Jan Gulllik Sørbø

2

Kvalbein bekrefter fordommer om KrF

Publisert: 11. sep 2018 / 955 visninger.

Jon Kvalbein skriver i Vårt Land 6. september om en kulturliberal vending i KrF. I sin iver etter å markere posisjon i gamle symbolsaker, risikerer han å oppnå det stikk motsatte av hva han sier han ønsker. Med det han skriver vil han kunne gjøre KrF til et parti som er uinteressant for enda flere. Ved å gjøre motstanden mot likekjønna ekteskap til den ene store saken, flyttes oppmerksomheten bort fra saker hvor KrF kan gjøre en forskjell. Ekteskapsloven har bred støtte i Stortinget og vil ikke endres sjøl om KrF skulle få både 5 og 10 prosent. Den ­saken er faktisk tapt. Han ­bekrefter manges­ fordommer om at partiet er ­utdatert og fjernt fra virkeligheten.

Med sin harde retorikk representerer Jon Kvalbein og hans meningsfeller en større trussel mot KrFs eksistens enn Geir Jørgen Bekkevolds vielse av to kvinner. Kvalbein holder liv i gamle konflikter om saker hvor KrF aldri kan få gjennomslag. Når tapte saker ikke kan legges til side, vil partiet preges av indre splid og tappes for energi. I tillegg undergraver Kvalbein Knut Arild Hareides posisjon som valgt leder. Og hans lefling med en destruktiv amerikansk debattform, med antydningen om at partiledelsen sprer falske nyheter, er farlig. Farlig ikke bare for KrF som parti, men også for den grunnleggende respekten for demokratiske spilleregler.

Når sperregrensa truer, må alle krefter samles om saker hvor KrF kan få innflytelse. Innflytelse i saker som faktisk er på dagsorden. Folk gir sin stemme til partier som får til noe. Det er greit med uenighet og bra med diskusjon, men la debatten dreie seg om saker som kan vinnes.

Trykket i Vårt Land 11. september 2018.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Nils-Petter Enstad

92 innlegg  206 kommentarer

Tiltredes...

Publisert 4 måneder siden

Veldig god analyse og klok kommentar.

2 liker  
Kommentar #2

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Vi er altså harde vi som er uenige med Jan Gullik Sørbø? Hvordan hadde det gått om Martin Luther King hadde gitt opp, eller William Wilberforce? Eller William Booth; de kjempet mot "tapte" saker.  Og vant!  Når en forsoner seg med den ene tapte sak etter  den andre, hva slags tapsmentalitet er det?  Hvor blir det av kraften til å kjempe for andre saker. Ens holdninger til "tapte saker" vil uansett påvirke partiets holdninger  til andre saker, for eksempel surrogati, Pride, FRI, aktiv dlshjelp, abortsaken, etc. 

KrF kan takke seg selv for at det til forveksling begynner å bli likt  andre partier, både til venstre og høyre. Og en ting til: når et part blir for "fint" til å samarbeide med visse andre partier, bør det ta seg iakt. Prøv alt, hold fast på det beste!. 

Undrer meg på om ikke Venstre er det mest liberale partiet i Norge på mange vis!

Abortsaken er visst også tapt? Eller bør partiet med "kristent" i sitt navn minne folket om at ingen eier seg selv?

Vi, hver enkelt person på kloden, er Herrens eiendom, og det er fostrene i mors mave. Så stå i hvert fall imot utvidet abortgrense! 

8 liker  
Kommentar #3

Nils-Petter Enstad

92 innlegg  206 kommentarer

Svakt argument-hev stemmen

Publisert 4 måneder siden

En forutsetning for en anstendig debatt er bl.a. at man ikke tillegger folk meninger de ikke har gitt uttrykk for. Det gjør du når du drar en sutre-konklusjon om at de som er uenige med Sørbø er "harde". Dette er "svakt argument - hev stemmen"-retorikk. Din bruk av historiske "eksempler" er i samme gate.

1 liker  
Kommentar #4

Johannes Taranger

5 innlegg  626 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Sørbø må gjerne stå for sine kommentarer, men hans synsing leder ikke Krf noe steds hen. Det han ikke skriver, er at å kalle seg Kristelig Folkeparti, forplikter. Partiet ble i sin tid tuftet på Bibelske prinsipper. Det var partiets sjel og som  skilte dem fra andre partier. Nå er ikke det tilfelle lenger, etter det jeg kan forstå. Nå gjelder ikke disse prinsippene lengre. Det gjelder for partiet å tilpasse seg tiden , gi avkall på trofaste Krf kjerne velgere for å tiltrekke seg nye , mer liberale velgere. Sørbø mener at Krf bør forlate de tapte skanser, partiet tidligere sto på.Som abort saken, bekjennelses paragrafen samt et entydig Bibelsk syn på ekteskap og samliv. Hva slags skanser blir det da igjen å forsvare ? Når man møter for mye motstand, er det da bare å gi opp ? Er det en god løsning ? Neppe ! Potensielle Krf velgere har å forholde seg til en partileder som går i Pride parade, og som forsvarer en familiepolitisk talsmann som vier et likekjønnet par. Eller som det står i Matt.3,15 " Dere er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med.." Hva er vitsen for Krf å fremdeles kalle seg Kristelig, er for meg en gåte. Det ville være mer naturlig å kalle partiet for, Folkepartiet.Bare en ny ledelse i partiet, som kunne vise mer respekt for det partiet tidligere har stått for, og som også viste mer respekt for partiets kjernevelgere, kunne være en redning for Krf

1 liker  
Kommentar #5

Magne Kongshaug

25 innlegg  241 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Til Nils-Petter Enstad. Her er et sitat fra Sørbøs innlegg: Med sin harde retorikk representerer Jon Kvalbein og hans meningsfeller en større trussel mot KrFs eksistens enn Geir Jørgen Bekkevolds vielse av to kvinner.  

Kommentar #6

Dan Lyngmyr

178 innlegg  1189 kommentarer

De som skal tie i forsamlingen.

Publisert 4 måneder siden
Jan Gulllik Sørbø. Gå til den siterte teksten.
Kvalbein bekrefter fordommer om KrF

Kvalbein og de som faller inn under karakteristikken "likesinnede", noe som i Sørbøs verden åpenbart er svært negativt ladet, er ikke realitetsorienterte  og kjemper de tapte sakers kamp , om vi skal tro hans analyse.

Men , min velgersympati, det som så å si har gjort KRF- folden kompatibel for meg, er selvsagt også knyttet til noen tydelige politiske standpunkt og verdisaker, som f,eks partiets  livsvernslinje i abortsaken , eller hjelp til u land , eller en fornuftig tilnærming til miljøpolitikken – og f,eks kampen for det tradisjonelle ekteskapet.

I tillegg kommer naturligvis en samlet vurdering av partiets politikk for øvrig.

Samtidig vokser det frem en ny generasjon politikere som har andre prioriteringer og som gjør politiske veivalg som tydeliggjør andre perspektiver. I så måte er utviklingen i KRF  et resultat av tilsvarende utvikling i andre partier.

Men , det har alltid vært saker og konkrete politiske veivalg foruten de lange politiske linjer som har bidratt til stemmer til KRF - slik det også er for alle andre partier. I dette bildet vil noen saker være merkestener, og  i alle fall til en viss grad være avgjørende for om man vil gi sin stemme til KRF eller ikke.

Den kristne arven , nedfelt i partiets navn , og  deretter fortolket til praktisk politikk kan ikke skilles fra hverandre uten at grunnmuren sakte men sikkert forvitrer. 

I hvilken grad denne arven kan eller skal manifisteres i konkrete og tydelige valg er naturligvis en stadig pågående kamp, og det foregår en åpenbar utvikling i KRF som dessverre kan komme til å lede fram mot full anerkjennelse av likekjønnede ekteskap - og hvor dette i praksis likestilles med tradisjonelle ekteskap.

Mange føler seg selvsagt sviktet når  toneangivede personer i KRF i praksis gjenomfører en vielse  sterkt i strid med hva mange oppfatter som partiets erklærte og vedtatte program -  som partiets familiepolitiske talsmann og partiets kommunikasonssjef.

Da fremstår argumentene fra partiets ledelse om at dette "ble foretatt som privatpersoner " i et særdeles lite troverdig lys.

Uten sammenligning for øvrig , da Jehovas vitner på 1920 tallet besluttet sin fremtidige strategi , innebar dette en kalkulert og forventet avskalling av medlemmer. De" brysomme" skulle vekk. Samtidig var effekten en nær sagt 100% lojalitet og oppslutning om alle vedatte retningslinjer deretter.

Dette er selvsagt også en del av partiledelsens nåværende taktiske og strategiske vurdering knyttet til enkeltspørmål som kan gi tydelig opposisjon og misnøye.

Andelen som vil føre KRF i mere liberal retning og som f,eks bifaller likekjønnet ekteskap har utvilsomt vokst de siste årene, og for disse er tradisjonele velgere, i alle fall til en viss grad, å betrakte som "brysomme". Antall innmeldinger den siste tiden er omtrent jevnt med antall utmeldinger, og de yngste politikerne som er på vei inn og opp i partiet har andre prioriteringer. Summen av dette gir en marginalisering av mer tradisjonelle velgere og dessverre kan det synes som om disse er på vei ut.

Såfremt de ikke tar opp kampen.

At Sørbø uttrykker seg klart om hva han mener er tjenlig for partiets fremtid og hvilke holdninger og oppfatninger som ikke kan ha plass i KRF`s fremtidige offisielle politikk - er godt for alle.

Den tydeligheten er også krevende for alle - men er mest tjenlig for debattens skyld og for KRF`s fremtid.

 

4 liker  
Kommentar #7

Nils-Petter Enstad

92 innlegg  206 kommentarer

Godt forsøk...

Publisert 4 måneder siden

Jeg har lest Sørbøs innlegg nøye og deler analysen hans.
Jeg har også lest kommentaren din, som åpner slik: "Vi er altså harde vi som er uenige med Jan Gullik Sørbø?"
Dette forsøket på kollektiv sutring er pinlig og patetisk.

Kommentar #8

Nils-Petter Enstad

92 innlegg  206 kommentarer

De "bibelske" prinsippene"

Publisert 4 måneder siden
Johannes Taranger. Gå til den siterte teksten.
Partiet ble i sin tid tuftet på Bibelske prinsipper

At KrF ble "tuftet på bibelske prinsipper" er en retorisk øvelse som gjentas og gjentas fra enkelte miljøer. Det kan imidlertid ikke dokumenteres historisk at "bibelske prinsipper" var noe mantra for de som stiftet partiet i Bergen i 1933. Valgprogrammet i 1933 var seks punkt som stort sett handlet om politiske spørsmål, og der punkt 1 slo fast at partiet "vil verna um dei kristelege og nasjonale verdiar i kyrkja, skule, arbeidsliv og vårt kulturliv i det heile. Sundagen må atter lyftast til akt og ære millom folket". Dette er en god formulering som KrF stiller seg bak i dag også. Men å kalle det "bibelske prinsipper" er i svulstigste laget.

Kommentar #9

Odd Sverre Hove

78 innlegg  555 kommentarer

«Vanskelegare å røysta med godt samvit»

Publisert 4 måneder siden

I KrFs første valgkampopprop like etter partistiftelsen i 1933 står følgende:

«Det hev vore vanskelegare og vanskelegare for mange kristelig interesserte menneske å røysta med godt samvit ved stortingsvali.»

Akkurat slik er det blitt for meg også etter at Knut Arild Hareide deltok i Pride-paraden. Da Hordaland KrF nominerte ham til stortingsplass på listen ved forrige valg, sa jeg neitakk til KrF og stemte i stedet med De Kristne.

Fordi jeg ikke ville stemme med KrF med dårlig samvittighet.

7 liker  
Kommentar #10

Jan Gulllik Sørbø

2 innlegg  1 kommentarer

Grunnfjellet er lite på bygge på

Publisert 4 måneder siden

Når jeg ser de ulike kommentarene fra representanter for det såkalte grunnfjellet i Krf, styrkes min frykt for sperregrensa.  Partiet De Kristne, som reindyrker det å være tro mot prinsipper og bygge på de riktige kristne grunnverdiene, endte med 0,3 prosent oppslutning ved stortingsvalget i 2017. Det tilsier at de som stadig markerer seg ved å protestere mot utglidning og forfall,  er ganske få. Sjøl om alle som har gjort alvor av trusselen om å gå til De Kristne kom tilbake og stemte Krf, ville sperregrensa true. Skal Krf få makt til å endre på noe som helst, er det andre velgergrupper som må sikre Krf fortsatt plass i stortinget.

Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på mitt innlegg "Se til siden" i Vårt Land 1. september.  De skiver ikke på Verdidebatt.no, de synes ikke det er fruktbart å gå inn i diskusjoner som domineres av folk de oppfatter som utdaterte og virkelighetsfjerne. Men de skriver til meg at endelig er det noen som målbærer deres synspunkter. Det er faktisk mange som mener at Krf har en viktig oppgave ved å gå inn i aktuelle saker, saker som faktisk er på dagsorden. Hvis Krf kunne slippe å ha en intern opposisjon som til stadighet skaffer seg større oppmerksomhet enn de fortjener, kunne partiet kunne få posisjoner og innflytelse i viktige samfunnsspørsmål som skal avgjøres i tida framover.

1 liker  
Kommentar #11

Johannes Taranger

5 innlegg  626 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Jeg går da ut fra det som stod i valg programmet  av 1933 som du siterer : "vil verna um dei kristelige og nasjonale verdiar" menes med det som står. Hva er da de kristne verdier om de ikke er tuftet på Bibelske verdier om jeg tør spørre. Eller skiller seg kristne og Bibelske verdier fra hverandre ?

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
44 minutter siden / 57 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 7 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 9 timer siden / 91 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 130 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 55 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81207 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44396 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35389 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28689 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22803 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22429 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21026 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20326 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19378 visninger

Lesetips

Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Om å gjøre seg forstått
av
Ole Kristian Karlsen
rundt 16 timer siden / 62 visninger
Keiserens nye klær
av
Marte Yri Evensen
rundt 16 timer siden / 216 visninger
Må bli et prestisjeprosjekt
av
Gunn Marit Helgesen
rundt 16 timer siden / 162 visninger
Norge trenger flere barn
av
Linda Hofstad Helleland
rundt 16 timer siden / 112 visninger
Mens vi venter
av
Trygve Svensson
1 dag siden / 508 visninger
Forebyggende samlivstiltak
av
Trond Sæthren
1 dag siden / 391 visninger
Les flere

Siste innlegg

Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
44 minutter siden / 57 visninger
Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 7 timer siden / 92 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
rundt 7 timer siden / 222 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
rundt 7 timer siden / 39 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
rundt 7 timer siden / 49 visninger
Andakten på NRK
av
Einy Rendal Elgsæther
rundt 9 timer siden / 91 visninger
HVA SKAL VI MED NÅDEN?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
rundt 9 timer siden / 130 visninger
Feil å stemple som antisemittisme
av
Hans Morten Haugen
rundt 9 timer siden / 55 visninger
Les flere