Kristin Gunleiksrud Raaum

23    2

Kirke der folk er

Vi har ikke noen kirker til overs. Ethvert sted har bruk for kirken sin.

Publisert: 12. sep 2018 / 1256 visninger.

Diskusjonene går – om overtallige kirker. ­Argumenter med bakgrunn i lav oppslutning om kirkens virksomhet, har denne enkle logikken: Basert på kirkestatistikken trenger vi færre og færre kirker.

Jeg vil hevde noe annet. Når bånd løsnes mellom kirke og stat, må vi prioritere slik at kulturarven forsterkes. Da trenger vi flere åpne og trygge fellesskap der folk bor, ikke færre. Behovet for kirkens tjenester er økende, ikke minkende – også i en stadig større mangfoldig befolkning. Vi skal fortsatt være tilstede i alle norske lokalsamfunn og ivareta­ våre medlemmer i alle ­livets ­ytterpunkter, i glede og liv, i sorg og død. Da trengs alle kirke­byggene.

Når klokkeklangen stilner. 

Forslaget til kirkebruksplan for Oslo utløste et stort engasjement om betydningen av kirkene. Forfatter Edvard Hoem spør retorisk i Klassekampen 25. august hva som skjer når klokkeklangen­ stilner i Groruddalen. Kirken er «ein del av ein usynleg sosial vev med tusenårige tradisjonar i dette­ landet. Når kyrkjene forsvinn, blir vi framande for vår eiga historie», skriver Hoem. Han har rett. Vi er i en helt ny situasjon. Vi må velge om det er ille å bruke mye penger på gamle ­kirker eller om vi ser kirkene som en skatt og en tusenårig arv vi kan og skal forvalte.

Når kirkelige myndigheter vil avvikle kirker, kommer reaksjonene. Folk reagerer når ­kirken deres er truet, og debatten­ i Oslo har vist hvor viktige kirkene oppleves i lokalsamfunnet. Både kirken, kommunale og statlige myndigheter utfordres til å tenke sammen, offensivt og kreativt. Derfor er det klokt at styringsgruppen for kirkebruksplanen har utsatt å konkludere om ­kirkene i Groruddalen prosti.

Vi har åpenbare utfordringer. Demografien endrer seg. Det ligger kirker på steder det knapt bor folk, mens det i nyere bydeler kan være langt mellom kirkene. Bruken av kirkene endrer seg – og vi må spørre: Hva betyr det å være en kirke i dag?

Bruk er vern. 

I 2015 vedtok Kirkemøtet Prinsipper for kirke­bygg og Regler for bruk av ­kirkene. Der ble det kanskje lagt for liten vekt på å forhindre avhending eller nedleggelse. Jeg mener at bruk er det viktigste vern. Derfor må vi se om igjen på dette vedtaket. Kanskje vi må bli mer fleksible rundt hva vi ­åpner opp? Jeg håper å se mange spennende konserter og andre kunstneriske prosjekter i kirkene fremover. Vi bør bruke kirken mer.

Alle med ansvar for kirkene våre forvalter en unik del av den kanskje aller viktigste norske­ kulturarven. Kirken er ikke alene her i landet om å ha middelalder-bygg. Men vi er alene om å ha så mange som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen. Fortsatt brukes byggene til det de ble bygget til. Det vil si at de samme handlingene skjer i dag som for 900 år siden.

Å ta vare på sammenhengen mellom kirkehus og lokalsamfunn er en viktig kulturoppgave. Vi har verneprogram for brønnhus og stabbur. Hva da med ­kirken? Kirken er blant de største­ kulturarenaene i alle lokal­samfunn. Denne høsten vil for eksempel 15.000 barn overnatte i kirken sin under arrangementet Lys våken. Kirkebyggene er møtepunkt mellom det private og det offentlige, og er også en fortelling om et lokalsamfunn og dets historie. Kirkene bærer en lokal historie om tro og lokalsamfunnets liv. I kirkenes interiør finner vi historie om sosiale forskjeller, om forskjeller mellom kjønn, om levekår og rang­ordning. Et genialt utgangspunkt for kirke-skolesamarbeid om ­lokalhistorien!

Tjenlige bygg. 

