Carl-Erik Grimstad

Stortingsrepresentant (V)
3

Ta ikke ­verdiene fra meg!

Jeg har tro på en kontrollert omsetning av rusmidler, men ikke kall meg en «rusliberaler».

Publisert: 14. sep 2018 / 554 visninger.

Norsk narkodebatt er en dinosaur på vei mot ­utryddelse. Inntil ­videre livnærer den seg på frykt – frykt for at en opp­myket holdning til hasj og ­marihuana skal påføre ­ungdomsgenerasjonen ­­psyk­oser, skolefravær, moralsk forfall og til slutt ende i en overdose i et portrom.

Hadde debatten dreid seg om verdier, ville temaet vært preget av tiltak for å redde livet til de nærmere tre hundre som hvert år dør i et overforbruk av illegale rusmidler, eller de mange ­elendige livene som skapes ved alle former for lovlig avhengighet – mat, alkohol, spille­-
galskap med mer. I stedet har den henfalt til en fryktretorikk og språklig stempling av motstanderne.

Kontrollert omsetning. 

Et slik språklig triks er ordet «rus­liberaler». Jeg har tro på at en kontrollert omsetning kan være en strategi for fremtidens rus­politikk, men jeg hverken er og har heller aldri vært en «rus­liberaler». Hadde jeg bodd i Oslo, ville jeg ha tilhørt et mindretall i mitt område som ikke har ­utforsket cannabis. Jeg ­opplever rusen ved vin og øl stort sett som en negativ bivirkning av ­produkter jeg liker smaken av. Jeg foretrekker langt heller den avhengighetsskapende rusen av natur, mosjon, vennskap, kjærlighet, arbeid, engasjement og omsorg.

Jeg er glad jeg er skapt slik, men innser at stadig flere ­enten velger – eller er disponert for –å møte livet på en annen måte. For noen utarter dette til en ­medisinsk ­diagnose, de er ute av stand til å stoppe i tide. De blir hjelpe­trengende. Jeg vil være der for dem – ikke med ­pekefinger, men med forståelse og kunnskap.

Mitt verdisyn i ruspolitikken er skapt gjennom besøk i en rekke rusmiljøer – ikke som «bruker», men som politiker og observatør. Jeg har erfart det stigmaet som preger disse miljøene, den konstante fattigdommen, ­volden, underernæringen, den dårlige tannhelsen, de åpne sårene, ­arrene etter sprøytestikkene og den inngrodde mistenksom­heten som preger deres ­sosiale ­omgang. Kontakt med ­mennesker på ­Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har lært meg mye om legeprofesjonens utilstrekkelighet, om usikkerhet i behandlingsapparatet, om mangel på toleranse og frykt for å lytte og erfare.

Utbredt moralisme. 

Jeg vet mange leger lever i angst for å bli rapportert av sine kolleger etter å ha behandlet sine ruspasienter på en tvers gjennom human måte – ved å tilby de medisiner som har best ­virkning og som gir mest verdighet og størst livskvalitet. Jeg tror ikke på straff i rus­omsorgen, ikke i juridisk forstand, og slett ikke i atferds­terapeutisk forstand ved å ­nekte medisiner til dem som ikke vil underkaste seg behandlerens ­regime. Og tro meg – slike holdninger eksisterer! Medisinsk bruk av cannabis i Norge er tillatt, men brukes i liten grad til tross for at medisinen beviselig har god virkning for enkelte pasientgrupper. Jeg er temmelig overbevist om at dette blant ­annet kan skyldes utbredt moralisme i behandlerapparatet.

17. oktober i år trer loven om kontrollert omsetning av ­cannabis i kraft i Canada, en ­nasjon med 35 millioner inn­byggere og medlem av G7-­gruppen. «The Cannabis Act» har en lang og grundig utredningshistorie bak seg, en ­historie som endte med at stats­minister Justin Trudeau blant annet gikk til valg på en rusreform i 2015, og vant. Dette var ikke et ­populistisk trekk fra Trudeau, det er lite ved valganalysene som tilsier at han vant popularitet på sin rus­politikk.

En føderal lov. 

Canada er det andre landet i verden, ­etter Uruguay, som ­legaliserer kjøp av mildere former for ­cannabis. Det dreier seg om en ­føderal lov slik at provinsene vil ­innføre ­omsetningstillatelser på ­forskjellige tidspunkt i ­løpet av neste år, men over hele ­landet vil det fra neste måned av bli ­tillat å kjøpe inntil 30 gram med ­marihuana på postordre.

Loven har tre klare formål: 1) Forhindre spredningen av ­cannabis til unge; 2) ­bekjempe den illegale spredningen av ­cannabis og underminere det kriminelle nettverket rundt slik omsetning; og 3) bedre folke­helsen ved å gjøre trygg og ­kvalitetssikret cannabis tilgjengelig for voksne.

Det glemmes ofte at ­Canada i utgangspunktet ikke kan ­betraktes som et «liberalt» samfunn når det for eksempel gjelder omsetning av rusmidler. Et parti som kan ligge an til å vinne et forestående valg i Ontario har for eksempel i sitt program en heving av grensen for kjøp av alkohol fra 18 til 21 år. Likevel har landet for mange tiår siden forlatt tanken på at cannabis er en «gateway drug» – altså et rusmiddel som fører deg inn i sterkere og sterkere stoffer. Den canadiske regjeringen lanserer dessuten samtidig med ­reformen et storstilt informasjonsprogram på 100 millioner canadiske ­dollar for å advare mot bruken av cannabis.

Skitt fra kanel. 

I dag har halve den voksne ­befolkningen i Oslo hatt befatning med ­cannabis. Stadig flere ungdommer ­bruker det jevnlig. Stadig sterkere ­kjemisk cannabis kommer på gaten. Ingen distributør har ­mulighet for å utstede kvalitetsbevis, ingen klarer å skille skitt fra kanel i det illegale markedet. Dette er trender som har pågått lenge før legaliseringsdebatten blomstret opp – en debatt som KrFs nestleder mener, i seg selv, er med på å øke det illegale forbruket. Mine holdninger i ruspolitikken er i stedet knyttet til farlighetsgraden på de omsettelige substansene.

Jeg er for en reduksjon av rus i samfunnet vårt, jeg er for at vi forsterker en alkohol­debatt fordi normaliseringen av stort daglig inntak av ­alkohol i alle ­samfunnslag beviselig er ­skadelig for folkehelsen. Jeg er for å ­beskytte yngre mennesker og for å tilby rusfrie arrangementer i langt større grad enn i dag. Dette er mitt verdisett. Det er verdier jeg setter høyt. Jeg ­mener det er ­sosial-liberale verdier. Ikke ta dem fra meg ved å kalle meg rusliberaler!

Trykket i Vårt Land 14. september 2018. 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Reidar Stokke

0 innlegg  1 kommentarer

Retorikk og språkleg stempling av motparten

Publisert 4 måneder siden

Grimstad vil ha seg fråbeden å bli kalla rus-liberal. Samtidig karakteriserer han utan blygsel rus-behandlarar som intolerante, moralistiske atferdsterapeutar med totalitære tendensar.

Rusbehandling blir framstilt som ein maktkamp mellom «good guys» og «bad guys».

Det er nok hakket meir kjedeleg: I stor grad er norsk rusbehandling styrt av retningslinjer, til dels på eit svært detaljert nivå. Brukarorganisasjonane har medvirka i arbeidet med retningslinjene, og det er lite støtte å finne for totalitære arbeidsmetodar.

Er problemet at behandlarar ikkje følgjer retningslinjene og er for autoritære, så er dette eit tilsynsmessig spørsmål. Er stortingsrepresentanten ueinig i retningslinjene, så bør han angripe retningslinjene, og ikkje behandlarane.

For å unngå skadelege effektar av vanedannande medisinar seier retningslinjene at ein bør unngå, eller i alle fall ha styring på, langtidsbruk. Som lege forsøker eg å gjere dette arbeidet på omsorgsfullt vis, ofte med tida som hjelpemiddel. Ofte går det greitt, andre gongar strammar dialogen seg til. Det kan av og til virke som om eg ikkje diskuterer med pasienten, men med avhengigheita. Og ja, eg har blitt kalla intolerant, moralist og umenneskeleg.

Norske retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering(LAR), til liks med internasjonale retningslinjer, legg opp til ei viss grad av overvaking av pasienten i form av urinprøvekontrollar og kontrollert utlevering. Det er ikkje vanskeleg å forstå at dette kan opplevast ugreitt. Desse kontrollrutinane skal hindre lekkasje av avhengigheitsskapande medisinar til tredjepart. Personane som har unngått rusproblem på grunn av slike førebyggande tiltak høyrer vi lite frå. Få veit kven dei er.

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 275 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 5 timer siden / 53 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 256 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 75 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81304 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44424 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35414 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28723 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22815 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22443 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21280 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20344 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19391 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 13 timer siden / 110 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 75 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 144 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 351 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 260 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 83 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
1 dag siden / 213 visninger
Les flere

Siste innlegg

De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 time siden / 275 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 5 timer siden / 53 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 6 timer siden / 60 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 6 timer siden / 59 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 6 timer siden / 31 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 6 timer siden / 47 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 9 timer siden / 256 visninger
Factum est – i Krf sin politiske verden
av
Øystein Blymke
rundt 13 timer siden / 75 visninger
Les flere