Lederartikkel Vårt Land

Med skam å melde

Skammen er ­avskaffet innenfor den ­kommersielle medieindustrien, men lever videre som forventning og forestilling.

Publisert: 12. sep 2018

«Skam dere, Discovery Networks!» het det i en mye delt Aftenposten-kronikk i går. Teksten var ­signert lærer og forfatter Karianne Gamkinn, og tok et ­kraftig og indignert oppgjør med en hyperkommersiell medieindustri som «bruker og kaster mennesker» i et endeløst profittjag, mer spesifikt Discovery-programmet «Ex on the beach». Der har seerne denne sesongen blitt vitne til TV-historiens første sekskant. Intet mindre.

LES OGSÅ: Seksualisering i slow motion

Du trenger ikke være særlig prippen av deg for å dele Gamkinns indignasjon, men spørsmålet er om det lenger er noe vits å påkalle skammen som oppdragelsesprinsipp.

Ett skritt tilbake. «Selvfølgelig skammer man seg», uttalte Paradise Hotel-deltagerne Mikela ­Beckovic og Øystein Myhren Storaa, da VG-TV for to år siden konfronterte (eller gratulerte?) de to med å være første par til å ha sex for åpen skjerm.

Det var imidlertid noe som skurret, for ingenting ved fremtoningen tilsa at de to faktisk skammet seg. Tvert om var tonen lett og frydefull, og på utpust la de til at «det er gøy å være først ute». Mer presist ville det vært om de sa at: «Selvfølgelig later vi som om vi skammer oss».

For i den grad seansen var egnet til å si noe som helst sant, så var det at skammen og bluferdigheten for alle praktiske formål er avskaffet innenfor den kommersielle medieindustriens vegger, men ikke desto mindre ­lever videre som forventning og forestilling. Litt som «støvsugerselger». Alle vet hva ordet signaliserer, men hvor mange har egentlig møtt en støvsugerselger?

LES OGSÅ: Bare en liten tur inn

På samme måte er skammen en etterklang av noe som en gang var. Noe som befinner seg rett under overflaten og som det ikke er for sent å påkalle på ny. For skammen er ikke uten kvaliteter. Skammen kan være destruktiv og hemmende, men også god.

Når den er riktig kalibrert, regulerer den ­intimiteten og definerer grenser for det private. Da fremmer den diskresjon, takt, bluferdighet.

Derfor kan det igjen være et poeng å si: «Skam dere, Discovery Networks!»

Trykket i Vårt Land 12. september 2018.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
21 dager siden / 8247 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 6205 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
16 dager siden / 3336 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
11 dager siden / 2584 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 2136 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1879 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
9 dager siden / 1686 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
5 dager siden / 1622 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
5 dager siden / 1506 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere