Karl-Johan Kjøde

9    38

Troskrise blant kristne studenter

Unge kristne sendes så uforberedt ut i studielivet at selv den enkleste innvending mot deres tro kan vippe dem av pinnen. Det er det heldigvis mulig å gjøre noe med.

Publisert: 12. sep 2018 / 3705 visninger.

Varsellampen burde lyse for alle som er glade i kristent ungdoms­arbeid. Vi står overfor en krise. Et flertall av kristne ungdommer forlater trolig ­kirken i overgangen til studielivet. Et enda større antall gjemmer troa si. Og mange – tragisk mange – slutter helt å kalle seg kristen.

Forlater kirken. 

Dette er ikke krisemaksimering. Dette er et veldokumentert bilde over de trendene som kirken i Vesten og Norge står overfor. Trender som stemmer godt overens med erfaringene vi gjør oss i Lags­bevegelsen.

La meg presentere den – i norsk sammenheng – minst ­dokumenterte påstanden først. Som nevnt i lørdagens Dagen forlater hele 7 av 10 ­evangeliske kristne ungdommer kirken som unge voksne, i henhold til en amerikansk undersøkelse.

De aller færreste av disse ­vurderte å slutte som ten­åringer, men nye utfordringer oppsto ­senere i livet. I England viser lignende tall at hele 76 prosent av evangeliske studenter for­later kirken i løpet av studie­årene. Selv om noen senere i livet ­finner tilbake til kirken, særlig familier i småbarnsfasen, kan dette få ­rystende konsekvenser for troslivet til den enkelte.

Skammer seg over ­evangeliet. 

Laget har nylig utført en helt fersk kartlegging av kristne studenters forhold til tro og studie­liv. Der viser tall fra over 1.000 respondenter at de opplever at kristne studenter skjuler sin tro på studiestedet. De unngår å bli identifisert som kristne, enten bevisst eller ubevisst. Tallene i undersøkelsen tegner et svært dramatisk bilde av at vi ­skammer oss over evangeliet.

Det er flere grunner til at det er slik. Mange blir fortalt myten om at det er en konflikt ­mellom troa deres og fornuft eller ­vitenskap. Andre forteller at de mangler troverdige og relevante rolle­modeller for deres nye hverdag. Dramatisk er det uansett. Funnene fra denne omfattende undersøkelsen vil bli lansert i sin helhet på StudentFORUM i Trondheim i januar 2019.

Takker for seg. 

Norge er det landet i Europa hvor flest ­mennesker som var oppvokst som kristne, forlater troen som voksne. Et sted mellom 28 ­prosent og 35 prosent av dem som vokste opp som kristne, kaller seg ikke lenger troende. Disse har altså hørt evangeliet, forstår i større eller mindre grad hvilke sannhetskrav evangeliet fremmer, men takker likevel for seg. Pew Research Center kan ikke vise til et entydig bilde av årsaken til frafallet. Men dersom vi som kirke mener alvor, er det avgjørende at vi prøver å forstå og imøtegå problemene.

Det er aldri så galt at det ikke kan gå verre. Vi er et betydelig antall mennesker i Norge som ønsker å gi evangeliet videre gjennom ord og liv i ­etterfølgelse av Jesus. Gud har bevart sitt ord gjennom langt større ­kriser og blant mer marginaliserte ­grupper enn kirken i Norge. Men vi kan ikke sitte passivt å se på. En krise er likefullt en krise, selv om det kan bli verre.

Noe rører på seg. 

Noen ting ­rører da også på seg. Til ­studiestart samlet Laget og gode samarbeidspartnere ­byens ­menigheter om velkomst­arrangementer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. For­målet var å hjelpe ferske ­studenter med å finne seg en menighet. Tross regn var det veldig godt oppmøte i alle de store ­byene. ­Arrangementet StudentFORUM ekspanderer hvert år, og ­samler kristne studenter og yrkes­aktive for å la seg inspirere, møte ­dyktige forbilder, og forstå hvorfor troa er relevant for nettopp deres yrke.

Vi merker samtidig at ­interessen for apologetikk er voksende og regner med ­rekordoppslutning når ­høstens Veritaskonferanse går av ­stabelen i Grimstad med John Lennox som hovedtaler. Dette kan være starten på noe stort, som en respons på det faktum at mange studenter forsvinner fra kirken. Vi trenger likevel å tiltale problemet på et enda ­tidligere stadium. Vi må tidlig ­forberede ungdommer på det faktiske ­livet, slik at de frimodig kan leve ­troen sin der. Vi må vise dem 
at den kristne troa deres er 
både ­troverdig og attraktiv i møte med konkurrerende fore­stillinger.

Det springende punkt. 

Vi tror at hver student og elev er ­umistelig for Gud, men fortapt uten Kristus. Dersom ­neste ­generasjon skal reddes, må vi lykkes med å formidle en ­kristen tro som tåler livet. En som tar studietidens brytninger på ­alvor. Dette er en formidabel oppgave som både menighets- og ­ungdomsledere, men ikke minst foreldre kan kjenne seg små i møte med.

Derfor er det avgjørende at vi som kirke står sammen, ­menigheter og ­organisasjoner, som ­spiller på hverandres ulikheter og ­styrker. Laget ønsker å være en ressurs for tro på skolen, en slags utstrakt arm til skolegården. Det er vår rolle og vårt mandat. Alene er vi dømt til å mislykkes, men sammen står vi sterke.

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Godt mot, Karl-Johan Kjøde. Måtte vi reise oss under Herrens banner! For den oppvoksende slekt!

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 14 dager siden
Magne Kongshaug. Gå til den siterte teksten.
Måtte vi reise oss under Herrens banner!

Her er jeg ikke helt enig med deg. Det er ikke vi som skal reise oss, Kristus har allerede reist oss...vi er " opphøyet og satt i himmelen med ham" (Ef. 2, 6) Bare av nåde! Det er saker det!

Å reise seg selv for å komme dit er et umulig prosjekt...det blir lønn, og ikke nåde. 

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 14 dager siden
Karl-Johan Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Vi tror at hver student og elev er ­umistelig for Gud, men fortapt uten Kristus. Dersom ­neste ­generasjon skal reddes, må vi lykkes med å formidle en ­kristen tro som tåler livet. En som tar studietidens brytninger på ­alvor. Dette er en formidabel oppgave som både menighets- og ­ungdomsledere, men ikke minst foreldre kan kjenne seg små i møte med.

Forkynn heller "Av nåde er dere frelst, ved tro...uten gjerninger. Det er en Guds gave." Ef.2, 8-9......og derfor er dere også "opphøyet og satt i himmelen med ham" v. 6. 

Å bry seg med studentenes "frafall" og livsførsel ville jeg ikke ha gjort, enhver må gjennom livet på godt og vondt, undersøkelser, arrangementer, krisemaksimering og nye planer og moralprekener hjelper ingen. 

"Så betyr han ikke noe den som vanner, men bare Gud, som gir vokster".  

"La spede spira få gro, mållaust liv har og ei meining". 

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Karl-Johan Kjøde

9 innlegg  38 kommentarer

Ingen motsetning

Publisert 14 dager siden

Jeg ser ingen motsetning i å forkynne Ef. 2,8-9 og samtidig være opptatt av trendene i tiden. Det tror jeg ikke Paulus gjorde heller, da han skrev brevet til Efeserne.

Svar
Kommentar #5

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Tror ikke Paulus brukte samme midlene.  Du legger vekt på å prøve å forstå problemene i vår tid. Paulus forsto Guds ord. Det er en vesentlig forskjell, etter mitt syn. 

Kanskje  er alle problemene med "frafall" et endetidstegn? Mener du vi kan reddes fra det? Da hadde vel kanskje ikke Kristus trengt å profetere om dem?

Svar
Kommentar #6

Daniel Krussand

10 innlegg  1728 kommentarer

Publisert 14 dager siden

Å være med i ungdomsarbeid i en menighet behøver ikke bety at du er blitt en disippel med Jesus som Herre.

Den som er blitt ett med Jesus vil selvsagt bekjenne Ham blant studenter ved alle høyskoler og universiteter.  Skammer man seg over evangeliet har man ikke omvendt seg.  Ordet falt ikke i god jord.

Vi tror at «de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter» står fast i sin tro og bekjennelse.

Hvorfor blir ikke nyfrelste i menighetene fulgt opp og hjulpet til en tro og erfaring som beskrevet her?  (Heb kap 6)

Det er far og mor som leder barn til tro ved sine hellige liv i hjemmet.  Slike barn og unge klarer seg godt gjennom studentlivet.

De som er kommet til Jesus vil Han bevare.  Enig med Åge K. 

Svar
Kommentar #7

Thorbjørn Ustad

6 innlegg  115 kommentarer

Mange blir fortalt myten om at det er en konflikt ­mellom troa deres og fornuft eller ­vitenskap.

Publisert 13 dager siden

Kan du forklare meg hvorfor dette er en myte. Det var hovedgrunnen til at jeg forlot kristendommen, og jeg tror ikke jeg er alene! Uten å sitte inne med tall vil jeg tro at dette er den største årsaken. 

Det ikke vanskelig å forstå at snakkende dyr, hav som åpner seg,  mennesker laget av jord, og usynlige skapninger, syn som blir helbredet av gjørme osv. ikke er basert på furnuft og logikk.  

Ellers var det en interessant artikkel du hadde!

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1431 kommentarer

Tru i utvikling

Publisert 13 dager siden

Eg har mange gode minne frå lagsarbeid. Det var mykje fint der. Mykje godt fellesskap, aktiviteter, sunne voksne etc. Mykje av apologetikk, undervisning etc. var også gode ting. 

Når alt dette er sagt: Tenk på at liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet. Difor utviklar også tru og livssyn seg. Det er naturleg, og rett. Forsøk på å stagge denne utviklinga - slik ein diverre ofte har sett innan evangelikalismen - er ikkje sunt. 

Kyrkje og kristendom må såleis nokonlunde kunne vere på bylgelengd med naturleg utvikling, meiner eg. Det er ikkje ei enkel oppgåve, og eg trur nok - i den grad det skal gå - det må krevje ein slags økumenikk med djupe tradisjonsrøter, og ein slitesterk og open spiritualitet. 

Så eg tenker på at Laget ikkje kan klare å gje ei kristendomsforståing åleine, som skal vere berekraftig for unge menneske som utviklar seg vidare, lærer, gjer erfaringar, får vidare horisontar. Må ein ikkje heller spele si rolle, sjå sine avgrensingar, og peike utover seg sjølv, til andre og djupare samanhengar?

Vel, lukke til med arbeidet! Eg ser mykje godt potensiale i lagsarbeid, og ynskjer det alt godt. 

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Oddbjørn Johannessen

172 innlegg  13367 kommentarer

Utvikling

Publisert 13 dager siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

Eg har mange gode minne frå lagsarbeid. Det var mykje fint der. Mykje godt fellesskap, aktiviteter, sunne voksne etc. Mykje av apologetikk, undervisning etc. var også gode ting. 

Når alt dette er sagt: Tenk på at liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet. Difor utviklar også tru og livssyn seg. Det er naturleg, og rett. Forsøk på å stagge denne utviklinga - slik ein diverre ofte har sett innan evangelikalismen - er ikkje sunt. 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her, Hallvard.  Fra jeg var fjorten til jeg var et par-og-tjue år var jeg også engasjert i Laget.  Jeg satt i styret både på ungdomsskolen, gymnaset og lærerskolen - og har mange gode minner.  Det Kjøde skriver om å skjule sin tro, var helt ukjent for meg. Likevel begynte troen å glippe siste året på lærerskolen.

At det kan være vanskelig å fastholde en bestemt innsikt uforandret gjennom tenårene og inn i tidlig voksenalder - og særlig i møte med konkurrerende innsikter, betrakter jeg nærmest som en naturlov.  I mitt tilfellet hadde jeg låst meg ganske fast i et bibelsyn basert på verbalinspirasjon, og jeg hadde bevisst unnlatt å lese ting som kunne utfordre dette.  I kristendomsundervisningen på lærerskolen - som den gangen hadde en dominerende plass, møtte jeg den historisk-kritiske metoden.  Det føltes som en katastrofe den gangen, men i dag er jeg takknemlig for det.

Ja, Hallvard - du har selvsagt helt rett når du skriver at "liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet".  Å prøve å stanse dette ved å kurse i apologetikk osv., blir en slags kunstig åndedrett som hemmer en helt naturlig utvikling.

Nei, jeg skammet meg ikke over evangeliet den gangen jeg var ung, men jeg skammet meg da troen glapp. Det var et nederlag som jeg brukte mange år på å komme over.

6 liker  
Svar
Kommentar #10

Daniel Krussand

10 innlegg  1728 kommentarer

Gal lære er problemet.

Publisert 13 dager siden
Karl-Johan Kjøde. Gå til den siterte teksten.
Norge er det landet i Europa hvor flest ­mennesker som var oppvokst som kristne, forlater troen som voksne. Et sted mellom 28 ­prosent og 35 prosent av dem som vokste opp som kristne, kaller seg ikke lenger troende. Disse har altså hørt evangeliet, forstår i større eller mindre grad hvilke sannhetskrav evangeliet fremmer, men takker likevel for seg.

Det du skriver her er diffust.  Hva er «oppvokst som kristne»?  Gikk de i kirken julaften?  Eller hadde de bibel og bønn hjemme hver dag sammen med mor og far?

Å høre evangeliet og forstå det i større eller mindre grad, er ikke å være frelst.  Dermed er det ingen som forlater troen, de har aldri trodd.

