Kommentar

Sympati med skinke

Kanskje er du litt slem hvis du slakter. Men det er enda slemmere å glemme at kjøttdeigen pleide å være ku.

I forrige uke hadde NRK-programmet Folkeopplysningen invitert tre kjendiser til en litt spesiell utgave av Firestjerners middag. Når kjendisene møtte opp, fikk de vite at de sjøl skulle slakte kveldens hovedrett, sauen Berit.

Da opptaket var gjort og Berit spist, fikk kjendisen som utførte slaktinga, kalde føtter, og ba om at innslaget ikke ble vist på TV. Vedkommende var redd for å bli framstilt som et monster.

Sladd

NRK gjennomførte derfor eksperimentet på nytt, med nye kjendiser, som fikk enda tydeligere beskjed om at programmet ville inneholde etiske utfordringer. Denne gangen måtte sauen Bodil bøte med livet.

NRK forteller at både opptakene og slaktinga gikk fint, men i etterkant fikk de et brev fra de tre kjendisene, som ba om at innslaget ikke måtte vises på skjermen, fordi de var redde for å fremstå som «slemme, dumme eller i beste fall hyklerske».

Folkeopplysningen sendte innslaget i sladda utgave.

LES OGSÅ: Kyllinger skal leke seg til bedre dyrevelferd

Døde dyr

I dagens samfunn er det vanskelig å forklare hvorfor du spiser kjøtt. For kjøtt er døde dyr. I tillegg er kjøttproduksjon en klimautfordring.

Ikke nok med at noen har ofra livet sitt for at du skal fylle magen med feite fileter, det går også utover miljøet.

Scenen fra Folkeopplysningen illustrerer hvilket moralsk overtak vegetarianerne har fått på oss kjøttspisere. Kjøtt er godt, men vi vet at vi burde spise litt mindre av det. Men i stedet for å forsvare valget, fortrenger vi hvor kjøttet egentlig kommer fra.

Ingrediens

Før var det døde dyr i kokebøkene, påpeker Karen Lykke Syse i et innlegg i Aftenposten. Hun forsker på folks forhold til kjøtt, og har blant annet sett på hvordan kjøtt blir framstilt i kokebøker.

Og tendensen er klar: 1955-utgaven av Gyldendals store kokebok dingla grisen død fra taket for å vise de ulike stykningsdelene. I 2002-versjonen har de døde dyrene blitt til kjøtt – en ingrediens på linje med gulrøtter, løk og poteter.

LES OGSÅ: Utfordrer ­kirken til å kjempe for 'dyreslavene'

Dekker over

Syse mener vi dekker over hvordan dyret har blitt til kjøtt, for å klare å forsvare for oss sjøl at vi faktisk spiser døde dyr. Mens 1955-utgaven av kokeboka ga deg oppskrift på hvordan du kunne lage dine egne pølser, gir 2002-utgaven deg oppskrift på pølsegryte, der du først må gå i butikken og kjøpe pølsene.

Dyrene og kjøttet har ikke engang samme navn. Kjøttet heter storfe, mens dyret heter ku. En biff er en rett du kan bestille på en restaurant, ikke en kroppsdel som er skjært ut av ryggen på en død okse.

Distanserer oss

Problemet er at kjøtt, spesielt storfe- og lammekjøtt, er blant verstingene når det kommer til klimagassutslipp. Og kjøttforbruket vårt øker. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 54 kg kjøtt i året. Hvis vi klarer å redusere inntaket av spesielt rødt kjøtt, er det bra både for miljøet og helsa.

Forskere ved Universitetet i Oslo har undersøkt den psykologiske effekten av hvordan kjøttet blir presentert, og funnet ut at når vi distanserer oss fra tanken på hva egentlig vi spiser, reduserer vi ubehaget. Dermed øker lysten på å spise kjøtt. Jo mindre kjøttet ligner på et dyr, jo mer kjøtt spiser vi.

En stekt gris med hode vekke empati for dyret og avsky for kjøttet. En hel kylling er vanskeligere å svelge enn kyllingkjøttdeig. Forskerne mener at dersom kjøttinntaket skal ned, må dyret fram i blant annet reklamekampanjer for kjøtt. Vi må se hva vi faktisk spiser.

Fornektelse

At kjendisene er redde for å bli stempla som slemme fordi de har slakta et dyr på TV, er kanskje ikke så rart. Vi lever i fornektelse, alle sammen.

Mens vi er vant til å se blodige voldsscener der mennesker blir utsatt for de grusomste ting, er det sjelden å se slakt på TV. Når deltakerne i realityprogrammet Farmen skal slakte et av dyra på gården, snur produksjonsselskapet kameraet vekk idet øyeblikket dyret blir avliva. Vi hører skuddet, men i stedet for å se dyret, filmes som regel ansiktet på deltakerne, som gjerne griner, fordi de syns det er fælt at dyret må dø.

LES OGSÅ: – Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår

Ku

Selv om de fleste av oss fortsatt spiser kjøtt, er det ikke så enkelt å forsvare det lenger. Likevel kommer vi ikke unna at kjøttdeigen du spiser en gang var ei ku. Og vi skylder den døde kua å innrømme det.

Hvis det blir for ubehagelig, burde vi spise noe annet i stedet.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar