Verdidebatt

Telen under tunga

Det tyngste ved demens er ikke å miste hukommelsen, men å miste seg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er en sår prosess for både far og datter når rollene byttes om. Den som før var sterk, blir den svake, og den som før hadde alle svarene, mangler ord. Dette tenker jeg mens jeg snører skoene til faren min og tar på han hansker. Det er vanskelig å få tommelen på rett sted for den som ikke forstår instruksen. Slik har jeg blitt påkledd­. Nå er det jeg som kler på.

Famlet etter ord. 

Rollebyttet gikk gradvis, ja, umerkelig i starten. Praktikeren og logikeren klarte ikke å lære spille-
reglene på nye spill, og strevde med å legge­ sammen tall i enkle regnestykker. Han famlet etter ord. Første gang forandringen ble påfallende, var i konfirmasjons-talen til det eldste barnebarnet. Historien om birkebeinerne som faren min fortalte, fikk aldri noe sluttpoeng. Dette var helt uvanlig for han, som var en stor forteller. Ordene som alltid hadde­ spilt på lag med ham, lurte seg unna og ble vanskelige å finne. Fortellegleden ble overskygget av en frykt for å glemme de verdifulle skattene som ordene alltid hadde­ vært.

Til sykehjemmet fikk han med seg bøker­, og særlig diktbøker, som han var spesielt glad i. Om han ikke hadde egne ord, skulle han få ha med seg andres. En dag jeg skulle lese Hans Børli for ham, slo boka seg opp av seg selv, der pappa hadde laget eseløre på sida. I diktet «Duften av fersk ved» hadde han streket under vers fire, der Børli setter ord på kampen for å finne ordene, som min far hadde kjempet:

Duften av fersk ved

er noe av det du seinest vil glømme

når slørene trekkes for.

Duften av hvit, fersk ved

i savatida om våren:

Det er som sjølve Livet går forbi

barbeint

med dogg i håret.

Den underlige nakne angen

kneler kvinnemjuk og blond

i stillheten inne i deg,

spiller siljufløyte

på knoklene dine.

Med tæle under tunga

leiter du etter ild til

et ord.

Og du veit, mildt som

sønnavind gjennom sinnet,

at ennå finnes det ting

å stole på i verden.

Kjent på frykten.

Det ble umulig å lese høyt, jeg måtte stoppe midt i. Det var som om Børli satte ord på en eksistensiell frykt fra min fars nære fortid. Hvor lenge var det siden han hadde streket under dette verset? Når laget han eseløre på sida? Hvor lenge hadde han kjent på frykten for at Livet skulle gå forbi?

I ei av favorittbøkene hans, Fuglane av Tarjei Vesaas, har hovedpersonen Mattis dyp respekt for de skarpe og de sterke. Selv er Mattis den evneveike, som man tidligere sa. Han er en det går sakte for, og som det fort blir kluss for når han skal sette ord på de store opplevelsene han har med «fuglane», som kommuniserer med ham om natta. Mattis har alltid hatt det slik, likevel er det vanskelig. Hvordan er det da for en mann som har vært blant de skarpe og sterke, å skulle bli en Mattis som folk ikke regner med? En som ikke kan klare det han før har klart, men som sier til datteren: «Du er så sterk, du.» Denne prosessen har vært en sakte sorg for meg som datter, men hvor skremmende må den ikke ha vært for ham?

Det er mer enn 70.000 mennesker med demens i Norge. Tapet av hukommelse er nok ikke det tyngste for alle disse. En ekstra byrde er tap av verdighet, tap av rolle, og det å måtte definere seg selv på nytt som en det ikke blir forventet noe av. En som ikke klarer å prestere, men som hele tiden må ta imot. Mange relasjoner blir også utfordret når det må defineres på nytt hvem som må være sterk for den andre.

Sløret er trekt for.

Nå har tommelen kommet på rett sted i hansken til faren min. De gjenstridige skoene har havnet på rett fot, og det er klart for tur. Vi har som en slags samtale, men det er jeg som prater for oss begge. For sløret er trekt for, og telen under tunga har tatt ordene.

Vi går forbi et oppslag om demensaksjonen som arrangeres kommende uke: «En vakker dag har vi glemt demens», står det løfterikt på plakaten. Men foreløpig er vi mange som husker altfor godt.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018 i spalten Tendenser. 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt