Kritisk, skeptisk, fiendtlig

Vi får høre at innvandringsfiendtlige personer, grupper eller partier er innvandringskritiske eller i høyden -skeptiske. Riktig nok kan disse uttrykkene være synonymer i en del sammenhenger, men synonymer er ikke identiteter og fungerer dårlig som definisjoner av uttrykk og begreper.

Kort sagt er det gode grunner til å presisere disse uttrykkene – dvs. avgrense dem fra hverandre. På den måten kan vi uttrykke oss mer presist.

Derfor er det grunn til å grunnbetydningen av disse uttrykkene:

Kritisk kommer fra kritikk som betyr å skjelne, vurdere eller bedømme. Kritikk handler derfor ikke bare om å gi uttrykk for en negativ holdning til noe. Det dreier seg om å vurdere på saklig og kunnskapsbasert vis et eller annet forhold eller fenomen. I en rettssak foregår en kritisk bedømmelse av påståtte lovbrudd. Der legges det fram bevis og argumenter som blir vurdert av dommere som vet hva loven sier og derfor kan felle en dom – skjelne rett fra galt – i det enkelte tilfellet. På samme måte vil en forsker vurdere og bedømme kilder, data og informasjoner på en måte som gjør det mulig å si noe om hvordan noe faktisk er. Også ulike kunstkritikere – teater-, film-, litteratur- og billedkunst-kritikere – har faglige og saklige kriterier som bør ligge til grunn for de bedømmelsene som gjøres.

Derfor vil en innvandringskritiker ikke nødvendigvis være en person som avviser innvandring, men en som undersøker, vurderer og bedømmer situasjonen og konsekvensene – som kostnader og integreringsprosesser.

Skeptisk kommer fra skepsis som betyr tvil, forbeholdenhet eller til og med mistillit. Den skeptiske har med andre ord en tvilende, mistroisk og kanskje avvisende holdning til noe. Selvsagt kan en slik skepsis være basert på en allerede gjennomført kritisk vurdering og bedømmelse, men ofte vil den skeptiske holdningen være uttrykk for forutinntatthet og fordommer, altså ikke et saklig og godt begrunnet standpunkt. Men om en skeptisk holdning er basert på saklige vurderinger eller fordommer kan bare avgjøres ved å se nærmere på begrunnelsen for skepsisen.

Fiendtlig kommer fra fiende som har grunnbetydningen «å hate» på norrønt. En fiende er en uvenn eller motstander, og fiendtlig handler om å innta en hatefull og aggressiv holdning overfor noe eller noen. Dreier det seg om mennesker, handler det om å skade eller ødelegge andre mennesker.

En klar kontrast til de ovennevnte holdningene vil være en fjerde tilnærming – den positive, fra positiv som innebærer en velvillig, samtykkende eller bekreftende holdning til noe. En positiv holdning kan være et resultat av en kritisk vurdering, men kan også være et resultat av en ukritisk og overdrevent optimistisk holdning, kanskje basert på positive fordommer.

Hvis vi så overfører disse avklaringene til asyl-, flyktning- og innvandringsfeltet, bør det være klart at det er viktig å skille mellom disse holdningene eller posisjonene. De er slett ikke sammenfallende.

En innvandringskritisk holdning innebærer å undersøke og vurdere ulike sider ved asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken, som økonomiske kostnader, sosiale og kulturelle konsekvenser, integreringsresultater mm., og eventuelt trekke slutninger og innta politiske standpunkter på bakgrunn av disse vurderingene.

Det er absolutt gode grunner til å innta en saklig kritisk holdning til asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken. En kritisk holdning er ikke det samme som generell avvisning, tvert imot. En kritisk holdning er forutsetningen for en realistisk og konstruktiv politikk.

En innvandringsskeptisk holdning innebærer en tvilende, mistroisk og avvisende holdning til asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken. Avvisningen framtrer ofte som ganske absolutt og fordomsfull, og den mangler ofte saklig begrunnelse.

En innvandringsfiendtlig holdning innebærer en aggressivt avvisende og hatefull holdning til asylsøkere, flyktninger og innvandrere, med visse variasjoner med hensyn til asylsøkernes, flyktningenes og/eller innvandrernes etniske, nasjonale og/eller kulturelle bakgrunn. En slik fiendtlig holdning bunner ofte i fordommer og rasisme, antisemittisme og/eller islamofobi.

Denne skissen sier noe om rene typer, men virkeligheten vil som regel oppvise glidende overganger og blandingsformer. Ut fra dette presiseringsforsøket kan vi ordne og klassifisere partier og grupper.

Det finnes en del innvandringspositive som ganske kritikkløst ønsker alle asylsøkere, flyktninger og innvandrere velkommen. Dette er en holdning man finner i flere partier, i større eller mindre grad. Men dette er ikke den offisielle politikken i noen av de større partiene.

Den innvandringskritiske posisjonen er ikke entydig, men finnes i ulike grader og varianter. Noen innvandringskritiske posisjoner konkluderer i mer positiv enn negativ/avvisende retning, mens for andres vedkommende kan det være omvendt. Og noen innvandringskritiske posisjoner kan ende med skepsis.

Innvandringsskeptiske posisjoner finnes i alle partier. Dette er hovedposisjonen til FrP, men også andre partier har beveget seg i en skeptisk retning. Utviklingen i Sverige etter 2015 illustrer dette, men også holdningen i Arbeiderpartiet har beveget seg i denne retningen gjennom arbeidet med ny innvandringspolitikk.

Innvandringsfiendtlige grupper finnes det nok av. Som SIAN, Den nordiske motstandsbevegelsen mfl. Og en rekke nettsteder og Facebook-sider målbærer slike fiendtlige holdninger. Men slik fiendtlighet finner man også blant enkeltpersoner i mange av de etablerte partiene. Likevel er det neppe tvil om at slike innvandringsfiendtlige holdninger er mer utbredt i FrP eller blant FrP-ere enn i de fleste andre partier, også blant en del sentrale tillitsvalgte, inkludert stortingsrepresentanter.

Er det så grunn til optimisme når det gjelder en framtidig mer presis språkbruk på dette området? Neppe. Men vi kan jo forsøke å få det til. Og mediene bør i alle fall klare å skille mellom innvandrings-kritikere og innvandringsfiendtlige holdninger. Det er liten grunn til å sause sammen rene rasister med dem som ønsker en kritisk undersøkelse av innvandringens kostnader.

Bemerk at denne skissen ikke analyserer nærmere bakgrunnen for eller årsakene til de ulike posisjonene, som fordommer – positive eller negative – og/eller fremmedfrykt. Det er en annen skål, men viktig nok. Imidlertid er det greit å bruke nettopp et mer presist språk også når man vil gjennomføre en slik analyse.