Magne Kongshaug

25

Litt om helheten i Paulus’ frelseslære

Mitt inntrykk er at Filtvedt og Sandnes tenderer mot å gjøre det enkle relativt komplisert/vagt, og noe som er litt vanskelige hos Paulus, spesielt det vi ikke har lyst til å innse, fremstilles misvisende lett

Publisert: 12. sep 2018 / 1109 visninger.

 

Ole Jakob  Filtvedt, postdoktor i NT og Karl Olav Sandnes, professor ved MF har kommentert forholdet mellom Paulus, Luther og Barclay (11. september, VL). Jeg innrømmer at jeg er mer interessert  i Paulus enn i Luther, selv om jeg er medlem i Dnk.  Jeg ser ikke bort fra at Barclay har forstått noe om Paulus som vi vanlige bibelleser  ikke har fått med oss.  Imidlertid, ettersom Filtvedt og Sandnes også blander inn egne synspunkter i deres kommentar, og fordi jeg ikke har lest boka til Barclay, så forholder jeg  meg til noe  av det Filtvedt og Sandnes skriver om Paulus.

Mitt inntrykk er at Filtvedt og Sandnes tenderer mot å gjøre det enkle relativt komplisert/vagt, og noe som er litt vanskelige hos Paulus, spesielt det vi ikke har lyst til å innse, fremstilles misvisende lett. Før jeg forsøker å begrunne denne min oppfatning, tar jeg utgangspunkt i Skriften.  For Skriften forklarer seg selv.

Forfatteren av andre Peters brev har forstått mye av essensen i Paulus sitt budskap: «Derfor, mine kjære, …så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte, i fred, og akt vår Herres tålmodighet som frelse! Slik har også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, etter den visdom som er ham gitt. Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde  og ubefestede vrangtolker  … til sin egen undergang … ta dere i vare så dere ikke blir revet med av de lovløses villfarelser… Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus. Kristus. Ham tilhører æren nå og til evighetens dag! Amen» (2 Peter3, 14-18).    

Ordene «voks i nåde og kjennskap til vår Herre»   referer til helliggjørelsen, og deres åndelige innhold    kan sammenfattes med ordene «hellige Kristus som Herre i deres hjerter» (jfr. 1 Peter 3, 15), hvilket er åndelig ekvivalent med Paulus’ ord: så arbeid på deres frelse med frykt og beven … for det er Gud som virker i dere og ville og å virke til hans gode behag  … så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn …» (jfr. Phil 2, 12-15; sml. Ef 2, 10; og 2 Peter 3, 14).

Filtvedt og Sandnes nevner at Phil 2, 12-13 kan man ikke se bort fra, om det er Paulus man tolker. Så sammensatt er helheten i Paulus lære, mener de, og hevder at  Paulus med formaning «arbeide på deres egen frelse» mener å si at Gud er virksom i denne prosessen. Her gjør de det enkle, kompliser/vagt, etter min oppfatning.

Det har aldri falt meg inn at en kan se bort fra Fil 2, 12-13. Ser en mer enn bokstavene (det er vel der forskerne har problemer), så er forståelsen av  Phil 2, 12-13  nærmest umiddelbart innlysende:  Åndsinnholdet i «arbeid på deres frelse» er at en må delta aktivt i sin helliggjørelse, samarbeide med Gud, være lydig m.a.o.. Jeg jager etter det, sa Paulus. Jag etter det! Sa han til andre.  

En arbeider på sin frelse ved aktivt å stå kjødets («det gamle jegets») gjerninger imot ved Ånden hjelp. Det er essensiell dynamikk i Paulus lære om å bli bevart som frelst! Vanskeligere er det ikke teoretisk. Hva kjødets gjerninger er, ramser Paulus opp flere steder.

Helliggjørelse er åndelig ekvivalent med å bære frukt til Kristi ære.  Gud virker i oss ved Helligånden (sml. Phil 2, 12-13), som utøser Guds kjærlighet i våre hjerter. Om vi drives etter omvendelse og mottakelsen av Ånden av Ånden (Rom 8), så helliggjøres vi; og den som drives av Ånden er m.a.o. (stort sett) lydig mot Ånden, av kjærlighet og takknemlighet for frelsens nåde.

Men Filtvedt og Sandnes skriver: «Selv om kristne ikke er syndfrie, og selv om de fortsatt kjemper mot sitt «gamle jeg», vil de vinne denne kampen  fordi de har fått Ånden»  Det er en illegitim forenkling, idet Filtvedt og Sandnes her kommer i skade for å tillegge Paulus bl.a. en tro han ikke hadde; for Paulus trodde at frafall var mulig, også etter at en hadde fått Ånden. Essensen i Paulus lære er Ikke  «selv om de fortsatt kjemper mot sitt «gamle jeg» men fordi en  kjemper utholdende mot «sitt gamle jeg» og dets kjødelige  gjerninger, og derfor omvender seg om/når en faller i synd, så blir en permanent frelst. Uten troens gode strid, frelses ingen på endelig vis, en faller ifra! Det er for øvrig også ånden i evangeliene. Den som har ører, høre!

 Således:  Begynt frelse ved nåde alene, er ikke nødvendigvis endelig frelse. Uten frukt:  frafall! Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. (Gal, 5, 22-23). «De som høre Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster» (Gal 5, 24). 

Paulus advarte mot å gjøre Ånden sorg. Men noen galatere falt fra etter at de hadde fått Ånden; derfor måtte  Paulus omvende dem på nytt, slik at Kristus atter kunne vinne  skikkelse i dem.  Evangeliene formidler med klare, advarende ord at frafall er mulig. Og mange steder i brevene advares det mot frafall og fortapelse. Men det er det visst ikke verken faglig eller sivilisert å tro på? 

Paulus var en særdeles travel misjonær, den største av alle, spør du meg. Han måtte uttrykke seg relativt enkelt, idet menighetene Paulus dannet nokså sikkert besto av relativt få lærde og intellektuelle. Han ville gjøre seg forstått ovenfor alle i menighetene, og lyktes nok med det ovenfor alle de som virkelig ville tilhøre Kristus, de som ville være sannheten tro i kjærlighet.  De som seiret og seirer!

Magne Kongshaug, Risør.  

2 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Paulus var en særdeles travel misjonær, den største av alle, spør du meg. Han måtte uttrykke seg relativt enkelt, idet menighetene Paulus dannet nokså sikkert besto av relativt få lærde og intellektuelle. Han ville gjøre seg forstått ovenfor alle i menighetene, og lyktes nok med det ovenfor alle de som virkelig ville tilhøre Kristus, de som ville være sannheten tro i kjærlighet.  De som seiret og seirer!

Hvor sentral er dåpen i den frelsende tro? 

Rom 6, 4

4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist oppfra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.

 Romerbrevet 6 har overskriften - Forenet med Jesus i dåpen

Gamle Adam ble korsfestet, og da blir de som tror og er døpt begravet med gamle Adam i dåpen.  Rom 6, 4.

Dåpen er altså en begravelses handling. Og det er fordi de skal få vandre i et nytt liv.  Det evige livet.  Troen og dåpen har begravd den gamle Adam i oss i et nytt og et rettferdig legeme og enny ånd. Og ikke minst - til et nytt liv.

Bli født på ny?

Hvorfor er dåpen så viktig?  Som det siste Jesus sier før Han reiser opp til himmelen.  

Matt 28, 19-20

19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler:Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Matt 11, 27

 27 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

Jesus forteller at han fått en universell fullmakt og det rett etter disiplene hadde opplevd han avmektig, utlevert til spott, ondskap, tortur og til korsfestelse.

Så sier Han at Han er verdens hersker??? 

Da Jesus er verdens og universets hersker, har han fått den makten satan tilbød Jesus om han var ulydig.  Nå fikk han den ved å være lydig.  Helt inntil døden.

Nå skal løftet til Abraham bringes ut i verden. Misjonsbefalingen.

De som døpes blir Jesu disipler.  Dåpen er den første inngangsporten.  Inngangsporten til hva?

APGJ 2, 38, 1. Kor,12, 13, Gal 3, 27.

Kommentar #2

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Enig hele veien frem til denne - en liten notis bare

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Paulus var en særdeles travel misjonær, den største av alle, spør du meg. Han måtte uttrykke seg relativt enkelt, idet menighetene Paulus dannet nokså sikkert besto av relativt få lærde og intellektuelle. Han ville gjøre seg forstått ovenfor alle i menighetene, og lyktes nok med det ovenfor alle de som virkelig ville tilhøre Kristus, de som ville være sannheten tro i kjærlighet.  De som seiret og seirer!

Det finnes ingenting med høyere intelligens enn Gud, frelse bringer mennesket kunnskapen om Gud, eller sagt på en annen måte, ingen blir frelst i uvitenhet om sin stilling overfor Gud. 

Den hellige ånd utligner enhver intellektuell mangel, som ville hindre frelse. 

Gud bruker det svake i verden til å bringe ned det sterke i verden. Ofte er det sterke i verden overdreven tillit til det menneskelige intellekt.

2 liker  
Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Dette har han gjort i alle brev der han taler om dette. I dem er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde  og ubefestede vrangtolker  … til sin egen undergang … ta dere i vare så dere ikke blir revet med av de lovløses villfarelser… Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus. Kristus. Ham tilhører æren nå og til evighetens dag! Amen» (2 Peter3, 14-18).    

Jeg synes ikke det helt rimer med det du skriver som Tore referer deg på i kommentaren ovenfor på du mener at Paulus utrykte seg relativt enkelt. Som vist i det jeg har sitert deg på ovenfor,  er noe vanskelig å forstå for deg også.

Så hva er det vanskelige og hva er det lette og enkle?

 

Kommentar #4

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

 For noen er det vanskelig og forstå  at den som er frelst (forløpig, eller eventuelt evig) er satt i himmelen med Kristus, og samtidig forstå at vi fortsatt er kalt til å stride troens gode strid alle våre dager, å stå kjødets gjerninger imot ved Ånden, og aktivt heise Herrens banner, for ikke å gjøre Ånden , Sønnen og Faderen sorg, for ikke å falle fra Kristus Jesus.  Permanent frelse krever at en forsøker å leve edel og godt, ved Guds hjelp, og idet minste ønsker å være lydig.  

Ja, det er vanskelig for noen å fortstå at vi er kalt til å bli det vi i troen på Kristus Jesus allerede  (teoretisk ) er! Men Paulus forsto det, og mange med ham!  

Den fortapte sønn som kommer i hu hva han har falt ifra , er ytterst velkommen tilbake til Gud og pånytt stride troens gode tro, i Jesu navn!. 

Men noen kan bli så forherdete at han/henne verken ønsker å vende tilbake til Gud, ei heller er velkommen tilbake.

Så vanskelig, så alvorlig, så enkelt!

1 liker  
Kommentar #5

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
 Permanent frelse krever at en forsøker å leve edel og godt, ved Guds hjelp, og idet minste ønsker å være lydig.  

Det er ikke det Paulus mener etter min forståelse.  Han mener vi blir frelst av tro og ikke av gjerninger. Det er også i tråd med apostelmøte i Jerusalem APGJ 15.

Den som tror blir frelst av ufortjent nåde og alt er til Guds ære.

1. Pet 1, 15-20.  APGJ 4, 28.

Det viser at Guds nåde i Kristus er altså gitt de som tror helt fra evighetens begynnelse.

Jeg spurte deg hva du la i dåpen, uten at du legger noen vekt på den i kommentaren din.

Gamle Adam, for Jesus er den siste Adam, og det er den 1. Adam som ble korsfestet, og da blir de som tror og er døpt begravet med gamle Adam i dåpen.  

Rom 6, 4.

Dåpen er altså en begravelses handling. Og det er fordi de skal få vandre i et nytt liv.  Det evige livet.  Troen og dåpen har begravd den gamle Adam i oss i et nytt og et rettferdig legeme og en ny ånd. Og ikke minst - til et nytt liv.

Jesus død og oppstandelse er altså ikke Jesu død og oppstandelse- fordi han er den nye Adam som for de troende skyld dør min og din død - og står  dor de troendes skyld opp for min og din oppstandelse.  

Han døde og sto opp for oss.  På våre vegne gjorde Han - den nye Adam har lagt alt til rett i kjærlighet.

2. Kor 5, 15

 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Alt til Guds ære.


Kommentar #6

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

?

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
 For noen er det vanskelig og forstå  at den som er frelst (forløpig, eller eventuelt evig)

Jeg har aldri sett i min Bibel om en "foreløpig, eller eventuelt evig" frelse. Hvor står det?

Hvis man synder, men likevel tror....hva da?

Hvor står det i Bibelen at "permanent frelse KREVER (min utheving) at en forsøker å leve edel og godt, ved Guds hjelp, og i det minste ønsker å være lydig"? Er det noen som er frelst og har fått DHÅ som ikke ønsker å leve edelt og godt, og som ikke i det minste ønsker å være lydig?

Hvor står det i Bibelen at min frelse er avhengig av MINE gjerninger?

Og hvem er den fortapte sønn som kom i hu hva han var falt fra, som du skriver?

1 liker  
Kommentar #7

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hvis man synder, men likevel tror....hva da?

I det man synder, tror man ikke. Da må man omvende seg å leve rettferdig, da tror man. Så hvor mange ganger skal vil bli tilgitt? Hvis vår tro bare er et skalkeskjul for våre synder, tror du at det er greit for Kristus, som ga sitt liv?

Kommentar #8

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Det går an å utrykke sannhet på noe ulike vis.Det gjør delvis evangelistene, og det gjør Paulus. Og det gjør jeg, så godt jeg kan.  

Jeg har ikke  hevedet at noen blir frelst ved egne gjeninger.  Les helheten i det jeg skriver!    Forløpig frelst er de som holder fast på Ordet kun for en stund. Evig, permant frelst blir den som holder seg til Jesu ord livet ut, den som blir i han ord, ved Åndesn hjelp av nåde alene!.  

På disse punkter taler jeg helt i Nytestamentes ånd.  En skal ikke skjule sitt lys! Og det betyr ikke at jeg mener å være arrogant eller bedrevitende; men det er også noe som heter ekte gudgitt frimodigethet.

Visse ting har jeg faktisk lært av Herren. All ære til Ham! I meg selv makter jeg intet som behager Herren. Bibelsk tale, det også.

1 liker  
Kommentar #9

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Den nytteløse gjerning - kan vi bare droppe!

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hvor står det i Bibelen at min frelse er avhengig av MINE gjerninger?

Tvers gjennom hele bibelen står det, tvers igjennom - på hver eneste side, står det at vi skal følge Kristus. Det er de gode gjerningers evangelium!

Hva er det vi skal frelses fra, og hva er det vi skal frelses til?

Det første budet sier at vi skal elske Gud av hele vår sjel, alt vårt hjerte og all vår hu. Elske er et verb, en handling. Kjærligheten som skal elske med er ikke en handling, det er en tilstand vi befinner oss i. I denne kjærligheten så spør vi ikke hva vi må gjøre, motvillig, vi sier: Send meg - jeg er klar for tjeneste i ditt navn.

Når vi spikker og plukker i evangeliet for å finne ut hva vi kan slippe å gjøre, fordi det er ikke gjerningen som frelser, men det er helt opp til Gud å frelse den Han vil. Så husk at enhver gjerning, god eller dårlig, frelser ikke i seg selv, men hva den gjør med oss i prosessen. Vokser vi til manns modenhet så skjer det gjennom de gjerninger vi gjør i tjeneste for Herren. Vi skulle være Hans disipler. Hele bibelen er gjennomsyret av den troendes gode gjerninger, som virker til frelse.

Angående Paulus.

Paulus er en disippel, en apostel! Paulus er ikke en som frelser! Paulus formidler Jesu Kristi evangelium, omvendelsens evangelium. Ingen blir frelst i sine synder, alle som blir frelst, frelses fra sin synder. Paulus har ikke sagt noe annet enn det!

Den nytteløse gjerning er uten kjærlighet, fordi den bryter med det første budet.

Frelse er ikke en handling, frelse er en åndelig kvalitet vi skal bruke i vår gjerning.

Kommentar #10

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg synes Tore Olsen sier mye viktig her. Evangeliet betyr bl.a at ingen bør rose  seg overfor Gud. Ingen blir frelst av "mine gjerninger" . Det har Kvangarsnes rett i. men jeg har heller aldri hevdet det. 

Og forøvrig synes jeg det er veldig bra at professor Barclay forlater   den billige nåden. Takk til Filtvedt og Sandnes. for deres informasjon. 

Jeg spissformulerer  at det er lett å forstå kjernen i Paulus forkynnelse, som motsatts til at fagteologer ennå ikke er blitt enige om hva Paulus mente om temaer som "billig nåde", "både synder og rettferdig" - etter århundrer med diskusjoner. 

Mange ble frelst ved Paulus' forkynnelse, og det sikkert ofte temmelig raskt etter en preken eller to, fordi de gjennom den forkynnelsen hørte Herrens kall.    

En trenger ikke å forstå og tro mer enn essensen av Rom 10, 9-10 for å bli frelst ved nåde alene, ved Åndens kraft. 

Det har jeg selv erfart! Første gang jeg leste dette skriftstedt under Herrens ledelse,  trodde jeg på det, og det med hele mitt sønderknuset hjerte, det våger jeg å si, sannheten tro. 

Jeg hadde dratt in  til Tigerstaden for å finne ut hvordan en blir frelst; hadde vel tenkt meg til Deichman, men så noen  bøker om kristen tro i et vindu på butikken Gledens Kilde (nå nedlagt), så jeg stakk innom der og fant med en gang Rom 10, 9-10 i et hefte. Jeg skyndte   meg hjem til min kone; la mine hender om henne og bekjente  hørbart med min munn og hele mitt hjerte  Rom 10, 9-10. 

Jeg ventet ikke at noe spesielt skulle skje, men ble straks brent opp innvendig, måtte gå å sette meg, Guds kjærlighet ble utøst mitt hjerte, ikke minst ovenfor  min kjødelige far, som jeg hadde forsømt; det skjedde spontant der og da, også kjærlighet til Israel,  totalt uventet. 

Og dagen etter da jeg begynte å lese i Bibelen åpnet den seg for meg. Det syntes  i hvert fall jeg.  

Jeg hadde forlatt min barnetro om ikke i ord så i hvertfall ved mange syndige gjerninger gjennom flere decennier, hadde begått alle tenkelige synder, inkludert New Age flørting. 

Men Guds nåde innhentet meg, og det til tross for at jeg hadde sagt nei til Guds kall i 18-20 årsalderen.  Kristen var noe jeg skulle bli  eventuelt seinere.    Jeg mener å ha lært at Guds nåde har etterjaget meg alle mine dager; er avhengig av daglig tilgivelse, ved appell til jesus.  

--------

Jeg håper å komme tilbake til noe av det jeg synes er vanskelig hos Paulus.  


Her nevner jeg bare at også Luther var mot å leve kristelige på billig nåde, selv om han neppe brukte ordene "billig nåde!

 

1 liker  
Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg ventet ikke at noe spesielt skulle skje, men ble straks brent opp innvendig, måtte gå å sette meg, Guds kjærlighet ble utøst mitt hjerte,

Opplevd det samme.  Fint å lese.  Tusen takk for vitnesbyrdet.   Kjenner det kommer fra hjertet ditt.

1 liker  
Kommentar #12

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Evangeliet betyr bl.a at ingen bør rose  seg overfor Gud.

Hva i all verden legger du i dette uttrykket angående kristne: "ingen bør rose seg overfor Gud."? Er det noen kristne som gjør det? 

Og hva i all verden legger du i uttrykket "den billige nåden?" Et uttrykk jeg aldri har sett i min Bibel. Men jeg har sett mange kristne som legger vekt på gjerninger bruke det. Kanskje nåden blir for billig?

Rom. 10, 9-10 er jeg slett ikke sikker på at man må bekjenne til mennesker, jeg vil tro at det viktigste er å bekjenne det til Gud. Hva vil da si om et menneske som ligger på sitt siste, noen har gitt vedkommende en Bibel og oppfordret til å lese litt i den...vedkommende gjør det og tar imot frelsen i sitt hjerte og bekjenner det med munnen til Gud...men ikke noe menneske er til stede, og vedkommende dør. Skulle ikke vedkommende da være frelst?

Hvis Luhter var imot "billig nåde", selv om han ikke brukte det uttrykket, hva var det da han var imot? 

Paulus sier:

"Vi er hans verk, skapt i Kristus, til gode gjerninger, som han Gud forut har lagt ferdige, for at vi skulle vandre i dem." Ef. 2, 10. 

Det er her altså snakk om gode gjerninger som Gud har lagt ferdige for oss. Disse gjerningene ble gjort for oss på korset. De ligger der ferdige for hver den som kommer til troen, og det er disse gjerningen som frelser oss. Det står ikke at vi skal GJØRE disse gjerningene, for ingen mennesker kan gjøre de gjerningene Kristus gjorde på korset for oss, de som Gud forut hadde gjort ferdige. Å "vandre i dem" betyr ikke vi skal GJØRE dem, men leve i vår tro i dem. Dette er å være "skapt i Kristus, til gode gjerninger", å leve/vandre i vår tro i dette. 

Før var vi syndere og døde ved våre misgjerninger, "i disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter. Også vi vandret alle blant dem i kjødets lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn, likesom de andre......Men Gud, som er rik på miskunn, har på grunn av sin store kjærlighet han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus...." Ef. 2, 1-6.

Her ser vi at å vandre i misgjerninger er "kjødets lyster, og å gjøre kjødets og tankenes vilje" og "etter høvdingen over luftens makter". 

Men så fortsetter Paulus videre i vers 6: "Av nåde er dere frelste". 

Den som er frelst er nå Guds barn, og ikke underlagt "høvdingen av luftens makter" mer. Den ånd har ikke den som er frelst mer, men har fått Herrens Ånd, den som gjør at vi nå vandrer/tror etter DHÅ, og ikke etter kjødets ånd. Å synde  etter høvdingen over luftens makter, altså de vonde gjerninger, da er man altså død, men i Kristus har vi ved troen på ham fått DHÅ våre synder tilgitt og oppgjort en gang for alltid, for Gud regner ikke med vårt syndelegeme mer, det er dødt og begravet i Kristus. Paulus vil at vi skal se dette, derfor formaner han oss også til ikke å synde...for det er ikke gode gjerninger. Å ikke synde er gode gjerninger. Det er dette som er å være "skapt i Kristus, TIL GODE GJERNINGER." Jeg håper du får se det....og ikke blande dette sammen med gjerningskrav vi skal GJØRE, som mange dessverre mange pålegger andre kristne. Det er dette som er å seire fra synden, å bli født av Gud, bort fra "høvdingen av luftens makter". Skal vi så synde fordi nåden er så stor? Nei, lang derifra, sier Paulus. Men Gud har gitt oss nåde, av miskunn. Denne nåden tilmåler han hver enkelt etter som han selv vil. Og han oppdrar oss med sin nåde. Det er Guds nåde vi får vandre i, enten nåden er stor eller liten, om jeg faller i synd eller ikke, for vårt syndelgeme må vi leve med til vi går i graven, selv om Gud har begravet med Kristus. Han krever ikke gjerninger av oss, men vil ikke at vi skal synde, men ingen klarer å være syndfrie.

 

 

1 liker  
Kommentar #13

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Rom. 10, 9-10 er jeg slett ikke sikker på at man må bekjenne til mennesker, jeg vil tro at det viktigste er å bekjenne det til Gud. Hva vil da si om et menneske som ligger på sitt siste, noen har gitt vedkommende en Bibel og oppfordret til å lese litt i den...vedkommende gjør det og tar imot frelsen i sitt hjerte og bekjenner det med munnen til Gud...men ikke noe menneske er til stede, og vedkommende dør. Skulle ikke vedkommende da være frelst?

Jeg er litt uenig med deg i det siterte Åge,

Rom 10. 9-10

For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.

Vi ser i vers 8 at det er troens ord apostlene forkynner til frelse. 

Når hjertet tror, så bekjenner vi med munnen. Disse to kan ikke skilles. Vi bekjenner at Jesus er vår Herre og vår frelser og at jeg vet at uten Jesus finnes ingen redning – ingen frelse er mulig. 

Å bekjenne med munnen er også svært viktig for frelse. Og med munnen bekjenner vi også til andre at vi tror, at Jesus sto opp fra graven,  og vi vedstår oss at evangeliet taler sant om Jesu død og Hans oppstandelse.

Og ikke minst da gir vi Gud æren for frelsen.  All ære til Gud.

Da går vi på frelsesveien og oppfyller misjonsbefalingen.

1 liker  
Kommentar #14

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Ja,

Publisert 3 måneder siden

jeg kan selvsagt ikke påstå at jeg har rett. Jeg skriver at "jeg er slett ikke sikker på..." Og tror man som deg, og Magne Kongshaug, så kan jeg selvsagt ikke si at det er feil. Og det vil jo være naturlig at man bekjenner sin tro for andre. Men mitt poeng er at man først og fremst må gjøre det overfor Gud: Ja, jeg tar imot din frelse, i tro. 

Jeg har hele mitt liv aldri tvilt på evangeliet, men slett ikke levd verdig, langt derifra, først for noen få år siden bekjente jeg min tro overfor andre med munnen, og når tid jeg ble frelst, vet jeg ikke, jeg har ingen spesiell frelsesopplevelse å vise til...om jeg har vært frelst fra jeg trodde, som barn, vet jeg ikke. Jesus sa: Din TRO har frelst deg. Paulus sier også: Av nåde er dere frelst, ved TRO. 

I Rom. 10, 9-10, som M. Kongshaug viser til, skriver Paulus i vers 12: "Her er ikke forskjell på jøde og greker." Han nevner ikke hedninger, som han ellers gjør. Det er jo dem som mener at "grekere" er de hedninger som skulle gjøre Israels barn "nidkjære", så de ville ta imot frelsen, derav "jøde først, så greker." Jeg er slett ikke sikker på at "greker" betyr oss hedninger i vanlig forstand. 

Skal vi ta Paulus på alvor i alle brev, så må vi gjøre det fullt og helt. Etter mitt syn er det mange ting i mange av brevene hans som i dag ikke praktiseres, det gjelder de aller fleste menigheter vil jeg tro. Eller så er mange av brevene hans nettopp skrevet til jøder og grekere (de hedninger som skulle gjøre jødene nidkjære). Dette vil jeg anta at både du, M. Kongshaug og mange andre er uenige i. Det er i så fall ikke noe som angår vår frelse, mener jeg. Den er får vi kun i troen på Jesus Kristus og ham korsfestet. 

Med dette mener jeg ikke at alt i brevene til "jøder og grekere" kun gjelder dem.



Kommentar #15

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men mitt poeng er at man først og fremst må gjøre det overfor Gud: Ja, jeg tar imot din frelse, i tro. 

Jeg er enig med deg i det Åge.  Det tror jeg også at slik er det.  Løftene holder og de må en og kan vi stole på.

Jeg tror at Rom 10, 9-10 hjelper oss til å ha en levende tro og slik nå fram til seierskransen.

Jeg ser også bekjennelsen som er en fast del av gudstjenestene er viktig for akkurat det samme.  For å bli frelst må en ikke falle fra, og det Paulus viser oss er at det er viktig for å beholde troen. For beholder vi troen går vi på frelsesveien.

Kommentar #16

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Kan vi i fellesskap drøfte denne kommentaren?

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Det har jeg selv erfart! Første gang jeg leste dette skriftstedt under Herrens ledelse,  trodde jeg på det, og det med hele mitt sønderknuset hjerte, det våger jeg å si, sannheten tro. 

Dette er nøkkelen til frelse. Følgende vers i Salmenes bok 51. kap. har  noe å lære oss, hvilke "hemmeligheter" skjuler seg her?:

"12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig! 

13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!

15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. 

17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris. 18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag. 

19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. 

20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer! 

21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter."

Kan vi drøfte disse vers i fellesskap? 

1. Hva er det som gjøre våre gjerninger antagelig for Gud? 

2, Hvorfor skal vi utføre disse gjerninger?

3. Hvordan kan vi slippe å sitte fast i debatten: Gjerninger frelser ikke, bare nåden!

Jeg slenger på denne i farten: "18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!"

Hele dette kapittelet forklarer sammenhengen med troen og troens gjerninger. Når dette forstås så er temaet utdebattert. Forståelsen kommer med sitatet i ingressen av Magne, fordypelse i salmen over og det veldig konkrete Jakobs brev kap. 2

Jakobs brev Kapittel 2

Kommentar #17

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.

Kan vi drøfte disse vers i fellesskap? 

1. Hva er det som gjøre våre gjerninger antagelig for Gud? 

2, Hvorfor skal vi utføre disse gjerninger?

3. Hvordan kan vi slippe å sitte fast i debatten: Gjerninger frelser ikke, bare nåden!

Jeg slenger på denne i farten: "18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!"

Hele dette kapittelet forklarer sammenhengen med troen og troens gjerninger. Når dette forstås så er temaet utdebattert. Forståelsen kommer med sitatet i ingressen av Magne, fordypelse i salmen over og det veldig konkrete Jakobs brev kap. 2

Gjerne. Først og fremst - det er en gjerning som frelser.  Tro på Han som Gud har sendt. Joh 6, 29

Jeg vil forsøke å utdype dette litt mer at mennesket blir rettferdiggjort ved tro og synder ikke da de tror. Paulus skriver det i Rom 3, 3-8 og Rom 3. 28

28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger

Mens Jak 2, 23-24 forteller

23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». 24  Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.

Her sier Jakob noe annet - eller? Motsier Jakob her Paulus?

Jakob viser til 1. Mos 22.

Begge viser til Abraham. Da Abraham ofret Isak, viser han troens gjerninger. Og det lenge før Sinai.

Her snakker Paulus og Jakob om to forskjellige gjerninger. Da Paulus skriver om eller snakker om gjerninger, snakker Paulus om lovgjerninger. Mens Jakob snakker om troens gjerninger.

Begge viser til Abraham. Jakob at Abraham var lydig viser at han trodde Gud og viste troen gjerninger.

Paulus formaner også de kristne til et hellig liv og gode gjerninger. Mens gode gjerninger og lovgjerninger er to forskjellige ting. Lovgjerninger har ikke noe med rettferdiggjørelse å gjøre.

Frelsen er altså fullt og helt til Guds ære. Ef, 2, 8-9

8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 

5. Mos 30, 19

19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. 20 Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Hva med de som er rettferdiggjort? Hva forteller Paulus brevene om det?

Da vi kommer til tro, da blir vi tilgitt. Vi får også åpenbart våre synder.

Samvittigheten som har ligget i dvale merker en virkelig har våknet opp igjen for fullt.

Kampen mot vår onde natur er i full gang. Selv opplevde jeg virkelig sannheten om onde ånder da jeg kom til tro igjen etter over 30 år som ateist.

Eksisterer det onde? Ja. Det er sikkert og visst. Luk 8. 30

30 Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» «Legion», svarte han, for det hadde fart mange onde ånder inn i ham.

Vi fortsetter å synde selv om vi tror og har overgitt oss til vår Herre. Det ser vi da synden farer ut av menneskene, men kommer tilbake og tilbake. Prøver seg hele tiden og lykkes med angrepene. Synd er ånd.

Matt 12, 43-45

Synden hersket ved døden - mens nåden hersker ved rettferdighet. Rom 6, 14.

Altså Guds rettferdighet seirer for alle som tror.

Er det at vi fortsatt synder en nødvendig del av de troendes liv?

Regner vi da at synd er synd mot Loven - da vi sier vi synder?

Paulus skriver det i Rom 3, 3-8 og Rom 3. 28

28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger

Paulus formaner også de kristne til et hellig liv og gode gjerninger. Mens gode gjerninger og lovgjerninger er to forskjellige ting. Lovgjerninger har ikke noe med rettferdiggjørelse å gjøre.

Kommentar #18

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Den Gamle Pakt...."Kom i hu at dere på den tid..."

Publisert 3 måneder siden

Her viser du til Den Gamle Pakt, hvor Gud hadde utvalgt Israel som sitt redskap for sin frelsesplan med verden. De er hans eiendomsfolk, det skal være "et kongerike av prester og et hellig folk". Hittil har de ikke vært det som hans eiendomsfolk. 

I Den Gamle Pakt, frem til korset, sier Paulus til oss: "Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for pakten med deres løfte ( om å være et kongerike av prester og et hellig folk). Dere var uten Gud og uten håp i denne verden." 

Selv i år 58 (?) da romerbrevet ble skrevet, sier Paulus at "barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten" tilhører israelittene...han skriver til om "dem"...altså ikke oss (inkludert ham selv). Dette vil bli oppfylt når riket for Israel bli gjenopprettet, etter den store trengsel. 

Vi hedninger i den husholdning vi har nå, i nådens tid, har også fått DHÅ, som er pantet på vår arv..."INNTIL eiendomsfolkets  (Israel) forløsning." Denne forløsningen til eiendomsfolket Israel vil komme ved Jesu gjenkomst til jord, da skal hele Israel bli frelst. Vi er da allerede satt i himmelen med ham (Ef. 2, 6).

Den Gamle Pakt gjelder jødene...vi var da uten både Gud og Kristus. Å bruke Salmene i ett og alt som gjeldene for oss i dag, blir derfor ikke rett, etter mitt syn. Vi har ikke samme husholdning som dem hadde under Loven, vi er nå ikke under Loven, men uder Nåden.

Jeg antar du ikke er enig med meg i dette. I alle fall er vi enige om frelsen i Kristus.

Kommentar #19

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Jeg vil forsøke å utdype dette litt mer at mennesket blir rettferdiggjort ved tro og synder ikke da de tror. Paulus skriver det i Rom 3, 3-8 og Rom 3. 28

28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger

Mens Jak 2, 23-24 forteller

23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». 24  Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.

Her sier Jakob noe annet - e

Vi ser også i Apgj 15 at Jakob er enig med Paulus om at lovgjerninger ikke frelser, kun ved tro.

APGJ 15, 9-14

  9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres. 10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære? 11 Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.» 12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
    13 Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!14 Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. 15
Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

Kommentar #20

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Er det nok å blø neseblod?

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Og hva i all verden legger du i uttrykket "den billige nåden?" Et uttrykk jeg aldri har sett i min Bibel. Men jeg har sett mange kristne som legger vekt på gjerninger bruke det. Kanskje nåden blir for billig?

Det har vel ikke gått et lys opp for at nåde er et annet ord for tilgivelse? 

Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse. (Heb.9.22)

Kommentar #21

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Den Gamle Pakt, hvor Gud hadde utvalgt Israel som sitt redskap for sin frelsesplan med verden. De er hans eiendomsfolk, det skal være "et kongerike av prester og et hellig folk". Hittil har de ikke vært det som hans eiendomsfolk. 

Ifølge 2. Mos 2, 4 beror Sinai-pakten på to elementer. Blod av offerdyr som ble stenket på alteret-symbol på Gud - og på folket; det andre var Guds ord og Israels lydighetsløfte. 2. Mos 24, 7 ff. "alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.

Dette løftet om lydighet som er konstituerende for pakten, ble brutt rett etterpå da folket tilba gullkalven mens Moses var på fjellet.  Etterfølgende historie er historien om frafall fra lydighetsløftet.  Bruddet på pakten synes å være uhelbredelig i det øyeblikket Gud overlater folket til eksil og tempelet til ødeleggelse.

Nå trer håpet om den nye pakt i forgrunnen, en pakt som ikke lenger skal være grunnet på den menneskelige viljes skrøpelige trofasthet, men en ny pakt som for alltid skal være innskrevet i menneskenes hjerter.  Jer 31, 33.

Den nye pakten må med andre ord være bygget på en lydighet som er ugjenkallelig og ukrenkelig. Denne lydighet er Sønnens lydighet, som nå er rotfestet i den menneskelige natur.  Sønnen gjør seg til slave og tar all menneskelig ulydighet inn i sin egen lydighet like til døden, gjennomlider og overvinner den.

Gud kan ikke bare overse menneskets ulydighet eller historiens ondskap, han kan ikke behandle det som uviktig eller uten betydning. Uretten, ondskapens realitet, kan ikke bare ignoreres, ikke bare bli stående.  

Man må konfrontere den, må beseire den.  Bare det er sann barmhjertighet.  Og at Gud nå gjør det selv, fordi menneskene ikke er i stand til det, er Guds betingelsesløse godhet som aldri står i motsetning til sannheten og rettferdigheten som hører sammen med sannheten. Er vi troløse, så er Han trofast, for Han kan ikke fornekte seg selv. 2 Tim 2, 13.

Hans trofasthet består i at Gud nå ikke bare handler som Gud ovenfor mennesker, men også som menneske (Jesus - den nye Adam) ovenfor Gud og dermed grunnfester pakten ugjenkallelig.   

Derfor hører den lidende tjener-skikkelsen som bærer de mange synder (Jes 53, 12) sammen med løftet om den ukrenkelige pakt.

Kommentar #22

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse. (Heb.9.22)

Rett. Men under loven ble jo tilgivelse (nåde) gitt for bare ett år om gangen. Jødene  måtte holde soningsfesten hvert år, for slaktofferet var ikke fullkomment. 

Kommentar #23

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg vil anta det er rett det du har her skriver.

Det er bare en ting jeg  vil spørre om som jeg ennå ikke forstår eller har lest i NT, hvor står det i tilfelle at vi hedninger har fått skrevet  loven i våre hjerter (hvis jeg forstår deg rett så mener du kanskje det)? Å få loven innskrevet i sine hjerter (Jer. 31, 31) ble jo sagt til jødene under Den Gamle Pakt, da vi var uten Gud, uten Kristus og paktene (Ef. 2, 12). Vi er jo ikke under loven. 

(nå blir dette sikkert en avsporing fra tråden)

Kommentar #24

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Det er bare en ting jeg  vil spørre om som jeg ennå ikke forstår eller har lest i NT, hvor står det i tilfelle at vi hedninger har fått skrevet  loven i våre hjerter (hvis jeg forstår deg rett så mener du kanskje det)?

Tenker du på denne i 2. Kor 1, 19-22

 19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. 21 Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

Det viser til Rom 8, 16 og vers 23.

Hedningene er ikke under loven, men under løftene om frelse ved tro.

Hvor har jeg skrevet at vi har fått loven i våre hjerter og i hvilken forbindelse?  

Det er så mange kommentarer at det kan jeg ikke huske.  Men i Ef 1, 13 står det klart at hedningene har fått DHÅ og at hedningene som hørte Sannheten, kom til tro  og ble merket med seglet.  2. Kor 5,5 og Ef 4, 30 er inne på det samme.

Det er vel de som er omskjært som ble bundet av Loven.  Ikke hedningene.  Da Jesus ble omskjært, ble han bundet av Loven og til å holde den.  Etter sin død og oppstandelse har Loven tapt sin makt for de som i tro er ett med Jesus.  

2. Kor 3, 2-3

 2 Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.  3 For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.

Kommentar #25

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Derfor er denne nåden oppstandelse

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Men under loven ble jo tilgivelse (nåde) gitt for bare ett år om gangen. Jødene  måtte holde soningsfesten hvert år, for slaktofferet var ikke fullkomment.

Det stemmer vel det. Derfor er Heb.9.22f. slutten på det, og overgangen til det fullkomne (den himmelske helligdom) v23-24. Loven er jo heller ikke kommet enda, så alt dette er profetier. (se henvisningene som beviser det)

Heb.9.23-24: De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld.

Lovens ankomst

 Gal 3,19 Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.

Mellommann og prest (lovens varighet Luk 16,17 )

Hebr 8,6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 

Fullendelsen...

Hebr 12,24 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. 

og Jesu fødsel

Hebr 5,5 -6 På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid  være prest av samme slag som Melkisedek. 

9-10 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham, han som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Samsvarer med 1 Kor 15,21 -23, Gal 4,4 og Ef 1,10 


Kommentar #26

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Beklager

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hvor har jeg skrevet at vi har fått loven i våre hjerter og i hvilken forbindelse?

Jeg skrev "....så mener du kanskje det?". Beklager at jeg trodde det....blandet nok deg sammen med andre sine kommentarer. 

Nei, jeg tenkte ikke på de bibelsteder du viser til....det vil si, jeg har jo lurt på om de som mener vi er har loven i våre hjerter, har ment at de bibelstedene du viser til betyr det. 

Ellers enig i din kommentar.

Kommentar #27

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Fra Gud sin side så er

Publisert 3 måneder siden

den gamle og den nye pakt, den samme pakten. For Gud har ikke endret seg, Han er den samme og det er samme lovnad, altså lov, som fører til frelse, enten man er under Moses eller under Paulus. Det er bare Kristus som frelser, ikke Moses og ikke Paulus.

Kristus lover at å tro på Ham så skal vi bli frelst! Dette er det samme under Moses og Paulus, selv om navnet som ble brukt på Gud er forskjellig. Det er fremdeles den samme Gud. For Israel under Moses så fikk de ikke mer enn de kunne tåle, og det er det samme med oss. Vi får ikke mer enn vi kan tåle.

Hva er forskjellen og likheten på den gamle pakt GP, og den nye pakt NP, nå vi drøfter disse vers fra Salme 51?:

"12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig! 

Dette er likt under begge pakter. Dette er en bønn om åndelig fornyelse, som dikteren ikke kunne fremsi uten dyp innsikt i forholdet til frelseren, akkurat slik vi lærer av Kristus selv. Nikodemus fikk denne klare beskjeden da Han undret seg på om man kunne bli født på ny. Herren sa til Ham: Du vet ikke dette, og du skal være lærer i Israel? Fordi som vi ser i verset, var denne kunnskapen vanlig under GP.

13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

Helt likt under begge pakter. Vi ber om at Faderens åsyn må hvilke på oss, og vi ber om å ha Den hellige ånd med oss. Her er både bønnen og kunnskapen lik i begge.

14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!

Likt i begge pakter. Hvile i Kristus, fryde seg i Kristus (Jahve) og et ønske om å bli åndelig begavet med en villig ånd, vi snakker om de åndelige gaver - villig brukt i Guds tjeneste.

15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.

Likt i begge pakter. Her trer misjonsbefalingen inn. Riktig nok er den befalingen intern i Israel, forskjellen i NP er at hedningene trekkes inn i frelsesplanen, som tilsier at ved å motta de samme åndelige gaver, er vi klar for tjeneste for å spre frelsesplanen ut til Guds barn. Dette er troens gjerning under begge pakter, 

16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. 

Her ber vi om tilgivelse, at forsoningens offerblod skal bli oss til del. Vi fryder oss over tilgivelsen og jubler i glede ved å bli fri fra synd. (Både Bjørn Erik og Magne har gitt sitt vitnesbyrd om hvordan dette oppleves.) - altså likt under begge pakter.

17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris. 18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag. 

19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. 

Her kommer det identiske offer som virket både under den gamle pakten og den nye, på akkurat samme måte og med samme innhold. Og akkurat her ser vi at GP og NP er den samme pakten fra Guds side, selv om tilbedelsen skjer på forskjellig vis. Det er ikke slaktoffer og brennoffer som behager Gud, såfremt det ikke følges av en sønderbrudt ånd, en angrende ånd og et knust hjerte. Så dette offer er ikke en lovgjerning, det er ren og lydig omvendelse under Gud, som med sin miskunnhet gir oss forståelsen for vår synd, og vi ofrer dermed det eneste offer som er antagelig for Gud - anger for vår synd, og et knust hjerte i sorg over synden. Det er dette som viser sann omvendelse, og derfor blir vi ektefødte disipler under Gud.  

20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer! 

Så når vårt offer er gitt, vil Herrens offer rettferdiggjøre oss og vi innlemmes i Sion og velsignes med Guds beskyttelse mot alt ondt. Jerusalems murer bygges opp rundt oss og verden kan ikke skade oss - på noen måte. Om det ikke skulle være oss til gavn, jevnfør både Job og Paulus og de andre disiplene.

21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter."

Da, og først da, når vi har gitt vårt åndsoffer, så virker det symbolske rettferds offer, brennoffer  og heloffer, og offeroksen være behagelig for Herren.

Uten den samme offerånd fra vår side under den nye pakten, som er identisk med offerånden under den gamle pakten, så vil ikke lovgjerning fri oss fra synden. Lovgjerning uten at vårt offer godtas ikke, frelser ikke. Det er kjærlighetspakten, som er identisk både i GP og NP, som virker til frelse, og den kjærligheten går begge veier. Først da, kan vi regne oss som frelst. Inntil det skjer så er vi på veien mot frelsen, og mottar nåde for nåde, om vi tar nådegavene i bruk.

Derfor er det slik at gjerningen i seg selv frelser ikke, men troens åndsoffer er antagelig for Gud. For å forstå Paulus så må vi også forstå likheten og forskjellen på GP og NP, først da skjønner vi hvorfor Herren selv sier i Matteus 5. Dette sier Han ikke til jødene alene, men til alle som kommer under den nye pakt.

14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; 15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. 16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! (Dette er troens gjerninger)

17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike

Dette er Herrens ord. Paulus er apostel og profet under Jesus Kristus. Paulus forkynner ikke et eget evangelium for hedningene, som ikke Peter, Jakob og Johannes og de øvrige apostler til både jøder og andre i de områder de virket - inntil de ble drept. Paulus har ikke opphevet loven, det er Herren som har oppfylt den, den er fullbragt gjennom Herrens eget "slaktoffer", som et lyteløst lam. Ofrene Israel gjorde var en forberedelse på det eneste offer som virker til frelse, Herrens eget blod og legeme, gitt for oss.

Betingelsene for at det skal virker oss til frelse skjer ved vårt åndsoffer, en angrende ånd og et knust hjerte, beskrevet i denne kommentaren, ved å bruke salmedikterens vers fra kapittel 51.

 
Kommentar #28

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
For Gud har ikke endret seg, Han er den samme og det er samme lovnad, altså lov, som fører til frelse, enten man er under Moses eller under Paulus. Det er bare Kristus som frelser, ikke Moses og ikke Paulus.

Ja.

Gud har ikke endret seg og heller ikke løftene.  Alt til Guds ære!

Mennesket har måttet innse at vi ikke er gud, men at Gud er vår Herre og samtidig vår tjener.

Guds rike er ikke slik vi ser fra jødenes historie, at før vi kan kreve noe, må vi yte.  Det er jo en ekskluderende rett. Altså den sterkestes rett.   

Vi ser at en nåde basert på gjerninger ikke er den rette veien.  Ingen er frelst av gjerninger, kun av en gjerning som er å tro på Han som Gud har sendt.

Gjør din plikt og krev din rett.:

Det er altfor enkelt at alt for den menneskelige natur at alt er gjort for oss. 

At alt er ufortjent nåde.  En gave mennesket ikke er i stand til å gi, kun Gud og kun kjærligheten.  

Vi også gir en kjærlighetsgave til de vi elsker og også til våre fiender - tilgivelse for våre syndene.   Tilgivelse er ufortjent nåde.  Der er også mennesket sterkest - da vi tilgir.  Fordi det setter oss fri.

Mange tilgir imidlertid  ikke, ikke en gang seg selv.  Det er ofte slik at de sterkeste ikke tilgir, og da gjør de selv svak.  Mens de svakeste tilgir og gjør seg selv sterk.  For de som tilgir er med Gud,  mens de som ikke tilgir vil kjenne flammen som brenner i hjertet og gjør livet stusselig og mørkt.  Kanskje livet blir til og med uutholdelig. 

Hos Gud er de svakeste de sterkeste - og de sterkeste de svakeste.  Gud er den eneste som kan gi frelse og nåde til alle og evig liv i paradis. Ikke minst til de sykeste, de lamme og uføre, de spedalske, de med hjerneskade.  De som ikke kan yte er altså omfattet av samme nåde og er minst like mye verdt i Guds øyne.  De er kjære for Gud

1. Tim 5, 8

  8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.


For å gi de svakeste paradiset  i evighet, måtte en ny stamfar til - en ny Adam.  Som døde på korset for å ta den første Adams synd på seg.  Fordi ingen som er uren kommer inn i Guds rike.

Den nye Adam, født av jomfru Maria ble renset av DHÅ da hun ble besvangret av DHÅ - slik at Jesus ble født av et rent legeme og dermed med et rent og et rettferdig legeme og uten arvesynden - da Han det lytefrie påskelammet ble korsfestet.  For vår skyld lot Gud seg korsfeste som mennesket Adam og sto opp for vår skyld  med et rettferdig legeme.  All ære til Gud!

Rom 6, 2 sier vi er døde fra synden og at vi ikke lenger lever i den. 

Rom 6, 1-11 gir forhåpentlig svar på det.

De som tror er døde fra synden.  Vers 1.  Jesu soning på korset frigjorde oss fra gamle Adam og fra synden.    Altså har det medført vår egen død fra synden.

Synden er altså en kraft og en mektig Herre som slavebinder folket. Synden har tatt dem til fange.  Rom 7, 14.  Paulus sier om seg selv i Rom 7, 15

 15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Gamle Adam ble korsfestet, og da blir de som tror og er døptbegravet med gamle Adam i dåpen.  Rom 6, 4.

Dåpen er altså en begravelses handling. Og det er fordi de skal få vandre i et nytt liv.  Det evige livet.  Troen og dåpen har begravd den gamle Adam i oss i et nytt og et rettferdig legeme og en ny ånd. Og ikke minst - til et nytt liv.

Jesus død og oppstandelse er altså ikke Jesu død og oppstandelse- fordi han er den nye Adam som for de troende skyld dør min og din død - og står opp min og din oppstandelse.  Han døde og sto opp for oss.  På våre vegne gjorde Han det - den nye Adam har lagt alt til rett i kjærlighet.

2. Kor 5, 15

 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

2 liker  
Kommentar #29

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Kristus er oss nærmest

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

Dåpen er altså en begravelses handling. Og det er fordi de skal få vandre i et nytt liv.  Det evige livet.  Troen og dåpen har begravd den gamle Adam i oss i et nytt og et rettferdig legeme og en ny ånd. Og ikke minst - til et nytt liv.

Jesus død og oppstandelse er altså ikke Jesu død og oppstandelse- fordi han er den nye Adam som for de troende skyld dør min og din død - og står opp min og din oppstandelse.  Han døde og sto opp for oss.  På våre vegne gjorde Han det - den nye Adam har lagt alt til rett i kjærlighet.

2. Kor 5, 15

 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Akkurat - og hvor stort er det ikke å kjenne Herren gjennom Hans offer, og vår avhengighet av forsoningen? Vi bruker den på oss selv, ved å handle med Ham som eksempel - da skinner lyset gjennom oss. Trår vi feil, så kan vi omvende oss og så trå rett - igjen. Herren har behag i en synder som omvender seg, som bruker forsoningen til åndelig vekstnæring i eget liv, uansett omstendigheter, for Kristus er oss nærmest.

1 liker  
Kommentar #30

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Jeg har en del andaktsbøker , hver med en andakt for hver dag i året,   som  jeg forsøker å lære av ved anvendelse av det bibelske  mottoet «prøv alt, behold det beste»: «Jeg er i Herrens hender» og «Så sier Herren» (begge av Mor Basilea Schlink) , « Livet under nåden» (C. Skovgaard-Petersen), «Husandaktsboka» (Rosenius),  «Stille stunder på veien hjem»(E. Wisløff), «Steg for steg» (C. Wisløff, K. Hallaråker,  O. Sveen m.fl.), « Ett er nødvendig» (Hans Nissen), «Grip dagen ved Dietrich Bonhoeffer» (Charles Rigma).  Noen av dem har jeg slitt ut, limt sammen, kjøpt på nytt.

Disse bøkene utdyper bibelske sannheter, ofte med egne ord og erfaringer.

Begrepet «billig nåde» har jeg fra Dietrich Bonhoeffer; det referer til diverse misbruk av Guds nåde og/eller innbilt frelse.   Kom for eksempel i hu fortellingen om de ti jomfruene; utad var de like å se til, de hadde adskilt seg fra «denne verden»,  men fem av dem manglet allikevel noe vesentlig, nemlig Den Hellige Ånd i deres hjerter. 

I Grip Dagen gjengir Rigma et ord fra Bonhoeffers bok Lydighetens vei: «Billig nåde» er tilgivelse uten bot, dåp uten menighetstukt, nattverd uten syndsbekjennelse, absolusjon uten personlig skriftemål. Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten kors, nåde uten den levende Jesus Kristus» (Og for øvrig er Lydighetens vei et besøk verdt).  Mer om billig nåde nedenfor.    

Med skryt av egne gjerninger mener jeg gjerningsrettferdighet, altså selvskapt/selvinnbilt  rettferdighet overfor Gud og mennesker. Men: «den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv , skal opphøyes (Matt23, 12). Sammenlign Matt 7,22 i lys av 1 Kor 13,2.

 Luther tok et historisk viktig oppgjør med gjerningsrettferdighet. Men som  oss andre, kunne  han fremstå temmelig selvrettferdig i noen saker. 

Jeg har ikke lest Luthers egne  verk, bortsett fra hans lille katekisme. Jo, jeg har også lest litt i  hans «The Bondage  of Will», som er mye en slags grovkornet skjennepreken på en meningsmotstander; så grovkornet at jeg prioriterer annen lesning. Og hos Tanum tyvleste jeg for mange år siden litt i ett annet av hans verker, husker ikke hvilket, men der og da fikk jeg  et karismatisk inntrykk av Luther.

Luther ba hver dag om tilgivelse for sine synder, heldigvis også for dem han ikke selv visste om; og han  tok for seg budene og en del kjerneskriftord, for å bevare nåden i eget hjerte; korset seg gjorde han også (kilde; Den lille Katekisme).

Carl Olof Rosenius, evangelisten av Guds nåde har i noen av sine andakter  gjengitt en del av Luthers oppfatninger . Også ovenfor Luther (og Rosenius) gjelder mottoet; prøv alt, hold fast på det beste!

Sitatene nedenfor  er fra andakten over « Jeg ber dere, brødre, om å ta vare på dette formaningsord ( Hebreerne 13,22.):  

Rosenius: når «det gjelder hvordan vi skal leve her på jorden, så kan vi aldri få nok formaninger, tukt og oppmuntringer… , men så har vi dem som i tillegg til at de har den holdningen at de vil være frie i sitt kjød og sitt liv, også gjør det til en vane bare å velge ut og ta til seg de ordene som høres ganske pene ut og kjærlige ut, De skyver fra seg alt som angriper og uroer deres synd .. og slår seg ned ved en eller annen usikker, uvirksom og kraftløs åndelig lærdomsbrønn … der en kan være (tilsynelatende) mer   kristelig enn verden for øvrig, -og samtidig stå på ganske god fot med verden, og være helt lik dem i hverdagslivet ….Men disse som går på denne veien er aldeles fortapt … Dette er den brede fortapelsens vei»

Her omtaler Rosenius personer som holder seg til det Dietrich Bonhoeffer kalte «den billige nåden»

Og Luther sukker høylydt over det samme:» Se hvordan man nå alle steder stiller seg så dåraktig overfor evangeliet, at jeg nesten ikke vet om jeg skal preke mer, eller ei.   Jeg hadde stoppet opp for lenge siden om jeg ikke visste at det gikk like ens med Kristus. For så snart vi forkynner at det ikke avhenger av oss eller våre gjerninger, men bare av Guds gave, så vil ingen gjøre noe godt, leve rett eller være lydig – i tillegg til at man sier vi forbyr folk å gjøre gode gjerninger….Når man så i sin forkynnelse taler om et rent og bibelsk liv, så vil verden omgående kaste seg over det, og bygge seg en stige av dette opp til himmelen. Men dette kan ikke Gud godta   for dem som bare er opptatt av å leve et moralskt holdbart og pent liv, hadde det vært bedre om de hadde vært horer og forbrytere, og lå i rennesteinen. Men fremdeles er det ikke Guds vilje at vi skal leve et ondt liv!»

Rosenius: altså bibelsk og rett liv leves i nådens …. Jeg ville gjerne ha slike disipler som hadde klart for seg hva et rett kristent liv er. Men en finner dem ingen steder med like holdninger. For enten vil flokken være altfor ukristelige, eller også altfor hellige … som kan fatte det, fatte det. Vi kan ikke mer  enn føre det inn i ørene. Gud må føre det inn i hjertene!. 

 

Kommentar #31

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Nåden ER billig!

Publisert 3 måneder siden

For meg betyr nåde at jeg er rettferdiggjort, eller rett-ferdig-gjort i troen på Kristus. Denne rettferdiggjørelsen får vi kun i troen på ham, ikke i egne gjerninger, helt ufortjent! Nåde betyr nettopp at vi er skyldige, men slipper straffen og blir kjøpt fri fra dommen....selv om vi er skyldige. Dette er i strid med menneskers rettferdighet, hos oss er det eneste rettferdige at den beviste skyldige må ta sin tilmålte straff. Men dette er tydeligvis ikke Guds rettferdighet, han lot Kristus ta straffen for oss. At et menneske skal kunne ta et annet menneskes straff er utenkelig og høyst urettferdig i vårt rettsvesen. Nåde betyr nettopp at Gud kunne gjøre det mennesker ikke kan, å la Kristus ta straffen for oss. 

I Edens hage sa Gud til Adam: "Spiser du av dette treet, skal du visselig dø!" Denne sannhet måtte Gud opprettholde overfor Satan, hvis ikke hadde ikke Gud vært sannferdig, for Stan var nok orientert om hva Gud hadde sagt til Adam. Men det Satan ikke hadde regnet med, var at Gud lot sin egne Sønn dø, for ved hans død skulle menneskene få leve, selv om de måtte dø. Og de skulle til og med få leve evig, selv om de døde. Dermed kunne ikke Satan anklage Gud på noe vis. I stedet anklager nå Satan menneskene, slik jeg forstår Guds ord. 

Ikke noe av dette kan menneskene bidra med selv. Vi har fått alt dette ufortjent, selv om vi var/er skyldige, kjøpt fri fra dommen, dette er nåde. Og, ja, NÅDEN ER BILLIG, vi har ikke betalt noe for den!

Er vi rettferdiggjort av Gud, er vi også helliggjort av ham, av nåde. Kan noen helliggjøre seg selv, må de være lik Gud, for bare han er HELLIG GUD og kan helliggjøre.

For noen kan det se ut til at dette blir for lettvint, vi må bidra med helliggjørelsen selv...det kan virke som Guds helliggjørelse ikke er bra nok. Men må man helliggjøre seg selv, da er det ikke nåde, men lønn. Slik var det under loven, men vi er ikke under loven, men nåden er vår tidshusholdning.

Man kan lese så mye oppbyggelig litteratur man vil, ser ikke forfatterne forskjell på nåde, og lov og nåde, så kan ikke de som tro på nåden alene bli annet enn beskyldt for "billig nåde" og "innbilt frelst" (som du skriver i din siste kommentar), men da bør man også ha i mente at man samtidig sier vi kan stole helt på Guds nåde alene. Det tør ikke jeg.

Vi er ikke frelst til gjerninger, frykt og beven, vi er frelst til rettferdighet og leve i den ved DHÅ. 

Jeg er ikke enig i ditt innlegg, for meg blir det noe "billig", blanding av lov og nåde, og etter mitt syn sidestiller du også bibelord som etter mitt syn ikke har noe med hverandre å gjøre, og gjør dine egne tolkninger av dem.

Men mitt poeng er at nåden ER billig, ja, den er helt uten krav og kostnader for oss. Vi kan ikke gjøre nåden betinget, da er det ikke nåde lenger, men delt fortjeneste.

1 liker  
Kommentar #32

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Hmm

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Permanent frelse krever at en forsøker å leve edel og godt, ved Guds hjelp, og idet minste ønsker å være lydig

Det er kun én måte å bli frelst på. Man må i møtet med evangeliet gjøre det Jesus sa vi skulle gjøre: fornekte oss selv. Vi må innse at vi ikke klarer å frelse oss selv og stole på at Han vil frelse oss. Vi kan ikke streve oss og gjøre ting så godt vi kan og forvente frelse. Det eneste vi kan er å tro - tro at Jesus har gjort det for oss!

Luther og Calvin tok feil når de sa at denne frelsen ikke gjelder alle. Å fornekte seg selv er noe alle kan gjøre, såfremt de ikke har forherdet sitt sinn så mye at det ikke er en vei tilbake (Rom.1)

3 liker  
Kommentar #33

Daniel Hisdal

57 innlegg  2194 kommentarer

Riktig

Publisert 3 måneder siden
Åge Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Denne rettferdiggjørelsen får vi kun i troen på ham, ikke i egne gjerninger, helt ufortjent! Nåde betyr nettopp at vi er skyldige, men slipper straffen og blir kjøpt fri fra dommen....selv om vi er skyldige. Dette er i strid med menneskers rettferdighet, hos oss er det eneste rettferdige at den beviste skyldige må ta sin tilmålte straff.

Dette er helt rett. Du skriver at det er i strid med menneskers rettferdighet. Det er også i strid med det Luther mente.

1 liker  
Kommentar #34

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Nettopp! Fornekte seg selv!

Publisert 3 måneder siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
Man må i møtet med evangeliet gjøre det Jesus sa vi skulle gjøre: fornekte oss selv. Vi må innse at vi ikke klarer å frelse oss selv og stole på at Han vil frelse oss.

Svært godt poeng jeg ikke kan ha husket noen har brukt i denne sammenheng, så takk for det!

Enig med deg: "Det er også i strid med det Luther mente."

2 liker  
Kommentar #35

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Til Daniel Hisdal: med permanent frelse mener jeg å forbli i Jesu ord, felst av nåde alene. Jeg presiserer permanent fordi begynt er ikke nødvendigvis det samem som fullført frelse. Ingen kan frelse seg selv; det mener selvsagt også Luther, Rosenius,.... 

1 liker  
Kommentar #36

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Hvordan forstår man nåden?

Publisert 3 måneder siden

Hva med Paulus ord i Rom.5.20?
Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Ville ikke fallet da komme før nåden? 

Fallet, se 2.Tess.2.2f. -  ord fra Paulus, og man har også 1.Kor.15. i sin helhet som handler bare om oppstandelse hvis det skulle si noe om frelse og nåde?

Kommentar #37

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Ja , der synden ble stor, ble nåden større. Jeg har aldri implisert noe annet!

Kommentar #38

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg presiserer permanent fordi begynt er ikke nødvendigvis det samem som fullført frelse

Daniel Hisdal er nok fullt kapabel til å svare for seg selv, men jeg klarer ikke dy meg:

"Permanent frelse er nødvendigvis ikke det samme som fullført frelse", skriver du.  Kristus har fullkomment frelst oss ved sitt fullkomne rene offer og blod. Denne frelsen er permanent for alle som tror på Kristi forlikelsesverk og soningsverk på korset. Det ENESTE som kan ta fra oss denne frelsen er at vi faller fra i troen, det vil da si å benekte den. "...ikke det samme som fullført frelse" er et begrep jeg har inntrykk av er skapt av deg selv, det står ikke i Bibelen. 

Men du viser til at vi må "arbeide med frykt og beven på vår frelse", dette forstår jeg på deg er det du kaller helliggjørelse som vi selv må delta i, og du viser også til hva Peter sa om Paulus. Peter sier også at i den som frykter er ikke kjærligheten fullkommen.

Hvis du vil ta Paulus på alvor i alle brevene hans, så regner jeg med det er mye i dem du kanskje ikke praktiserer. Har jeg rett i det, så er det nesten fristende å spørre om du arbeider med frykt og beven på din frelse?

Paulus var den eneste av apostlene som ble valgt ut av Gud til  være hedningenes apostel OG til å fullføre  (Kol. 1, 25) Guds ord for dem. Men Gud hadde også " fra først av sørget for å ta UT AV HENINGENE et folk for sitt navn" (Apg. 15, 14), for deretter å komme å igjen opprette Davids falne hytte (riket for Israel), altså et jordisk rike de hadde løfte om fra GT. Dette folk som Gud tok seg ut av hedningene, er ikke ALLE hedninger, men et  folk han tok seg ut av dem. Etter mitt syn er dette det folk Paulus kaller "greker", "jøde først, så greker". Grekere var altså også hedninger, og slett ikke ukjente for jødene da Jesus levde heller. Men når det gjelder oss vanlige hedninger, så omtaler Paulus oss i Efeserbrevet som "en hemmelighet" som hadde vært skjult "fra evige tider av". Dette får vi vite av Paulus i ca år 63, ETTER hele apostelgjerningstiden er over. Altså kan ikke "hedninger" brukt av Paulus under apostelgjerningstiden vise til andre enn grekere, som også var hedninger, men ikke de som var "en hemmelighet, skjult fra evige tider av." Etter mitt syn er alle de brev Paulus skrev i aposteltiden, og som du refererer til, sannsynligvis skrevet til "jøder og grekere", som alle måtte holde loven, men det var slutt på kravet om omskjæring. Derfor møter vi også uttrykk som "arbeide med på sin frelse med frykt og beven. Men først i Efeserbrevet og Kolosserbrevet gir Paulus oss vanlige hedninger det evangelium som er til oss, nemlig å bli sett i himmelen, ikke bli sett i riket for Israel, etter løfte fra deres fedre, som forkynnes i hele apostelgjerningstiden fram til ca år 61. Helt på slutten av dette brevet sier Paulus at det var for "Israels skyld" han var fengslet. Men de ville ikke tro på Kristus, derfor avsluttes denne tiden med at Paulus sier: "Så skal dere da vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre." Apg. 28, 28.

For meg ser det ut til at "grekere" er det folk som Gud hadde valgt seg ut av hedningene til opprettelsen av Davids falne hus. De hadde fremdeles loven. Det har ikke vi hedningekristne, slik jeg ser det. Skiller vi da ikke mellom Paulus som forkynner for "jøde først, så greker (som også var hedninger)"  og oss vanlige hedninger som var "en hemmelighet...fra evige tider av", så blir også evangeliet for oss en sammenblanding av lov og nåde, vi kan ikke se oss permanent frelst for vi må gjøre en del selv for å bli frelst. Etter mitt syn er dette i strid med Paulus sin forkynning til oss vanlige hedninger.

Kommentar #39

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Men dette tilhører vel en spesiell tid?

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Ja , der synden ble stor, ble nåden større. Jeg har aldri implisert noe annet!

Mener du da at Herrens dag alt har kommet?

2.Tess.2.2f.: La dere ikke så lett bringe ut av fatning, og bli ikke skremt, verken av åndsbudskap, av påstander eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.

Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud. 2 Tess 2,4 viser til Esek 28,2Dan 11,36

Og hva med 1.Kor.15.19?

1 liker  
Kommentar #40

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Paulus forkynner to vesentlige forskjeller

Publisert 3 måneder siden

I  apostelgjerningstiden (se min forrige kommentar) forkynner han at hedningene (grekere) blir innpodet i oljetreet hvor Jesus er ROTEN.

Til oss vanlige hedninger forkynner Paulus i Efeserbrevet og Kolosserbrevet at Kristus er vårt HODE, vi tilhører hans kropp.


Kommentar #41

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

Hva med Paulus ord i Rom.5.20?
Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Ville ikke fallet da komme før nåden? 

1. Pet 1, 15-20.  APGJ 4, 28.

Det viser at Guds nåde i Kristus er altså gitt de som tror helt fra evighetens begynnelse.

Den første Adams fall var noe Gud så skulle skje.  Den siste Adams korsfestelse var Guds vilje. Luk 23.  Den siste Adam søkte ikke sin egen vilje, men sin Fars vilje.  

Og - den siste Adam fornedret seg selv, så Han ble lydig til inntil døden.  All ære til Gud!

 

Hva er Lovens hensikt, da alle blir frelst ved tro?

Rom 5, 20

20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 

Da Gud fra Adam og til Moses hadde frelst menneskene av ufortjent nåde, så forandret han heller ikke det prinsippet.  Ved foten av Sinai viste han ikke jødene en ny frelsesvei.  Den frelsesvei som lå derfra evighet av var mer enn god nok.

Han viste ikke en ny frelsesvei som sa at menneskene ble frelst ved gjerninger.

Hensikten med Loven må har vært noe helt annet.

Spørsmålet stilles også i Gal 3, 19a

 19 Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt.

Loven ble gitt for å vise hvor uendelig stort den første Adamsfall var.  Det viser også at ingen bortsett fra Gud forstår hvor stort fallet er.  Hvor stort fallet er i Guds øyne.   

I dette lyset og i den forståelsen forstår jeg den siste Adams korsfestelse, pine og tortur - til Han som måtte betale for den første Adams fall.  Fallet var så stort at Gud fornedret seg selv til å dømmes av menneskene, til pine og tortur så enorm at vi ikke kan forstå det.

For Jesus tok all synd på seg.  Tenk på det?  For en lidelse og for en kraft da Gud tok all vår synd på seg og tok straffen på korset!

Vi ser det i 1. Pet 5, 7

7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Kommentar #42

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Har evigheten begynt?

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Det viser at Guds nåde i Kristus er altså gitt de som tror helt fra evighetens begynnelse.

Ja, dette er forståelig for Jesus og Gud er den samme, og er fra evighetens begynnelse, men ikke verden som Jesus kommer for å frelse? Her må du skille mellom frelser og de som skal frelses? 

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. (Joh.6.40)

Dersom evigheten har begynt, hvor er da slutten på denne verden? Eller spurt på en annen måte, hvorfor behøver vi en ny himmel og en ny jord hvis Gud ikke fra begynnelsen utrustet den med rettferdighet?

Loven skulle jo ikke bli borte selv om himmel og jord forgår, så det er ennå muligheter for at frelsen som er en tilgivelse for synd blir oppfylt i den oppstandelsen som Paulus forteller om skal skje ved siste basun og på den siste dag i 1.Kor.15? Jesus er tilstede og overvinner døden da og vinner seieren (v26, 52-57)

Kommentar #43

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten kors, nåde uten den levende Jesus Kristus» (Og for øvrig er Lydighetens vei et besøk verdt).

For meg ser dette ut som fordømmelser av andre som ikke deler ditt syn. Jeg trodde Bibelen sa vi ikke skal fordømme.

Kommentar #44

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
1.Kor.15? Jesus er tilstede og overvinner døden da og vinner seieren (v26, 52-57)

Er vi døde med Kristus tror vi at vi også skal leve ved Ham. Er vi forenet med Ham i tro, er vi forenet med Hans død og da er de som tror forenet med Hans oppstandelse.

Gamle Adam ble korsfestet, og da blir de som tror og er døpt begravet med gamle Adam i dåpen. Rom 6, 4.

Dør vi en gang. så har døden mistet sin makt.

Ef 2, 6

6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

1. Kor 15, 55-57

55
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. 57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

Jesus ble omskjært som jøde og som skikken var. Da har den som tror i Jesus også blitt omskjært.1. Mos 17 påbyr omskjærelse.

10 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres.11 Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. 

Som en ser blir dette påbudet gitt som en del av inngåelsen av pakten. Og med omskjærelsen er de de pliktige til å holde Loven.

Det ser vi i Rom 2,25

 25 Omskjærelsen gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret.

Men, Loven blir først gitt 400 år senere enn påbudet i 1. Mos 17.

Løftets pakt til Abraham blir gitt 400 år senere. Om frelse ved tro.

Vi ser i NT at troende sterkt frarådes å la seg omskjære. Og argumentet er at den som lar seg omskjære er skyldig til å holde hele loven.

De Kristus troende er ikke under Loven.

Jesus ble født under Loven og omskjært den åttende dagen. Og ble da bundet til å holde Loven. Etter sin død og oppstandelse er Han ferdig med Loven.

Kommentar #45

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

??

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Loven ble gitt for å vise hvor uendelig stort den første Adamsfall var.

"For vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet..." Rom. 5, 13. 

Hvordan kan loven da ha blitt gitt for å vise hvor uendelig stort den første Adams fall var?


Kommentar #46

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Uffda!

Publisert 3 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Er vi døde med Kristus tror vi at vi også skal leve ved Ham.

For en bibelforståelse du har! Hvordan forstår du Gal.3? 

Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus

Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.

Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 

Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.

Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Hører du fortsatt med til denne ene ætten som kaller seg Kristus og arving?

Gal.4.1 La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. 

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. (Hebr 2,13 - Hebr 2,14)
Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Tror du fortsatt at du er en av disse?

Kommentar #47

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert 3 måneder siden

Da er vår debatt over.

Kommentar #48

Kjell G. Kristensen

69 innlegg  13843 kommentarer

Helt i orden

Publisert 3 måneder siden

Er man ikke enig så blir man neppe det heller!

Kommentar #49

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

undertrekes

Publisert 3 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Tror du fortsatt at du er en av disse?

Jeg vet at Bjørn Erik er en av disse!

Kommentar #50

Åge Kvangarsnes

9 innlegg  1957 kommentarer

Svaret må bli ja!

Publisert 3 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
Hører du fortsatt med til denne ene ætten som kaller seg Kristus og arving?

" 3 Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg overfor (kap. 2) har skrevet med få ord. 4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet. 5 Den var i tidligere tidsaldre ikke  gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:

6 At HEDNNGENE ER MEDARVINGER, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.

7 For dette evangeliet er jeg jeg blitt tjener i kraft av den Guds nådes gave som er gitt meg ved virksomheten av hans kraft.

8 Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom." Ef. 3.


Kommentar 49 til Tore Olsen er rett.

Siste innlegg

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 2 timer siden / 12 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 10 timer siden / 45 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 67 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 58 visninger
Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen
av
Ole Jørgen Anfindsen
rundt 10 timer siden / 68 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77437 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43471 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34851 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27811 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22445 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22152 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20057 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19060 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 170 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 368 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 140 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 179 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 2 timer siden / 12 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 10 timer siden / 45 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 67 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 58 visninger
Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen
av
Ole Jørgen Anfindsen
rundt 10 timer siden / 68 visninger
Les flere