De som tror slik jeg nevner i #6 er disipler.  Disipler vandrer med Gud og forlater ikke Jesus.

Lutherske bekjennelses-skrifter er ikke sanne.  Der ligger problemet.  Om man ikke omvender seg, kan man heller ikke forlate noen tro.

Og som andre har kommentert - livet er en prosess, ungdomsliv er turbulent.  Mor og far er nøkkelen.  

Svar
Kommentar #11

Daniel Joachim Kleiven

31 innlegg  144 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Thorbjørn Ustad. Gå til den siterte teksten.

Kan du forklare meg hvorfor dette er en myte. Det var hovedgrunnen til at jeg forlot kristendommen, og jeg tror ikke jeg er alene! Uten å sitte inne med tall vil jeg tro at dette er den største årsaken. 

Det ikke vanskelig å forstå at snakkende dyr, hav som åpner seg,  mennesker laget av jord, og usynlige skapninger, syn som blir helbredet av gjørme osv. ikke er basert på furnuft og logikk.  

Det virker ikke til at problemet ditt er med kristendom eller Bibel per se, men heller med visse moderne bokstavelige forståelser av bibelfortellinger. Den bekymringen deler jeg med deg. :)

Jeg tror ikke storparten av tenkerne i kirkehistorien og de gamle rabbiene ville gjenkjent mye av den konflikten vi har forsøkt å sette opp de siste århundrene.

At dyr vanligvis ikke snakker, hav åpner seg, eller at sykdom og skade vanligvis ikke helbredes av seg selv, er ikke noe vi har oppdaget ved hjelp av moderne fornuft og naturvitenskap. Det var nok like rart for de første tilhørerne av fortellingene, så derfor burde vi nok mistenke at de fortellingene også hører hjemme i en kontekst som kanskje ikke lar seg favne av noen A4-rammer som vi forsøker å presse dem ned i. 

Men vi kan også forstå at dersom Jesus var Guds sønn, kan han fint overskride de naturlige funksjonene som Gud vanligvis er den kontinuerlige opprettholderen av. Da forstår vi at Jesus virkelig kan ha gått på vannet eller vekket opp folk fra de døde, selv om det vanligvis ikke skjer i dag - verken i laboratoriet eller i hverdagslivet.

At «konflikten mellom vitenskap og kristendom» er mytisk, vet vi fordi det er den overveldende dominerende forståelsen også i fagmiljøene som studerer dette på et dypere nivå enn hva som formidles i populærkulturen.

Vi vet en del om hvordan myten oppsto, og hvorfor den er feil. Det er mange gode kilder man kunne pekt på der, men dette er en fin start fra et anerkjent historieverk. :)

http://jameshannam.com/conflict.htm

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Daniel Joachim Kleiven

31 innlegg  144 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, Hallvard - du har selvsagt helt rett når du skriver at "liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet".  Å prøve å stanse dette ved å kurse i apologetikk osv., blir en slags kunstig åndedrett som hemmer en helt naturlig utvikling.

Beklager, men dette fremstår for meg som en litt absurd motsetning.

Ja, liv, innsikt, visdom og erfaring utvikler seg gjennom livet, men de utvikler seg først og fremst i tråd med de ideene vi omgir oss med, bevisst og ubevisst.

Om man mener at man har ideer som er gode og sanne, burde man vel fremdeles gjøre alt man kan for å fremme dem. I kjærlighet til andre mennesker, burde man vel også håpe på at det kan få lov til å prege dem. Alternativet er ikke at menneskers liv og innsikt ikke preges, men de vil bare preges av noe annet.

Jeg er sjeleglad for at (det jeg mener er) gode ideer fikk prege meg, før andre ideer fikk muligheten til å ta overhånd.

Og det er vel egentlig bare dette som er «apologetikk», enten det er i kristen eller annen form. Et virrvarr av mennesker som forsøker å presentere ideer for oss, og håpet om at det er de gode og sanne ideene vinner frem? :)

Det er fint å være uenig i hva som er sant og godt, og der kan man ha fine, saklige og fruktbare diskusjoner.

Men om forsøket er å stanse andre i å skulle presentere ideene sine, med begrunnelse i at mennesker utvikler seg, det forstår jeg ikke helt. :)

1 liker  
Svar
Kommentar #13

Karl-Johan Kjøde

9 innlegg  38 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Så eg tenker på at Laget ikkje kan klare å gje ei kristendomsforståing åleine, som skal vere berekraftig for unge menneske som utviklar seg vidare, lærer, gjer erfaringar, får vidare horisontar. Må ein ikkje heller spele si rolle, sjå sine avgrensingar, og peike utover seg sjølv, til andre og djupare samanhengar

Takk for gode tanker. Jeg er saktens enig i at Laget ikke kan eller vil stå alene. Derfor var det viktig for meg å nettopp avslutte innlegget med en appell til samhold innad i Guds kirke. Der spiller Laget sin rolle, men kun som et av flere instrumenter som Gud kan lage vakker musikk av.

Svar
Kommentar #14

Oddbjørn Johannessen

172 innlegg  13367 kommentarer

?

Publisert 13 dager siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.
Men om forsøket er å stanse andre i å skulle presentere ideene sine, med begrunnelse i at mennesker utvikler seg, det forstår jeg ikke helt. :)

Nei, det forstår sannelig ikke jeg heller...  Enten må jeg ha uttrykt meg svært uklart, eller så har du misforstått meg.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Magne Kongshaug

16 innlegg  123 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Der noe med Halvard Jøgensen som jeg beundrer, kanskje den milde reflekterte  tonen.

I dag angripes troen fra alle kanter. Ungdom "ammes" med nye forestillinger. 

Når følelsene av tro og Kristus blir borte, er det allikevel klokt å holde seg til Jesu ord.

Til Thorbjørn Ustad: Husk at Bibelen ikke er en lærebok i naturvitenskap; I Bibelen fins mange metaforer. Topp genetiker Francis Collins har skrevet en bra bok " The Language of God". Han var en tidligere ateist, er nå kristen. Han mener at evolusjonslæren lar seg kombinere med Bibelen. Boka kan være bra som en plattform for videre undersøkelser.  Se også Dennis Alexandre (2008).     

 

   

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Daniel Joachim Kleiven

31 innlegg  144 kommentarer

Publisert 13 dager siden

@Oddbjørn

Om jeg misforsto deg, så beklager jeg det. Jeg får forsøke å presisere. Du skrev følgende:

«Ja, Hallvard - du har selvsagt helt rett når du skriver at "liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet".  Å prøve å stanse dette ved å kurse i apologetikk osv., blir en slags kunstig åndedrett som hemmer en helt naturlig utvikling.»

Det virket til at du her mente at apologetikk var en måte «å stanse» en naturlig utvikling med liv, innsikt, visdom og erfaring.