De siste 20 årene­ er det bygget 54 nye kirker. De fleste ligger på Sør-Vestlandet, men det er kommet minst én ny kirke i 17 av landets 18 fylker i denne perioden. Noen er oppført som ny kirke etter brann, men flertallet er bygd ut fra nye ­behov: Tjenlige bygg der folk bor. Flere av de nyeste kirkebyggene har fått stor internasjonal oppmerksomhet og vunnet arkitekturpriser. Eksempler er Nye Våler kirke, Mortensrud kirke, Knarvik kirke og Nordlys­katedralen i Alta. Vi ser en kraft rundt disse­ kirkebyggene, i form av dugnadsånd og eierskap. Og de brukes – hele uken igjennom!

Kirkerådet har aldri hatt en kirkebyggsak på sitt bord. Nå etablerer og tydeliggjør vi et nytt nasjonalt ansvar, også på dette området. Her blir samarbeidet med Riksantikvaren viktig.

Kirkerådet, Bispemøtet og KA kirkelig arbeidsgiver og interesse­organisasjon drøfter en fremtidig kulturminneforvaltning av våre kirkebygg. Jeg mener at staten har et naturlig ansvar også etter 2017. Det er viktig å bygge opp en robust forvaltning, som løfter noe av byrden vekk fra de kommunale skuldrene. Staten må bidra, vi kan forvalte.

Vedlikeholdsbyrde. 

Kulturministeren viser­ ambisjoner når hun varsler endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen for vedlikehold av middelalderkirkene «for å avlaste kommuner som bærer en urimelig stor vedlikeholdsbyrde». På et besøk i Re i Vestfold uttalte hun følgende:

«Nå er det middelalderkirkene sin tur, men når den turen kommer – det vet vi ikke. Men vi ­jobber med det. Ingen kan vite utfallet før vi er blitt enig om et budsjett, men dette er hvert fall noe som står på min ønskeliste.» Kultur­ministerens ønske er gledelig, og vi skal stå klare til å bidra til at pengene blir brukt best mulig.

Vi kommer ikke unna de økonomiske utfordringene. Men det er vårt ansvar å finne løsninger som sikrer at kirken er der folk er. At vi har kirker som er åpne og tilgjengelige og som favner hele livet. Først da er folkekirken virkelig folkekirke.

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  840 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Forfatter Edvard Hoem spør retorisk i Klassekampen 25. august hva som skjer når klokkeklangen­ stilner i Groruddalen. Kirken er «ein del av ein usynleg sosial vev med tusenårige tradisjonar i dette­ landet. Når kyrkjene forsvinn, blir vi framande for vår eiga historie», skriver Hoem.

Hoem burde vel også gi svaret: Moskeislam har  tatt over, naturligvis. Hvorfor sier ikke Hoem noe om det? Kirken har vel aldri problematisert det heller.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Christian Lomsdalen

20 innlegg  27 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Fordi det ikke stemmer. Derfor

2 liker  
Svar
Kommentar #3

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  840 kommentarer

Publisert 8 dager siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
Fordi det ikke stemmer. Derfor

Neivel. Ikke en gang en del av forklaringen? Hva er da hovedforklaringen?

Svar
Kommentar #4

Christian Lomsdalen

20 innlegg  27 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Stadig mindre tro i befolkningen. De blir ikke muslimer, de blir ateister eller non-teister.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  840 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Hoem spurte retorisk hva som skjer når kirkeklokkene i Groruddalen stilner.( se mitt sitat fra innlegget) At det blir mindre bruk for kirkene, særlig  og  i de østlige bydeler, der andelen innvandrerbefolkning  stadig øker, fortrinnsvis  muslimer, mens tendensen er at norsketnisk befolkning i økende grad flytter til andre bydeler i Oslo, eller ut av Oslo, skulle jo logisk  tilsi  at moskeer tar over i større grad den rolle som kirkene har hatt i disse områdene tidligere. At kirkebesøket generelt går ned i landet vårt, gjelder vel selvsagt også i Oslo.  Mitt poeng gjaldt Groruddalen  som sitert( og innvandringen). Verken Hoem eller Kirken har problematisert islam eller innvandringen, så vidt jeg vet.  At Kirken ser seg nødt til å legge ned eller leie ut 8-10 kirker i østlige bydeler, er selvsagt leit for de gjenværende kirkebesøkende i disse områdene.   

 

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Christian Lomsdalen

20 innlegg  27 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Problemet er at moskeislam (hva nå det er i forskjell til islam) ikke "har tatt over" som du sier. Verken nasjonalt eller lokalt. Det er heller ingenting som tilsier at dette er det som vil skje om en legger ned kirker i Groruddalen heller. At det derimot er prosentvis flere muslimer i Groruddalen enn gjennomsnittlig for landet forandrer ikke på dette.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  840 kommentarer

Publisert 8 dager siden

Skal jeg forstå deg slik at islam og moskeer ikke overtar selv i muslimtette områder som i enkelte bydeler i hovedstaden hvor trenden er at demografi og inn-og utflytting tilsier dette?  At du mener dette ikke representerer noe problem er jo noe annet. Selv Hoem problematiserer jo det at kirker forsvinner i deler av vår hovedstad.  


Svar
Kommentar #8

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert 7 dager siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Hoem spurte retorisk hva som skjer når kirkeklokkene i Groruddalen stilner.( se mitt sitat fra innlegget) At det blir mindre bruk for kirkene, særlig  og  i de østlige bydeler, der andelen innvandrerbefolkning  stadig øker,

Du ser deg som vanlig blind på muslimer og lar dem stå i veien for andre tanker. Groruddalen er det området i Norge som er tettest befolket med katolikker. Intet annet sted utgjør katolikkene 5% av befolkningen. Det er faktisk over snittet også om du sammenligner med muslimer, siden det er bare ca 4,5-5% registrerte muslimer i Norge. Katolikker og muslimer er omtrent like mange i Norge. 

Katolikkene har overtatt Bredtvedt kirke. Vi trengte en ny kirke på den tiden dette skjedde. Senere i denne måneden vil menigheten få ny sogneprest, en tamil på linje med mange av legfolket. Jeg kan derfor berolige deg med at kirkeklokkene i Groruddalen ikke vil stilne med det første. 

Bredtvedt kirke var til låns fordi Den norske kirke ikke så seg i stand til å betjene og bære kostnadene etter sviktende kirkebesøk. Generelt er ikke norsk kirkesøking noe å skamme seg over. Landet under ett har tålelig bra kirkebesøk. Et annet spørsmål i vår mobile tid er om det lar seg gjøre for kirkesøkende i de tettest befolkede stedene å kjøre noen kilometer ekstra for å komme til en menighet hvor de møter andre. Dette funker aldeles utmerket i grisgrendte strøk, og det skal ikke forbause meg om bilister som kjører hvor som helst når som helst også kan kjøre en ekstra kilometer for å komme til kirke. I alle andre henseende er vi et farende folk, så da farer vi vel også til kirke? 

Bare et spørsmål til slutt; står din kirke i fare for nedleggelse?

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

147 innlegg  20288 kommentarer

Publisert 7 dager siden
Christian Lomsdalen. Gå til den siterte teksten.
Problemet er at moskeislam (hva nå det er i forskjell til islam) ikke "har tatt over" som du sier. Verken nasjonalt eller lokalt. Det er heller ingenting som tilsier at dette er det som vil skje om en legger ned kirker i Groruddalen heller. At det derimot er prosentvis flere muslimer i Groruddalen enn gjennomsnittlig for landet forandrer ikke på dette.

Det har da heller aldri vært noe problem i Norge at kirkesamfunn utenfor Den norske kirke har organisert seg på sitt eget vis, gjerne uten å legge seg til last for noen. Men når man reiser moskéer blir det plutselig vanskelig for Kvangarsnes. Menigheter har vært organisert der ingen skulle tru at nokon kunne bu uten at det har vært hevet et øyenbryn, men en moské i et fortettet byrom er plutselig Norges undergang. Religionsfrihet bør gjelde i urbane strøk på samme måte som i dalstroka innafor. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
6 minutter siden / 1017 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
26 minutter siden / 1017 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Opprop til dugnad
32 minutter siden / 2980 visninger
Per Erik Karlsson Brodal kommenterte på
Tjene Gud og mammon
40 minutter siden / 2650 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1017 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Vegetartrenden er en gavepakke for folkehelsen
rundt 1 time siden / 154 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 189 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 1017 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
President Donald Trump snakker sant
rundt 1 time siden / 509 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
No-platforming handler ikke om ytringsfrihet
rundt 1 time siden / 189 visninger
Trygve W. Jordheim kommenterte på
Noen tanker om KA, resultatlønn, streik og kirkeforståelse
rundt 1 time siden / 120 visninger
Les flere