Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

KrFs valg

Hvis sentrumspartiet KrF noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.

Publisert: 14. sep 2018 / 5468 visninger.

KrF har alltid valgt regjeringssamarbeid på borgelig eller semi-borgelig side. I perioder har dette gitt KrF mye gjennomslag, særlig da sentrumspartiene var store og politikken lå i skjæringsfeltet mellom sentrum og Høyre.

Men det var før Høyre valgte å løfte Frp inn i regjering, noe som endret KrFs iver etter borgerlig samarbeid.

Det moderate sentrum

Til tross for at KrF har fått en rekke seiere i enkeltsaker, har regjeringen etter 2013 hatt et tyngdepunkt godt til høyre for det moderate sentrum. Dels på grunn av ren politikk. Dels fordi regjeringspartiet Frp, med Sylvi Listhaug som en sentral frontfigur, spisser og polariserer viktige samfunnsdebatter – heller enn å bruke dialog og kompromiss som arbeidsverktøy.

Interessant nok var det nettopp denne polariseringen som gjorde at KrF bidro til å presse Listhaug ut av regjeringen. Men det tok ikke lang tid før hun kom tilbake som nestleder med ansvar for innvandringspolitikk i Frp.

Listhaugs syn på KrF har hun heller aldri lagt skjul på. Hennes uttalelser om at Hareide «sleiket imamer opp etter ryggen» og at KrF er mer opptatt av pengebeløp enn kvaliteten på bistand, er blitt stående igjen som symboltunge eksempler på hennes motvilje mot KrF. Uttalelsene ble heller aldri beklaget av partileder Siv Jensen. Lite tyder på at nestleder Listhaug har planer om å dempe den polariserende retorikken i tiden som kommer.

LES OGSÅ: Krisetall ryster KrF i viktige byer

Politisk avstand

Likevel er det den faktiske politikken som synes å bety aller mest for KrF. Hareide begrunnet KrFs lave vilje til regjeringssamarbeid med den store politiske avstanden mellom KrF og Frp. På en rekke områder er KrF og Frp hovedmotstandere i politikken: Bistand, integrering, en rekke liberaliseringssaker som i alkoholpolitikken, spørsmål om aktiv dødshjelp, søndagshandel, sexkjøpsloven, arbeidsmarkedspolitikken og en generell privatisering. Flere av disse feltene er å regne som hjertesaker for begge de to partiene.

Dessuten står Venstre betydelig nærmere Frp enn KrF i flere av disse krevende sakene. Dermed ville KrF i et regjeringssamarbeid fått lite drahjelp på disse feltene.

Frp-belastning

 I KrFs mer venstreorienterte fløy har posisjonen som støtteparti for Frp vært en enorm belastning. Så stor at flere har forlatt partiet. KrF står derfor i en krevende spagat: De som misliker Frp mest, har forlatt dem, mens flere av dem som ønsker et borgerlig samarbeid har gjort det samme. Hareide greier ikke å tilfredsstille noen av disse fløyene.

KrFs krevende spørsmål er dette: Hvor ligger de største mulighetene for nyrekruttering? Samtidig som de beholder dagens velgere.

Ekte sentrumsparti

 Blant KrFs velgere er det få som vet hvor mye et samarbeid med Ap har vært vurdert blant KrF-toppene i årenes løp. Både Bondevik og Svarstad Haugland har vært inne på tanken.

Det var også Dagfinn Høybråten Mange oppfattet ham som konservativ og derfor også høyrevridd. Men selv var Høybråten svært klar på at KrF ikke er et borgerlig parti, og hans brennende engasjement for fattigdomsbekjempelse gjorde ham åpen for å tenke venstreside. Hadde Høybråten sittet lenger som partileder, er det slett ikke umulig at han hadde blitt den første partilederen som hadde ført KrF inn i regjeringssamarbeid på venstresiden.

LES OGSÅ: Avdekker nært KrF-samarbeid med Ap

Idealister

Også i dag er det nysgjerrighet blant flere ledende KrFere på hvilke gjennomslag man kunne fått med venstresiden.

For mange er det dessuten overraskende at også blant velgerne er det en åpenhet. Dette kom fram i den store nasjonale Medborgerundersøkelsen i regi av Universitet i Bergen og Rokkansenteret våren 2017. Tallene var klare: Blant dem som stemte KrF i 2013, oppga 72 prosent at de mislikte Frp. Dette til tross for at en stor andel likte Høyre.

Undersøkelsen viste også noe annet interessant. Ifølge professoren som hadde ansvar for undersøkelsen, Elisabeth Ivarsflaten, viste den at velgergrunnlaget i både KrF og Venstre våren 2017 åpnet for samarbeid til venstresiden.

Ap-samarbeid

Det er skrevet mange saker i norsk presse om KrFs plassering og posisjon mellom blokkene. TV 2 har presentert tall som viser store lekkasjer fra KrF til Høyre og Frp.

Men valgforsker Bernt Aardal har en rekke ganger pekt på at de store oversiktstallene viser at KrF de siste årene har lekket omtrent likt til venstre og høyre side. Han peker på at partiet har potensial begge veier.

Selv har KrF gjennom flere tiår insistert på at de er et sentrumsparti og kan samarbeide begge veier. Det faktum at Erna Solberg har valgt Frp, har satt KrF i en posisjon der samarbeid med venstresiden er blitt mer aktuelt.

Det vil gi partiet en mulighet til å få tilbake deler av det store segmentet som løftet partiet på slutten av 1990-tallet, en gruppe som gikk til venstresiden under og etter KrFs regjeringssamarbeid med Høyre. Det faktum at KrF gjør det aller best på meningsmålinger når de står i konfrontasjon med Frp, gjør ikke et slik samarbeid mindre interessant.

Dagens Ap-ledelse er dessuten betydelig mer KrF-vennlig enn sine forgjengere. Både Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik er verdiåpne politikere med et godt forhold til KrF.

At Aps byrådsleder i Bergen, Harald Schjelderup, nå er på vei inn i rikspolitikken, gjør det heller ikke mindre interessant for KrF. Han har jobbet tett med KrF i Bergen de siste årene. Dagsavisen skrev nylig at flere nå jobber for å få Schjelderup som nestleder i Ap.

LES OGSÅ: KrF-Ulstein ut mot solo-utspill fra Kårbø

Hareides handlekraft 

Mange har ment at Hareide har fremstått som en lite handlekraftig leder. Men sannheten er at han har ledet KrF ut av et tett og forpliktende samarbeid med Frp. Det har kostet ham mye, men det viser også en handlekraft.

Om kort tid skal han gi sin anbefaling til partiet. Selv om Hareide den siste tiden har sagt at det ikke finnes noen «ideell» samarbeidspartner for KrF, er det aller viktigst at han som partileder anbefaler partiet et alternativ som han kan gå inn i med engasjement og styrke. Lite tyder på at dette kan skje sammen med Siv Jensen og Sylvi Listhaug.

Hvis KrF, som et ekte sentrumsparti, noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Hvis KrF, som et ekte sentrumsparti, noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.

Erna Solberg har bedt sine kommunepolitiske partikolleger om "å drikke kaffe med Sp's deltagere i kommunepolitikken". Selv om Slagsvold Vedum har skutt ned forslaget allerede har andre Sp-folk i Trøndelag, slik som den mektige Vigdenes i Stjørdal tatt til orde for at dette er en god idé. Ola Borten Moe har også tenkt tilsvarende tanker både for Trondheim og fylket mht valget neste år. Jeg hadde ikke trodd at dette skulle skje igjen, og skal det bli noe av må Sp vurdere arven fra Anne Enger en gang til. Jeg anser at Erna Solberg har kalkulert også dette utspillet nøye, idet hun innser at Krf er kommet for å bli under sperregrensen og ikke kan regnes med som en partner i noe tilfelle. Likeledes kan en allianse med Sp gjøre koalisjonen mer regjeringsdyktig om deres oppslutningen holder seg, og så lenge Krf ikke klarer å finne ut av seg selv. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Per Steinar Runde

208 innlegg  2451 kommentarer

Gammalt nytt

Publisert 2 måneder siden

Aalborg har lenge vist i klartekst at ho hatar FrP, og mellom linjene har det vore lett å lese at ho elskar Ap. Blant VL-abonnentar, og ikkje minst VL-tilsette, har ho sikkert mange meiningsfellar. Kanskje også blant dei som framleis røystar KrF, men det står att å sjå. Siste meiningsmålingane tyder på at KrF-sympatisørane har blitt færre. Truleg taper partiet veljarar på begge flankar. 

Alle parti frå R til H fører ein politikk som i realiteten vil skifte ut folkefleirtalet på under hundre år. Dette er så revolusjonært og dramatisk at dei færraste forstår konsekvensane. Slik sett har det lite å seie om KrF vel Ap framfor H, spesielt ikkje etter Ap sin sannsynlege kursendring i innvandringspolitikken. Men verken media eller nokon av desse partia fortener vår tillit når dei indirekte vil gjere oss nordmenn til ein minoritet i vårt eige land. Sjølv er eg tilhengar av moderasjon og den gyldne middelveg, men også av å seie sanninga når det trengs.

19 liker  
Svar
Kommentar #3

Geir Arne Evje

1 innlegg  11 kommentarer

Gammalt nytt fra Per Steinar Runde

Publisert 2 måneder siden

Det hadde vært befriende om Per Steinar Runde kunne kommentere Berit Aalborgs analyse, i stedet for å komme med gammalt oppgulp - et oppgulp som er en 'god dag mann - økseskaft!'-kommentar til Aalborgs analyse. Ingenting i Aalborgs analyser bærer preg av FrP-hat - det er bare inni Rundes hode det finnes et slikt hat. De fleste normale mennesker skjønner at KrF og FrP har så lite til felles at noe nærmere samarbeid er usannsynlig. Dette er å ta realitetene over seg - og har ikke noe med hat å gjøre. At Runde hater både VL og Aalborg er en annen sak.

7 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Geir Arne Evje. Gå til den siterte teksten.
Ingenting i Aalborgs analyser bærer preg av FrP-hat

Jeg lese det heller ikke slik. Antagelig er det en reaksjon på at man er forblindet og ikke evner å tenke forbi sperrene enkelte ord som trigger egne fordommer. Noen fordommer blir så trigget at man ikke en gang evner å gi uttrykk for sine meninger men får skrivesperre. 

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Tove H. Beck-Berntsen

2 innlegg  67 kommentarer

KRFs valg.

Publisert 2 måneder siden

Spørsmålet er vel heller om KRF i det hele tatt trenger å velge , siden meningsmålingene viser at folket velger for dem og har etterlatt dem under sperregrensen. 

8 liker  
Svar
Kommentar #6

Sjur-Ingvar Holgersen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Etter mitt syn er dette en interessant artikkel og en utfordring til de som utformer partiprogrammet for Kristelig Folkeparti.  Jeg ønsker at Kristelig Folkeparti går mot venstre og blir mer radikalt og gjerne inngår ett samarbeid med Arbeiderpartiet før neste stortingsvalg.  Da er mulighetene for ett regjeringsskifte større og det er nødvendig.


2 liker  
Svar
Kommentar #7

Rune Holt

9 innlegg  11065 kommentarer

Snakk om hat.

Publisert 2 måneder siden
Geir Arne Evje. Gå til den siterte teksten.
FrP-hat - det er bare inni Rundes hode det finnes et slikt hat. De fleste normale mennesker skjønner at KrF og FrP har så lite til felles at noe nærmere samarbeid er usannsynlig. Dette er å ta realitetene over seg - og har ikke noe med hat å gjøre. At Runde hater både VL og Aalborg er en annen sak.

Evje tror han har funnet ut hva hat er.Og det er å tørre å kritisere den evinnelige gjentagende agendaen som kjennetegner Vårt Lands skribenter og stort sett hele media i Norge.
Disse forsøkene på å kneble de få som tør viser seg også stadig mer frem når mange tar til orde for å få stoppet f.eks Human Rights,Dokument no,Resett og div andre.
Frp er visst livsfarlig for samfunnet,men man tenker ikke over at med AP følger SV,De grønne og Rødt på lasset.
Disse er nok mye mer spiselige enn Frp ser det ut til.

10 liker  
Svar
Kommentar #8

Pål Georg Nyhagen

179 innlegg  1805 kommentarer

APs Janusansikt er ennå synlig

Publisert 2 måneder siden

KrFs siste måling viser en oppslutning på kun 2,9%. Dvs ca 97% av velgerne ser helst at andre partier får merkbar innflytelse. Det spørs muligens om det er disse 97 av 100 velgerne det er noe galt med? Partiet Rødt er sågar langt større. Også SV. Nå er vel APs dominans og maktarroganse forut for og i senere samarbeidsregjeringer et like så gammelt som velkjent fenomen. Makthovmodet går nok tilbake til Gerhardsentiden da Arbeiderpartiet hadde flertall og ikke trengte å bry seg om andre partier i det hele tatt. Partiet var seg selv nok, og vel så det. Arbeiderpartiet forandret seg dog noe fra 90-tallet og endret gradvis synet på seg selv. I hvert fall offentlig i all politisk korrekthet; masken ble i hvert fall justert noe: Men det hang og henger ennå fremdeles noe igjen fra den nevnte maktmonopoliserte perioden. SV og Sp, og alle andre merket i praksis ennå en merkbar arroganse fra Ap som man ikke finner hos andre partier. 

Det hender så mangt på Hovedøen:

Det samarbeidsvillige, flørtende og løftefulle AP forut for det så ønskede samværet viste seg å endre adferd da forholdet med SV ble etablert. Tilfreds av å endelig å ha fått det AP ønsker, så kom den andre velkjente siden igjen frem. SV fikk i posisjon ofte valget om å støtte APs egne forslag som hadde mindre avstand til SV enn det de politiske alternativene hadde. SV innså dilemmaet, fulgte AP samtidig som de utad argumenterte for egne forslag, og måtte gang på gang akseptere det å stå frem som forvalter av en politikk som brøt med partiets politiske identitet. Som kjent, så mistet SV derfor jevnt oppslutning som konsekvens av det å komme i APs favn; slik oppsto begrepet «SV-fellen». SV, som for øvrig pr i dag er langt større enn KrF, erfarte altså å bli betydelig dominert av AP og dermed kraftig redusert. 

Det er vel få som regner med at et bitte lite KrF får mer enn heller små gjennomslag som like vel aldri bryter nevneverdig med APs linje? Har KrF blitt rammet av velgeres frustrasjon og skuffelser før, så blir partiet det desto mer i APs bestemte favn. Det vil høyst sannsynlig gå fra svært ille til enda verre for partiet. AP har ennå sterke krefter på egen venstreside og ikke minst i fagbevegelsen å forholde seg til. 

Folk flest har for øvrig forstått at man kan mer enn godt være en kristen å stemme på andre partier som man qua troende mener ivaretar de vesentligste forholdene bedre. Kun 2,9% (!) støtter altså KrF i dag. Det store flertallet av kristne kjenner seg m.a.o. hjemme i andre partier.

10 liker  
Svar
Kommentar #9

Dan Lyngmyr

175 innlegg  1171 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Hvis sentrumspartiet KrF noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.

Det kan sannelig ikke være lett for KRF`s ledelse å forholde seg til alle    "hjelperne ", de som mener å ha  gode analyser og konklusjoner på KRF`s framtidige utfordringer, inklusive undertegnede og alle andre her på VD - samt den politiske redaktøren Aalborg som ikke vingler og  har låst sitt moralske og politiske kompass tydelig mot AP/SV og RØDT`s  leir.

Fordi hun ikke tror på noe annet. 

Om det er en slags politisk realitetsorientering eller fordi den politiske redaktøren  tror makt bare er mulig gjennom å dilte etter andre er ikke godt å si.

Men , litt avhengig hvilken nåværende KRF velgergruppe man ser på som mest toneangivende og hvilke som kan ofres, så vil trolig ressonementet for mere tradisjonelle og verdikonservative KRF velgere være følgende :

AP, SV , RØDTog SP, både sammen og alene , har i årenes løp foretatt verdimessige betydelige skritt vekk fra KRF. 

Samliv og Abort.

Blant annet ved den nye ekteskapsloven (likekjønnede ekteskap)og muligheten likekjønnede samlevende kvinner fikk til å få kunstig iseminasjon på statens bekostning - for å føde farløse barn.

I praksis var begge i strid med f,eks FN`s barnekonvensjon, men den rødgrønne regjeringen valgte å ikke forholde seg til denne .(konvensjonen)

AP`s rolle i sin tid, og med støtte i dag fra SV,Rødt og til dels SP, som initiativtager og betydelig pådriver til dagens abortlov og de mange hundretusenvis ufødte liv som gjennom abortloven ikke har fått livets rett, men også den relativt nylige fastslåtte retten til tvillingabort - gjør det trolig også vanskelig å svelge AP/SV/RØDT/SP samarbeidet.

Religionskritiske.

Til tross for Støres og Tadjiks "religionsvelvilje" , og som i Aalborgs analyse gir inntrykk av å være en slags garanti for partienes holdning til dette videre, er det makten innad i partiene som rår til slutt- og der er det et faktum at det finnes store religionskritiske miljøer spesielt i AP,SV og RØDT, og det er forbausende at Aalborg har utelatt dette i sin analyse.

Den åpenlyse uviljen og en til dels svært kritisk holding til Israel både i AP/SV og RØDT vekker også motstand i KRF rekker.

Til tross for dette skal altså Hareide se mot venstre og fremfor alt til AP og Støre. Med på det lasset følger også deler av AP`s , SV`s og RØDT`s  ateistiske og i beste fall bare religionskritiske , men også mulige religionsfiendtlige arv.

Marginalisert i  KRF.

Vinden blåser åpenbart for øyeblikket ikke til fordel for de mere tradisjonelle konserative KRF velgere , og hvilke konklusjoner disse vil trekke ved neste Stortingsvalg er for øyeblikket ganske uklart. 

Hvor mange av partiets velgermasse disse velgerne representerer er også usikkert, og om partiets ledelse og landsmøte anser at disse kan "ofres" for en langt mer tydelig liberal politikk ,gjenstår å se.

Fra KRF hold spesielt, men og mer generelt  har det fra de øvrige partier naturligvis vært lite begeistering for andre kristne partialternativer. 

I dette ligger det en viss arroganse knyttet til synet på egen fortreffelighet, men det er ingen grunn til å avvise at det på sikt kan etableres flere slike utover de som allerede er etablert , selv om disse for mange (av ulike årsaker) ikke har fremstått som reelle alternativ.

I tillegg til Aalborgs analyse og begeistring for AP, så er saken selvfølgelig den at  liten oppslutning gir liten innflyelse.

Men valget mellom abort og alkoholliberale FRP`ere  og Venstrefolk som omfavner alt og alle bare det er kjønns og abortliberalt nok , og en politisk venstreside som stadig hugger i KRF`s kristne fundament gjør ikke valget enkelt.

Løsningen kan være PDK (partiet de kristne) eller et slags Kristendemokratisk Union Norge (KUD). Partiene som våger å være tydelige på saker som ikke lenger KRF klarer å være fullt så tydelige på. Om dette vil gi oppslutning nok til  politisk innflytelse på Stortingsnivå er ennå selvsagt usikkert. 

Slik det i sin tid var med latterliggjøring av både AP , KRF  og  FRP.  De var enten ikke nødvendige eller befant seg i et politisk landskap som ikke hadde livets rett.

Slik som i disse dager - svenske SD. 

 

7 liker  
Svar
Kommentar #10

Per Steinar Runde

208 innlegg  2451 kommentarer

KrF - frå kulturkonservatisme til utopisk radikalisme

Publisert 2 måneder siden
Geir Arne Evje. Gå til den siterte teksten.
Ingenting i Aalborgs analyser bærer preg av FrP-hat - det er bare inni Rundes hode det finnes et slikt hat. De fleste normale mennesker skjønner at KrF og FrP har så lite til felles at noe nærmere samarbeid er usannsynlig. Dette er å ta realitetene over seg - og har ikke noe med hat å gjøre. At Runde hater både VL og Aalborg er en annen sak.

Eg har aldri før brukt ordet "hat" og synest eigentleg ikkje at nokon bør bruke det om politisk usemje eller kritikk. Men det er då faktisk det som skjer en masse i dagens samfunnsdebatt, men stort sett berre eine vegen. Det eg fleire gongar har kritisert Aalborg for, er at ho støtt er ute etter å ta Sylvi Listhaug og fleire gonger har brukt lygn og halvsanningar for å gjere det. Tidlegare har eg nøgd meg med å dokumentere dette, men eg fall her for freistinga til å karakterisere det med eit sterkare ord. Sjølvsagt veit eg ikkje kva kjensler som ligg bak, like lite som dei gjer som stadig brukar ordet "hat". 

Du har rett i at det er noko avstand mellom KrF og FrP, men begge partia har forandra seg med åra. På somme område er skilnaden større, på andre mindre. Norsk politikk er framfor alt prega av små skilnader mellom partia på dei aller fleste område. Sjølv har eg vore kommunestyremedlem og styremedlem i lokallaget for KrF. Ved siste val kom eg ut som Sp-sympatisør i valautomaten til både NRK og Aftenposten. I sentrum, på den gyldne middelveg, føler eg meg heime. Det gjorde eg også i det gamle KrF, som oppfatta seg som kulturelt konservativt, økonomisk liberalt og sosialt radikalt. Men det var ein radikalitet som gjekk på sosial utjamning nasjonalt, ikkje på ein utopisk multikulturalisme som inviterer hit, om ikkje heile verda, så iallfall fleire personar frå andre kulturar enn vi er sjølve. Ein slik politikk er så lite kulturkonservativ som tenkjast kan. Den er uhyre radikal og vil før eller seinare ende i katastrofe, slik all utopisk radikalisme har gjort.

9 liker  
Svar
Kommentar #11

Roald Øye

214 innlegg  2250 kommentarer

En KRF-historie.

Publisert 2 måneder siden

Jeg er med i en kristen samtalegruppe med venner som har holdt sammen siden barna  var små. Vi kjenner hverandre veldig godt og visste tidligere  ofte hva de øvrige mente  når  et stridstema dukket opp. 

Nå  har jeg oppdaget at det i årenes løp har foregått en sakte endring i vennenes tradisjonelle meninger, holdninger, sympatier og antipatier, og det er ikke like lett som før å  forutse hva de kommer til å si når et interessant tema dukker opp. Det mest stabile tema er trosbaserte spørsmål. På det feltet ser vi fremdeles likt på sakene. I etiske spørsmål har  meningene begynt  å sprike og i politiske er det full sprik . Nesten ingen mener det samme som de mente for 40 år siden. Da stemte alle på KRF. 

Bare undertegnede stemte på partiet ved siste valg, og det var kanskje siste gang -  hvis glidningen mot venstresiden fortsetter.  I denne vennegruppen av mennesker fra statskirken og ulike frikirkesamfunn har det lenge  vært  flukt fra KRF  til partier på høyresiden i det politiske landskap. 

 De opplever ikke Sylvi Listhaug som en uspiselig ytterliggående høyrepolitiker,  som bruker korset i halsen til  å bedra folk. På samme måte som med president Donald Trump vil de bedømme henne ut fra den politikk hun førte som innvandrings- og integreringsminister og ikke ut fra noen uheldige uttalelser hun kom med i valgkampens hete. 

 I samtalegruppa tror jeg det er enighet om at begge de omtalte politikerne, den amerikanske og den norske, vil få positiv omtale i historiebøkene for den politikk de fremmet på sine respektive nasjonale arenaer, spesielt når det gjaldt innvandring og integrering.

 Alle i vennegruppa vil anbefale KRF å gå inn i Erna Solbergs høyreregjering. Det er jeg ganske sikker på, uten å ha forhørt meg. Det ligger i kortene.

8 liker  
Svar
Kommentar #12

Torbjørn Greipsland

96 innlegg  173 kommentarer

Undersøkelse viser at KrF har langt større avstand til Ap enn til FrP

Publisert 2 måneder siden


- Hvis sentrumspartiet KrF noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå, skriver redaktør for politikk og verden, Berit Aalborg. Det tror jeg hun har rett i. For det kan jo snart bli for sent.

Men det som det er nødvendig å understreke, er  at KrF alt har tatt et viktig valg, nei til samarbeid med en regjering der Frp er med. Og KrF fikk et valgresultat deretter, en kraftig nedgang. Men dermed er det ikke tre alternativ hvis KrF skal stå ved sitt valgløfte, men to. Fortsatt å stå utenfor noen regjering, eller regjeringssamarbeid med Ap, SV og Sp.

Å stå fritt utenfor, er det mye positivt med. Men problemet er at den ene dagen kommer det sterke KrF-innlegg om samarbeid til høyresiden, den andre dagen om samarbeid til venstresiden. Jeg skal ikke kalle det illojalt, debatt er det mye god med, men det virker forvirrende på velgerne.

For de som tilhører høyresiden i partiet, vil aldri engasjere seg for KrF om partiet er i ferd med å gå inn i et samarbeid på venstresiden. Og motsatt. Da er det ikke rart folk forlater partiet. Derfor synes jeg det er uforståelig at ledelsen har tatt så lang tid på å bestemme seg. De sa raskt nei til samarbeid med FrP, noen har påstått det forslaget ikke var forberedt for landsmøtet, men det ble vel vedtatt på ordinær måte. Men så kom også et annet vedtak om regjeringssamarbeid som KrF-ere vred seg over å høre Hareide nevne gang på gang i utspørringene. Bare han og noen rådgivere ??? kan ikke ha skjønt hvor ille det var. Unnskyld, må jo ta med ledelsen forøvrig. Uforståelig.

Sylvi igjen

Som argument for å gå inn i et samarbeid med venstresiden og ikke høyresiden, kommer Aalborg inn på Sylvi Listhaug og hennes språkbruk. Så heldig Sylvi er som stadig får oppmerksomheten rettet mot seg. Det er vel en vanlig oppfatning at fordi KrF og Ap i siste valgkamp stadig angrep hennes språkbruk, fikk de ikke fram sitt eget budskap, Hvis de to partiene nå samt Venstre (Abid Raja) følger samme opplegget, er det FrP som vinner på det og ikke de som kritiserer henne.

Listhaug sa at Knut Arild Hareide sleikte imamer oppetter ryggen. Det er ikke et uttrykk jeg bruker, men jeg synes ikke det var noen stor grunn til å reagere på. Snarere tvert om. Hareide burde ha smilt av det. Det et godt folkelig uttrykk for situasjonen. Folk forstod det – i motsetning til alle fremmedordene politikere og skribenter liker å smykke seg med. Og hva var bakgrunnen, Aalborg burde ha nevnt det? Ganske alvorlig. Nå det kommer en kjent islamlærer til en muslimsk ungdomskonferanse, og vedkommende står for dødsstraff for homofili, og verken pressefolk eller politikere, heller ikke ungdomspolitikere, reagerer særlig, ja, da er det grunn til å synge ut slik Listhaug gjorde. Og etterpå fikk hun mye støtte for at hun sa fra, også fra Oslo-aviser som VG. Men da hadde velgerne alt sett hvem som tok opp dette, og hvem som var tause.

Derimot synes jeg det er grunn til å reagere på det hun sa om at KrF var mer opptatt av å få bistanden opp til en pst av BNP enn å hjelpe. Det var usant, selv om jeg noen ganger har følt det samme. Men jeg vet KrF-ere vil hjelpe. Listhaug hadde stått seg på å beklage det.

Handlekraft?

Aalborg skriver at det er den faktiske politikken som synes å bety aller mest for KrF. Hareide begrunner KrFs lave vilje til regjeringssamarbeid med den store politiske avstanden mellom KrF og Frp. På en rekke områder er KrF og Frp hovedmotstandere i politikken, noe VL har vært god til å få fram, omtrent daglig.

Aalborg mener Hareide har vist handlekraft ved å komme bort fra tett samarbeid med FrP. Men har det gitt uttelling? Neppe så langt, snarere tvert imot. 

Dessuten, det er ikke først og fremst hva et enkelt parti i en regjeringskonstellasjon står for som er avgjørende, men hva man i regjeringsplattformen blir enig om.

Ny undersøkelse

Er det så sikkert at avstanden mellom KrF er så stor som Aalborg vil ha det med de referanser hun oppgir?

Sigbjørn Sødal er forsker og professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har i tidsskriftet Samfunnsøkonomen gjengitt resultater fra undersøkelser der han har kartlagt hvordan velgerne har beveget seg mellom ulike partier i samtlige stortingsvalg fra 1977 til 2017. Han kommer fram til at det er mer enn dobbel så stor avstand mellom Krf og Ap, som mellom KrF og Frp, ifølge utdrag i Norge IDAG.

 

Utgangspunktet for undersøkelsen er velgernes preferanser, nemlig at forflytningen mellom to partier vil være større jo nærmere de ligger hverandre politisk. Og basert på Statistisk Sentralbyrås valganalyser, kommer han til nevnte resultat.

De to partiene som ligger nærmest hverandre, er ikke overraskende Rødt og SV. Deretter følger Høyre og Frp, SV og Venstre og Venstre og KrF

Midt på treet ligger avstanden mellom KrF og Frp. Også Høyre ligger midt på treet, men faktisk er avstanden fra KrF til Høyre større enn fra KrF til FrP.

De som det er aller størst avstand mellom, er SV og Høyre, deretter følger SV og KrF og Krf og Ap.

Jeg er ikke kvalifisert til å vurdere undersøkelsen, men metoden brukes i internasjonal økonomi.

Jeg har ikke sett undersøkelsen omtalt i Vårt Land, men kanskje får den plass her – med noen kritiske kommentarer.

6 liker  
Svar
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13465 kommentarer

KrF og FrP

Publisert 2 måneder siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
Utgangspunktet for undersøkelsen er velgernes preferanser, nemlig at forflytningen mellom to partier vil være større jo nærmere de ligger hverandre politisk. Og basert på Statistisk Sentralbyrås valganalyser, kommer han til nevnte resultat.

Om jeg forstår deg rett, er denne undersøkelsen altså basert på statistikk (velgerpreferanser) - ikke på politikkens innhold.  

På hvilke politikkområder mener du selv (om du da mener det) at KrF og FrP ligger nær hverandre?

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Torbjørn Greipsland

96 innlegg  173 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Takk for kommentar. Som jeg skrev er utgangspunktet for undersøkelsen  velgernes preferanser, men de har jo i høyste rad med innholdet i de enkelte parties program å gjøre. Hvis man vil stemme på et annet parti enn ved siste valg, stemmer man jo på et som er mest lik ens favorittparti. 

Jeg har ikke lest verken KrFs program eller Frps, og hva jeg måtte mene har null og niks interesse i denne forbindelse. Sorry

3 liker  
Svar
Kommentar #15

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13465 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ikke lest verken KrFs program eller Frps, og hva jeg måtte mene har null og niks interesse i denne forbindelse. Sorry

Nei, men det har jo absolutt interesse å undersøke på hvilke politikkområder de to partiene har felles (eller tilnærmet felles) synspunkter.  Tar man kun utgangspunkt i velgerpreferanser basert på statistikk,  får man ikke kunnskap om hva som er emosjonelt og hva som er politisk styrt.

2 liker  
Svar
Kommentar #16

Torbjørn Greipsland

96 innlegg  173 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Kort sagt synes jeg denne undersøkelsen er interessant for alle uansett politisk syn

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Johannes Taranger

2 innlegg  614 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Dette er jo bare en av Aalborgs sedvanlige resepter på hvordan Krf skal havne i skyggenes dal. Det viser seg jo med dette at hun ikke kjenner grasrota til Krf, eller partiets kjernevelgere som befinner seg på Sør og Vestlandet. De er konservative og borgerlige.  Analyser etter forrige Stortingsvalg viser at mange av partiets tidligere velgere gikk til Høyre og Frp, sikkert til stor ergrelse for Aalborg. Andre analyser viste at majoriteten av disse velgerne overhodet ikke ønsket et nærmere samarbeid med Ap. En ny analyse viser at de i mye større grad støtter Solberg framfor Støre. Krf velgere har ikke lett for å glemme hvordan Ap opp gjennom tidene har stilt seg til kristendommens stilling her i landet, i skoler , barnehager osv. Aalborg utelater viktige fakta om Krf. Blant annet at de i Frp har sin største støttespiller når det gjelder Israels politikken, som jo er meget viktig for mange i Krf. Det gjelder friskoler og barnehager. Aalborg utelater også det faktum at med dagens konstellasjon i Stortinget ville Ap trenge støtte av Rødt og SV. Mener hun da det er uproblematisk for Krf å samarbeide med disse partiene, som står Krf langt fjernere enn Frp ? Vi ser den ubesluttsomhet som dagens ledelse i Krf viser i forhold til å velge side, straffer seg. En nylig gallup måling gir partiet 2,9 %.  Og det er vel heller et optimistisk tall, med henblikk på Aalborg´s resept. Det som tidligere var Krf´sin sjel og som skilte dette partiet ut fra andre, er i ferd med å forsvinne. Hareide er virkelig ute og kjører, og hans tidligere deltagelse i Pride paraden samt støtte til vielse av et samkjennet par av partiets familiepolitiske talsmann viser tydelig at det er liberale tendenser i ledelsen. Det provoserer grasrota i Krf , men det synes ikke som om Hareide tar dette så alvorlig. For mange Krf ´ere tror jeg det ville være ønskelig med et lederskifte i partiet, da det ser ut til at Hareide kjører partiet rett i grøfta. Tallenes tale er talende. Aalborg må gjerne fortsatt få leve i sin utopiske forestilling om hvordan man skal redde dette partiet. Jeg tror ikke det holder

8 liker  
Svar
Kommentar #18

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Torbjørn Greipsland. Gå til den siterte teksten.
Kort sagt synes jeg denne undersøkelsen er interessant for alle uansett politisk syn

Jeg blir forundret over at du ikke nevner at Krf er enige i ca 95% av norsk politikk. Norsk konsensus ligger i området 95-98% i de fleste saker. Av de emner Krf særlig har tilfelles med Ap er sosialpolitikken, gjerne preget av omsorg for de eldre og avholdssaken. Her er tankegodset i enda større grad sammenfallende med Frp. I tillegg er det verdt å nevne Israel som Frp kapret i 2005 men som bidro til å velte statsminister Bondevik fordi Krfs velgere stolte mer på CI Hagen enn Bondevik. 

Saker som skiller Krf og Frp er abort, bistand og flyktninger. I de siste årene har eutanasi kommet som en ganske vanlig sak i debatten og denne skiller også partiene. I år har abortsynet til enkelte av ungdomsorganisasjonene tatt helt av og her har Krf en utmerket sak å markere seg på, men klarer det ikke fordi de har for mye å stri med internt. De får ikke skapt politikk så lenge de er uenige om retningen og bare har tid til interne stridigheter. Før de igjen begynner å lage politikk vil de heller ikke øke sin oppslutning. Velgerne stemmer på regjeringsdyktighet og i dagens situasjon viser ikke Krf styringsdyktighet over hverken eget parti eller landet. Derfor vender Erna Solberg seg i retning Sp for å trygge grunnlaget for sin koalisjons videre liv. Får hun Sp med på sitt lag trenger hun ikke Krf, under forutsetning av at Sp blir å regne med på dagens nivå.

1 liker  
Svar
Kommentar #19

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Saker som nedlleggingen av Rygge, sukkeravgiften og ikke minst partiets støtte til regionreformen er ingen god reklame for KrF. Underlig at slikt ikke nevnes, av Vårt Land.

3 liker  
Svar
Kommentar #20

Torbjørn Greipsland

96 innlegg  173 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Jeg tror de fleste vet at det er stor enighet i norsk politikk. Og det er det skrevet side opp og side ned om både i avisene og på vd. Det holder for en stund. For meg var den undersøkelsenjeg gjeng  ny, derfor tok jeg den fram


2 liker  
Svar
Kommentar #21

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Hans Ingvald Røed. Gå til den siterte teksten.
Saker som nedlleggingen av Rygge, sukkeravgiften og ikke minst partiets støtte til regionreformen er ingen god reklame for KrF. Underlig at slikt ikke nevnes, av Vårt Land.

Jeg vet ikke hvorfor disse sakene er utelatt i trådstarten, men ingen av dem kan kalles kjernesaker for Krf. Akkurat i den sekvensen av debatten vi har sett de siste ukene har slike saker heller ikke vært aktuelle fordi det ser mer ut til å handle om noen interne prosesser hvor det står om være eller ikke være, og at striden dreier seg om rene hjertesaker. Det er vanskelig å se sukkeravgiften som noens hjertesak. Den vil forøvrig komme opp til ny vurdering i høst. 

Svar
Kommentar #22

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Hvorvidt regioner og sukkeravgift er "hjertesaker" er vel ikke avgjørende for den jevne velger. Spør heller om de er vinnersaker.  

2 liker  
Svar
Kommentar #23

Njål Kristiansen

148 innlegg  20573 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Hans Ingvald Røed. Gå til den siterte teksten.
Hvorvidt regioner og sukkeravgift er "hjertesaker" er vel ikke avgjørende for den jevne velger. Spør heller om de er vinnersaker.  

Alt etter hvordan et parti kan argumentere og fronte en sak utelukker ikke det ene det andre. Velgerne har i en viss grad reagert på at Krf med sin spede oppslutning har klart å påvirke regjeringens politikk ved å trumfe gjennom noen slike detaljer i Stortinget. Det har absolutt ikke vært vinnersaker. Når sukkeravgiften kommer opp igjen er det fordi den fikk preg av å være en dårlig gjennomtenkt hastesak for å berge budsjettet for 2018. Nå gir den ikke det ønskede resultat står det i avisene, i tillegg til at den støtter opp under svenskehandelen. Konsekvensene kan neppe være hjertesaker for noen. Akkurat sukkeravgiften demonstrerer den skvisen Krf sitter i ved at man blir desperate etter å gjøre noe for å synes. Dette noe synes ikke en gang å være forankret i Krfs sjel. 

3 liker  
Svar
Kommentar #24

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Sannsynligvis er slike saker viktigere enn hvorvidt KrF velger borgerlig eller sosialistisk side, iallfall på Østlandet og andre deler av landet hvor partiet er i ferd med å bli helt utradert.

1 liker  
Svar
Kommentar #25

Lars Erik Lyngdal

2 innlegg  2 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Interessant og god analyse. Etter mitt syn bør det være avgjørende at Krf holder sitt valgløfte om ikke å gå i regjering sammen med Frp. Jeg skrev et innlegg om det  i VL 01.09.Det har ikke skjedd noe så ekstraordinært siden valget at det skulle tilsi å bryte avtalen med velgerne. Om partiet skulle velge å endre sin holdning til dette, må det skje etter landsmøtet,  med sikte på neste stortingsvalg. Hvis partiet skulle gå i regjering med Frp i DENNE perioden, er det et klart avtalebrudd som svekker tilliten til partiet. Det hjelper lite at Venstre har gjort det samme. Slikt skaper dyp mistro til politikere, partier og politikk.


1 liker  
Svar
Kommentar #26

Øivind Hundal

0 innlegg  187 kommentarer

Et klart valg

Publisert 2 måneder siden

Faktisk så ville det være godt og avklarende om KrF klart sa fra at de heller ville være en aktør på den politiske venstresiden. Mange i KrF ville bli svært lettet over dette. Noen av medlemmene ville gå helhjertet, med fornyet iver inn for sitt arbeide i partiet. Andre ville, med god samvittighet, forlate partiet og begynne å reorientere seg i det norske parti-landskapet. Og forhåpentlig finne et annet ståsted de bedre kunne forsvare. En vinn-vinn-situasjon.

4 liker  
Svar
Kommentar #27

Rune Holt

9 innlegg  11065 kommentarer

Det er ikke en skam å snu.

Publisert 2 måneder siden
Lars Erik Lyngdal. Gå til den siterte teksten.
Interessant og god analyse. Etter mitt syn bør det være avgjørende at Krf holder sitt valgløfte om ikke å gå i regjering sammen med Frp. Jeg skrev et innlegg om det  i VL 01.09.Det har ikke skjedd noe så ekstraordinært siden valget at det skulle tilsi å bryte avtalen med velgerne. Om partiet skulle velge å endre sin holdning til dette, må det skje etter landsmøtet,  med sikte på neste stortingsvalg. Hvis partiet skulle gå i regjering med Frp i DENNE perioden, er det et klart avtalebrudd som svekker tilliten til partiet. Det hjelper lite at Venstre har gjort det samme. Slikt skaper dyp mistro til politikere, partier og politikk.

Jeg tror at veldig mange synes dette valgutspillet fra Krf var dumt.

Om de hadde snudd hadde tusenvis av velgere applaudert at de brøt valgløftet.

2 liker  
Svar
Kommentar #28

Daniel Krussand

10 innlegg  1971 kommentarer

Enig

Publisert 2 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Men det var før Høyre valgte å løfte Frp inn i regjering, noe som endret KrFs iver etter borgerlig samarbeid.

FrP er egentlig like hellige og troende som KrF, derfor har høyresiden ikke bruk for KrF.  De kristne på høyresiden stemmer på H eller FrP.

Da blir nok et valg av AP mer fruktbart for KrF.  Kristen tro handler jo mye om å dele med de fattige, noe AP og SV også tror på.  Senterpartiet og distriktspolitikk er vel også i harmoni med KrF’s hjerte?

Jeg er nok enig med Aalborg, muligheten for innflytelse er nok størst til venstre.

1 liker  
Svar
Kommentar #29

Sigbjørn Sødal

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Takk for interessante kommentarer til valgforskningen min. Den store metodiske fordelen med en slik kvantitativ undersøkelse er at det ikke er noen mer eller mindre skolerte eksperter i avisredaksjonene eller på universitetene, men velgerne selv, som bestemmer hvor stor avstand det er mellom partiene. Dette gjør de gjennom måten de har beveget seg på i partilandskapet. Både avisredaktører, akademikere og andre er mer eller mindre styrt av emosjoner. Oppfatningene av hva som er viktig, varierer selvsagt også. Det denne undersøkelsen avdekker og oppsummerer, er preferansene til norske velgere som en samlet gruppe over en 40-årsperiode, deriblant hvor velgerne oppfatter at KrF befinner seg i partilandskapet. Det politiske kartet som kommer ut av dette, kan en like eller mislike - alt etter hvilke politiske preferanser som en selv måtte ha.

3 liker  
Svar
Kommentar #30

Oddbjørn Johannessen

174 innlegg  13465 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Jeg betviler selvsagt ikke resultatene av din forskning her, og jeg har i og for seg heller ikke uttalt meg om den.  Det som var mitt poeng, var at for å vurdere reelle politiske forskjeller/likheter mellom to partier, så må man ta utgangspunkt i den faktiske politikken.  Så er det selvsagt i praksis slik at det emosjonelle også spiller en viktig rolle når det gjelder den enkelte velgers partipreferanse.

La meg så - i all uhøytidelighet - legge til at hver gang jeg selv tester en såkalt "valgomat", havner KrF alltid høyt oppe på skalaen, mens FrP uten unntak havner på jumboplass.

Svar
Kommentar #31

Sigbjørn Sødal

0 innlegg  2 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Da kan jeg - i all uhøytidelighet - konkludere med at dine  "valgomat"-tester (kombinert med min egen forskning) tyder på at du ikke er spesielt representativ for KrF's velgermasse gjennom de siste 40 årene.

3 liker  
Svar
Kommentar #32

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  897 kommentarer

Nissen på lasset.

Publisert 2 måneder siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Hvis KrF, som et ekte sentrumsparti, noen gang skal søke gjennomslag og samarbeid med Ap, er tiden inne nå.

Ser ikke helt hvor Kristelig Folkeparti kan samarbeide med Arbeiderpartiet, men hva vet vel vi andre?

Litt historikk:

Allerede i 1890-tallet hadde "venstresia" her i Norge programmet klart : "Kristendommen ut av skolen".

Arbeiderpartiet kom inn på Stortinget i 1903 og allerede i 1905 kom forslaget at kristendomsfaget skulle ut av skolen.

I 1915 kom forslaget opp igjen fra Arbeiderpartiet ; en konfesjonsfri skole.

I 1935 hadde Arbeiderpartiet regjering og klarte via godt fotarbeide å redusere antall timer kristendomskunnskap i lærerskolen (1936/1937)

Nytt forsøk etter krigen, nytt langtidsprogram for Arbeiderpartiet , hvor to  av de tre som arbeidet med programmet mente at kristendomsundervisningen skulle vekk.

Einar Gerhardsen sa nei - da har vi tapt. Dette skulle tas steg for steg. Og det er effektuert over ca. 40 år. Da var det to timer pr. uke kristendom som ble gjort om til en graut av alle religioner.

I 2017 kom Arbeiderpartiet frem til at K i KRLE skal bort i partiets nye program.

Forslagstillere var Anniken Huitfeldt og daværende AUF-leder Mani Hussaini .

For meg som tilskuer ser det ut til at Arbeiderpartiet har som programfestet målsetting å avkristne Norge . 

Ideene fra 1890 og 1923 er nesten fullført og Den norske Kirke og KrF  ser i dag ut til å følge med religionen ut av skolen som nissen på lasset.

Så hvorfor ikke slå lag med Arbeiderpartiet?" If you can`t  beat them - join them".

Eller , kanskje man bør bli bedre kjent med Jonas Gahr Støre og hans partiledelse FØR man utfører partiets farligste stunt - uten sikkerhetsnett?

 

1 liker  
Svar
Kommentar #33

Roald Øye

214 innlegg  2250 kommentarer

Trist sorti for Kr.f. ?

Publisert 2 måneder siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
For mange Krf ´ere tror jeg det ville være ønskelig med et lederskifte i partiet, da det ser ut til at Hareide kjører partiet rett i grøfta. Tallenes tale er talende. Aalborg må gjerne fortsatt få leve i sin utopiske forestilling om hvordan man skal redde dette partiet. Jeg tror ikke det holder

Med Kr.f. ute av Stortinget i neste stortingsperiode må kristenfolket samle seg om Partiet de kristne ved neste korsvei. Partiet bør få en sjanse  til å etablere seg stille og rolig slik Kr.f. gjorde det i 1930-årene. Da ble partiet dømt nord og ned.

Svar
Kommentar #34

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4937 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Carl Wilhelm Leo. Gå til den siterte teksten.

Nytt forsøk etter krigen, nytt langtidsprogram for Arbeiderpartiet , hvor to  av de tre som arbeidet med programmet mente at kristendomsundervisningen skulle vekk.

Einar Gerhardsen sa nei - da har vi tapt. Dette skulle tas steg for steg. Og det er effektuert over ca. 40 år.

I denne oversikten bør du få med at forkynnelse ble forbudt i skolen fra 1969. Da sluttet kristendomsundervisningen å være en del av statskirkens dåpsopplæring. 

Skolens oppgave skulle være  gi elevene kunnskap om tradisjoner og religioner i samfunnet. Lærerne var selv oftest ikketroende. 



1 liker  
Svar
Kommentar #35

Torry Unsgaard

5 innlegg  490 kommentarer

Stortingsvalget i 2021:

Publisert 2 måneder siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.
Med Kr.f. ute av Stortinget i neste stortingsperiode må kristenfolket samle seg om Partiet de kristne ved neste korsvei. Partiet bør få en sjanse  til å etablere seg stille og rolig slik Kr.f. gjorde det i 1930-årene. Da ble partiet dømt nord og ned.

”Det er vanskelig å spå, især om fremtiden”, heter det. Særlig vanskelig må det være å spå om KrFs valgresultat ved Stortingsvalget i 2021. Mye kan skje før den tid.

KrF har hatt varierende oppslutning i sin mer enn 85-årige historie. Det har vært mange harde diskusjoner, både om politikk og strategi. Folk har meldt seg ut og folk har meldt seg inn på grunn av begge deler. Likevel har partiet bestått som en norsk variant av den store kristendemokratiske bevegelse. Partiet har hatt avgjørende innflytelse i viktige saker for landet. Jeg nevner EU-EØS-sak, kristen opplæring i skolen, kontantstøtte etc. KrF har ikke fått til så mye som vi skulle ønske, fordi partiet aldri har vært noe stort parti. Særlig i de siste årene har partiet blitt redusert. En årsak til dette er splittelse blant kristenfolket.

Nye kristelige partier på høyresiden er blitt etablert. Jeg nevner: Samlingspartiet Ny Fremtid stilte lister i alle fylker ved Stortingsvalget i 1993 og fikk 0,3 % av stemmene. Kristent Konservativt parti fikk da 0,1% av stemmene. I 1997 stilte Samlingspartiet Ny Fremtid lister i
bare to fylker. Ved dette valget fikk KrF 13,7% av stemmene, det beste resultat noen gang.  I 1998 ble Samlingspartiet Ny Fremtid slått sammen med Kristent Konservativt Parti under navnet Kristent Samlingsparti. I Stortingsvalgene fra 2001 og videre til og med 2013 stilte dette partiet opp. På det meste fikk Kristent Samlingsparti 0,3 % av stemmene. I 2015 vedtok partiledelsen å legge ned virksomheten i partiet og oppfordre medlemmene til å gå inn i Partiet De Kristne. Dette partiet fikk ved Stortingsvalget i 2013 0,6 % av stemmene. Ved valget i 2017 ble oppslutningen halvert. De fikk 0.3% av stemmene.  Det er langt til sperregrensen på 4 %.

Denne historiske gjennomgangen viser at kristne høyrepartier ikke greier å samle stemmer nok til å komme på Stortinget. Det er ikke noe som tyder på at mulighetene for dette blir større i nærmeste fremtid.  Dersom vi etter 2021 fortsatt ønsker å ha et parti på Stortinget som har sitt verdigrunnlag ”hentet fra Bibelen”, er det bare Kristelig Folkeparti vi må stemme på; et parti som ”har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret”, for å ta med to sitater fra partiets program.

Hva jeg mener om KrFs valg av strategi, som er hovedtemaet i denne tråden, kan du lese her:

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11740177-krf-og-regjeringssamarbeid?side=1#svar-11740224

1 liker  
Svar
Kommentar #36

Carl Wilhelm Leo

6 innlegg  897 kommentarer

Kristen forkynnelse forbudt - i Norge.

Publisert 2 måneder siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
I denne oversikten bør du få med at forkynnelse ble forbudt i skolen fra 1969. Da sluttet kristendomsundervisningen å være en del av statskirkens dåpsopplæring.

Nettopp.

Her dukker det opp en aldri så liten påminnelse om likheter mellom Arbeiderpartiet og Krf som jo er tema - her om kristendom i skolen:

Quote

 "Det var den forrige undervisningsministeren Kristin Clemet og Bondevik-regjeringen som begynte innskjerpingen av lover og regler på dette området etter at Norge fikk kritikk fra FNs menneskerettighetskomité i KRL-saken. Da finner jeg det uanstendig at KrF og andre nå kritiserer Djupedal for det Bondevik-regjeringen allerede hadde startet."

close quote  

 https://www.ostlendingen.no/arkiv/forkynnelse-i-norsk-skole-er-forbudt-fra1969/s/2-2.2757-1.4507698

Og , som vi kan lese er vi kommet så langt at kristen opplæring er et klart lovbrudd - i dagens NORGE !

 https://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10152

 Men hvilke politikere var det som bestemte at forbudet skulle innføres i 1969?

Det er jo fremdeles slik at Norge er et selvstendig folkestyrt land hvor vi bestemmer selv - uavhengig av folk som er parkert i FN og de som utbroderer "menneskerettigheter"-  som begynner å bli noe spesielle. Eller mystiske krigserklæringer , for den del.

Det måtte jo være et flertall , og  vi hadde fremdeles noen rikspolitikere som hadde vært i normalt arbeide basert på sunn fornuft før de havnet på Stortinget.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Otter Skaaret kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 792 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ordet = Jesus = verdensfornuften
rundt 1 time siden / 57 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 563 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 8 timer siden / 316 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 9 timer siden / 404 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 9 timer siden / 335 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 9 timer siden / 838 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 10 timer siden / 483 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 11 timer siden / 297 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 11 timer siden / 1817 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Les flere