Det var derfor jeg skrev det jeg skrev, med et spørsmålstegn til hvorfor det å presentere og forsvare sine egne ideer om hva som er godt og sant (apologetikk) skulle regnes for «å stanse» utvikling, snarere enn å forsøke å bidra positivt til utviklingen i mylderet av andre ideer som uansett påvirker oss. :)

Om protesten din er at «apologetikk» er problematisk fordi det ofte regnes som at ideene bunner i en kristen virkelighetsforståelse, er det nå en ting. Men da må det begrunnes hvorfor det er kristen apologetikk som stanser utvikling, snarere enn den apologetikken som utøves daglig fra konkurrende oppfatninger, være seg hedonisiske, naturalistiske, panteistiske, relativistiske, humanetiske eller annet. :)

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Hallvard Jørgensen

63 innlegg  1431 kommentarer

Yeah

Publisert 13 dager siden

Ja, det er bra, Karl-Johan. Sjølv tek eg nokre fag på ein høgskule no, som ledd i vidareutdanning. Her er mange idrettsaktiviteter, ein del musikk, og sjølvsagt mykje uteliv. Men det manglar noko som Laget, som kunne tilby felles måltid, meiningsfull refleksjon om liv og tru, felles song og musikk, kreative og morosame aktiviteter, turar etc. Slikt er mangelvare i dag(!) 

Til Daniel Joachim. Berre nokre lause tankar. Eg tenker vel at apologetikken i dag er ein del meir audmjuk og open og fleksibel enn for nokre tiår sidan. Og den har høgare kvalitet. Og i Noreg har vi mange gode representantar på området, deg inkludert. 

Sjølv er eg vel ikkje heilt komfortabel med "apologetikk"-merkelappen, sjølv om den jo har veldig(!) rik bakgrunn i kyrkjehistoria. Men eg er samd med det du seier, at det er bra å leggje fram overtydingar, argumentere for dei etc. Spes. i møte med meir destruktive nye retningar i samfunnsdebatten. 

For meg vart nok apologetikken litt for spent og slitsam, etter kvart. Spes. i dei periodane eg ikkje hadde så mykje krefter. (Som AO Vinje sa i eit dikt, om bylivet: "Du er liksom tanken, du elder din mann.") Så det er viktig for meg at kristendom og liv også skal kunne fungere utan for mykje refleksjon, men med meir mystikk og "ikkje-system" og umiddelbar nærleik til fylden av liv og erfaring. 

Det er elles ei utfordring for apologetikken å vere open for breie, økumeniske lag av kyrkje og akademia. Det er vel ei spenning, mellom å forsvare eit gjeve trusinnhald, og det å vere open for all sanning, utforske nye ting etc. I kyrkjehistoria var det jo dei største teologane - Paulus, Justin Martyr, Tertullian, dei kappadokiske fedrane, Augustin osb. - som levde i ei slik fruktbar spenning, og utvikla nye syntesar som ikkje hadde eksistert før. 

Men kvar "grensene går", og kor vågal ein skal vere i nye konstruksjonar, det er jo eit kontinuerleg og ope spørsmål, som stadig må reforhandlast. Dvs. slik har det fungert i kyrkjehistoria. Nokre, som Origenes, fall ned på kjettarsida, men vart seinare rehabilitert. Markion, til dømes, vart kjettar, og kjem nok alltid til å bli det, for kyrkja. Men mykje norsk lågkyrkjeleg kristendom har nok vore for lite vågale, må eg nok seie. Pdas. er nok ikkje eg ein som lenger kan gje råd her, eg ville nok bli hakket for radikal for kyrkja. Men derfor har vi det økumeniske fellesskapet, for at ikkje "rogues" som meg skal få for mykje innflytelse. 

Jaja, I'm rambling. Lukke til med det spennande arbeidet, vil eg gjerne seie. 

 

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Oddbjørn Johannessen

172 innlegg  13367 kommentarer

OK

Publisert 13 dager siden
Daniel Joachim Kleiven. Gå til den siterte teksten.

Om jeg misforsto deg, så beklager jeg det. Jeg får forsøke å presisere. Du skrev følgende:

«Ja, Hallvard - du har selvsagt helt rett når du skriver at "liv, innsikt, visdom, erfaring utviklar seg gjennom livet".  Å prøve å stanse dette ved å kurse i apologetikk osv., blir en slags kunstig åndedrett som hemmer en helt naturlig utvikling.»

Det virket til at du her mente at apologetikk var en måte «å stanse» en naturlig utvikling med liv, innsikt, visdom og erfaring.

Det var derfor jeg skrev det jeg skrev, med et spørsmålstegn til hvorfor det å presentere og forsvare sine egne ideer om hva som er godt og sant (apologetikk) skulle regnes for «å stanse» utvikling, snarere enn å forsøke å bidra positivt til utviklingen i mylderet av andre ideer som uansett påvirker oss. :)

Jeg ser nå at jeg nok formulerte meg litt uklart.  Det jeg reagerte på i Kjødes innlegg, var hans bruk av ordet "krise" - og det jeg forsto som en strategi fra Lagets side for å minimalisere denne "krisen".  Hvilken "krise"?  Jo, det at mange unge mennesker mister (eller får endret) sin kristne tro i overgangen fra skole til studium.

Mitt poeng var at slike "kriser" er en naturlig del av utviklingen.  Det gjelder i og for seg ikke bare kristen tro - men alle faste overbevisninger unge mennesker har om hvordan ting henger sammen, trenger å bli utfordret.  Og, som Kjøde selv er inne på:  Å kalle slikt for "kriser" er - ja, rett og slett - krisemaksimering (slik jeg ser det).

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
I kristendomsundervisningen på lærerskolen - som den gangen hadde en dominerende plass, møtte jeg den historisk-kritiske metoden.  Det føltes som en katastrofe den gangen, men i dag er jeg takknemlig for det.

Kan jeg spørre om du den gang forsto at den historisk-kritiske metoden legger det naturalistiske verdensbilde som premiss for å forstå Bibelen og troen, på samme måte som naturvitenskapen gjør det? Med andre ord, var du den gang klar over at Bibelen og den historisk-kritiske metoden opererer med to vidt forskjellige verdensbilder? At mens det naturalistiske verdensbilde kun inneholder den fysiske verden, så finnes det i Bibelens verdensbilde også noe utenfor? Og at dette "utenfor" ifølge Bibelen er mer virkelig og mer absolutt enn den fysiske verden?

Kort sagt, hadde du noen bevissthet om hvilket verdensbilde du selv trodde på? Og at det selvfølgelig vil bli konflikt når man skal putte Bibelens Gud inn i et naturalistisk verdensbilde?

Svar
Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

172 innlegg  13367 kommentarer

Avsporing

Publisert 13 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.

Kan jeg spørre om du den gang forsto at den historisk-kritiske metoden legger det naturalistiske verdensbilde som premiss for å forstå Bibelen og troen, på samme måte som naturvitenskapen gjør det? Med andre ord, var du den gang klar over at Bibelen og den historisk-kritiske metoden opererer med to vidt forskjellige verdensbilder? At mens det naturalistiske verdensbilde kun inneholder den fysiske verden, så finnes det i Bibelens verdensbilde også noe utenfor? Og at dette "utenfor" ifølge Bibelen er mer virkelig og mer absolutt enn den fysiske verden?

Kort sagt, hadde du noen bevissthet om hvilket verdensbilde du selv trodde på? Og at det selvfølgelig vil bli konflikt når man skal putte Bibelens Gud inn i et naturalistisk verdensbilde?

Å gå inn i en detaljert debatt om dette, blir en avsporing fra Kjødes tråd.  Det var ikke noe hovedpoeng for meg å trekke fram den historisk-kritiske metoden, men påpeke det helt normale i å få sine mer eller mindre fasttømrede oppfatninger når det gjelder livssyn, utfordret i møtet med akademiske studier (og mennesker som har tenkt annerledes enn en selv).

Så konstaterer jeg (og det gjør vel du også?) at et stort antall kristne klarer fint å kombinere sin gudstro med en eller annen form for historisk-kritisk tilnærming til det bibelske tekstmaterialet.

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg

0 innlegg  2 kommentarer

Takk!

Publisert 13 dager siden

Takk for en god tekst hvor du setter fokus på noe veldig viktig! Jeg håper både kirke og organisasjoner tar imot utfordringen. Tallene du viser til bekrefter en bekymring flere av oss har kjent på en stund. Det er viktig at vi både utruster ungdom og styrker unge voksne-arbeidet, og det haster.

Svar
Kommentar #22

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Å gå inn i en detaljert debatt om dette, blir en avsporing fra Kjødes tråd.  Det var ikke noe hovedpoeng for meg å trekke fram den historisk-kritiske metoden, men påpeke det helt normale i å få sine mer eller mindre fasttømrede oppfatning når det gjelder livssyn utfordret i møtet med akademiske studier.

Jeg ser heller ikke noe behov for noen detaljert debatt om dette. Men jeg er uenig med deg i at det er en avsporing. For temaet er jo nettopp den troskrisen som mange studenter får, og du peker nettopp på en av årsakene, - kanskje hovedårsaken, - at man som student blir indoktrinert i det naturalistiske verdensbildet, uten at man får presentert reelle alternativer eller blir gitt redskaper til å vurdere det kritisk. Og for deg så ble jo dette fatalt. 

Selv fikk jeg på ex.phil. høre at da Aristoteles kom med sin elementlære, så tok menneskeheten det første skrittet fra "gudetro og myter, og til logisk og rasjonell tenkning". Unge mennesker har selvfølgelig ofte små forutsetninger for å forstå hvilken massiv manipulering man blir utsatt for.

Henviser forøvrig til http://www.verdidebatt.no/innlegg/11659843-vitenskapens-uvitenskapelige-premiss for flere tanker om dette.

Svar
Kommentar #23

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Dog ...

Publisert 13 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Unge mennesker har selvfølgelig ofte små forutsetninger for å forstå hvilken massiv manipulering man blir utsatt for.

.. som regel vil en 21-åring ha bedre forutsetninger enn en 12-åring for å avsløre forsøk på manipulering.


1 liker  
Svar
Kommentar #24

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
.. som regel vil en 21-åring ha bedre forutsetninger enn en 12-åring for å avsløre forsøk på manipulering.

En 21-åring har ikke nødvendigvis forutsetninger for å stille spørsmålstegn ved de "objektive" sannheter som han blir presentert for av akademia. De fleste har i tillegg liten eller ingen bevissthet om sitt eget verdensbilde og grunnene til at de tror at dette verdensbildet er sant. Ja, de færreste er seg bevisste at de faktisk har et verdensbilde. Var feks du selv deg dette bevisst da du var 21 år gammel?

Lærestedene forteller heller ikke studentene at det er det naturalistiske verdensbildet som ligger som premiss for alt de kommer til å lære. Tvert imot blir dette bare liggende som et uuttalt, og for elevene og studentene,  et ubevisst premiss.

Dermed har de heller ingen forutsetning for å tenke kritisk om dette verdensbildet og de "sannheter" som det impliserer.

Så lenge skolen ikke gjør elevene/studentene eksplisitt oppmerksomme på dette underliggende premisset, samt gjør dem bevisste på at kritisk tenkning både kan være mulig og rasjonelt, slik feks jeg gjør det i "Vitenskapens uvitenskapelige premiss", så driver i realiteten norsk akademia manipulering og indoktrinering av studentene, - i et naturalistisk verdensbilde, og følgelig et ateistisk livssyn. 

1 liker  
Svar
Kommentar #25

Johannes Taranger

2 innlegg  496 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Troen på Jesus og hans virke med helbredelser er faktisk en gave. Gaven er gratis, vi kan velge å motta, vi kan velge å avvise eller frivillig gi gaven fra oss senere, om da troen på dette blir erstattet med tvil og vantro. Valget er vårt. Troen  kan ikke være basert på fornuft eller logikk. Om man baserer sitt liv på disse vil troen snart vike, og man ser på det hele som en myte som vil holde på avstand. Da setter man seg selv i førersetet, og stoler bare på sin egen fornuft. Ja, det er helt frivillig. Men det er sant som Jesus sa i Lukas 18,8 " Men når  Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"

Svar
Kommentar #26

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Visdom øker med alderen - for det tenkende mennesket.

Publisert 12 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
De fleste har i tillegg liten eller ingen bevissthet om sitt eget verdensbilde og grunnene til at de tror at dette verdensbildet er sant. Ja, de færreste er seg bevisste at de faktisk har et verdensbilde. Var feks du selv deg dette bevisst da du var 21 år gammel?

Var jeg, i en alder av 21 år, meg bevisst at mitt eget verdensbilde ikke var en perfekt gjengivelse av den objektive virkelighet?

Ja, til en viss grad var jeg nok det. I det minste var jeg det i større grad enn da jeg var 12 år. I så henseende er jeg nok lik de aller fleste andre mennesker.

Jeg vil anta, hvis vi ser på temaet for denne tråden og observasjonene som presenteres i åpningsinnlegget, at unge mennesker som blir bevisste på at de i barndommen har vært fanget i trosbaserte verdensbilder og paradigmer, bør være rustet til kritisk tenking i møte med akademia.

1 liker  
Svar
Kommentar #27

Jorunn Hagen

0 innlegg  13 kommentarer

Usmakelig og lite ansvarsfullt

Publisert 12 dager siden
Thorbjørn Ustad. Gå til den siterte teksten.

Kan du forklare meg hvorfor dette er en myte. Det var hovedgrunnen til at jeg forlot kristendommen, og jeg tror ikke jeg er alene! Uten å sitte inne med tall vil jeg tro at dette er den største årsaken. 

Det ikke vanskelig å forstå at snakkende dyr, hav som åpner seg,  mennesker laget av jord, og usynlige skapninger, syn som blir helbredet av gjørme osv. ikke er basert på furnuft og logikk.  

Ellers var det en interessant artikkel du hadde!

Kunne signert dette innlegget (Thorbjørn Ustad), minus siste linjen.

Jeg fant ikke innlegget interessant, men sjokkerende og tragisk. Hvor frekt, nedlatende og arrogant er det å hevde at "hver student og elev er fortapt uten Kristus.»? Smak litt på det innholdet...

I disse dager hvor vi akkurat igjennom media har fått presentert hvor mange unge studenter det er - som både er deprimert og som på andre måter sliter psykisk, finner jeg det svært urovekkende, usmakelig og svært lite ansvarsfullt at voksne mennesker kan ytre seg slik. 

Det er en årsak til at så mange som på tross av å ha vokst opp i kristne hjem velger å justere/endre sitt livssyn, virkelighetsoppfatning, sitt verdisyn, menneskesyn etc. 

...Rett og slett noe så mystisk, skremmende og magisk som å ha en normal utvikling ved å gå fra å være barn - til å bli et voksent menneske :)) 

- er det krise? 

2 liker  
Svar
Kommentar #28

Johannes Taranger

2 innlegg  496 kommentarer

Publisert 12 dager siden

Livet har ifølge Skriften to utganger, både for studenter og alle andre. Man kan velge å tro det eller ikke. Man får tidsnok vite når ens tid her er over. Uten frelsen i Jesus Kristus er man redningsløst fortapt, sier Bibelen. Og jeg tror den har rett. Og fortapelsen er jo da et tragisk utfall for enhver som velger å ikke tro. Hvorfor da heller ikke velge den veien som fører til Livet i Himmelen. Og "billetten" inn dit er gratis og betalt for. Jeg personlig synes det er trist for mennesker som har forlatt troen på grunn av at den kolliderer  med ens egen fornuft. For troen kan ikke forklares med den menneskelige fornuften. De valg vi tar angående dette vil få store følger for den enkelte. Særlig for de som virkelig har opplevd Guds nåde og godhet, må det være vanskelig å forholde seg til et liv uten tro, med all uvisshet om livets utgang som vil følge vedkommende hele livet

Svar
Kommentar #29

Thorbjørn Ustad

6 innlegg  115 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Lukas 18,8 " Men når  Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"

Til Jorun Hagen: Det som jeg syntes interessant var tallene har representerte. 

"Lukas 18,8 " Men når  Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"" De som skrev denne boken har nok helgardert seg!


Den gaven jeg fikk av "Jesus" var mange år med isolering, fordømming, skam og frykt. Men de så jeg ikke da jeg var der. Ikke før jeg kom ut av kristentroen ble livet mye mer åpen og friere. For da slapp jeg å tenke over hva jeg sa, eller hva gjorde uten å ta hensyn til hva Gud følte. 

Hvor mange ganger jeg uroet meg for helvete og opprykkselen fordi jeg ikke klarte å leve etter kristne prinsipper som gledet "Gud", var ikke få. Var jeg alene om det, nei, langt der i fra! De fleste kristne går med eviglange frykten i magen der deres far i himmelen som elsker dem alt på jord står klar til å kaste dem i ildsjøen hvis de ikke er lydig. 

De frihet jeg har nå, frihet fra kristentroen gir meg mye mer handle-rom uten å ta hensyn til hva "Jesus" mener! Bare det å bli fri fra skammen og frykten som kristentroen gir gjør meg mer tilfreds med meg selv. 

Hvilken frihet er det å fornekte seg selv gode ting, tenke selv, være seg selv og ikke akseptere sin egen legning for å tilfredsstille en person  som hører til fantasi sjangeren?

Hvilken frihet er det å ofre sitt hele liv på et alter for en illusjon?

Dette her jeg forkastet, tør du?

2 liker  
Svar
Kommentar #30

Thorbjørn Ustad

6 innlegg  115 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Det var en interessant side som jeg skal se på. Takk for kilde! :)

Svar
Kommentar #31

Tarjei Draugedal

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 11 dager siden

Eit av dei viktigste spørsmåla som alle må ha eit bevisst forhold til, er skapelsen. Å ha eit bevisst forhold til evolusjonsteorien kontra Guds allmektige skaperverk, er heilt avgjerande for trua, både til unge og gamle. Når så ungdom møter all verdens "vitenskap" som forklara alt uten å trenge ein Gud, mistar trua "grunnmuren" sin. Derfor er det viktig som kristne og framheve den logiske bristen i ateismen, at "alt har blitt til av ingenting". 

Å framheve Guds skaperverk i all si prakt, gjev grunnlag for Kristus forståelsen i all si prakt. 



Svar
Kommentar #32

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Reader's Digest

Publisert 11 dager siden
Tarjei Draugedal. Gå til den siterte teksten.
Derfor er det viktig som kristne og framheve den logiske bristen i ateismen, at "alt har blitt til av ingenting". 

Det siterte oppfatter jeg som undervurdering av tenkeevnen til dem som mister/forlater barnetroen.

Jeg tror (sic) at mennesker mister troen, det være seg kristen, mosaisk eller muslimsk, fordi de ser at det finnes konkurrerende forklaringsmodeller - og at det er mulig å være ærlig og si -Jeg vet ikke.

I barndommen fores man med sin egen kulturs glansbilder, herunder inkludert sin egen religions glansbilder. Det handler om cherry picking.

Man plukker ut det beste fra primærkildene og bearbeider og tolker det på beste måte. Vi har til og med et eget navn på denne øvelsen; apologetikk.

Barnet, men også den godtroende voksne, utsettes for Reader's digest.

Det unge mennesket, særlig det som tiltrekkes av akademia, vil som regel ønske å studere primærkildene selv. Det vil selv fordøye kildene.

For mange fører denne øvelsen til det som populært kalles for troskrise. Ungdommen oppdager at det som barn ble bevisst holdt unna tilgang til viktig informasjon.

På den positive siden kan vi anta at den unge voksne med denne livserfaringen, vil møte fremtidige postulater med en sunn skepsis.

once bitten, twice shy

1 liker  
Svar
Kommentar #33

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
For mange fører denne øvelsen til det som populært kalles for troskrise. Ungdommen oppdager at det som barn ble bevisst holdt unna tilgang til viktig informasjon.

Hvilken "viktig informasjon" er det du henviser til?

Svar
Kommentar #34

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Det som strider mot den menneskeskapte "fasiten"

Publisert 11 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Hvilken "viktig informasjon" er det du henviser til?

Jeg tenker på bibelsteder som ikke er konsistente med ideen om en Gud som er Jesu kjødelige far og som ikke er konsistente med ideen om en allmektig, god og rettferdig Gud.


Svar
Kommentar #35

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 11 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Jeg tenker på bibelsteder som ikke er konsistente med ideen om en Gud som er Jesu kjødelige far og som ikke er konsistente med ideen om en allmektig, god og rettferdig Gud.

Kan du spesifisere?

Svar
Kommentar #36

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  124 kommentarer

Egne erfaringer.

Publisert 10 dager siden

Jeg tror at mye av grunnen til at mange unge mister troen er at de mangler egne erfaringer som bekrefter deres tro. Jeg har selv vært med i studentlagets utadrettede evangeliseringsarbeid. Men det begynner å bli mange år siden.  Dette er aktiviteter som er nærmest umulig å bedrive uten å involvere Den Hellige Ånd. Hvis man går på Guds ord vil Den Hellige Ånd være med. Ikke for å bekrefte oss, men for å bekrefte at evangeliet om Jesus Kristus er sant. Har man egne erfaringer, da vet man at det er sant og man vil ikke skamme seg.

1 liker  
Svar
Kommentar #37

Tarjei Draugedal

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Ateisme innpakka i fine ord. 

Svar
Kommentar #38

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Ateisme utpakka

Publisert 10 dager siden
Tarjei Draugedal. Gå til den siterte teksten.
Ateisme innpakka i fine ord. 

Når ny innsikt oppnås, i møte med andre mennesker eller i møte med primærkilder, vil man ofte måtte revurdere sine oppfatninger om dette og hint.

Noen ganger er den nye innsikten så radikalt forskjellig fra tidligere vedtatte "sannheter" at vi må snakke om et paradigmeskifte. Slike ting skjer i et menneskes liv. 

Ateisme er ikke noe å skjule. Det er ingen grunn til å pakke den inn - ikke med mindre man lever i et brutalt teokrati - eller om der faktisk eksisterer en Gud som straffer feiltroende med evig fortapelse.

I de to nevnte tilfellene er det best å late som man tror selv om man egentlig ikke tror.

1 liker  
Svar
Kommentar #39

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Et lite utvalg:

Publisert 10 dager siden

Du lærer ikke på søndagsskolen at den som har ødelagte kjønnsorganer ikke skal ha adgang til menigheten. Heller ikke leser man at hvis en mann er lei av sin hustru, kan han la henne gå. 

På søndagsskolen hører man den "morsomme" historien om Jerikos murer som blåses ned med hornmusikk. Ingen dveling ved kontekst.

I likhet med i Syndefloden ser vi Josva ingen sympati med, eller dveling ved, de uskyldige ofrenes gudepåførte lidelser. For et barn, som kanskje leser tegneserier fra 2.VK eller fra det ville vesten - eller som driver med voldsspill på PCen, er det kanskje enkelt å ignorere andre menneskers lidelser.

Men etter hvert som man blir eldre, og forståelsen for andre menneskers tanker og følelser øker, vi slike voldsepisoder fra Bibelen bli problematiske.

1 liker  
Svar
Kommentar #40

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

naturalistisk vs. ? premiss

Publisert 10 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Lærestedene forteller heller ikke studentene at det er det naturalistiske verdensbildet som ligger som premiss for alt de kommer til å lære.

La oss kjøpe premisset om at livet har en intelligent årsak. Vi har ført bevis for at livet er designet.

Da har jeg to spørsmål:

1. Hvilken praktisk forskjell vil dette premisset utgjøre for naturvitenskapene?

2. Hva skal vi kalle dette premisset, om ikke naturalistisk?

1 liker  
Svar
Kommentar #41

Tarjei Draugedal

0 innlegg  4 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Der sa du det😊. Å tru på Gud er eit valg. "Innsikten" som du refererer til, veit me kor kjem frå, dersom den "innsikten" gjer at ein ikkje treng ein Gud.  Den "Innsikten" har ikkje noko med vitenskap å gjera. 

Vitenskap er ein bekreftelse på skaperverket, dersom ein tar vekk all ateistisk propaganda som blanda seg inn. 

1 liker  
Svar
Kommentar #42

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Feillesing

Publisert 10 dager siden
Tarjei Draugedal. Gå til den siterte teksten.
Der sa du det😊. Å tru på Gud er eit valg. "Innsikten" som du refererer til, veit me kor kjem frå, dersom den "innsikten" gjer at ein ikkje treng ein Gud.

Å tro på Gud er ikke et valg.

Å prøve å tro på Gud er et valg. Jeg har selv tatt det valget.

Å hevde at du tror på Gud, er også et valg. Også dét er et valg jeg har tatt.

Men å faktisk tro på Gud og å hevde at du tror på Gud, er to vidt forskjellige ting.

Men i det jeg her skriver, har vi kanskje nok et moment i forklaringen på frafallet. Når ungdommen flytter ut av bygda, med dens sosiale kontroll, for å studere i byen, forsvinner den sosiale kontrollens grep, og ungdommen kan avslutte sitt hykleri.

Når det gjelder å trenge en Gud, forstår jeg ikke tankegangen. Det blir som å begynne med betting fordi jeg trenger en million.

Selvfølgelig trenger vi, eller mange av oss, Gud. Som de sier i England:

- Necessity is the mother of invention.

3 liker  
Svar
Kommentar #43

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  124 kommentarer

Den Hellige Ånd.

Publisert 10 dager siden

Den Hellige Ånd er ikke bare for pinsevenner, men for alle kristne. Jesus er allestedsnærværende ved Den Hellige Ånd. Det er nesten umulig å forbli troende uten Åndens åpenbaring. Det burde være mer fokus i forkynnelsen på å aktivt søke nærmere Jesus. Å trenge seg på. Da vil man i mye større grad få bekreftet sin tro, og være mer rustet til å møte andre synspunkter. Det kan være lett å miste sin tro i studietiden hvis man ikke er ordentlig forberedt.

3 liker  
Svar
Kommentar #44

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 10 dager siden
Dagfinn Gaarde. Gå til den siterte teksten.
Det kan være lett å miste sin tro i studietiden hvis man ikke er ordentlig forberedt.

Hvor står dette i Bibelen?

Svar
Kommentar #45

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  124 kommentarer

Det står ikke i bibelen.

Publisert 10 dager siden

Men for svært mange er dette en realitet.

Svar
Kommentar #46

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  124 kommentarer

Høyere utdannelse.

Publisert 10 dager siden

Høyskoler og universiteter slik vi kjenner det er ikke omtalt i Bibelen.

Svar
Kommentar #47

Åge Kvangarsnes

7 innlegg  1602 kommentarer

Publisert 10 dager siden

Jeg vet bare at når frøet er sådd, er det Gud som gir vokster, står det i min Bibel. 

Selv fikk jeg frøet sådd som barn, og i årevis, også da jeg var student, og lenge før det, var det smått med vanning til frøet, og jeg har nok ikke levd slik Gud ville, tvert imot. 

Merkelig nok kan plantefrø klare seg under svært ekstreme forhold, både under ekstrem tørke og ekstrem kulde, i årevis, ja, jeg så et tv-program som mente frø kunne holde seg i hundrevis av år, kanskje derfor vi har fått en frøbank på Svalbard? Det er vel Gud som har skapt dem slik?

Så får vi sette vår lit til at han gir vokster til sin tid. Det tok nesten en mannsalder før jeg fikk litt vokster, men frøet var i live, og jeg tvilte aldri på det frøet, så det var ingen troskrise...likevel ga det vokster. Men mange mente nok jeg hadde mistet min tro og at frøet var falt på steingrunn, at det var realiteten...de tok nok feil.

Svar
Kommentar #48

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

Du lærer ikke på søndagsskolen at den som har ødelagte kjønnsorganer ikke skal ha adgang til menigheten. Heller ikke leser man at hvis en mann er lei av sin hustru, kan han la henne gå. 

På søndagsskolen hører man den "morsomme" historien om Jerikos murer som blåses ned med hornmusikk. Ingen dveling ved kontekst.

I likhet med i Syndefloden ser vi Josva ingen sympati med, eller dveling ved, de uskyldige ofrenes gudepåførte lidelser. For et barn, som kanskje leser tegneserier fra 2.VK eller fra det ville vesten - eller som driver med voldsspill på PCen, er det kanskje enkelt å ignorere andre menneskers lidelser.

Men etter hvert som man blir eldre, og forståelsen for andre menneskers tanker og følelser øker, vi slike voldsepisoder fra Bibelen bli problematiske.

Jeg forstår hva du mener. Men jeg opplever likevel Gud så sterkt som en realitet i mitt liv, - og da i betydning en ubetinget god og vidunderlig realitet, - at det er helt uaktuelt å la ting som jeg ikke forstår, hindre min tro eller mitt forhold med ham. Jeg trenger ham mer enn jeg trenger noe annet, og da mener jeg både objektivt, - at jeg trenger hans frelse i Jesus, - og subjektivt, - at det er hos ham jeg finner fred og får styrke i mitt indre hver dag.

Når det da gjelder de ting som synes ikke å være "konsistente med ideen om en allmektig, god og rettferdig Gud", så tenker jeg at Gud framstår i Bibelen på tre forskjellige måter. 

I GT presenterer han seg i stor grad som Gud, dvs i rollen som Gud. Han er den allmektige Gud som alle må bøye seg for, Herskeren, Lovgiveren, Han som straffer alt ondt, osv. Og den rollen er en realitet som ikke kan endres og som han ikke kan abdisere fra. Ellers ville alt blitt anarki, og det onde ville aldri blitt stoppet eller hatt noen grenser. Og uansett så er han Gud og kan ikke annet.

For det andre lærer vi i Bibelen å kjenne hans natur, - at han er perfekt og uten lyte, hellig og ren, en fortærende ild mot alt som er uperfekt og urent. Vi kan sammenligne ham med solen som gir liv, men som også nådeløst brenner den som vandrer naken og uten vann i ørkenen. Ikke fordi den vil det, men fordi den er slik av natur. Derfor er det heller ikke solens skyld at man blir brent når man går naken og uten vann i ørkenen, men ens egen, fordi man ikke har forberedt seg og gjort seg i stand til å leve under den brennende solen. Slik også med alt som har lyte eller er urent for Gud. Ting som du nevner må derfor forståes som Guds advarsler til menneskene om dette faktum.  Og derfor er det vi trenger å få våre synder vasket bort, og bli født på nytt av Gud, slik at vi kan være hellige, rene og lytefrie, ja være av samme slag som Gud selv, - hans sønner og døtre.

Og for det tredje, - i Jesus viser han endelig hvem han er som person:  Kjærligheten, Nåden og Sannheten, blant annet. Han som villig gir sitt liv selv for sine fiender, han som tilgir all synd og elsker oss selv med alle våre lyter og svakheter, han som er Veien, Sannheten og Livet. Vår gode Far. Vår Frelser.

1 liker  
Svar
Kommentar #49

Sigurd Eikaas

16 innlegg  5426 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.

La oss kjøpe premisset om at livet har en intelligent årsak. Vi har ført bevis for at livet er designet.

Da har jeg to spørsmål:

1. Hvilken praktisk forskjell vil dette premisset utgjøre for naturvitenskapene?

2. Hva skal vi kalle dette premisset, om ikke naturalistisk?

Må vitenskapen ha et premiss som bestemmer om det kan finnes noe utenfor den fysiske verden, eller ikke? 

Jeg mener at det er tilstrekkelig at den erkjenner at det kan finnes noe mer enn vår fysiske verden, og at den erkjenner at fenomener som vi observerer her kan ha sin beste forklaring i en utenforliggende årsak. Da vil man jo fortløpende kunne evaluere hva som var mest sannsynlig, ut fra de evidensene som foreligger.

Og for å ta et eksempel, så ville man da ikke uten videre bare konkludert med at de genene som ikke spesifikt koder for proteiner, nødvendigvis var junk, dvs søppel-dna. Tvert imot ville man med utgangspunkt i at genene er intelligent designet og derfor designet med et formål, med en gang begynt å forske nærmere på dette "søppel-dna-et", for å finne ut om den hypotesen ville bli understøttet av evidenser. Med andre ord ville forskningen på "søppel-dna-et" begynt flere ti-år tidligere enn det som ble tilfellet, og vi kunne derfor hatt tilgjengelig medisiner og behandlingsmetoder som har fulgt av denne forskningen, mange år før.

Svar
Kommentar #50

Gjermund Frøland

10 innlegg  6546 kommentarer

Det er viktig å holde fokus på kontekst.

Publisert 9 dager siden
Sigurd Eikaas. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår hva du mener. Men jeg opplever likevel Gud så sterkt som en realitet i mitt liv, - og da i betydning en ubetinget god og vidunderlig realitet, - at det er helt uaktuelt å la ting som jeg ikke forstår, hindre min tro eller mitt forhold med ham. J

Det jeg skriver, handler ikke om hva som er akseptebalt for deg.

Konteksten er: Hva holdes tilbake av opplysninger for barna?

For troende mennesker, enten vi snakker om religiøs tro, troen på raske penger eller troen på den store kjærligheten du møter på nettet, viser erfaringen at det er vanskelig og smertefullt å se at de store personlige investeringene er tapt.

Men  .... det skjer .. hele tiden. Dog ikke uten smerte - og gjerne litt skam og bitterhet.


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Svenske tilstander
29 minutter siden / 2371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 1155 visninger
Daniel Hisdal kommenterte på
Nåde hos Luther - og hos Paulus, uforenlige motsetninger?
rundt 2 timer siden / 415 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 2 timer siden / 2371 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18449 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 2 timer siden / 18449 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 2 timer siden / 1155 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Hva er «oppnådde resultater» i kirken?
rundt 3 timer siden / 975 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 2674 visninger
Les flere