Spaltist Joel Halldorf

Når lidenskapen forsvinner

Om kirken bare er et kamuflert underbruk i statsapparatet, kan det være det samme.

Publisert: 12. sep 2018 / 736 visninger.

Hundreårsjubileet for det ­svenske demokratiet nærmer seg. I 1919 vedtok Stortinget allmenn og lik stemmerett for kvinner og menn, og to år senere gjennom­førte svenskene det første valget med disse ­betingelsene.

Blekner i sammenligning. 

Hundre år er ikke dårlig. Men det blekner sammen­lignet med den første demokratiske ­organisasjonen i Sverige. Jeg tenker på ­baptistforsamlingen i Vallersvik, som neste uke feirer sin 170-årsdag.

Historien om menighetsdannelsen i Vallersvik lyder som noe ut av en spionroman. Ettersom baptistmenigheter var forbudt ved lov, snek «konspiratørene» seg ned til stranden i ly av mørket. Der møtte de en dansk prest som hadde rodd til Sverige for å gjennomføre en rask og diskré dåp – han skulle hjem den samme kvelden.

Det allmenne prestedømmet.

Fem personer ble døpt denne kvelden, 21. ­september 1848. Deretter samlet de seg i en nærliggende hytte og dannet menighet. Fordi de trodde på det allmenne preste­dømmet, var det åpenbart og selvinn­lysende at alle døpte – menn og ­kvinner – sammen kunne fatte beslutninger i ­kirkelige anliggender.

Resten er, som det heter, historie. Og en av denne historiens tråder leder hele ­veien frem til demokratiets gjennombrudd i Sverige. Baptistmenigheten i ­Vallersvik var del av en større ­bevegelse og sto ­modell for arbeidsbevegelsen, blant annet i forståelsen av demokratiske spille­regler.

Påminnelse vi trenger. 

I en tid da ­religion ofte blir sett på som et problem, er dette en påminnelse vi trenger: At det var religiøse minoriteter som introduserte Vesten for demokratiske prinsipper.

For to år siden bestilte den svenske kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke en utreding om statens bidrag til trossamfunn. Heretter skulle ­kravene til de som mottok penger bli ­skjerpet. ­Motivet var godt. Regjeringen ville 
­strupe til­førselen av midler til ­voldelige ekstremister – hvilket det er ­vanskelig å være uenig i. Men balansen er 
vanskelig.

For energien i kirken kommer fra folk som møtes og gjør ting de brenner for 
– ikke de tingene som er sanksjonert av staten. Vi samles til gudstjeneste for bønn, for å spre Guds rike og kanskje til og med for å redde verden! Dersom staten trenger seg for mye på - med sine reguleringer 
og kriterier for demokratisk målopp­nåelse – er det en risiko for at gleden går 
tapt.

Kom på kjøpet. 

Kirker og trossamfunn gjør masse gode ting, men disse tingene er bivirkninger av det kirken anser som sitt virkelige ærend. Kirken i Vallersvik ble ikke dannet for å være en demokratiskole, men for å romme det de anså som et sant kristent liv. Demokratitreningen var ikke poenget, men kom på kjøpet.

På tilsvarende vis kan ikke Staten ­handle demokrati for bidragspenger. Idealisme er ikke noe som er til salgs, og kirkens bidrag til samfunnet bygger til syvende og sist på engasjerte medlemmer. Om regjeringen blander seg inn – med sine gode intensjoner, krav og skjemaer – risikerer de å tappe menighetene for energi. På et eller annet sted går lufta ut av ballongen.

Om lidenskapen går tapt. 

Dette må også kirkene selv være oppmerksomme på. Vi må ikke bruke for mye krefter på å fremstå som «nyttige medspillere». Det er ikke «synergiene» og de sosiale ­fordelene som utgjør kirkens eksistensberettigelse. Det er ikke her det brenner. Det er ikke derfor vi er kirke. All verdens 
anerkjennelse, statsstøtte og klapp på skuldrene betyr ingenting om liden­skapen går tapt.

Hvis vi slutter å tro på troen, følger ­lykken og engasjementet hakk i hæl. 
Og da finnes ikke lenger noen kirke. For hvem vil være del av en bevegelse som bare er et kamuflert underbruk i statsapparatet?

Trykket i Vårt Land 12. september 2018 i spalten Ideologi. 

5 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Magne Kongshaug

22 innlegg  204 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Ja, når Åndens ild slukner... Måtte Herren atter gi oss Ild i våre hjerter, brennende hjerter for Herrens ære til nestens beste!

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Asgeir Remø

10 innlegg  328 kommentarer

Å tro på troen...?

Publisert 2 måneder siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.
Hvis vi slutter å tro på troen, følger ­lykken og engasjementet hakk i hæl. 
Og da finnes ikke lenger noen kirke. For hvem vil være del av en bevegelse som bare er et kamuflert underbruk i statsapparatet?

Kva gjer den den som "tror på troen"?  

Jesus si oppfordring var slik: "Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg!"

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

10 innlegg  1971 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.
Historien om menighetsdannelsen i Vallersvik lyder som noe ut av en spionroman. Ettersom baptistmenigheter var forbudt ved lov, snek «konspiratørene» seg ned til stranden i ly av mørket.

Veldig god artikkel.  Baptistene gikk foran.  Gudslivet ble en modell for andre.  Det var ikke deres hensikt, men en bieffekt.  De som brenner for Herren og evangeliet har fokuset på Guds Rike.  Vi trenger ikke bidrag fra det offentlige.  Antagelig er statsstøtten direkte skadelig.


2 liker  
Svar
Kommentar #4

Åsmund Brøvig

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert 2 måneder siden

Veldige gode poenger!

Svar
Kommentar #5

Dagfinn Gaarde

15 innlegg  157 kommentarer

Anerkjennelse og respekt.

Publisert 2 måneder siden

Mange søker anerkjennelse og respekt fra resten av samfunnet. Dermed vil man nødig fremme synspunkter som virker uaktuelle og utdaterte. Faren med dette er at man mister Åndens kraft.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Otter Skaaret kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 790 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ordet = Jesus = verdensfornuften
rundt 1 time siden / 57 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 563 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 8 timer siden / 316 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 9 timer siden / 403 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 9 timer siden / 334 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 9 timer siden / 837 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 10 timer siden / 483 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 10 timer siden / 297 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 1817 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Les flere