Gjermund Øystese

Skribent
2    0

Verdens lykkeligste ensomme folkeslag?

Norge har i flere år vært verdens lykkeligste land. I skrivende stund er vi nr. 2 på den listen. I en nylig artikkel i NRK stod det at rundt én av tre studenter i Norge er ensomme. Dette er ikke en ny oppdagelse. Allerede i 2013 kom det fram at én av tre ungdommer er ensomme. Her er det tydeligvis et sprik mellom virkelighetsbildet og hvordan det egentlig står til. Hva kommer dette av? Og hvordan kan vi møte dette som kristne ledere?

Publisert: 13. sep 2018 / 969 visninger.

Ensomhet er i aller høyeste grad et fellesmenneskelig fenomen. Det er noe alle kjenner på fra tid til annen, enten man er rik eller fattig, oppvokst i Norge eller Zimbabwe. Først og fremst er det noe man kjenner i egen kropp. Ensomhet er en følelse av isolasjon. En følelse av å være frakoblet. Denne følelsen kan for mange være altoppslukende. Det er nok ikke like lett å observere ensomhet med det blotte øyet. Det kan lett blandes med at folk ser lei seg ut, sitter litt for seg selv – men samtidig vil mennesker som er ensomme ofte trekkes mot sosiale settinger. En vil jo gjøre det en kan for at en ikke skal oppfattes som ensom, og en gjør det en kan for å få vekk ensomhetsfølelsen når den først har dukket opp. Det er liksom en forbudt følelse som man ikke skal kjenne på.

 

Ensomhet er et tabu i Norge. Det er nærmest en uuttalt norm at man ikke skal føle seg ensom. Mange tenker på ensomhet som noe flaut. Det er som om ensomhet er synonymt med at man ikke har venner. At man er alene. Men følelsen av ensomhet er veldig irrasjonell. Den har ingen sammenheng med hvorvidt man er fysisk alene eller ikke, eller om man er introvert, ekstrovert, utadvendt eller innadvendt. Den kan dukke opp når man minst venter det. For min del kan den dukke opp etter at jeg har vært sosial en hel dag. Jeg kan komme hjem fra et møte i menigheten og plutselig kjenne på at følelsen av ensomhet velter innover meg. Dette til tross for at min sosiale tank virkelig har blitt fylt opp. Til og med midt i en bursdag kan man oppleve at man føler seg ensom. Hva er det for noe? Hvorfor er det slik?

 

Jeg tror mange av oss har urealistiske forventninger til det sosiale samspillet og til vennskap. Disse forventningene har bygget seg opp over tid, og i stor grad tror jeg sosiale medier har vært med å gi næring til disse. Man kan sitte hjemme en fredagskveld og så ser man i alle kanaler at folk er ute og finner på gøye ting. Man får snapchat fra noen som er ute på kafé med venner, man ser på instagram-story at noen andre er på konsert, og på facebook er det fullt av statusoppdateringer fra folk som har dratt på hyttetur med vennegjengen sin. Slik blir vi fôret med inntrykk fra folk sine liv som danner forventninger i våre egne liv. Det er nesten en fysisk lov at man vil ha det man ikke har i øyeblikket; Dersom man er lys i huden, vil man gjerne bli brun, dersom man har slett hår vil man gjerne ha krøllete hår, og dersom man har bestilt kylling til middagen kan du være sikker på at man egentlig vil ha biff når man ser den saftige biffen som den andre har bestilt. Vi vil altså ha det vi ikke har, eller det vi ikke tror vi har.

 

Sannheten er jo at de fleste av oss har venner, men hvor ofte det er realistisk å treffes og finne på noe er en annen ting. Gjennom sosiale medier blir vi lurt til å tro at alle andre er sosiale hele tiden. Folk legger jo som oftest bare ut bilder og oppdateringer når de finner på noe. Dermed ser man ikke den andre siden, nemlig når folk sitter hjemme hos seg selv og er alene. Det er jo ikke slik at folk er ute og finner på ting hele tiden. Men dette gjør også at vi blir redde for å være alene. For dersom vi er alene og ikke finner på noe, så er jo det et bevis på at vi ikke har venner? Eller?

 

Det er ikke farlig å være alene. Tvert imot har vi godt av å kjenne på stillheten og roen ved å være alene. I vår tid er det sjelden vi tar oss tid til å være et sted alene og uten andre stimuli. Så hvor er balansen i dette? Mennesker er sosiale dyr, det er slik vi er skapt. Gud så at det ikke var godt for Adam å være alene. Så det har virkelig blitt anerkjent fra høyeste hold. Men samtidig så er det noe viktig med det å kunne trives i eget selskap. Det å ikke være avhengig av andres stimuli hele tiden. Det å kjenne på ens egne tanker, reflektere over livet og bli trygg på seg selv. Likevel vil jeg gjøre en forskjell på det å være alene og det å være ensom. En kan fint være alene uten å være ensom. Å være alene er noe en kan velge, ensomhet er ikke noe man velger.

 

Vi trenger å alminneliggjøre at det å være alene hverken er farlig eller uønsket. Samtidig må vi anerkjenne at ensomhetsfølelse er normalt å kjenne på. Det må være greit å si: «I dag føler jeg meg litt ensom...», uten at man skal føle på at alle dømmer en for det. Det kan være titusen grunner til at folk er ensomme, men mennesker fra alle kulturer opplever garantert ensomhet fra tid til annen. Imidlertid tror jeg også at ensomhet er mer utbredt i land med mer individorienterte kulturer enn i kollektivistiske kulturer. Vi har effektivitet i sentrum og tid blir enormt høyt verdsatt. Mens i varme kulturer har man relasjoner i sentrum og tid er ikke så viktig. Hvis vi ser på vårt eget land så har vi jo også janteloven som hvisker oss stille i ørene at vi ikke skal være til bry. Den kicker godt inn når det kommer til ensomhet. Å ta kontakt med en venn og si at «Hei, jeg føler meg ensom. Kan du være med meg litt? Vil du bruke tid på meg?» er ikke noe vi går ut på torget og roper. Samfunnet vårt oppleves kaldere, som blant annet viser seg i at skjermene for mange er blitt substitutt for fysiske treffpunkt. Når skjermene da roper at «DU ER ENSOM», og «ALLE ANDRE HAR DET GØY», så sier det seg selv at en tredjedel av alle tenåringer og studenter opplever ensomhet.

 

Dersom en studerer Jesu liv, så ser et at han til stadighet trakk seg tilbake til et øde sted hvor han kunne være alene med Gud. Her er det et viktig skille. Jeg tror nemlig vi erstatter mye av det Gud kan være for oss med det som er mest nærliggende, nemlig våre vennskap. Det å være sosial blir et substitutt for Gud. Det er nesten sånn at vi ikke tørr å «face» vår skaper, vi tørr ikke å være alene med ham. Dette er å sette ting litt på spissen, men ensomhet stikker dypt. Og dypest sett er jeg overbevist om at det har å gjøre med at vi fyller våre behov med alle andre ting enn Gud. Dersom vi er overbeviste om at Gud er med oss hele tiden, så har vi jo ingenting å frykte? Da er det jo ikke farlig å være alene, fordi vi er jo aldri alene. Gud vokter over oss, han ser til oss og han møter oss i alle våre behov – dersom vi lar ham være den han ønsker å være for oss.

 

Dette tror jeg vi i større grad må forkynne til ungdommer. De trenger å vite at Gud er de nær. Det betyr ikke at sosiale relasjoner ikke er viktig. Det er helt essensielt. Men det er viktig å understreke at dersom vi er trygge på oss selv, og trygge på Gud – så vil vi ikke frykte å være alene. Det er ikke farlig å kjenne på ensomhet. Men vi blir nærmest fortalt at vi ikke skal være ensomme. Å være ensom er å være en taper. Ingen sier dette rett ut, men mange styrer etter dette i de daglige valgene. Man gjør det man kan for at ingen andre skal se at en er ensom eller alene. Noen ganger kan de resultere i at man «later som» at man sitter i en telefonsamtale. At man bruker litt lenger tid på butikken. At man tar trikken litt ekstra lang tid gjennom Oslo for at folk skal se at man har klippet seg, fordi man ikke har noen å vise det til hjemme. At man tar opp telefonen og tråler VG for åttende gang den dagen med en gang det er litt dødtid. Dette er reelle historier fra hverdagen. Uttrykkene for å vise at man ikke er ensom har mange ansikter.

 

Hvordan kan vi imøtekomme ensomhet? Her tror jeg sammenligning er slangen i paradis. Vi sammenligner oss hele tiden med andre og tenker at alle andre har det bedre, at alle andre har flere venner osv. Det er så lett å tenke mindre om seg selv. Jeg tror at dersom vi vil imøtekomme ensomhet, så må vi slutte å være selvmedlidende. Det betyr ikke å fornekte sine egne følelser, for de skal man anerkjenne, men jeg tror at ved å stille opp for andre vil man oppleve å få noe igjen selv også. Det begynner med oss selv. Dersom man reiser seg opp av stolen, går ut i gangen, banker på til naboen og spør: «Hei! Hvordan går det? Vil du ta en kaffi?», så tror jeg mye kan skje. Da reiser man seg opp fra sin egen selvmedlidenhet, man gir av sin tid og velger å fokusere på andre mennesker. For, dersom vi hele tiden tenker «what’s in it for me?», så vil vi aldri bli tilfredsstilt. Ekte tilfredsstillelse er å gi av sin tid, være der for andre – alt dette ut i fra at man vet hvem man er i Gud, og at Gud er kilden til sann tilfredsstillelse og sann lykke.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

21 innlegg  5305 kommentarer

Jeg elsker å være alene

Publisert 2 måneder siden

med mine tanker. Det er utrolig spennende å kjenne på evighetens tankeverden, med Gud i sentrum. At jeg i et døgn, natt eller dag, bruker flere timer på å vurdere meg selv opp mot Guds prinsipper og grunner på kunnskap som Han har gitt, gir dybde og et rotfeste for det livet jeg lever. Jeg forsøker å verbaliserer det som læres i den ensommes universitet på forståelig vis- for så å skrive det ned i boken jeg arbeider  med. Spennende at jeg slipper å ta hensyn til andre i min egen stemmes tankeverden, men før eller siden må jeg formulere meg forståelig også for andre.

Ensom? Aldri i verden, jeg har jo en hel verden av mennesker i tankene, tilgjengelig når jeg måtte ønske. Skulle alle dukke opp når som helst - det ville være slitsomt!

Svar

Siste innlegg

Faktorenes orden
av
Fred Søndby
rundt 2 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Flukten fra abortargumentet
av
Nils-Petter Enstad
rundt 10 timer siden / 513 visninger
5 kommentarer
Rettsvern for annerledesbarn
av
Olaug Bollestad
rundt 16 timer siden / 309 visninger
7 kommentarer
KrF ble styrt inn i høyrefellen
av
Arvid Merkesvik
rundt 16 timer siden / 608 visninger
5 kommentarer
Strømmen mot kjerringa
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 234 visninger
0 kommentarer
Han er kristen
av
Haavard Sandve
rundt 16 timer siden / 314 visninger
0 kommentarer
Fengslende utvikling
av
Njål Kristiansen
rundt 17 timer siden / 66 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
4 minutter siden / 1361 visninger
Eddie Whyte kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
21 minutter siden / 84 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
22 minutter siden / 1361 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
26 minutter siden / 5315 visninger
John S Skiftesvik kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
31 minutter siden / 608 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
40 minutter siden / 608 visninger
Dag Løkke kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1763 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ambassadør Roth, femti år er nok!
rundt 1 time siden / 84 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 1 time siden / 5315 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 25100 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 2 timer siden / 1763 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 2 timer siden / 5315 visninger
Les flere