Verdidebatt

En ny ideologi

Enkjønnet ekteskap har begrenset forankring i klassisk kristen tro og tanke. Bak skyvet ligger en ideologisk nyorientering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Så er tiden kommet for KRIK og KrF. Enkjønnete ekteskap er et potensielt splittende tema som skaper engasjement. De neste miljøene som står for tur er mest sannsynlig fri- og lavkirkeligheten.

I kristne kretser er det tradisjon for å tenke i et «helhetlig perspektiv», men i visse saker synes dette helt fraværende. For 20 år siden kunne man med en viss troverdighet snakke om homofile parforhold som et avgrenset fenomen (les: uten barn). I 2018 kan man ikke det.

Banalt delspørsmål.

Daniel Kahneman (Thinking fast and slow) har lært oss at mennesker som møter et vanskelig problemkompleks har tilbøyelighet til å velge ut ett delproblem som det er enkelt å besvare med ja eller nei – for derved å tro at saken er avklart. Når vi konfronteres med hele HLBTIQ+-tenkningen, så kan man fort miste oversikten. Da er det enklere å velge seg ut et banalt delspørsmål som vi alle kan besvare: Er du for – ­eller imot – kjærligheten?

De fleste svarer at man er for, og dermed er problemet løst? For meg er det utrolig at man i kristne kretser prøver å avgrense denne problematikken vedrørende enkjønnete ekteskap. I beste fall er dette naivt, i verste fall tilslørende for de faktiske forhold.

Enkjønnet ekteskap har ­begrenset (om noen) forankring i teologi og klassisk kristen tro og tanke. I det alt vesentlige er dette basert på en omfattende vestlig ideologisk nyorientering. Foreningen FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) er i denne ideologiske frontlinjen og er blant annet arrangør av Pride-festivalen. FRI har også samarbeid med Den norske kirke hvor man avholder kurs for å øke den såkalte «rosa kompetanse».

Snøen som falt. 

Jeg vil anbefale alle å lese gjennom Prinsipprogrammet for FRI. Inntrykket vil da være at mange kristne snakker om snøen som falt i fjor. Jeg tror flertallet av kristne vil oppleve at denne ideologien er på kollisjonskurs med klassisk kristen tro og tanke. Dette dreier seg om en ny kjønns- og frihets­ideologi hvor alt som hemmer oss er skadelig og hvor livet (spesielt kjønnsidentiteten) presenteres som et selv-valgsprosjekt.

En cubansk biskop uttalte forleden at denne nye ideologien er et dekadent rikmannspåfunn fra de vestlige land, og at man ­misjonerer for denne ideologien i beste kulturimperialistiske tradisjon. Skoler og barnehager er for lengst utpekt som prioriterte målgrupper.

Et hvert århundre har sine ideologiske blindflekker, slik de også hadde det i forrige. Tør vi tenke tanken at denne nye vestlige ideologien er vår tids blindflekk? Dette forsøket på demontering av klassisk kristen samlivsetikk og kjønnsforståelse har skjedd i løpet av få år. Det man driver på med er et gedigent ­sosialmedisinsk eksperiment som ingen i dag kan se de fulle konsekvensene av.

Motepregete ideologier. 

Kanskje vil historikere om 100 år, i likhet med vårt kritiske syn på forrige århundre, se tilbake på vår tid å spørre seg: Hva var det egentlig de drev på med? En reaksjonsdannelse vil komme, slik det gjør ved alle motepregete ideologier. En gryende motstand kan allerede fornemmes, ikke minst i feministkretser.

Det er mitt håp at både KRIK og KrF makter å unngå kulturrelativ nærsynthet og har mot til å tenke langt og i et større perspektiv. Klassisk kristen kjønnsrolleforståelse og samlivsetikk har hatt bærekraft i århundrer, den kan sikkert fornyes, men bør ikke avkiltes.

Trykket i Vårt Land 8. september 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt