Ivar Bu Larssen

32    27

Ettertanker; om religionsdialog og islam

Publisert: 14. sep 2018 / 757 visninger.

Vårt land oppsummerer debatten mellom meg selv og Sunniva Gylver i Minerva omkring religionsdialog og islam. Det er ikke sikkert at vi kommer så mye lenger i vår diskusjon, men siden Gylver retter flere spørsmål direkte til meg i sitt siste innlegg, vil jeg forsøke å gi et svar.

Først kan det være greit å si at vi faktisk er enige om flere ting. Jeg er helt enig i at samtalen om islam er forutsigbar. Dette gjelder på begge sider av debatten, og det gjør det vanskelig å ytre seg uten å bli dratt ned i den ene eller den andre grøften. Derfor forsøker jeg å nyansere og å gi en balansert fremstilling av saken, uten å hverken demonisere muslimer eller rosemale islam.

Vi er også enige at det ikke finnes noen “quick fix” på de store og komplekse utfordringene som økt mangfold bærer med seg. Jeg er heller ikke uenig i at religionsdialogen er et godt sted å begynne og skriver ikke at den i seg selv er feil, men jeg forbeholder meg retten til å likevel å reflektere kritisk omkring dens teologiske implikasjoner og hvordan den forholder seg til samfunnsdebatten omkring islam. At dette er noe Gylver skulle ha behov for å ta avstand fra synes jeg er underlig.

I samfunnsspørsmål er det som regel problemene som er utgangspunktet for en debatt. Hvis Gylver bare ser det positive i møte med islam, så vil jeg anbefale at hun tar en prat med homofile i muslimske miljøer, med kvinner som blir utsatt for æreskultur og må dekke seg til for å ikke vekke menns begjær, eller med jøder som frykter for sine liv på grunn av økt antisemittisme. Disse problemene handler ikke bare om islam, da det er vanskelig å skille religion og kultur, men at det bare skulle handle om sosioøkonomiske forhold er ønsketenkning fra Gylvers side.

Det er ikke overraskende at Gylver viser til Ishaqs bok “Hvem snakker for oss”, og konkluderer med at “muslimer i Norge støtter demokrati og menneskerettigheter og tar tydelig avstand fra terror”. Uten å gå inn på de rent metodologiske problemene med Ishaqs undersøkelse, så finnes det unektelig godt dokumenterte problem med æreskultur, homofobi og antisemittisme i muslimske miljøer også i Norge, i tillegg til at flere norske muslimer har dratt ut som fremmedkrigere for IS.

Gylver spør «hvordan, helt konkret, ville Bu Larssen praktisere Misjonsbefalingen som troende og som prest i Den norske kirke – som han altså har valgt å ikke lenger være?»

Selvsagt mener jeg ikke at en skal “true, manipulere eller tvinge mennesker til dåp og disippelskap for å kunne si at jeg tar misjons-oppdraget på alvor?”

Det jeg påpeker er at kirken faktisk ikke følger misjonsbefalingen i møte med muslimer, og jeg mener at kirken og Gylver må erkjenne dette. At jeg selv har sluttet å jobbe som prest i den norske kirke, henger nettopp sammen med at jeg ikke lenger kan forkynne at Jesus er” veien, sannheten og livet” og at kristen tro er den eneste veien til Gud. Jeg har derfor tatt av meg prestedrakten og anerkjenner at kristendom, islam og andre religioner er likestilte menneskelige forsøk på å uttrykke den dypeste sannheten om våre liv.

Jeg forstår ironien og at det kan virke selvmotsigende at jeg som “frafalt prest” stiller meg kritisk til Gylvers forståelse av religionsdialog og Islam. Når jeg likevel tar rollen som “djevelens advokat”er det fordi en slik omfavnelse av det religiøse mangfoldet ikke lar seg forene med tradisjonell kristen tro, slik den kommer til uttrykk gjennom kirkens bekjennelse og teologi.

Det undrer meg hvordan Gylver fremhever at hun tror at Jesus er “veien, sannheten og livet”, samtidig som hun inntar en svært subjektiv og relativistisk holdning til tro og sannhet i religionsdialogen.

Gylver hevder også at jeg blander kortene når jeg sammenstiller den teologiske debatten omkring religionsdialog, med den videre samfunnsdebatten omkring møtet med islam. Jeg er enig i at dette er to spørsmål som kan skilles og diskuteres adskilt, når jeg likevel holder dem sammen er det fordi Gylver bruker sine erfaringer med religionsdialog som et argument i samfunnsdebatten omkring islam.

På mange måter skulle jeg ønske at jeg kunne gi min tilsluttning til Gylvers tilnærming, den er utvilsomt mer optimistisk enn min egen. Likevel foretrekker jeg en mer nøktern realisme, ved å forholde meg til at møtet mellom islam og den vestlige kultur bærer med seg verdikonflikter som det ikke hjelper å glatte over.

Jeg heier på liberale muslimer som søker å reformere islam, men samtidig mener jeg at vi ikke må lukke øynene for at det faktisk finnes dyptgående teologiske og historiske årsaker til at dette ikke er en enkel prosess. Gylver må også forholde seg til at liberale og reformvennlige muslimer møtes med betydelig motstand fra sine trosfeller.

Til avsluttning stiller Gylver spørsmålet om jeg virkelig tror at bare hvis islam reformeres og sekulariseres så kan vi alle leve sammen i fred. Om noe så burde det være tydelig at jeg ikke tror at dette er enkelt, men en liberalisering av islam er en forutsetning for at vi skal kunne leve i fredelig sameksistens i et sekulært samfunn. Hvis Gylver er i tvil om dette så kan hun bare se hvordan situasjonen er for kvinner og for religiøse og seksuelle minoriteter i land det er islam er det styrende prinsipp.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1429 kommentarer

Kan ein vere prest i Dnk og meine at det finst mange vegar til Gud?

Publisert 6 dager siden

"At jeg selv har sluttet å jobbe som prest i den norske kirke, henger nettopp sammen med at jeg ikke lenger kan forkynne at Jesus er” veien, sannheten og livet” og at kristen tro er den eneste veien til Gud. Jeg har derfor tatt av meg prestedrakten og anerkjenner at kristendom, islam og andre religioner er likestilte menneskelige forsøk på å uttrykke den dypeste sannheten om våre liv."


Eg respekterer dette valet. Men eg er litt usikker på om dette er ein nødvendig veg. Eg tenker høgt, som ein som også ikkje lenger arbeider som prest, og som har mange av dei same refleksjonane som ovanfor. 

For det fyrste: "Likestilt?" Hm. Says who? Reint materielt er livssyna ikkje likestilte, vil eg hevde. Dei ulike tradisjonane svarar på ofte ulike spørsmål med ofte ulike svar. Og det er ulike kulturar og tradisjonar, sjølv om dei også er innvevde i kvarandre. Men når dei har liknande svar, så kan då visse tradisjonar gjerne vere betre enn andre. (Hm. Kva er "betre", og kva er kriteria? Store og viktige spørsmål). Dvs. like er dei no i alle fall ikkje. 

At "kristen tru" ikkje på noko enkelt vis er den einaste vegen til Gud, er nok til dels kontroversielt i norsk samanheng. Jfr. til dømes lekmannsrørsla sine klare og tydelege standpunkt her. Men denne norske opinionen blir nesten merkeleg i møte med ei større akademisk og økumenisk verd. Det er berre å lese moderne katolske teologar, eller det andre vatikankonsil. Eller brei historisk/teologisk forskning. 

Naturlegvis må Dnk også kunne inkorporere slike standpunkt og straumar, og ikkje la seg diktere av mindre og snevrare trusfellesskap og tradisjonar. Men dialog må det jo naturlegvis vere. 

Elles takk for ein viktig og interessant debatt!

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13577 kommentarer

Interessant spørsmål

Publisert 6 dager siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Kan ein vere prest i Dnk og meine at det finst mange vegar til Gud?

Jeg er temmelig sikker på at Paulus har nevnt noe om dette i Rom 5,18, 1 Kor 15,21-22 og 1 Joh 2,2. Men hva Dnk mener er kanskje et større problem?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Ivar Bu Larssen

32 innlegg  27 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Når jeg skriver at religionene likestilte så er det som menneskelige forsøk på å uttrykke den ytterste sannheten om våre liv. Jeg mener selvsagt ikke at de er like rent materielt, når det gjelder teologi og religiøst liv.

Om det er mulig å være prest og samtidig mene at det finnes flere veier til Gud, er et komplekst spørsmål som det er vanskelig å gi et kort svar på. Jeg tenker at når alt kommer til alt så innbærer kristendommen et krav om en ekslusiv åpenbaring og sannhet, og at en ikke kan si at Jesus er "veien, sannheten og livet", Guds inkarnasjon og enbårne sønn, samtidig som en sier at det finnes andre åpenbaringer og veier til Gud.

Alternativet er slik jeg ser det å avvise åpenbaringstanken og se religion som et rent menneskelig fenomen, som relaterer til den ytterste sannhet, som kan kalles Gud.

Når det er sagt så dreier det seg om flere ting når jeg har tatt valget om å slutte som prest i Dnk.

4 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Ivar Bu Larssen. Gå til den siterte teksten.

Gylver spør «hvordan, helt konkret, ville Bu Larssen praktisere Misjonsbefalingen som troende og som prest i Den norske kirke – som han altså har valgt å ikke lenger være?»

Selvsagt mener jeg ikke at en skal “true, manipulere eller tvinge mennesker til dåp og disippelskap for å kunne si at jeg tar misjons-oppdraget på alvor?”

Det jeg påpeker er at kirken faktisk ikke følger misjonsbefalingen i møte med muslimer, og jeg mener at kirken og Gylver må erkjenne dette.

Misjonsbefalingen kan ikke være utgangspunktet for dialog. Hvis man ønsker dialog må man starte med noe mindre kontroversielt. En slik start på dialogen vil fort bli mislykket hvis man tar på seg en overlegen mine og forventer at den andre skal ofre alt for enigheten. På samme vis vil neppe en kristen akseptere forsøk fra en muslim på å bli vervet til islam. Hypotesen er at det er relativt få som konverterer etter besøk fra Jehovas Vitner. Det er neppe enklere å konvertere mellom islam og kristendom. 

Man får starte med noe overkommelig, noe kjent og som ikke skaper de store følelsene. Hensikten trenger da ikke være konvertering i det hele tatt? Jeg vil anse det som verdifullt bare å ha snakket sammen uten å komme til konkrete resultater ved å skape et felles området for fortsatte samtaler. Respekt for hverandres ståsted er langt mer vesentlig enn konvertering. Antisemitisme, holdninger til minoriteter, kvinners stilling eller det dominerende patriarkatet inneholder nok sprengstoff i en ren kulturell sammenheng. Kan man komme noen vei med forståelsen på disse feltene i kulturell kontekst kan det muligens ligge en kime til endring, men uansett er det den videre dialogen som er det viktige for å bygge gjensidig respekt og bedre holdninger i disse spørsmålene. Samtidig bør vi ikke nekte oss muligheten til å vurdere om vi selv har de rette svarene i ett og alt. Om vi er låst i egne innstillinger blir det ikke enkelt å få til dialog. 

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4925 kommentarer

Enheten i Gud

Publisert 6 dager siden
Ivar Bu Larssen. Gå til den siterte teksten.
Alternativet er slik jeg ser det å avvise åpenbaringstanken og se religion som et rent menneskelig fenomen, som relaterer til den ytterste sannhet, som kan kalles Gud.

Jeg mener det blir feil å avvise åpenbaringstanken. Se heller på at vår Gud aldri har latt oss være alene, og gitt noen stemmer fullmakt til å tale med Guds stemme for å veilede sitt folk. Dette har skjedd til ulike tider i historien og på ulike steder, og slikt frembragt ulike religioner, som hver for seg og samlet har utviklet vår sivilisasjon. . - Det spesielle i vår tid, er at verden har blitt så liten at alle disse religionene står overfor et eksepsjonelt møte med hverandre i alle kulturer. Og i disse globaliseringstider, bør vi heller erkjenne hvilken kraft som har ligget i religionene - for å skape de ulike samfunn. 

For hva om alle religionene er som elver som renner ut i det samme havet; Guds store osean?

Jeg er pt. fasinert av stemmen til Shams fra Tabriz, slik Elif Shafak tar frem hans "Kjærlighetens 48 bud" i boka med denne tittelen. I bud 3 heter det: 

"Hver eneste leser forstår koranen på et nivå som korresponderer med hans fatteevne. Innsikten har fire nivåer. Det første nivået er den ytre meningen, og det er den de fleste slår seg til ro med. Det neste er Batini, - det indre nivået. Det tredje er det indre av det indre. Og det fjerde er så dypt at det ikke kan formuleres med ord, og derfor er dømt til å forbli ubeskrivelig. (at en sufi har dypere forståelse av koranen enn en sharialærd - men ikke døm andre for deres måte å søke Gud på) 

Det samme vil jeg absolutt tro du finner innenfor alle religioner. - Slik stridighetene også handler om forståelse på det første nivået. Det mange ser seg fornøyd med. - Så døm ikke andre for deres måte å søke Gud, men finn din vei. - Det ga mening for meg.

Svar
Kommentar #6

Ivar Bu Larssen

32 innlegg  27 kommentarer

Publisert 6 dager siden

Jeg leser faktisk Elif Shafaks bok nå, og har lenge vært fascinert av Sufismen. Hvis alle muslimer og kristne hadde vært mystikere, så ville det ikke ha vært noe problem. Men slik jeg ser det handler den mystiske erfaringen om noe annet enn åpenbaring av en ekslusiv sannhet, og jeg tror ikke vi kommer utenom at både kristendommen og islam gjør krav på en slik ekslusiv åpenbaring.

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4925 kommentarer

Publisert 6 dager siden
Ivar Bu Larssen. Gå til den siterte teksten.
og jeg tror ikke vi kommer utenom at både kristendommen og islam gjør krav på en slik ekslusiv åpenbaring.

De gjør nok det. - De har jo hver sine historier som de har bygd sine sivilisasjoner på.  Men likevel tror jeg det er verdifullt å ha for øyet at religionene finner mer fellesskap  i mystikken (og Jesu lære) enn i  de teologiske forståelsene  og ritualene. Og vi må heller ikke glemme, at Jesus er den mest verdifulle  også innenfor islam!

Jeg skrev dette for 8 år siden her på Verdidebatt om alle de gangene Jesus er beskrevet i Koranen. Kanskje verdt å trekke fram igjen?

http://www.verdidebatt.no/innlegg/75942-jesus-presentert-i-islam

Så hyggelig å høre at du leser Elif Shafak nå.  Bare det at hun er oversatt til godt over 40 språk tyder jo på at hun har truffet noe vesentlig?

Svar
Kommentar #8

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1429 kommentarer

Kommentar

Publisert 6 dager siden

Hei igjen, Ivar. 

Eg uttrykte meg nok litt uklart om dette med materiell likskap. Eg meinte ikkje å snakke om konkrete ulikskapar i tru, liv, riter etc. Men om dei er like gode, sakssvarande, sanne etc. nettopp med omsyn til sanninga om den ytste røyndomen, eller også kva som er det gode og rette liv etc. Eg vil nok tykkje det er for enkelt også der å meine at dei ulike tradisjonane er likestilte. 

Når det gjeld det å anerkjenne "fleire vegar til Gud" etc., så tenker eg at dette allereie gjerast i mykje katolsk teologi, og også i Vat II. Det er ulike tilretteleggjingar av dette, anten ein talar om "anonym kristendom", om "logos spermatikos", om å fylgje sitt samvit og det ljoset ein har fått etc. 

Eg kan nok ikkje nett fylgje den dikotomien som du set opp, med andre ord. Eg trur no uansett at den reformatoriske openberringstanken som til dømes leggjast til grunn i våre vedkjenningsskrifter, er påviseleg uhaldbar i dag. Så der må jo Dnk uansett tenke annleis, og også gje sine prestar rom for det. 


Men her er mange problemstillingar, og sikkert mykje vi kunne vore samde og usamde om, og mykje vi kunne hatt interessante samtalar om. 

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Muhammad Yasser Shafeian

5 innlegg  15 kommentarer

Adam og Noah og Abraham og Jesus og Moses og Muhammed er alle profeter!

Publisert 5 dager siden

I Koranen,

Adam og Noah og Abraham og Jesus og Moses og Muhammed er alle profeter!


Fred være med dem!


Jeg aksepterer Muhammad fordi jeg godtar dem alle


Alt sitt arbeid

Alt de sier

Alle deres liv!

Muhammed vil gjøre det vi tror

Hvis du godtar Jesus, følg Jesu ord og kommandoer!

Hvis Moses følger Moses!


Alt er Gud

Overalt er Gud

Og vi kommer tilbake til Gud!

2 liker  
Svar
Kommentar #10

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4925 kommentarer

Publisert 5 dager siden
Muhammad Yasser Shafeian. Gå til den siterte teksten.
Hvis du godtar Jesus, følg Jesu ord og kommandoer!

Kan du fortelle meg hvor du finner dette utsagnet? Jeg har den tro, at alle sanne profeter gir stor anerkjennelse til dem som har vært "lærere" / profeter i tidligere tider.. Det sies jo også av  Forkynneren i bibelen; - at det aldri vil forkynnes et annet budskap.. Profetene forkynner det samme budskapet, men tilpasset den tid og det samfunn åpenbaringen gjelder for.   Slik skapes en ny Guds enhet i samfunnet, som det har vært  bygget en ny sivilisasjon på.  mvh Mette

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Tor Egil Hansen

11 innlegg  544 kommentarer

Jesus er også en som frelser!

Publisert 5 dager siden
Muhammad Yasser Shafeian. Gå til den siterte teksten.
Og vi kommer tilbake til Gud!

Hvilken garanti gir Koranen for det? En tidligere muslim(nå kristen) sier her noe om dette: Sitatet er hentet fra denne siden som forteller flere historier om muslimer som vil følge Jesus.

"Koranen fører mennesker til Jesus

Vi kan også se andre faktorer som Gud bruker når han skaper disse Jesusbevegelsene blant muslimer. Noen av dem er det som skjer innenfor islam. Mange muslimer som begynner å følge Jesus, forteller om frustrasjonen de opplever på grunn av all volden og uroen i de muslimske samfunnene. Andre ser motsetningene på Muhammeds og Jesu liv. De ser at Jesus reflekterer det ideelle livet som de lengter etter i sitt hjerte. Men kanskje mest overraskende er den rollen Koranen spiller i deres omvendelse. Koranen har hatt en nesten magisk makt over muslimer. Men samtidig er den en vanskelig tilgjengelig bok, lest og hørt på arabisk slik det ble skrevet i det åttende århundre, et språk de færreste forstår i dag. Kong Fahd i Saudi Arabia startet et ambisiøst prosjekt med å oversette Koranen til alle verdens språk. Han ville blitt overrasket over hvor mange muslimer rundt om i verden som peker på at det var gjennom lesing av Koranen på deres eget språk at de besluttet at de ikke lenger ville følge islam. 

David Garrison møtte Amid, en kristen med muslimsk bakgrunn, i det sørlige Asia. «Da jeg leste Koranen på mitt eget språk, innså jeg at jeg var fortapt,» fortalte Amid. Men han kunne ikke finne noen løsning på behovet for frelse i koranen. «Koranen nevnte heller ingen titler på Muhammed, men den fortalte om 23 titler som Allah ga Isa (Jesus). Islam lærer at Muhammed er død men at Isa lever hos Allah nå. Muhammed kommer ikke tilbake, men Isa kommer tilbake på dommens dag. Bare fire ganger står det i koranen om Muhammed, men det står om Isa 97 ganger. Muhammed er ikke en frelser, men Isa sitt navn (hebraisk: Jeshua) betyr «Frelser». Muhammed er bare en budbringer, men Jesus er kalt Ruhullah som betyr «Allahs Ånd».»

Disse oppdagelsene ledet Amid – liksom mange andre muslimer – til å lese Det nye testamentet der de kunne oppdage mer om Jesus. Denne uventede veien fra koranen til evangeliet går mange mennesker i hele den muslimske verden. "

3 liker  
Svar
Kommentar #12

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13577 kommentarer

Vrient å få til?

Publisert 5 dager siden
Muhammad Yasser Shafeian. Gå til den siterte teksten.
Hvis du godtar Jesus, følg Jesu ord og kommandoer!

Det der kan bli temmelig vrient, ikke engang Jesu disipler som fulgte ham og i tillegg ble refset av ham for å være lite troende fikk denne beskjeden: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, men dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Jeg tror Mette Solveig Müller også er inne på det samme når hun nevner forkynneren.

For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn  framfor dyrene.
For alt er forgjengelig. (Den siste Adam ble en Ånd som gir liv- uforgjengelig) Han reiser opp døde på den siste dag.

Og Jesus kommanderer visst ikke heller, Joh.12.44-47.: Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

4 liker  
Svar
Kommentar #13

Muhammad Yasser Shafeian

5 innlegg  15 kommentarer

Adam og Noah og Abraham og Jesus og Moses og Muhammed er alle profeter!

Publisert 4 dager siden

Les hva Koranen sier om profetene:

1- Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.» (84)


2- Vi har gitt deg åpenbaringer, slik som Vi gav Noa åpenbaringer, og profetene etter ham, Abraham, Ismael, Isak, Jakob, stammehøvdingene, og Jesus, Job, Jonas, Aron og Salomo, og til David gav Vi salmene. (163)


3- En gang sluttet Vi en avtale med profetene, og med deg, Noa og Abraham, Moses og Jesus, Marias sønn. Vi sluttet en høytidelig pakt med dem, (7)


 4- Han har fastsatt for dere som religion det Han bestemte for Noa, det Vi har åpenbart for deg, og det Vi bestemte for Abraham og Moses, og Jesus: «Overhold religionen! Unngå splittelser deri!» Det er hardt for avgudsdyrkerne, det du kaller dem til. Gud utvelger for dette dem Han vil, og leder dit de botferdige. (13)

....... 

Svar
Kommentar #14

Tor Egil Hansen

11 innlegg  544 kommentarer

Publisert 4 dager siden
Muhammad Yasser Shafeian. Gå til den siterte teksten.
Vi gjør ingen forskjell på noen av dem!

Mens i et annet vers kan man lese det motsatte: " Av disse sendebud har vi favorisert noen fremfor andre."
Hele verset kan du lese på engelsk her(2:253)"Those messengers - some of them We caused to exceed others. Among them were those to whom Allah spoke, and He raised some of them in degree. And We gave Jesus, the Son of Mary, clear proofs, and We supported him with the Pure Spirit. If Allah had willed, those [generations] succeeding them would not have fought each other after the clear proofs had come to them. But they differed, and some of them believed and some of them disbelieved. And if Allah had willed, they would not have fought each other, but Allah does what He intends."

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13577 kommentarer

Profetene og profetgavene

Publisert 4 dager siden
Muhammad Yasser Shafeian. Gå til den siterte teksten.
1- Si: «Vi tror på Gud, på det som er åpenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og på det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell på noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.» (84)

Fint at du gir oss sitatene der det er hentet fra, det gir oss bedre muligheter til å skjønne skrift. Jeg tenker at Koranen er noenlunde likt skrevet som i Bibelen slik at skrift forklarer skrift. Den er da usammenhengende i sin helhet. Om forskjellsbehandling av skriftene  står det i Bibelen et eksempel på det i Joh.5.46-47: 

Jesus: Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?

Dette betyr med andre ord at man må forstå hele skriften for å oppfatte meningen med ordet.  

Svaret mitt som er fra 1.Kor.13.8 -12 dekker i grunnen alle punktene du siterer:

Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. For vi forstår stykkevis  og taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.

Da jeg var barn (ung),  talte jeg som et barn,  tenkte jeg som et barn,  forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen,  la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.  Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,  slik Gud kjenner meg fullt ut.

Sitatene sikter til tiden før det fullkomne kommer. Det er når alle profetiene er oppfylt.

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
7 minutter siden / 1018 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
28 minutter siden / 1018 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
34 minutter siden / 2980 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
41 minutter siden / 2652 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1018 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 190 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1018 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 190 visninger
Trygve W. Jordheim kommenterte på
Noen tanker om KA, resultatlønn, streik og kirkeforståelse
rundt 1 time siden / 120 visninger
Les flere