Carl-Erik Grimstad

Stortingsrepresentant (V)
3

Ta ikke ­verdiene fra meg!

Jeg har tro på en kontrollert omsetning av rusmidler, men ikke kall meg en «rusliberaler».

Publisert: 14. sep 2018

Norsk narkodebatt er en dinosaur på vei mot ­utryddelse. Inntil ­videre livnærer den seg på frykt – frykt for at en opp­myket holdning til hasj og ­marihuana skal påføre ­ungdomsgenerasjonen ­­psyk­oser, skolefravær, moralsk forfall og til slutt ende i en overdose i et portrom.

Hadde debatten dreid seg om verdier, ville temaet vært preget av tiltak for å redde livet til de nærmere tre hundre som hvert år dør i et overforbruk av illegale rusmidler, eller de mange ­elendige livene som skapes ved alle former for lovlig avhengighet – mat, alkohol, spille­-
galskap med mer. I stedet har den henfalt til en fryktretorikk og språklig stempling av motstanderne.

Kontrollert omsetning. 

Et slik språklig triks er ordet «rus­liberaler». Jeg har tro på at en kontrollert omsetning kan være en strategi for fremtidens rus­politikk, men jeg hverken er og har heller aldri vært en «rus­liberaler». Hadde jeg bodd i Oslo, ville jeg ha tilhørt et mindretall i mitt område som ikke har ­utforsket cannabis. Jeg ­opplever rusen ved vin og øl stort sett som en negativ bivirkning av ­produkter jeg liker smaken av. Jeg foretrekker langt heller den avhengighetsskapende rusen av natur, mosjon, vennskap, kjærlighet, arbeid, engasjement og omsorg.

Jeg er glad jeg er skapt slik, men innser at stadig flere ­enten velger – eller er disponert for –å møte livet på en annen måte. For noen utarter dette til en ­medisinsk ­diagnose, de er ute av stand til å stoppe i tide. De blir hjelpe­trengende. Jeg vil være der for dem – ikke med ­pekefinger, men med forståelse og kunnskap.

Mitt verdisyn i ruspolitikken er skapt gjennom besøk i en rekke rusmiljøer – ikke som «bruker», men som politiker og observatør. Jeg har erfart det stigmaet som preger disse miljøene, den konstante fattigdommen, ­volden, underernæringen, den dårlige tannhelsen, de åpne sårene, ­arrene etter sprøytestikkene og den inngrodde mistenksom­heten som preger deres ­sosiale ­omgang. Kontakt med ­mennesker på ­Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har lært meg mye om legeprofesjonens utilstrekkelighet, om usikkerhet i behandlingsapparatet, om mangel på toleranse og frykt for å lytte og erfare.

Utbredt moralisme. 

Jeg vet mange leger lever i angst for å bli rapportert av sine kolleger etter å ha behandlet sine ruspasienter på en tvers gjennom human måte – ved å tilby de medisiner som har best ­virkning og som gir mest verdighet og størst livskvalitet. Jeg tror ikke på straff i rus­omsorgen, ikke i juridisk forstand, og slett ikke i atferds­terapeutisk forstand ved å ­nekte medisiner til dem som ikke vil underkaste seg behandlerens ­regime. Og tro meg – slike holdninger eksisterer! Medisinsk bruk av cannabis i Norge er tillatt, men brukes i liten grad til tross for at medisinen beviselig har god virkning for enkelte pasientgrupper. Jeg er temmelig overbevist om at dette blant ­annet kan skyldes utbredt moralisme i behandlerapparatet.

17. oktober i år trer loven om kontrollert omsetning av ­cannabis i kraft i Canada, en ­nasjon med 35 millioner inn­byggere og medlem av G7-­gruppen. «The Cannabis Act» har en lang og grundig utredningshistorie bak seg, en ­historie som endte med at stats­minister Justin Trudeau blant annet gikk til valg på en rusreform i 2015, og vant. Dette var ikke et ­populistisk trekk fra Trudeau, det er lite ved valganalysene som tilsier at han vant popularitet på sin rus­politikk.

En føderal lov. 

Canada er det andre landet i verden, ­etter Uruguay, som ­legaliserer kjøp av mildere former for ­cannabis. Det dreier seg om en ­føderal lov slik at provinsene vil ­innføre ­omsetningstillatelser på ­forskjellige tidspunkt i ­løpet av neste år, men over hele ­landet vil det fra neste måned av bli ­tillat å kjøpe inntil 30 gram med ­marihuana på postordre.

Loven har tre klare formål: 1) Forhindre spredningen av ­cannabis til unge; 2) ­bekjempe den illegale spredningen av ­cannabis og underminere det kriminelle nettverket rundt slik omsetning; og 3) bedre folke­helsen ved å gjøre trygg og ­kvalitetssikret cannabis tilgjengelig for voksne.

Det glemmes ofte at ­Canada i utgangspunktet ikke kan ­betraktes som et «liberalt» samfunn når det for eksempel gjelder omsetning av rusmidler. Et parti som kan ligge an til å vinne et forestående valg i Ontario har for eksempel i sitt program en heving av grensen for kjøp av alkohol fra 18 til 21 år. Likevel har landet for mange tiår siden forlatt tanken på at cannabis er en «gateway drug» – altså et rusmiddel som fører deg inn i sterkere og sterkere stoffer. Den canadiske regjeringen lanserer dessuten samtidig med ­reformen et storstilt informasjonsprogram på 100 millioner canadiske ­dollar for å advare mot bruken av cannabis.

Skitt fra kanel. 

I dag har halve den voksne ­befolkningen i Oslo hatt befatning med ­cannabis. Stadig flere ungdommer ­bruker det jevnlig. Stadig sterkere ­kjemisk cannabis kommer på gaten. Ingen distributør har ­mulighet for å utstede kvalitetsbevis, ingen klarer å skille skitt fra kanel i det illegale markedet. Dette er trender som har pågått lenge før legaliseringsdebatten blomstret opp – en debatt som KrFs nestleder mener, i seg selv, er med på å øke det illegale forbruket. Mine holdninger i ruspolitikken er i stedet knyttet til farlighetsgraden på de omsettelige substansene.

Jeg er for en reduksjon av rus i samfunnet vårt, jeg er for at vi forsterker en alkohol­debatt fordi normaliseringen av stort daglig inntak av ­alkohol i alle ­samfunnslag beviselig er ­skadelig for folkehelsen. Jeg er for å ­beskytte yngre mennesker og for å tilby rusfrie arrangementer i langt større grad enn i dag. Dette er mitt verdisett. Det er verdier jeg setter høyt. Jeg ­mener det er ­sosial-liberale verdier. Ikke ta dem fra meg ved å kalle meg rusliberaler!

Trykket i Vårt Land 14. september 2018. 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Reidar Stokke

0 innlegg  1 kommentarer

Retorikk og språkleg stempling av motparten

Publisert 10 måneder siden

Grimstad vil ha seg fråbeden å bli kalla rus-liberal. Samtidig karakteriserer han utan blygsel rus-behandlarar som intolerante, moralistiske atferdsterapeutar med totalitære tendensar.

Rusbehandling blir framstilt som ein maktkamp mellom «good guys» og «bad guys».

Det er nok hakket meir kjedeleg: I stor grad er norsk rusbehandling styrt av retningslinjer, til dels på eit svært detaljert nivå. Brukarorganisasjonane har medvirka i arbeidet med retningslinjene, og det er lite støtte å finne for totalitære arbeidsmetodar.

Er problemet at behandlarar ikkje følgjer retningslinjene og er for autoritære, så er dette eit tilsynsmessig spørsmål. Er stortingsrepresentanten ueinig i retningslinjene, så bør han angripe retningslinjene, og ikkje behandlarane.

For å unngå skadelege effektar av vanedannande medisinar seier retningslinjene at ein bør unngå, eller i alle fall ha styring på, langtidsbruk. Som lege forsøker eg å gjere dette arbeidet på omsorgsfullt vis, ofte med tida som hjelpemiddel. Ofte går det greitt, andre gongar strammar dialogen seg til. Det kan av og til virke som om eg ikkje diskuterer med pasienten, men med avhengigheita. Og ja, eg har blitt kalla intolerant, moralist og umenneskeleg.

Norske retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering(LAR), til liks med internasjonale retningslinjer, legg opp til ei viss grad av overvaking av pasienten i form av urinprøvekontrollar og kontrollert utlevering. Det er ikkje vanskeleg å forstå at dette kan opplevast ugreitt. Desse kontrollrutinane skal hindre lekkasje av avhengigheitsskapande medisinar til tredjepart. Personane som har unngått rusproblem på grunn av slike førebyggande tiltak høyrer vi lite frå. Få veit kven dei er.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere