 måned siden
Asgeir Remø. Gå til den siterte teksten.
Sekulariseringen av kirkevalget var en pris lederskapet i Den norske kirke betalte for å få Grunnlovsflertal på Stortinget for å fri den fra statsstyret. Sekulariseringen var et resultat av en hestehandel.

Det siterte kan underbygges med utviklingen fra innstillingen til Kirkerådets kirke/stat-utvalg i 2002 (Bakkevig I) til utredningen for Kultur- og kirkedepartementet kalt Styrket demokrati Den norske kirke, i 2008 (Bakkevig II). I innstillingen fra 2002 skriver utvalget slik på s. 136:

"... Det er viktig at vala blir lett tilgjengelege og godt kunngjorde, og at dei framstår tydeleg som kyrkjelege val. Av religionspolitiske og kyrkjelege grunnar er det viktig å skilje dei frå offentlege val.
Utvalet meiner desse vala må ha tydeleg karakter som kyrkjelege val. Dette bør markerast ved at valtinget vert opna i samband med ei gudsteneste og vert halde i kyrkja og/eller i eit anna lokale som vert nytta til gudstenester, eller som på anna vis er knytt til kyrkjeleg verksemd i soknet. ..."

I 2008 foreslo departementets arbeidsgruppe bl.a. følgende (s. 10):

"- at valgene på den felles valgdagen av praktiske grunner finner sted i lokaler i
umiddelbar nærhet til stedet for de politiske valg
.
- at det kirkelige valglokalet holder samme åpningstid som det offentlige
valglokalet."

Uthevingene er lagt til av undertegnede. Utviklingen viser en snuoperasjon fra en bevissthet om valgene som en kirkelig aktivitet knyttet til gudstjenesten og holdt på kirkens grunn, til en valgavvikling tett knyttet opp mot politiske valg og som programmatisk skulle holdes unna kirkens egne lokaler. Et kuriosa er at tre av utvalgsmedlemmene i 2002 satt i arbeidsutvalget i 2008, - inklusiv lederen for begge utvalgene som var Trond Bakkevig. Begge utvalgene hadde tung kirkelig representasjon, men det var kun i 2002-utvalget det satt en biskop.

Denne snuoperasjonen skjedde i samvirke med en politisk prosess. ”Da stortingsforliket om forholdet mellom stat og kirke kom, kunne vi konstatere at vårt arbeid hadde bidratt med premisser for dette.” (Innlegg av Trond Bakkevig, Vårt Land 06.06.08)

Dersom en trekker inn at det offentlige hvert fjerde år bruker rundt 80 millioner kroner for å motivere de stemmeberettigede og minst fem sjettedeler ikke bruker stemmeretten, får hele arrangementet et komikkens skjær. Tankene går i retning av H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær når jeg ser valget omtalt som en suksess, fordi 16 prosent stemte i 2015.

Ved kirkevalget i 2019 vil det kun omfatte 2/3 av befolkningen. Hvor lenge kan en slik pengebruk og en slik sammenblanding av indrekirkelige og statsrettslige valgordninger stå seg?

Svar
Kommentar #5

Audun Aase

2 innlegg  19 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Så sant, så sant. Håper både kyrkjelege og politiske leiarar får med seg det du skriv.

Svar

Siste innlegg

Trykk på knappen "oppdatér"
av
Gunnar Kartveit
rundt 6 timer siden / 26 visninger
0 kommentarer
Vår nye jord
av
Erling Rimehaug
rundt 7 timer siden / 148 visninger
0 kommentarer
Ropstads bløff
av
Simen Bondevik
rundt 8 timer siden / 41 visninger
1 kommentarer
Rettferdighetens mange sider
av
Marianne Munz
rundt 13 timer siden / 367 visninger
3 kommentarer
Ivar Braut`s etterfølger som biskop.
av
Dan Lyngmyr
rundt 14 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Ny biskop i Stavanger
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 16 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
En skjebnetid
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 21 timer siden / 1399 visninger
18 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trykk på knappen "oppdatér"
av
Gunnar Kartveit
rundt 6 timer siden / 26 visninger
0 kommentarer
Vår nye jord
av
Erling Rimehaug
rundt 7 timer siden / 148 visninger
0 kommentarer
Ropstads bløff
av
Simen Bondevik
rundt 8 timer siden / 41 visninger
1 kommentarer
Rettferdighetens mange sider
av
Marianne Munz
rundt 13 timer siden / 367 visninger
3 kommentarer
Ivar Braut`s etterfølger som biskop.
av
Dan Lyngmyr
rundt 14 timer siden / 155 visninger
0 kommentarer
Ny biskop i Stavanger
av
Haakon Omejer Sørlie
rundt 16 timer siden / 132 visninger
0 kommentarer
En skjebnetid
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 21 timer siden / 1399 visninger
18 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 5184 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Ropstads bløff
rundt 3 timer siden / 41 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Kirka og det hele mennesket
rundt 5 timer siden / 898 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 5 timer siden / 593 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 6 timer siden / 387 visninger
Roald Øye kommenterte på
Et sterkere og tydeligere KrF
rundt 6 timer siden / 387 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
En skjebnetid
rundt 6 timer siden / 1399 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 21835 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Vårt Land på ville veger
rundt 7 timer siden / 2125 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hareide har moralsk rett - vi trenger en ny regjering
rundt 7 timer siden / 593 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Rettferdighetens mange sider
rundt 7 timer siden / 367 visninger
Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 8 timer siden / 3943 visninger
Les flere