Atle Ottesen Søvik

23    1424

Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem

Publisert: 13. sep 2018 / 574 visninger.

Karl Olav Sandnes og Ole Jakob Filtvedt legger til fine presiseringer om John Barclays syn på Paulus og frelse i Vårt Land 11. september. Jeg har lyst til å legge til ytterligere to poenger, som ikke nødvendigvis står i motsetning til det Sandnes og Filtvedt skriver.

Sandnes og Filtvedt snakker bevisst bare om hva Paulus mener. Hvis vi skal si hva Bibelen lærer oss om frelse, er det ikke tilstrekkelig bare å lese Paulus sine brev. I stedet må vi legge hele Bibelen til grunn.

Barclay sier klokelig at om Gud gir en gave, så innebærer dette også et ønske fra Gud om fellesskap med mottakeren. Men det er altså ingen motsetning her, mellom at Gud på den ene siden håper og forventer at gaven skal ha en virkning, og på den annen side at også når gaven ikke har virkning, så fortsetter Gud å gi den.

Man kunne tenke seg at en slik gave ikke gis kontinuerlig, slik at Gud trekker den tilbake etter en stund hvis ikke den har virkning. Men her viser Bibelen oss et bilde av Gud som elsker­ sine barn betingelsesløst på den måten at selv om de avviser Gud, så stenger ikke Gud sin dør. Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem.

Trykket i Vårt Land 13. september 2018. 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Ja, den bortkome sønn er alltid velkommen tilbake - dersom en husker det han/hun har falt fra og vender hjem til Faderen,  eller når Gud kaller på folk som aldri har vær frelst.

Og forøvrig  finnes et nært slektskap mellom Paulus og Johannes- evangeliet, og mellom Paulus og de synoptiske evngelier. 

Svar
Kommentar #2

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.
Barclay sier klokelig at om Gud gir en gave, så innebærer dette også et ønske fra Gud om fellesskap med mottakeren. Men det er altså ingen motsetning her, mellom at Gud på den ene siden håper og forventer at gaven skal ha en virkning, og på den annen side at også når gaven ikke har virkning, så fortsetter Gud å gi den.

Dette er en teologi jeg ikke kjenner igjen i Bibelen, at "Gud håper og forventer at gaven skal ha en virkning." Hvor står dette i Bibelen?

Mener du at Gud gir en gave uten den har virkning, den troende må også bidra med sitt for å bli frelst?

Hva mener du med at man må legge hele Bibelen til grunn for å lære om frelse (Paulus er tydeligvis ikke nok)?

Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Ja, den bortkome sønn er alltid velkommen tilbake - dersom en husker det han/hun har falt fra og vender hjem til Faderen,  eller når Gud kaller på folk som aldri har vær frelst.

I en annen tråd skriver du at den frafalne sønn er velkommen tilbake, her skriver du om den bortkomne sønn. For meg er dette to helt forskjellige ting, hva legger du i disse to uttrykkene?

Svar
Kommentar #4

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Og forøvrig  finnes et nært slektskap mellom Paulus og Johannes- evangeliet, og mellom Paulus og de synoptiske evngelier. 

Mener du da at det ikke er forskjell på det Paulus forkynner og det Jesus forkynte?

Svar
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Frafallen / bortkommen

Publisert 12 dager siden

Det er egentlig samme sak, å være frafallen er å komme bort fra "saueflokken" den er da savnet og bortkommen og henger sammen med å ha gått seg bort/vill.

Svar
Kommentar #6

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Jeg ser ikke store forskjellen/ingen forskjell  på bortkommen eller en som er frafallen for en stund; enten en er bortkommen eller frafallen for en tid, så kaller Gud en tilbake, den som fortsatt hører.  Jeg hadde ikke lest Kjell G. Kristinasens kommentar før dette mitt svar. Vi er enige

Og forøvrig så advarer Skriften mot ordstrid!  

Svar
Kommentar #7

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Jeg mener at kjernen i Paulus budskap og Jesu ord er av samme Ånd.

Svar
Kommentar #8

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Ikke enig med deg. Man kan godt være troende og ha kommet bort fra fårene. Jeg tror nok du vil kunne møte alkoholiserte og rusavhengige uteliggere som tror på Gud, i alle fall har jeg kjent kristne som har møtt slike. De er ikke akkurat blant fårene, men troende er de, altså bortkomne, men ikke frafalne. Nå var vel ikke røveren på korset heller blant fårene?  Kanskje finnes det også mange som ikke tilhører en menighet og slik ikke er blant fårene, men frelste kan de vel være? "Kveen" brukt i Bibelen er vel et uttrykk for hvem fårene tilhører, ikke hvor de er. "Menigheten"/"legemet" er Jesu kropp, hvor han er hodet. Den som tror på Kristus er del i Jesu kropp bare på grunn av troen, det har etter mitt syn ikke noe med at man fysisk tilhører et likesinnet fellesskap her på jord å gjøre. Heller ikke alle har mulighet til å delta i et slikt i et slik fellesskap, for eksempel på grunn av sykdom eller man bor så avsides at en menighet kan være uoverkommelig langt unna. 

Svar
Kommentar #9

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Og forøvrig så advarer Skriften mot ordstrid!  

Så da har du rett?

Jeg venter svar på de spørsmål jeg har stilt deg, også i en annen tråd.

Svar
Kommentar #10

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Gaver og forgjengelige saker?

Publisert 12 dager siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.

Barclay sier klokelig at om Gud gir en gave, så innebærer dette også et ønske fra Gud om fellesskap med mottakeren. Men det er altså ingen motsetning her, mellom at Gud på den ene siden håper og forventer at gaven skal ha en virkning, og på den annen side at også når gaven ikke har virkning, så fortsetter Gud å gi den.

Man kunne tenke seg at en slik gave ikke gis kontinuerlig, slik at Gud trekker den tilbake etter en stund hvis ikke den har virkning. Men her viser Bibelen oss et bilde av Gud som elsker­ sine barn betingelsesløst på den måten at selv om de avviser Gud, så stenger ikke Gud sin dør. Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem.

Tja, om Guds gave sier egentlig Jesus i Joh.4.10: Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.

Nå er vann fremstilt og forklart i Åp.17.15 som menneskehavet (folk og nasjoner) og levende kommer av å gjøre levende fra en oppstandelse av døde mennesker. (1.Kor.15. oppstandelsen, se også Mark.12.26-27)

Guds gave tilhører da heller ikke de som er i besittelse av penger, altså de som er beskrevet under Adams forgjengelige liv  (1.Kor.15.45f) - Apg.5.18-21: Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!

Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.

Hvis man skulle tenke seg at Guds gave ikke er kontinuerlig kommer man straks inn på bibelens opplysninger om hvem som skal arve riket, for der er det også noe kluss i og med at Joh.10.1-10 nevner en tyv som har kommet seg inn et annet sted enn gjennom porten. Derfor Matt.21.43: Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket.

Det handler altså om rikets frukter, tyven har ingen rettferdighet å kunne utdele, derfor blir riket tatt fra tyven og gitt til en som kommer og utdeler rettferdighet.

Jeg har lyst til å si noen ord om gaven og fellesskap med Gud, de har omtrent samme type fremgangsmåte som med tyven og den rettferdige, Matt.6.43: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Nå er det slik at de som tror, de tror de kjenner Gud, er det ikke så? I sin tro hevder de det, men Skriften sier noe annet, nemlig at ingen har sett eller hørt Gud, men bare den enbårne som er Gud. (Joh.1.18, Joh 5,37 ) Da har man heller ikke mottatt noen gave, for det handler om tilgivelse for synd, og den som har syndet skal dø, enkelt og greit, så da handler gaven om nåde (tilgivelse for synd) og oppstandelse. (se 1.Kor.14.52-57)

Med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall (se Åp.20.7f) måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. (Rom.5.15)

Man er antakelig på dette tidspunkt kommet forbi tyvens tid da rikets barn blir holdt utenfor Guds rike, mens mange får komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket. (Matt.8.11-12) For rikets barn er jo i Matt.13.38 det gode kornet som menneskesønnen har sådd, hvorfor skulle ikke de også motta en slik gave fra Gud?

Svar
Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7120 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.
Men her viser Bibelen oss et bilde av Gud som elsker­ sine barn betingelsesløst på den måten at selv om de avviser Gud, så stenger ikke Gud sin dør. Den bortkomne sønn er alltid velkommen hjem.

Den fortapte sønn

 Lignelsen viser først at Far gir sønnen frihet.  Sønnen har fri vilje til å velge, undergangen og atskillelsen fra Gud.  Her ser en det som skjer da Adam spiser av treet.  1. Mos 3.

Vi ser kjærligheten Far viser og vi ser kjærligheten og maktens begrensninger.

Far t.o.m. fordeler arven. Rettferdigheten er større, mye større enn en kunne forvente eller forstå fullt ut. 

Sønnen eller menneskene vil heller ha overflod enn å være hos Far.  Vi vil selv bestemme vår skjebne da vi tror at det er der friheten ligger.  Vi vil være uavhengige av bud.  

Vi vil nyte, dansen rundt gullkalven viser seg.  Materialismen som fører til fall ser vi.

Nytelsen er kortvarig.  Resultatet er at vi blir ufrie og havner som grisepasser i gjørma.

Her viser paradokset seg.  At vi først blir frie da vi underkaster oss Gud og overgir våre liv i Hans gode favn.

Da vi kommer tilbake til Gud blir den og de frafalne  mottatt med jubel - hver og en som vender om til Gud.  Slik røveren på korset fikk være med Jesus til paradis.

Alt mitt er ditt får den hjemvendte høre fra Far.  Luk 15, 31.  Her ser vi nåden pånytt - den understrekes.

Vi ser også angeren den fortapte kjenner da han griper halmstrået i nødens stund.  Han vender om og legger det syndefulle livet bak seg.

Slik Paulus forteller oss i 2. Kor 5, 20b

Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

I Luk 15, 29 ser vi den hjemmeværende sønnens reaksjon.

 29 Men han svarte faren:‘ Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.

Reaksjonen vi kjenner igjen fra de som alltid har vært lydige.  De som verken har fått åndsopplevelser, ikke blitt åndsdøpt og ikke fått svar på bønnene sine.

Lignelsen viser at også den lydige må gå på veien - også de må lete etter kjærlighetens og den rettferdiges favn.  De må gi Gud rett for å finne veien.

Lignelsen viser oss at også de hjemmeværende og de lydige må omvende seg, modnes i lidelse og glede seg i troen.  Glede seg over friheten, Guds nåde, rettferdighet og frelsen til evig liv i paradis. 

Alle bør glede seg over det gode budskapet som er at Gud døde for oss på korset, led og sto opp den tredje dag - for vår skyld.

For at hver den som tror skal få evig liv.

Svar
Kommentar #12

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

Nedlatende

Publisert 12 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Det er egentlig samme sak, å være frafallen er å komme bort fra "saueflokken" den er da savnet og bortkommen og henger sammen med å ha gått seg bort/vill.

Å betegne og beskrive mennesker enten som «frafallen» og «bortkommen» i denne sammenhengen (bibelen) er nedlatende.

Svar
Kommentar #13

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Uenig med ovesettelsene?

Publisert 12 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Ikke enig med deg. Man kan godt være troende og ha kommet bort fra fårene.

Mulig det? En kan sikkert være troende til alt, men den troen Bibelen beskriver henger ikke sammen med alt hva folk tror på for å si det sånn. Er du nok interessert i oppklaring av det å være frafallen, bortkommen og villfaren kan du sjonglere mellom oversettelsene i 1930 og senere utgivelser og se at ordene i oversettelsene er brukt om hverandre - ikke min feil altså!

Matt 10,6 - 1930: men gå heller til de fortapte får av Israels hus!
2011: Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.


Luk 15,4 - 1930: Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det? 
2011: og leter etter den som er kommet bort 

Luk 19,10: 1930: for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt
2011: For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.

Svar
Kommentar #14

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Javel?

Publisert 12 dager siden
Jorunn Hagen. Gå til den siterte teksten.
Å betegne og beskrive mennesker enten som «frafallen» og «bortkommen» i denne sammenhengen (bibelen) er nedlatende.

Da er du også en som vil korrigere Guds ord? Se informativ info i #13!

Svar
Kommentar #15

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

I sammenheng med det skriftlige?

Publisert 12 dager siden
Jorunn Hagen. Gå til den siterte teksten.
Å betegne og beskrive mennesker enten som «frafallen» og «bortkommen» i denne sammenhengen (bibelen) er nedlatende.

Jeg antar at du misforstår min bruk av Bibelen som alltid er relevant til hva som står i den, og ikke flukturerer med oppfatninger etter hva forskjellige menigheter måtte ha eller anta i sine tankelige oversettelser/ tilføyelser av ordet.

Svar
Kommentar #16

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7120 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg antar at du misforstår min bruk av Bibelen som alltid er relevant til hva som står i den, og ikke flukturerer med oppfatninger etter hva forskjellige menigheter måtte ha eller anta i sine tankelige oversettelser/ tilføyelser av ordet.

Du overvurderer deg sjøl skikkelig nå Kjell.  Alltid relevant???  :-)))

Veldig langt fra sannheten.

Svar
Kommentar #17

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Nettopp, Kjell! Lignelsen handler om Israel!

Publisert 12 dager siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Matt 10,6 - 1930: men gå heller til de fortapte får av Israels hus!
2011: Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.

Lignelsen om den bortkomne sønnen handler om Israels tapte får. De skuslet bort sin arv, de skulle få løfteslandet og være "et kongerike av prester og et hellig folk for meg" (2. Mos. 19, 5-6). Men de holdt ikke hans bud, de måtte spres over nesten hele jorden. Men en gang skal de komme i stor nød, som sønnen i lignelsen, da skal de komme sin far i hu igjen, som sendte dem Kristus som de forkastet, og da skal HELE Israel bli frelst. Dette skjer under den store trengsel ved Jesu gjenkomst til jord. 

Denne lignelsen ble fortalt av Kristus da både han og Israel var under loven. Vi hedninger var da "uten Gud og uten Kristus" (Ef. 2, 12) og handler ikke om oss. Vi var en hemmelighet som var holdt skjult fra evigheter av, sier Paulus i kap. 3.

LIGNELSEN HANDLER OM JØDENE.

Å bruke denne lignelsen om oss troende hedninger i dag, er derfor ikke rett, etter mitt syn. Forstår man ikke at Israel er Guds utvalgte folk som redskap i Guds frelseplan, og vil gjøre dem arveløse, så må det etter mitt syn bli feil.

Svar
Kommentar #18

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener at kjernen i Paulus budskap og Jesu ord er av samme Ånd.

Ja, det er ingen som betviler at både Paulus budskap og Jesu ord er av samme Ånd. Men budskapet er ikke helt det samme. Det var vel ikke uten grunn at Paulus ble valgt til hedningens apostel og skulle fullføre Guds ord (Kol. 1, 25), når det fantes 12 andre jødiske apostler, hvor Peter fikk forvalteransvaret overfor jødene? Eller vil du advare mot ordstrid?

Svar
Kommentar #19

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet.

Publisert 12 dager siden
Atle Ottesen Søvik. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi skal si hva Bibelen lærer oss om frelse, er det ikke tilstrekkelig bare å lese Paulus sine brev. I stedet må vi legge hele Bibelen til grunn.

 

Vil du bruke det både Den Gamle Pakt  under loven, som også Jesus var under da han levde på jord, og Paulus sin forkynnelse under Den Nye Pakt, i en og samme forståelse som grunnlag for frelse? Hvordan grunngir du i tilfelle det ut fra systematisk teologi?

Svar
Kommentar #20

Bjørn Erik Fjerdingen

123 innlegg  7120 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.

LIGNELSEN HANDLER OM JØDENE.

Å bruke denne lignelsen om oss troende hedninger i dag, er derfor ikke rett, etter mitt syn. Forstår man ikke at Israel er Guds utvalgte folk som redskap i Guds frelseplan, og vil gjøre dem arveløse, så må det etter mitt syn bli feil.

Nå handler innlegget om en helt annen lignelse enn Matt 10, 6.

Matt 10, 6 handler om apostlenes oppdrag.  Og videre handler det om hvordan oppdraget skal utføres.  Vers 9-10 og 11-15.

De 12 forbys å gå til hedningene og til samaritanene.  Ser vi på Jesu gjerning er det kun unntaksvis Han virker blant hedningene, og da gis det en særskilt begrunnelse.  Matt 8, 5-13 og 15, 21-28.

Samaritanene var egentlig jøder.  De regnet de 5 Mosebøkene som hellig skrift og forkastet de resterende og de hadde sitt eget tempel på fjellet Garisim.

Jødene stilte de derfor på samme nivå som hedningene og regnet de som urene.

Mens Jesus lar samaritanene flere ganger stå som positive forbilder.  Luk 10, 30 ff; 17, 11 ff; Joh 4, 4-41.

Apostlene pålegges altså samme begrensning, men denne begrensningen gjaldt kun fram til Jesu oppstandelse.  Vi ser ikke det minst da Matteus evangeliet avsluttes med misjonsbefalingen.  Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.

Det viser også tilbake på det Paulus sier om jøde først og så for greker.  Rom 1, 16.

De bortkomne sauene er Israels folk.  Matt 9, 36,   som igjen viser til Jer 50,6 og Jes 53, 6.

Jes 53, 6

    6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
          hver tok sin egen vei.
          Men skylden som vi alle hadde,
          lot Herren ramme ham.

Jesus og Hans disipler er sendt til hele Israel.  Ettersom frelsen gjelder alle, går disiplene først og da til de særlig utstøtte og fortapte.  Matt 9, 13

13 Gå og lær hva dette betyr:
           Det er barmhjertighet jeg vil ha,
           ikke offer.
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Svar
Kommentar #21

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 12 dager siden

til Kvangarsnes: Ja, på noen punkter har jeg faktisk rett. Jeg snakker ikke om alt Paulus og evangeliene sier; jeg påstår at kjernen i evangeliene og brevene er av samem Ånd, og derfor nært besektet.  

 Jeg er heller ikke selvmotsigende om jeg ikke i min artikkel  Litt om Paulus' frelseslære, ikke nevner alt om det som ubefestede og ulærde forvrenger hod Paulus. 

En gang til: Skriften advarer mot ordstrid.  Men når jeg minner om dette, så betyr det ikke at jeg mener å ha rett i alt.  Jeg tror de fleste forstår det. 

 

Svar
Kommentar #22

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Henger ikke alt sammen i en sammenheng da?

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Nå handler innlegget om en helt annen lignelse enn Matt 10, 6.

OBS! Her skjedde det noe rart da jeg sendte inn innlegget - sitatet tilhører BJØRN ERIK FJERDINGEN - KOMMENTAR: 20!

Som sagt så har jeg begrunnet den bortkomne sønnen med Israels hus som også beskrives som sauer, men her må du også se på Joh.10.1-10 (portåpneren vs tyven) - Tyven se Åp.3.1-3: Skriv til engelen for menigheten i Sardes:

Dette sier han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner: Jeg vet om dine gjerninger. Det heter om deg at du lever, men du er død. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk derfor hva du tok imot og hørte! Hold fast på det og vend om! For hvis du ikke våkner, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite timen når jeg kommer over deg.

Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.

Hvem tror du dette er?

Åp 3,3 viser til Matt 24,42ff, 1 Tess 5,2, Åp 2,5

Matt.24.42 ff - v44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. - som en tyv om natten? (1 Tess 5,2 viser til Matt 24,432 Pet 3,10, Åp 3,3Åp 16,15)  Hvor bibellandskapet er vi hen nå?

Husk at jeg fortsatt står ved alt hva jeg skriver selv om du mange ganger er uenig med fremstillingen, men Bibelen har aldri oppgitt noen annen tid enn Herrens dag, oppgjørets dag, regnskapsdagen, siste/ ytterste dag eller som Paulus beskriver denne tiden med "tidens fylde" Ef 1,10 viser til Gal 4,4.

Så hvis du er misfornøyd med sannhetene jeg bringer til torgs så får du sende klagen til opphavet for Skriften! ;-)))

Den bortkomne sønnen, se "Fortapelsens sønn" (2 Tess 2,3 viser til Matt 24,101 Tim 4,1, 1 Joh 2,18
Note : den lovløse: Mange håndskrifter har «syndens menneske».   fortapelsens sønn: Jf. Jes 57,4;(Israel er et troløst folk*) Joh 17,12 - Reddes av hedningene (Rom.11) som er tyven = Apg 15,14 viser til Sak 2,15.

1 liker  
Svar
Kommentar #23

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13613 kommentarer

Mye lignelser ja...

Publisert 12 dager siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Lignelsen om den bortkomne sønnen handler om Israels tapte får.

Takk, da er vi i det minste to mot resten, det samstemmer i det minste med Luk 10,1-2 = Høsten er stor, men arbeiderne få... ;-)

1 liker  
Svar
Kommentar #24

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Ja,

Publisert 12 dager siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Nå handler innlegget om en helt annen lignelse enn Matt 10, 6.

Matt. 10, 6 har ikke vært i mine tanker.  Jeg har holdt meg til Luk. 15.

Svar
Kommentar #25

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Svar på din kommentar 21.

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Ja, den bortkome sønn er alltid velkommen tilbake - dersom en husker det han/hun har falt fra og vender hjem til Faderen,  eller når Gud kaller på folk som aldri har vær frelst.

Utklippet er fra din kommentar 1, der du nevner den bortkomne sønnen, som jeg antar er fra Lukas 15, både hos deg og innleggsforfatter.

Hvordan vi for står denne lignelsen har ingen ting med ordstrid å gjøre, men hvordan vi forstår Guds ord...eller mer spesifikt, hvordan vi leser Guds ord, enten mest bokstavelig, eller mest åndelig, noe som igjen bl.a. gir ulike bibelsyn. Å diskutere ulike bibelsyn, som etter mitt syn ligger til grunn for forståelsen av lignelsen, har INGEN TING med ordkrig å gjøre. Advarselen om ordkrig gjelder bl.a. spørsmål om loven og "den sunne lære".

Mitt syn på denne lignelsen har jeg gitt i min kommentar 17.

(Ditt siste innlegg om "Litt av helhelten i Paulus sin lære" (beklager, husker ikke ordrett din overskrift i farta) skal jeg ikke diskutere her.)

Svar
Kommentar #26

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 12 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg er heller ikke selvmotsigende om jeg ikke i min artikkel  Litt om Paulus' frelseslære, ikke nevner alt om det som ubefestede og ulærde forvrenger hod Paulus. 

"de ubefestede og ulærde forvrenger Paulus" for står jeg utklippet ditt her. 

Hvem er disse, og hva forvrenger de hos Paulus? 

Du må gjerne svare under ditt eget innlegg. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
4 minutter siden / 2367 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 1150 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 1 time siden / 412 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 1150 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2367 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1150 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18448 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18448 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1150 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1150 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 2 timer siden / 975 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 2 timer siden / 2673 visninger
Les flere