Spaltist Merete Thomassen

Førsteamanuensis

Etikk, samliv og bekjennelse

Knut Alfsvåg tilkjennegir en rekke antakelser om mine synspunkter i etterkant av min kronikk om likekjønna ekteskap, «Ikke et bekjennelsesspørsmål». Disse antakelsene krever noen kommentarer.

Publisert: 12. sep 2018 / 247 visninger.

Noen av Alfsvågs antakelser kan det være betimelig å rydde opp i, andre blir såpass fantasi­fulle at jeg velger å la dem forbli ukommentert. At «Thomassen med sin nedskrivning av kjernefamiliens betydning mener det er etisk uproblematisk å oppløse den biologiske forbindelse mellom barn og foreldre og erstatte den med ulike former for reproduksjonsteknologi, inkludert eggdonasjon og surrogati» får stå som et av de mange eksemplene på den mistankens hermeneutikk Alfsvåg har valgt å anlegge på teksten min.

Hadde han satt seg inn i hva jeg har jobba med faglig de siste åra, ville han kanskje sett at jeg har et svært kritisk perspektiv på transhumanisme, gen­teknologi og ­reproduksjonsteknologi. Men dette passer kanskje ikke inn i ­Alfvågs mange antakelser om meg?

Lik argumentasjon.

Min kronikk handler om noe annet enn den biologiske relativismen Alfsvåg mener at jeg skriver om. Den handler om at det har vært en påfallende lik argumentasjon helt siden debatten om kvinners adgang til utdanning og yrkesliv på 1880-tallet, fram til den debatten vi har i dag om ­likekjønna ekteskap.

Det er de samme argumentene som har vært løfta fram i kampen mot dette: Brudd på skaperordningen, normoppløsning, frafall, gudløshet og anarki. Men når kvinnene fikk utdanning og gikk ut i yrkeslivet, viste det seg at det ikke gjorde samfunnet så mye mer normoppløst og gudløst likevel. Ofte tvert i mot.

Mitt poeng var at dette kan vise seg å være tilfelle også med hvordan like­­-
kjønna ekteskap vil oppfattes om kort tid: Trolig vil det vise seg at det ikke forårsaka gudløshetens og sekulariseringas gjennombrudd likevel, som mange har frykta. Sekulariseringas gjennombrudd har riktignok skjedd for lengst, men det kan vi ikke gi de homofile og lesbiske skylda for. Det skyldes adskillig større strømninger enn likekjønna seksualitet.

Presiserende svar. 

Et par andre av Alfsvågs antakelser skal få noen presiserende svar. For lutheranere har ekteskapet aldri vært et sakrament. Derimot har det vært et ordningsspørsmål. At foreldreskap og ekteskap er omtalt i vår kirkes bekjennelsesskrifter, blant annet i Luthers lille katekisme som Alfsvåg refererer til, gir likevel ikke et uttømmende svar på hva som er et luthersk syn på familie og ekteskap.

Bispemøtets utredning «Kirkens ­enhet og troens fundamenter» fra 1997 er et viktig dokument der ­forholdet mellom etikk, bekjennelse og samliv gir et ­interessant utgangspunkt for en videre samtale om disse spørsmåla. I høringsuttalelsen fra Det teologiske ­fakultetet finner vi noen resonnementer som ­rydder i forholdet mellom etiske spørsmål og bekjennelsesspørsmål. I ­Confessio Augustana står det om «perpetua ­voluntas evangelii», evangeliets blivende vilje eller evige vilje. Det er kjærligheten og ivaretakelsen av ­nesten som er evangeliets blivende vilje for våre liv. Følgelig må vi til enhver tid være åpne for å tenke nytt om de verdslige forhold, også om de som står omtalt i Bibelen, så som samliv og familie.

Tida var moden. 

Det er evangeliets blivende vilje som utgjør kirkens identitet, og som viderefører den gjennom historien. Evangeliet er sterkt nok og ­levende nok til stadig å iføre seg nye klesdrakter i form av kirkelig orden og regler og ­retningslinjer. Disse retningslinjene kan føre til at vi må åpne ekte­skapet for andre enn heterofile par. Når etikken utfordres, er kirken kalt til å ­reflektere atter en gang over sine ­regler og retningslinjer. Det er det som har skjedd når den likekjønna vigselsliturgien ble vedtatt. Den etiske utfordringa fra ­homofile og lesbiske førte til at mange mente at tida var moden for dette.

Like fullt er ikke etiske spørsmål ­bekjennelsesspørsmål. Vår kirkes ­bekjennelsesgrunnlag er Bibelen, våre tre trosbekjennelser og to bekjennelses­skrifter, Luthers lille katekisme og ­Confessio Augustana. Dette er store og omfattende skrifter som gir rom for tolkninger. De inneholder også mye om ­familie, kjønn og samliv som må for­tolkes. Men summen av bekjennelsesskriftene ender uansett ikke opp med at det er bekjennelsen av kjernefamilien som er det kristne bekjennelsesspørsmålet. Bekjennelsesspørsmålet er troen på den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Daniel Krussand

11 innlegg  2003 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Merete Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Det er evangeliets blivende vilje som utgjør kirkens identitet, og som viderefører den gjennom historien.

Sitat: «Det er kjærligheten og ivaretakelsen av ­nesten som er evangeliets blivende vilje for våre liv».

Disse to sitatene fra din tekst og Confessio Augustana er lite konkrete og kan dreies hvor du vil.  Hva betyr «evangelist blivende vilje»?  Og på hvilken måte er man kjærlig og ivaretar sin neste?  Det er vel ikke kjærlig å oppmuntre folk til å leve i synd?  Jo, sier kirken nå, ved å la menneskers følelser være viktigere enn Bibelens bud og sunn fornuft.  

Alle vet det, to av samme kjønn kan aldri bli fruktbare, «They don’t fit!»  Derfor kan de heller ikke utgjøre en harmonisk miks for oppdragelse av barn.

Nå lever folk som de vil, og «homofilie» gifter seg ikke i kirken selv om de nå ønskes velkommen.  Kirken derimot lever ikke som den vil, fordi, den er blitt lydig «under synden til død».  

«vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?»
‭‭Romerne‬ ‭6:16‬ ‭.

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

178 innlegg  1189 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Merete Thomassen. Gå til den siterte teksten.
Den etiske utfordringa fra ­homofile og lesbiske førte til at mange mente at tida var moden for dette.

Bare for å unngå enhver misforståelse før eventuell videre debatt ? ; er det slik å forstå at Merete Thomassen sier ja til likekjønnet kirkelig vigsel ??


Siste innlegg

Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 85 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 68 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 201 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 81 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 8 timer siden / 108 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 8 timer siden / 53 visninger
Når Leo lytter, er det verdt å høre etter
av
Jarle Haugland
rundt 12 timer siden / 110 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81189 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44395 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35387 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28688 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22426 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21015 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20323 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 201 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 15 timer siden / 61 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 15 timer siden / 201 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 15 timer siden / 155 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 15 timer siden / 106 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 507 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 387 visninger
Les flere

Siste innlegg

Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 6 timer siden / 85 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 6 timer siden / 68 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 6 timer siden / 201 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 6 timer siden / 35 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 6 timer siden / 44 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 8 timer siden / 81 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 8 timer siden / 108 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 8 timer siden / 53 visninger
Når Leo lytter, er det verdt å høre etter
av
Jarle Haugland
rundt 12 timer siden / 110 visninger
Les flere