Spaltist Joanna Bjerga

Mer enn én Gud

Jesus snakket ikke til seg selv da han ba i Getsemane.

Publisert: 17. sep 2018

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har som de fleste andre trossamfunn trosartikler. Hos oss er de 13 korte ­utsagn som forklarer det mest grunnleggende av det vi tror på. Opprinnelig ble de skrevet av Joseph Smith, som et svar til avisredaktøren John Wentworth, som ønsket å vite hva kirkens medlemmer trodde, og senere har de blitt til ­offisiell lære. Den aller første artikkelen lyder som følger: «Vi tror på Gud den evige Fader, og på Hans sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd.»

De siste dagers helliges syn på Guddommen er på mange måter helt i tråd med andre kristne kirkesamfunn, men det er likevel noen vesentlige forskjeller.

Polyteistisk? 

Vi ber til Gud Faderen i Jesus Kristi navn. Altså anerkjenner vi ­Faderen som den høyeste Gud, og så tilber vi Sønnen som vår Herre og Frelser. Den Hellige Ånd ser vi på som budbæreren – den som åpenbarer Faderen og Sønnen for oss. Enkelt og greit.

LES OGSÅ: Vil riste av seg kallenavnet

Der vi skiller lag fra resten av kristendommen, er at vi tror at Gud og Jesus Kristus har opphøyde, fysiske legemer, og at hvert medlem av Guddommen er selvstendige og separate personer.

Jeg husker godt dagen da jeg opp­daget at det jeg syntes var det mest logiske og naturlige i verden, ikke akkurat var det for de fleste andre. Jeg var oppriktig forbauset.

Vi mener altså at denne opprinnelige læren om Guddommen gikk tapt i frafallet som fant sted etter at Jesus hadde fullendt sin gjerning på jorden, og etter apostlenes død.

Overgår enhver beskrivelse. 

Men i 1820 åpenbarte både Faderen og Sønnen seg for den 14 år gamle Joseph Smith i et syn. I sin beretning om den opplevelsen skrev han: «Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa, idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!»

Fra både hans beretning og fra Bibelen så mener vi å vite at Guddommen består av tre adskilte vesener. Faderen og Sønnen har fysiske legemer, og Den hellige ånd er nettopp det – en ånd i en persons skikkelse.

Selv om de er adskilte og har adskilte roller, er de ett i hensikt. De er fullkomment forenet i sin felles oppgave og ­misjon. Den består i å gjøre det mulig for alle mennesker å oppnå udødelighet og evig liv, gjennom det vi kaller Frelses­planen, og gjennom Frelserens forsoning.

Ingen treenighet. 

For eksempel, da ­Jesus ble døpt, hørtes Gud Faderens stemme, og Den hellige ånd viste seg i en dues skikkelse. Alle tre var der. Eller da Stefanus ble steinet i Apostlenes Gjerninger. Både Peter og Stefanus sa at de så Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd. To. Ikke to i én.

LES OGSÅ: Hevder dialog har erstattet misjon

Den post-bibelske treenighetslæren som gradvis vokste fram på 300- og 400-tallet innen kristendommen, var en politisk og teologisk kompromissløsning. Det finnes, etter vårt skjønn, ikke belegg for den i Det nye testamentet.

Ifølge et oppslagsverk jeg har i bokhylla hjemme, fant denne dogmatiske utviklingen sted over tid, «mot et bakteppe av emanasjonistisk stoisisme og neoplatonisme, og i en strengt jødisk monoteistisk context». Min Farmor ville nok forklart det på en enklere måte: «Jesus snakket ikke til seg selv da han ba i Getsemane».

Familiært. 

Noen har sagt at evangeliet er vidunderlig enkelt, og helt enkelt vidunderlig. Vi mennesker kan ha en tendens til å forvanske og gjøre ting mer komplisert enn de trenger å være.

Sånn på det jevne i hverdagen så er det ikke akkurat Guddommens natur jeg går rundt og tenker på. Det holder lenge å forsøke å komme meg gjennom dagen og manøvrere livet mitt på en måte som er til minst mulig skade for omgivelsene. Samtidig er det noe gjenkjennelig og nært i det å se på Gud som en kjærlig himmelsk Far, og Jesus som en omsorgsfull og lydig storebror, som stiller opp for meg og tar meg i forsvar – uansett.

Trykket i Vårt Land 16. september 2018 i spalten Fra sidelinjen. 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Materielle eller åndelige murer

Publisert 9 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Men hvis man googler på ur-kirken får man opp den katolske kirke fra år 0-500, og det er vel ingen ur-kirke? Når Bibelen nevner riktig gammel tid, er tekstene som regel oversatt med eldgammel. Etter hva jeg har lest meg til er denne en benevnelse på en tid som ingen i denne tidsalder kan registrere. Noe som henger sammen med gjentakelse av tid (Fork.1.9-11, 3.15)

Eksempel:  Dine gamle ruiner  skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer  fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner. Den som setter i stand veier så folk kan bo der. Jes.58.12 viser til Jes.61.4:

De skal bygge opp igjen  gamle ruiner og gjenreise det  som før lå øde, de skal fornye  ruinbyene som lå øde  fra slekt til slekt.

Vi er i ferd med å bygge opp byer som før har blitt øde, men vi ser dem ikke på samme måte som Jesus taler til fariseerne i Luk.11.44: Ve dere! Dere ligner graver som ikke lenger er synlige, og som folk går på uten å vite det.»

Det kommer av gjentakelse av den tiden som før var, den er satt tilbake igjen om du leser fra 2.Kong.20.8-11 så vil du se hvordan dette skjer på.

Du orienterer deg, kjell;) Still deg spørsmålet, hvis noe skal gjenreises så må det ha vært før. Men det som var før, var det bare ting arkeologer finner og tolker fortiden gjennom? De søker vel å finne ut hvordan folk bodde, hva de spiste, hvordan samfunnet var bygget - ved å se på det som var - av ting.

Men hva med det åndelige, skal ikke det gjenreises også, av det som har vært før - hvis det er revet ned?

Det materielle er ikke interessant hvis ikke menneskene bruker det i sitt liv, og det åndelige i livet er det egentlige livet, for det dekker ikke bare det materielle, men evigheten og de spørsmål og svar som angår det.

Så når vi ser på de profetiske uttalelser, så er det det åndelige innholdet som angår oss. Hvem vil gå på gamle "veier" av gammel brosten, og mure igjen revner i gamle bygg for 2000 år tilbake? Hva med livets kjernespørsmål - er det revner i de svar vi har i dag, og er det mulig å gå  frelsens vei på hundrevis, ja tusenvis av trosvarianter? - Så lenge Gud er én - som i samme gudommelighet som Han alltid har vært?

Så - om noe ifølge profeten trenger å mures igjen av revner og veier fra gammel tid av, så vi kan gå på de, så er det de åndelige bygg som skal mures igjen så vi kan bo der, og den smale sti "brolegges" i følge sin opprinnelse så vi kan gå trygt på den.

Det kan ikke mennesket gjøre - av seg selv. Det er Gud og Gud alene som er byggmesteren, som gjennom sine profeter gjenoppretter den virkelige ur-kirken og setter den istand for mennesket av idag, så de kan finne veien og være beskyttet og dermed leve og bo slik hensikten alltid har vært.

Mye har gått tapt i bibelen - enkle og klare ting er blitt borte, som forteller om hvordan evigheten er sammensatt, for å si det slik. Enkle og lettforståelige ting ble borte da mennesket vendte seg bort fra Gud og søkte verdslig makt. Derfor er det bare Gud som kan tilbakeføre det tapte, for hvem er så vis og lærd blant oss at han/hun overgår Gud i kunnskap og frelses kraft - hvem? Det var Han skapte universet, du tror vel ikke det å gjenopprette det som er blitt bort er vanskelige for Ham? Tror du Ham selv peker ut sitt murerlaug, eller er Han avhengig av råd og dåd fra de tusener av forskjellige trosretninger?

Kommentar #52

Kjell G. Kristensen

71 innlegg  13843 kommentarer

Med Ånden som pant?

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Men hva med det åndelige, skal ikke det gjenreises også, av det som har vært før - hvis det er revet ned?

Dette skjer når Davids falne hytte er gjenreist i Apg.15. Her kommer Paulus 1.Kor.15. (Oppstandelse) til nytte igjen:v53: For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt,  seieren vunnet.

Vises også til 2.Kor.5.1f: For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. 2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. 3 For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne. 4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker. For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet. 5 Den som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.

Det arkeologene finner i jorden er nok det som sivilisasjoner etter eller før en resetting tilbake i tid ble satt. Så det vet vi ikke, men alt skjer om igjen, Bibelen er svaret på det som var og som kommer igjen. Menneskelig utvikling som kommer til et punkt hvor man ikke kan gå lengre frem, og med Ånden som pant.

Kommentar #53

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

God analyse

Publisert 9 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Vel, søte barn kan jo sammenlignes med hvilket som helst avkom også i dyreverden. De er uskyldige til de har lært seg overlevelsestaktikken. Alle rovdyr har medfødte evner som går gjennom arv. Ulven er for eksempel en lystmorder, det er ikke snakk om enkeltindivider, alle har dette medfødt. På samme måte er de jordiske mennesker født til synd, hvor all urett er synd, og hvem er flinkere til å begå urett om ikke menneskene? Hadde man vært som barn hele tiden hadde ikke syndespørsmålet vært noen sak?

Jeg likte analysen din, den var logisk. Som på en måte gjøre oss dyriske, eller ifølge bibelsk terminologi, kjødelige sinnet - som er død.

Kommentar #54

Kjell G. Kristensen

71 innlegg  13843 kommentarer

I dette ligger det et håp?

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg likte analysen din, den var logisk. Som på en måte gjøre oss dyriske, eller ifølge bibelsk terminologi, kjødelige sinnet - som er død.

Takk, Tore! Ja, det er jo logisk, og siden også Forkynneren sammenligner mennesker med dyrene og sier at det går menneskene som det går dyrene for alt er forgjengelig...
Men det uforgjengelige vet vi ingenting om hvordan det livet vil være, utenom slik det forklares i gåter og lignelser i Bibelen. (Det åndelige liv i herligheten) Heb.11 forklarer en oppstandelse som noen ikke ville ha, de ville heller vente på en bedre oppstandelse. Så her er det mange hensyn å ta?

Forkynneren sier bare til slutt i Kap.3. om at alt har sin tid?; Jeg så at ingen ting er bedre  enn at mennesket finner glede i sine gjerninger; dette er den lodd det har fått. For hvem lar mennesket se det som siden skal komme?

Nei, si det vet vi jo ikke?

Kommentar #55

Dan Lyngmyr

191 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Den ordinansen gikk tapt ved frafallet, men ble gitt tilbake til jorden i gjennopprettelsen av Jesu Kristi Kirke. Dette er den mest vesentlig forskjellen mellom oss og andre kirkesamfunn.

Til det siterte ; når eller hvor skjedde frafallet  og på hvilket tidspunkt skjedde gjennopprettelsen, og hva bestod egentlig dette i, slik du ser det ? og hvordan er begge disse hendelsene forklart i bibelen ?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere