KrF på lærerjakt og stemmefiske

I et innlegg på Verdidebatt for en måneds tid siden hevdet jeg at en uttalelse fra KrFs utdanningspolitiske talsmann Grøvan, om at poenget med lærernormen et at den vil være "en rettferdig ordning for den enkelte elev", uansett hvor man bor, lå nær det å gi falskt vitnesbyrd mot sin neste, i dette tilfelle mot elever i distriktene. Det fremkom aldri noen kommentar til dette, verken fra Grøvan eller andre. Hadde slik kommentar kommet, ville jeg minnet om at budet, slik jeg har lært å forstå det, primært regulerer atferd i rettslig sammenheng, jfr at man før måtte avlegge ed, dersom man var vitne. Relasjonen mellom norske elever og den utdanningspolitiske talsmannen for et parti som på grunn av sin vippeposisjon har fått langt mer innflytelse enn dets oppslutning skulle tilsi, også er av rettslig art: Elever har rett til kvalifiserte lærere, og politikere har ansvar for at denne ressursen blir fordelt på en rimelig måte.

Under partilederdebatten på Arendalsuka hevdet partileder Hareide tilsvarende at KrF gjennom lærernormen hadde sørget for flere lærere (se Utdanningsnytt.no for 15.08.).

I mellomtiden har Grøvan og Hareide blitt engasjert på hver sin side i partiets siste runde om homofili – der det synes som om man har mistet og fått omtrent like mange medlemmer.

Nå er tiden inne til at de to kamphaner tar felles steg for å få dokumentert holdbarheten av partiets viktigste påstand i tilknytning til lærernormen, nemlig at den vil medføre at lærere som ikke er i skolen, vil søke seg dit. Årsaken skulle være at arbeidsvilkårene vil oppfattes som bedre når normen er på plass, og at de derfor vil søke seg tilbake. For kongeriket, og særlig for elever i utkantene, er slik tilvekst av lærere mye viktigere enn partiets medlemstall.

Dette kan enkelt gjøres ved å kontakte Oslo kommune, som har måttet øke sitt lærertall med ca 1000 i løpet av våren og sommeren, halvparten som følge av normal avgang, halvparten som følge av lærernormen. Kommunen vil ha oversikt over hvor de lærere man har ansatt, kom fra. Man kan se bort fra lærere som byttet lærerstilling innen kommunen, og få tall for 1) hvor mange nyutdannede, 2) hvor mange lærere fra andre kommuner, og 3) hvor mange lærere fra stillinger utenfor skolen, som man har tilsatt.

Det er det siste tallet som er det viktigste, i lys av KrFs egen påstand. Man får ikke noe helt nøyaktig bilde, men et grunnlag for å vurdere om påstanden har slått til. Det vil være nokså brysomt å skulle innhente tilsvarende data fra alle de øvrige kommuner som er blitt tilgodesett med lærernorm-stillinger.

De to andre tallene vil belyse en påstand fra bl a Aftenposten, om at lærernormen vil medføre at Oslo ville støvsuge landet for lærere – lærere som ellers ville ha søkt stillinger andre steder, herunder i utkantene.

Sjansene for at KrF har lykkes med sin lærerjakt er små. Det har versert mange forvirrende tall om lærerdekning de siste ukene, men ett som synes rimelig, er at Oslo ved skolestart manglet ca 95 lærere. Hadde mange lærere i andre yrker søkt lærerstilling i Oslo, hadde vel dette tallet vært mindre. (Men når det samtidig ble hevdet at man i landet som helhet manglet totalt 1200 lærere, var det feil. Dette tallet er langt større, jfr nedenfor.)

At KrF fikk gjennom normen, skyldtes en hestehandel med de øvrige regjeringspartiene: Disse aksepterte normen som de var mot; KrF aksepterte kravet om 4 i matematikk for å bli lærer, et krav som KrF var mot.

Det foreligger tall som viser virkningen av firerkravet for lærerutdanningene for trinn 1-7, som er det trinnet hvor det kan forventes at størstedelen av lærermangelen vil komme. Når man tar hensyn til at regjeringen i det stille har kuttet ned på antall studieplasser på disse utdanningene, for å søke å dekke over hvor mange plasser som reelt sett står tomme, økte antallet tomme plasser fra ca 270 før kravet ble innført, til ca 400 i snitt i 2016 og 2017, altså med ca 50 %. Årets tall vil foreligge i oktober.

Det har vært tomme plasser på allmenn-/grunnskolelærerutdanningene i alle år siden opptakskravet om 3,5 i snitt fra videregående ble innført i 2005, i alt over 5000 plasser. Hvis disse hadde blitt fylt, ved at man hadde justert kravet ned til ca 3,3, hadde vi ikke hatt dagens mangel, som forut for innføringen av normen, pr desember 2017, var på snaue 4000. Hvis ikke KrF har lykkes med sin lærerjakt, vil dette tallet øke til over 5000. Når annen runde av lærernormen innføres neste år, vil det øke til over 6000. Fra 2020 av vil man så få virkningene av 4-kravet, og i 2021 vil mangelen øke med ytterligere 2-3000, fordi man da ikke utdanner grunnskolelærere, de skal det året ta sitt femte år og skrive masteroppgave. Dette gir en lærermangel på ca 10000 i 2021.

Slik går det når det er viktigere for partiene å drive symbolpolitikk for å gi inntrykk av å fremme kvalitet i skolen, enn å drive en bærekraftig politikk, med sikte på å sikre lærere til alle elever.

Motivet for lærernormen er stemmefiske – man vil sikre seg stemmer fra velgere som lar seg lure av Grøvan og Hareides påstander om at man har fremskaffet lærere av kjøtt og blod. Men jeg tror ikke man får flere stemmer som følge av dette, enn det man får gjennom nye runder av homofilidebatten.

Homofilidebatten har imidlertid medført repetisjonskurser i Luthers regimentslære. Det er saktens nyttig, og den kan også anvendes på denne saken: Innen det åndelige regimente er det som kjent større glede over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Innen KrF er det kanskje større glede over en enkelt lærer som vender tilbake til skolen, enn over nittini som allerede er der. Men i det verdslige skoleregimentet trengs det flere enn en, og flere enn det KrF kan fremskaffe ved en norm som er til fordel for sentrale strøk, på bekostning av utkantene.

En kortere versjon av denne teksten ble trykket i Vårt Land 12. september 2018.